Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 971 til 45 995 av totalt 50 174 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
Denne fuglen fotograferte min nabo på en fuglekasse nærr verandaen hans nå i slutten av mai. Vi har lett i diverse fuglebøker, men finner ingen som ligner på denne. Kan du gi en tilbakemelding om art og utbredelse? Vi bor i Øvre Vang ca 10 km. nordøst for Hamar sentrum. På forhånd takk !
Hans Joachim Slettmoen
Sandbergsveien 2
2324 Vang H.
H.J.S. (03.06.2009)
Svar:
Dette er en spettmeis. Den finnes over store deler av Sør-Norge. Den har økt kraftig i utbredelse de siste 40 årene, trolig fordi folk forer fuglene med solsikkefrø om vinteren.
Roar Solheim (04.06.2009)
Har jeg fått stær i fuglekassa mi?
Oppdaget disse to eggene i fuglekassa mi i dag. De må ha blitt lagt der nylig, for det lå ingen egg der for tre dager siden. Hva slags fugl kan jeg ha fått besøk av? Tror det kan være stær, men jeg trodde egentlig at kassa mi var for liten til stæren, siden den ble laget med mål som passer til kjøttmeis ol.
J.D. (03.06.2009)
Svar:
Nei, dette er nok heller svarthvitfluesnapper. De legger vanligvis 6-8 egg, og når kullet er fullagt legger hunnen seg til å ruge. Om en uke kan du nok titte ned i kassa og se om ikke hunnen da ligger og ruger. Fluesnapperne er ganske tolerante overfor en slik rask kikk.
Roar Solheim (04.06.2009)
Kaie i ventilasjonrør
Vi har et reir med kaieunger i et ventilasjonsrør. Vi har hørt ungene nå i over 4 uker og foreldrene flyr ut og inn.
Hav skal vi gjøre
A. (03.06.2009)
Svar:
La fuglene få bli ferdige med ungeoppfostringen, siden de allerede har kommet langt. Når ungene er ute bør dere få renset ut kaiereiret, og så hindre at kaiene kan komme inn i ventilasjonsrøret igjen. Det kan forsegles med f. eks. hønsenetting.
Roar Solheim (04.06.2009)
Hvilken oppgave har egentlig hanen?
Enkelt og greit spørsmål. Hvilken oppgave har egentlig hanen? Går han bare rundt og galer?
K. (04.06.2009)
Svar:
I en høneflokk er det hanen som passer på hønene, varsler dersom det kommer en fare i nærheten (katt, hønsehauk, rev etc.). Han kan også forsvare hønene med å angripe farlige hønespisere, av og til med sitt eget liv som innsats. Hvis hanen finner noen godt å spise (f. eks. mark og småkryp), lokker han på hønene sine og viser dem maten! I tillegg må det en hane til for å befrukte eggene, dersom hønene skal kunne ruge ut kyllinger.
Roar Solheim (04.06.2009)
naturfag
koffor ligger alle fuglefjjela i nord
N.N (04.06.2009)
Svar:
Fordi det er der fuglene finner mest fisk som mat for ungene sine.
Roar Solheim (04.06.2009)
Svart kvit flugesnapper
Andre året på rad eg misser svart/kvit flugesnapper pga manglande ho. Her var t.o.m. to hannar som kjempa om buret. Han sang så fint i minst 14 dagar, mene ha no gitt opp forsøket på hekking.
Er dette eit vanleg fenomen blant svart/kvit flugenappar?
Har jo lest av hannen kan ha fleire hoer også...
N.N (04.06.2009)
Svar:
Noen fluesnapper hanner får aldri hunn. Om dette skyldes at det er få fluesnappere i lavlandet for tiden, eller om hannen i seg selv ikke er en "duganes kar", er ikke lett å avgjøre. Begge deler er mulig.
Roar Solheim (04.06.2009)
Stærhekking under etternittplater II
Jeg viser til mitt tidligere spørsmål om stærhekking som ble mislykket. Kan årsaken være at det blir for varmt under platene. Jeg trodde etternitt isolerte ut varmen?
Hva tror du?eller er det andre vanlige årsaker til at dette skjer? Jeg har opplevd tidligere at stærhekking i hagen har mislyktes.
A.N.L. (04.06.2009)
Svar:
Kan dessverre ikke gi deg noen avklaring på dette. Det er så mange mulige årsaker til at en hekking mislykkes, at det ikke lar seg fastslå uten å være på stedet og observere fuglene selv.
Roar Solheim (04.06.2009)
Meisunger
Skjer det at ungene etter dehar hoppet ut av kassa,kommer tilbake igjen om det fks er kaldt å ufyselig vær,eller er det "ingen vei tilbake".Litt bekymra for ungene som forlot kassene nå for et par dager siden.Etter det har det vært 7-8 grader,snø langt ned i fjella.å ellers en del regn.Er det noe ungene tåler,eller dør mange av dem kort tid etter de hopper ut om det er dårlig vær?
J.G. (04.06.2009)
Svar:
Dårlig vær er nok mer uheldig ved at fuglene da ikke klarer å finne nok insekter, enn at det er kaldt. Hvis ikke ungene selv eller foreldrene klarer å finne nok mat, kan nok noen av dem omkomme. Men det største frafallet av unger skjer nok kort etter at de forlater reiret, ved at de blir fanget av rovfugler, ugler og andre kjøttspisere. Fugleunger fra reirhull kan nok komme tilbake og overnatte i reiret/kassa noen dager etter at de har hoppet ut, men dette skjer sjelden.
Roar Solheim (04.06.2009)
skogsduer
hvor bygger skogsduene rede
H.U. (03.06.2009)
Svar:
I skogstrakter kan du treffe på to duearter, det er ringdue som bygger skjøre kvistreir helst i tette grantrær. Den andre arten, skogdue, hekker i hule trær, gamle svartspetthull og i rugekasser.
Morten Ree (03.06.2009)
Hello :D
hvorfor er alle fisker mørke på ryggen og lyse på buken?
E.S. (03.06.2009)
Svar:
Det er for å være bedre kamuflert, når de ses ovenfra går de i ett med den mørke vannflaten, mens nedenfra vil de gå i ett med den lyse overflaten mot himmelen.
Morten Ree (03.06.2009)
Formengde
Er det noen beregninger (observasjoner)på hvor mye insekt ( ca. vekt ) som går med til å fø opp et kull med foreks. meiser ? Det går jo med temmelig mye de første 14 dagene til de forlater rede, men foreldrene mater jo ungene lenge utover den tid ? Kunne vært interessant å vite litt om det.
Mvh Per Beverfjord
N.N (25.05.2009)
Svar:
Det påstås at et kjøttmeispar skaffer til veie over 10 000 insekter og larver i ungeperioden på nesten tre uker.
Svalene våre lever av insekter (delvis edderkopper) som fanges i lufta. De unngår insekter med brodd, som veps, bier og humle, og tar heller ikke biller større enn 15mm. Hvor mye insekter de fanger per dag er meget væravhengig. De samler insektene i strupesekken som en sammenfiltret næringsball som bringes til ungene. Undersøkelser gjort på taksvale av over 600 slike næringsballer veide fra 0,01-0,50 gram og inneholdt fra 1-388 insekter, gjennomsnittet var 57 insekter. Hos tårnseiler er det funnet opptil 1000 insekter i en slik næringsball. Det er klart at når den flyr inn i svermer med "luft-plankton" med åpent gap så fylles det snart opp med noen hundre!
Svalene lever ofte av mindre insekter enn meisene(luftplankton) og hvor mange insekter et par svaler bringer til reiret en dag i ungetiden vil selvsagt være betydelig. En amerikansk undersøkelse viser at på en maksimal dag for insektfangst kan et låvesvalepar besøke reir med unger 400 ganger. En undersøkelse i Storbritannia viser at låvesvala tar insekter med gjennomsnittsvekt 6 mg, mens hos taksvale er det 2 mg.
Det er litt farlig å bare multiplisere tall her, men det er klart at et svalepar vil i løpet av en god dag bringe noen tusen insekter til sine unger.
Det sies at hvis fuglene forsvant fra vår natur så ville det gå noen få år til insektsplagen ble uutholdelig!Morten Ree (03.06.2009)
Dueegg uten duemor
For noen dager siden oppdaget vi en ringdue i treet vårt. Den lå i et ganske falleferdig rede. De siste dagene har det blåst noe veldig og den stakkars moren må ha klamret seg godt fast, inntil i går morges da vi fant redet i en haug på pakken. Like ved lå det lå ett tilsynelatende uskadd egg. Vi har tatt egget inn til oss og det har tilbragt dagen i sola og natten på varmekabler. Nå lurer vi på om det har noe sjans uten den ordentlige duemoren? Hva kan vi gjøre?
S. (01.06.2009)
Svar:
Ringdua er kjent for å bygge veldig dårligereir. Når man står rett under et slikt reir kan man se rett igjennom det. Derfor er disse reirene svært utsatt for vind.
Jeg vil ikke anbefale å forsøke å klekke egget dere fant, det vil kreve stor innsats å fòre opp en fugleunge, og sjansen for å mislykkes er stor, dessuten blir det vanskelig for ungen å lære seg å fungere i naturen når den tid kommer. Det hele blir litt naturstridig, men tanken er god!
Ringduemora er sikkert i gang med et nytt "usikkert" reir hvor den legger nye egg.Morten Ree (03.06.2009)
ørn
for et par år siden snakte eg me en fugle ekspert, eg lurte på ka verdens største ørn var han svaRTE FLODØRN. eg vett ikkje ka slags ørn det er men kan tenke meg han meinte afrikahavørn som ikkje blir någe spesielt stor forhold til andre ørner og eg vett nå at filippins apeørn er verdens største ørn
N.N (31.05.2009)
Svar:
Hvis vi bruker vingespenn som mål på størrelse, så er vår egen havørn (vingespennet er normalt mellom 193-244 cm, rekordmålet er 265 cm og vekt opp mot 7 kg) den aller største ørnene i verden. I vekt vil nok harpyørna (9 kg) og apeørna(8 kg) kunne bli noe tyngre enn havørna, men disse har noe kortere vingespenn.
Det finnes imidlertid flere arter gribber, samt kondorer (f.eks andeskondoren med et vingespenn på 274-310 cm) som kan bli betydelig større i vingespenn. Men disse er ikke ørner.
Se bilder av havørn her: http://www.visitnordland.no/article.php?id=919Morten Ree (03.06.2009)
kjære reir
Har dere noen bilder og tekst av og om et kjære reir.
jeg ønsker å finne ut om hans bygge methode.
R.C. (03.06.2009)
Svar:
Hvis du går inn på hjemmesiden til www.fuglevennen.no og ser under "Tidsskrift" så vil du i Fuglevennen høst 2007 finne bilde av et stort skjærereir.
Skjæra bygger sitt reir av kvister, men reirskåla består av jord og leire foret med fine røtter. Skjæra har alltid et hvelvet tak over reiret og 1-2 innganger fra siden. Den bygger sitt reir i trær, men langs kysten ofte i lave busker eller innunder hustak, master, fiskehjeller og andre innretninger hvor den får litt høyde. Ofte er reiret flettet sammen av ståltråd og liknende hvis den hekker på treløse øyer, spesielt vanlig i Nord-Norge.
Les mer om skjæra her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11451Morten Ree (03.06.2009)
ugleunge
Er en ugleunge utenfor huset som er ute av reiret sitt, har dratt rundt et gjerde slik at saudene ikkje skal komme til og la en ullsokk under den slik at den ikkje frys. Men er det lurt å legge den opp i reiret igjen? reiret er veldig høgt oppe da men skal vel greie å komme opp til det.
J.N. (01.06.2009)
Svar:
Det beste er å få plasswert en slik unge tilbake i reiret, alternativt litt opp i nærmeste tre dersom den klarer å sitte på en grein av seg selv. Klarer den ikke det, hører den definitivt hjemme i reiret en stund til.
Roar Solheim (02.06.2009)
Fugleunger.
Hei!
Bare en liten historie... Fikk ansvaret for en svarttrostunge etter at en nabogutt hadde skutt foreldre og søsken med luftgevær(!). Ba venner og kjente om å holde øye etter andre utfløyne kull, og da noen hadde sett et i en park i nærheten, dro vi dit og satte den i nærheten av den andre trostefamilien. Ungen begynte straks å tigge etter mat, og de "nye" foreldrene responderte og matet den. Da familien dro videre, dro "vår" lille trost avgårde sammen med den nye familien sin. Noe å prøve for andre?
B. (02.06.2009)
Svar:
Dette er veldig viktig informasjon, og vel verdt å merke seg for alle som finner "forlatte" fugleunger. I de fleste tilfellene er ikke fugleungene forlatt i det hele tatt. I de tilfellene hvor dette likevel kan fastslås med sikkerhet, er nok den enkleste utveien å finne en fosterfamilie. Forskningseksperimenter med fugleunger i fuglekasser viser at fuglene ikke avviser fremmede unger slik mange pattedyr gjør, men godtar alle i reiret som sine egne unger. Det er derfor spurvefugler kan finne seg i å fostre opp en gjøkunge som er mange ganger så stor som dem selv.
Roar Solheim (02.06.2009)
Rovfugl på Sørlandet
Observerte en veldig lys fugl ved Vikstølsvannet like ved Evje 1.6.09. Er helt sikker på at det var en rovfugl.Den sirklet over vannet i allfall i ti minutter, på søken etter fisk? Slo opp i fugleboka og den som lignet mest var en myrhauk. Den var veldig lys og hadde mørke vingespisser. Tipper at vingespennet kunne være ca 1 meter. Så leser jeg i fugleboka at myrhauk er en sjelden gjest, og da blir jeg i tvil om at jeg har vært så heldig og fått observert en slik fugl?
B. (02.06.2009)
Svar:
Det er mest sannsynlig at du har sett en fiskeørn, eller en musvåk. Sirklingen er mest typisk for musvåk, som er den vanligste rovfuglen å se på de kanter hvor du observerte fuglen. Myrhauken er bare en vår- og høstgjest under trekket, og den sirkler aldri oppe i lufta!
Roar Solheim (02.06.2009)
Linærleunge
Hei!
Jeg har plukket opp en (sannsynligvis) linærleunge på loftet i mitt gamle hus i dag. Ungen har tydeligvis ramlet ut av redet, og jeg har vært oppe for å se om det var mulig å putte den tilbake, men jeg finner ikke noe sted den kunne ha ramlet ut, der redet er, så den må ha forvillet seg ut av redet, og så ramlet ned et annet sted. Jeg vet ikke riktig hva som er mulig å gjøre med den. Jeg har gitt den mat, den slukte en mark for litt siden, så den vil jo heldigvis spise. Litt vann har jeg også gitt den med sprøyte, men kan jeg klare å holde den i livet, eller er det best å overlate den til skjeben utendørs? Den er helt klart ikke flyvedyktig, men har fått fjærdrakt, ikke bare dun.
Takknemlig for svar, hilsen Ann-Sissel Godal
A.S.G. (02.06.2009)
Svar:
Hvis du ikke kan finne ut hvor denne fugleungen hører hjemme, slik at foreldrene kan fortsette å mate dne, er det bare to muligheter. Enten å forsøke å fore den opp selv, eller å la naturen gå sin gang og sette fugleungen på utsiden av huset. En linerleunge må fores med insekter og småkryp, og det er ikke noen liten jobb. Melbillelarver (kan kjøpes i dyrebutikker) kan være bra for.
Roar Solheim (02.06.2009)
Var det en Fiskeørn?
På ettermiddagen 30. mai reagerte jeg på ett kraftig plask i elven ved hytta i valdres. Jeg ser da en stor fugl lander på en sandbanke ved elven med en stor blank fisk i bena. (trolig en sik på omkrig 1/2 kilo'en) Fuglen letter og flyr i lav høyde oppover elven med fisken i bena. Det var dessverre kraftig motlys, så det var litt vanskelig å se fargene godt. Fuglen virket på meg å være litt for lys, grå til å være en fiskeørn, men hva annet kan det ha vært?
S. (02.06.2009)
Svar:
I Norge er det bare fiskeørn og havørn som fanger fisk i vannet, men i Valdes er det neppe havørn som har slått en sik. Det er nok aller mest sannsynlig at du har sett en fiskeørn.
Roar Solheim (02.06.2009)
Skremt orrhøne døde.
I helgen kom min hund og jeg over (bokstavelig talt) en orrhøne som trolig nettopp hadde lagt 10 egg. Vi tråkket nesten på henne, og hun fløy 10 m ned i lia. Der hoppet hun opp og ned 3-4 ganger før hun falt om under en gran. Trodde først hun latet som hun var død, men etter 2 minutter var hun fortsatt helt stille og med lukkede øynde. Sjekket ved å dytte litt på bena, men intet liv. Er de spesielt utslitt hvis eggene nettopp var blitt lagt?
Trist var det jo.
S.S. (02.06.2009)
Svar:
Nei, dette var nok en helt uvanlig hendelse. Fuglen må ha fått et så stort sjokk at den faktisk døde av det. Den KAN jo ha vært gammel, syk eller skadet FØR den ble skremt av hunden din, og selve skremmingen kan dermed ha vært dråpen som fikk begeret til å renne over. Dette lar seg ikke sikkert besvare uten en grundig veterinærundersøkelse av fuglen. Så vidt jeg kjenner til er ikke fugl så utkjørt etter eggleggingen (de legger ett egg hver dag) at de kan dø av det alene.
Roar Solheim (02.06.2009)
Strandsnipe?
Jeg har årlig observert fugl som jeg mener er strandsnipe, den hekker like ved hytten vår i den vestlandske skjærgården. Størrelse, utseende, lyder, oppførsel og antall egg stemmer med det jeg leser om denne fuglen. Leser imidlertid at strandsnipen foretrekker elver/bekker/ferskvann og at forekomst ved saltvann er "sjelden" eller "utenom hekkesesongen". Fuglen som hekker hos oss, har bygget rede på bakken i en liten helling ikke langt fra fjæresteinene. Kan det stemme, eller har jeg forvekslet den med en annen?
M. (02.06.2009)
Svar:
Nei, det er stor sannsynlighet for at du har bestemt den til riktig art, men uten bilder eller lyd så er det ikke mulig å besvare spørsmålet ditt med sikkerhet.
Roar Solheim (02.06.2009)
Hva heter disse fuglene?
hei! Jeg gikk tur rundt Mosvannet og så denne flotte fuglen. Kan du si meg hva de heter? Håper på raskt svar :)
M.J. (02.06.2009)
Svar:
Dette er en mandarinand. Den kommer fra øst-Asia, og mandarinender i Norge er rømte parkfugler.
Roar Solheim (02.06.2009)
hva heter denne fuglen?
Så den også ved mosvannet, men det gikk bare ann å laste opp ett bilde om gangen. Takk :)
M.J. (02.06.2009)
Svar:
Dette er en gråtrost.
Roar Solheim (02.06.2009)
Stærhekking under etternittplater på tak
Tidligere vår(slutten av april) hadde vi flere stærer i hagen, de fløy innunder takplatene. Vi så de bygget både rede og paret seg, men stæren er tydeligvis borte nå. Vi har også flere stærkasser både på husvegg og i trær, men disse blir ikke valgt. Denne ene kassen er kjøpt fra NOF så den skal værtfall ha rikitige mål.
Har du noen teori om hvorfor denn velger å holde tilunder taket og ikke kassene?
Kan det fortsatt være håp om at det blir klekket unger. Det er en månde 5 uker siden parring nå ca?
A.N.L. (02.06.2009)
Svar:
Fuglene velger slett ikke alltid å hekke der hvor VI mener det ser finest ut. Hvorfor fuglene velger reirplass som de gjør, er også svært vanskelig å besvare, fordi vi ikke ser verden på samme måte som fuglene. Stærene som parret seg i slutten av april burde ha flygeferdige unger for en tid siden, så dersom det ikke er noe tegn til liv, så har nok stærhekkingen vært mislykket.
Roar Solheim (02.06.2009)
storfugl egg?
hei, hvordan ser et egg fra ei røy ut? evt. bilde? vet du om det finnes noen nettsider med oversikt over fugleegg?
M. (02.06.2009)
Svar:
Røyas egg er lyst brunhvite med små, rødbrune prikker på. Kjenner dessverre ikke til noen nettsider med bilder av fugleegg.
Roar Solheim (02.06.2009)