Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 924 til 45 948 av totalt 50 185 spørsmål «forrige neste»
Blåmeis
Hei.
Jeg har et spørsmål angående blåmeis. Det er et par som bor i fuglekassa vår og har barn, tror de har blitt ganske store nå. Så har en av foreldrene dødd. Hvordan vil det gå med resten? Det bor ganske manger katter rundt, det er slik den ene døde.
U. (12.06.2009)
Svar:
Ikke godt å si. Kanskje kan den gjenværende fuglen klare matingen alene, men det kan også gå galt. Du får bare følge med og se hvordan det går.
Roar Solheim (12.06.2009)
måkeunger
Er ungene til gråmåkene større en sine foreldre, evt hvorfor ser de slik ut?
T.B. (11.06.2009)
Svar:
De er ikke større enn sine foreldre, og jeg har heller aldri oppfattet dem som å se større ut. Dersom det virker slik for deg, så har jeg ingen forklaring på det, dessverre.
Roar Solheim (11.06.2009)
Gulpebolle
Hvorfor kalles gulpebolle, gulpebolle når det ikke er en bolle men et sted?
I. (10.06.2009)
Svar:
Dette må du ha misforstått. En gulpebolle er da ikke noe sted! Det er en bolle med ufordøyde matrester som enkelte fugler gulper opp - det skulle da være et selvforklarende ord?
Roar Solheim (11.06.2009)
Spettesmie
Kan en flaggspett hakke på annet enn kongler i en spettesmie?
I. (10.06.2009)
Svar:
Ja. Flaggspetter kan faktisk forsyne seg med fugleunger fra andre hullrugere (f. eks. meiseunger), og da kan de hakken fast fugleungen i en spettesmie og hakke løs kjøttbiter fra kadaveret. Det virker ganske grotesk, men slik er naturen - mat er mat, og flaggspetten er en utpreget kjøttspiser når anledningen byr seg.
Roar Solheim (11.06.2009)
rødnebbterne
hvofor drar rødnebbterne til antarktis det blir jo kaldere?
C.F.O.H. (11.06.2009)
Svar:
Nei, ikke når det er vinter her i nord - da er det jo sommer på den sydlige halvkula. Ternene flyr ikke inn på den islagte delen av antarktis, men jakter krill og småfisk langs iskanten. Det er næringstilgangen som er grunnen til forflyttningen, ikke kulda. Fugl kan tolerere mye kulde dersom de bare har bra tilgang på mat.
Roar Solheim (11.06.2009)
perleugle
heisann..men du kor er det eg kan henge ein perleugle hvor som helst??og angriper perleugla like masse som ein kattugle??og eg har tenkt og ta disse målene på perleuglekassen innflygnings hull 8.5cm(diameter)høyde 42skal eg bruke de målene????og bygger perleuglen reir sjølv eller må vi fylle 10 cm med flis i bunnen???
F. (11.06.2009)
Svar:
Alle uglekasser må ha flis i bunnen. Perleuglene går nesten sldri til anggrep på folk som sjekker uglekasser (har kun opplevd det en eneste gang i løpet av 40 år!). 8-10 cm diameter er bra åpning til perleugle. Perleuglekasser bør henge i barskogsområder, gjerne i en skogkant eller på en frøfuru på en hogstflate et stykke fra skogen (10-20 m unna skogkanten), gjerne 4-5 meter over bakken.
Roar Solheim (11.06.2009)
Fugleegg
Hei! Jeg lurer på om det finnes forskjeller i fulgeegg ut ifra om fuglen holder til i et varmt eller kaldt strøk? Blir egg da tilpasset etter om det er høy eller lav temperatur?
Takk :)
-
E. (11.06.2009)
Svar:
Ikke så vidt jeg kjenner til, men dette er et spørsmål jeg aldri har sett omtalt i litteraturen.
Roar Solheim (11.06.2009)
Grankorsnebb
I dag smalt det kraftig i stuevinduet, og en dunsky oppsto. På terrassen under fant vi to døde fugler som etter boken må være grankorsnebb eller furukorsbnebb, en rød og en gul. Vi bor på en høyde over sjøen i Holmestrand (ca 30m) og det er stort sett åpen løvskog rundt oss. Vi har foring av småfugl som hobby, og har stor glede av dette, men har aldri sett disse fuglene her hos oss før. Spørsmålet er om det er mulig at småfugl kan begå selvmord? Disse fuglene fløy rett i vinduet under et overheng praktisk talt samtidig og det var tydelig at det var et par. Fryktelig synd at disse flotte fuglene ikke fikk leve lengre...
L.S. (11.06.2009)
Svar:
Nei, ingen dyr begår "selvmord" i den forstand vi mennesker bruker begrepet, men det hender ganske ofte at fugler kolliderer med glassruter. Kanskje ser de tvers gjennom en bygning fra ett vindu til et annet, og kanskje er det gjenskinnet av skog og natur i vinduet som får dem til å tro at de kan fly der hvor glasset er. Dette har nok vært et korsnebbpar som du sier, og det hender at både hann og hunn kan omkomme når et fuglepar slik flyr mot et vindu, eller kolliderer med en bil.
Roar Solheim (11.06.2009)
Hvordan hjelpe en foreldreløs kråkeunge best?
Hei.
Jeg kom over en kråkeunge for tre dager siden. Jeg lot den først være, i håp om at foreldrene var i nærheten. 4 timer senere gikk sambo og jeg ned til stedet hvor vi så ungen sist, og han/hun var der forstatt.. Vi saumfarte området i håp om å finne et rede eller slektninger til fuglen, men det eneste vi fant var en død voksen kråke. Vi tok derfor ungen med hjem, og mater den her. Jeg gir den malt elgkjøtt, kattemat og annet kjøtt jeg måtte finne tilgjengelig i kjøleskap og fryser. Jeg har lagt skjellsand inn i hundeburet, og knuser eggeskall som jeg har i maten jeg gir. Den spiser ikke selv, så jeg mater med teskjed.. Vann har den også, men for sikkerhetsskyld har jeg litt vann på skjeen jeg gir den mat med. Er det noe annet jeg bør gjøre/gi i tillegg for at den skal ha det best mulig? Hvor ofte bør jeg gi mat...jeg synes den er sulten hele tiden..
L.W. (07.06.2009)
Svar:
Det høres ut til at du allerede har funnet en god forblanding for en kråkefuglunge. Du kan variere med nesten hva det skal være av ukrydret mat til en kråkefugl, for den er en alteter. Gi den mat så ofte som mulig, gjerne hver halve til hele time. Men du trenger ikke å gi den knuste eggeskall - det er bare noe man gir til verpehøns fordi de kan få underskudd av kalk på grunn av all eggleggingen.
Roar Solheim (10.06.2009)
Spørsmål:
hva sier reglene om sprøyting av ronup eller annet ugressmiddel på industri område i hekketid med unger og egg
S. (09.06.2009)
Svar:
Kjenner ikke til dette. Spør på et hagesenter, eller ta eventuellt kontakt med Direktoratet for Naturforvaltning i Trondheim - de bør kunne svare på om det er regler som berører dette. Men generellt så bør vel neppe slik sprøyting skje der det er fugler med egg og unger.
Roar Solheim (10.06.2009)
Spettmeis
Det er nok en Spettmeis som har jobbet der, men den lurte meg med hakkingen. Den hakket som en Hakkespet med mye lyd, den hakker kaskje for å feste muringsmassen. Det store hullet kan blitt laget i vinter for kassen ble hengt opp sommer-08. Trodde ikke meiser var så store, og det var nok den svarte streken som lurte meg til å tro det var en gråspett, så var den jo grå også. Klokken 8 om kvelden gikk den til ro oppå utstikket over terassedøren, og ble sittende hele kvelden. Var kanskje hannfuglen når hofuglen lå på egga. Det ble nok ikke utklekte unger siden Fluesnapperen har overtatt huset. Dette har fåregått på hytta i Lindås(Hordaland). Takk for oppklaringen
S. (09.06.2009)
Svar:
Det var interessant at det ble treff på arten.
Roar Solheim (10.06.2009)
Trekk
Hei
Om høsten (aug-sept) har du blant annet trekk av sandløper, polarsnipe, myrsnipe langs kysten av hordaland. Fuglene er ikke lett å se på vårtekket, har de en annen trekkrute om våren ??
A. (08.06.2009)
Svar:
Det KAN de ha, uten at jeg kjenner til det med sikkerhet. Men forholdet er slik at vadefuglene under vårtrekket haster ganske fort av sted for å komme raskt til hekkeplassene. Om høsten er det mest ungfugler du ser under trekket. Da tar de seg gjerne god tid til å ete seg feite før de krysser havstrekninger under trekket. Derfor ser du lettere vaderne om høsten enn om våren.
Roar Solheim (10.06.2009)
Trane i Nordland
Var ute på en liten spasertur i et skogsområde I Brønnøy i Nordland og fikk øye på iallefall for meg et sjeldent syne her opp. To traner gikk rolig rund i skogbrynet. Dette skjedde nå i juni 2009 og det jeg lurer på er om det er vanlig at traner befinner seg såvidt langt nord her i landet. Eller om det var den lille skjeldenheten jeg tror det er. Nermere bestem ble observasjonen foretatt like nord for Hommelstø, Velfjord, Brønnøy kommune(Brønnøysund)
Takknemlig for raskt svar. Ha en fin dag videre.
A.R.A. (09.06.2009)
Svar:
Dessverre kjenner jeg ikke lokalt til tranenes utbredelse på de traktene. Men tranene har økt sin forekomst og utbredelse i de senere årene. a gjerne kontakt med konservator Per Ole Syvertsen på Helgeland museum, naturhistorisk avdeling, Postboks 98, 8601 MO I RANA. Han har trolig større lokal kunnskap om trana i Nordland fylke.
Roar Solheim (10.06.2009)
blåmeis
kor stort skal hullet til ein blåmeiskasse vere??og kor lang tid bruker han på å bygge reir ,ruge,og kor lang tid tar det før ungene flyr ut?????
F. (09.06.2009)
Svar:
Blåmeiskasser bør ha flyvehull på 2,8 cm diameter.
Roar Solheim (10.06.2009)
Lang matetid for kjøttmeisunger
Jeg har i 11 år hatt besøk av kjøttmeis/blåmeis i en fuglekasse på terassen min. Jeg bor på Bærums Verk.
Hvert år har jeg fulgt med på klekking og mating, ca.14 dager på eggene og ca. 19 dager mating. Men i år er det annerledes, i dag er det den 30. dagen med mating av foreldrene.
Ungene er store og prøver vingene inne i kassa men vil ikke ut. Kassa er ombygd slik at jeg kan ta bilder, og for meg ser det ut til at de skulle ha flydd ut for lengst.
Er det for kaldt for dem?
Vennlig hilsen Sissel Nygren
S.N. (09.06.2009)
Svar:
Disse kjøttmeisungene er ikke utflygingsklare ennå. Fjærene på kroppen skal være mer utviklet enn de er på dette bildet. Men i løpet av 4-7 dager tror jeg nok de forlater fuglekassa.
Roar Solheim (10.06.2009)
Hekkende hvitkinngås
Søndag observerte jeg to par hvitkinngås, et med en liten unge og et med tre små i Breivika (sundet mellom Nesøya og land) i Asker. Ser i fugleatlaset at det i atlasperioden kun var observert tre hekkinger. Er det nå blitt vanlig med hekking i Norge/indre Oslofjord, eller var det mer en tilfeldighet jeg var vitne til søndag?
S.H. (09.06.2009)
Svar:
Hvitkinngåsa har økt sin utbredelse og hekkeområde siden fugleatlaset ble laget ferdig. Nå hekker den langs kysten fra Oslofjorden og nedover mot Rogaland. Det blir stadig flere hekkefugler. Dette ver trolig en spredning etter en etablering som fant sted på Gotland utenfor Østkysten av Sverige for flere tiår siden.
Roar Solheim (10.06.2009)
havørnen
hva er havørnens viktigste byttedyr
N.N (09.06.2009)
Svar:
For det meste fisk, men også sjøfugler og deres reirunger. Havørn kan forsyne seg regelmessig av ungene i en krykkjekoloni. I tillegg spiser havørnene gjerne åtsler (døde dyr) når de finner kadavere ute, spesielt i vinterhalvåret.
Roar Solheim (10.06.2009)
Skadd fugl
Jeg har funnet et skadet fugl, Det er ringdue tror jeg. Fugelen er funnet på Vigra utenfor Ålesund.Fugelen var sterk da jeg tok den, den blør fra venstre vingen.
Hvem jeg skal kontakte for å hjelpe fugelen?
A.M. (10.06.2009)
Svar:
Forsøk å kontakte Alv Ottar Folkestad, leder i Norsk Ornitologisk Forening. Han bor i Møre og Romsdal, og har lang erfaring med pleie av skadde fugler.
Roar Solheim (10.06.2009)
Baderegler for småspurv
Min hage er for øyeblikket oppvekstsenter for gråspurv- og pilfinkunger. Den som aldri har sett et førtitalls spurvunger prøve å bade samtidig i et vannfat på størrelse med en romslig middagstallerken, har gått glipp av sirkus! Etter observasjon har jeg notert gjeldende baderegler for småspurv:
1) Ta sats og jump uti med et mageplask.
2) Flaks og sprell som en gal for maksimal vannsprut.
3) Skrik og skrål så høyt som mulig.
Matmor må løpe inn og ut i skyttelfart for å skifte badevann.
N.N (10.06.2009)
Svar:
Det høres ut som at du har det livlig i hagen for tiden, ja! Artig observasjon. Håper du har det koselig med alle badegjestene!
Roar Solheim (10.06.2009)
Ringtrost
Hei! Jeg har noen spørsmål i forhold til en oppgave som jeg lurer litt på:
- Er det spesielle dyr (i Norge) som utgjør en trussel mot ringtroster (predasjon)?
- vil det kunne falle fugler naturlig å starte hekketiden tidligere dersom temperaturen i området økte?
- Vet du om noen spesielle sider hvor det er mulig å lese om spesielle regelverk/reguleringer av naturområder?
- over hvor lang tid er det vanlig, under feltarbeid, å studere fuglers adferd? I mitt tilfelle skal jeg studere hvordan trekkfugler som ikke lengre trekker ditt de skal kan tilpasse seg til et nytt klima, og hvordan dette kan føre til at de utvikler seg annerledes enn den "delen" av arten som fortsatt trekker. Synes dette er litt vanskelig å avgjøre..
Vet dette er veldig mye. Hadde satt utrolig pris på om du kunne hjulpet meg med hvert fall noe av det. Tusen takk! :)
E. (10.06.2009)
Svar:
Dette er for omfattende til å kunen gi deg svar på alt. Ringtrosten blir nok jaktet på av rovfugler, slik andre trostearter blir, men den hekker på steder hvor det ikke er så mange fuglejegere. Vandrefalken kan kanskje klare å fange ringtrost langs Vestlandskysten. Fuglenes ankomst og hekkestart er helt klart styrt av klima, og mange fugler starter trolig hekkingen tidligere nå enn for 20-40 år siden. Trekkfugler som er avhengige av et bestemt utviklingstrinn hos planter og insekter for å hekke, kan forflytte sine hekkeområder lenger mot nord og høyere mot fjellet. Vi mistenker at dette er i ferd med å skje for svarthvitfluesnapper. Studier av fuglers adferd kan strekke seg over alt fra noen uker til mange tiår. Det problemet du tar opp er egentlig et langtidsstudium, og jeg ser ikke hvordan du kan klare å besvare slike spørsmål bare i løpet av 1-2 sesonger. Kontakt gjerne Prof. Tore Slagsvold (ornitologi) ved Universitetet i Oslo og diskuter dette med ham.
Roar Solheim (10.06.2009)
Kråkeunge
Altså en venn av meg ringte og sa hun hadde funnet en kråkeunge i hagen etter en stor "fight" mellom skjærer og kråker. Først tenkte jeg at kråkene forsvarte ungen men hun sa at kråkene faktisk hadde flydd etter ungen hakket på den og bitt den. Da ungen datt ned fra treet falt også en død skjære ned. Hun ble veldig redd og løp inn med den skadde kråkeungen. Så ringte hun meg og spurte om jeg kunne hjelpe. Jeg har hatt mange skadde dyr.
Jeg har nå ført den bort fra der den ble hakket på og hjem til meg. Er det feil? Jeg følte meg dum som i det hele tatt kom til henne og tok den med.
S. (10.06.2009)
Svar:
Kråker og skjærer kan både sloss og forsøke å fange og spise hverandres egg og unger, og da hender det dessverre at det blir noen individer liggende igjen på slagmarken. Har en først tatt til seg en fugleunge, så kreves det en del arbeid for å fore den opp. Heldigvis er kråkefugler lette å fore, for de er altetere og kan fores med vanlige matrester fra en husholdning. Kråkefugler kan bli tamme, og det er ikke lett å få dem tilbake til naturen.
Roar Solheim (10.06.2009)
Har gråtrosten dårlig syn?
Her om dagen så jeg en gråtrost som fløy rett inn i et terrassegjerde 15 meter over bakken. Den datt rett ned i asfalten og døde nesten momentant rett foran føttene mine. Er dette noe gråtroster vanligvis driver med, eller kan det ha vært et individ med dårlig syn? Den var ca. 25 cm lang.
S. (10.06.2009)
Svar:
Nei, gråtrosten har ikke dårlig syn, med mindre den har fått en skade på ett av øynene sine. Men det er nok hos fugler som hos mennesker - av og til så feiltolkes informasjon, og fuglen kan fly på hindringer den burde ha sett og unngått. Jeg har ikke andre forklaringer til den forunderlige episoden du opplevde. Dersom fuglen har vært skremt av f. eks. en hauk, så er det spesielt i slike situasjoner at kollisjoner foregår. Når spurvehauken besøker en forplass utenfor huset, er det stor fare for at noen av småfuglene flyr mot et vindu.
Roar Solheim (10.06.2009)
Et skjære bråk
Kjære ornitolog.
Undertegnede er svært glad i fugler og dyr, bor i en bygård i Oslo. Og det er en frodig gård, det befinner seg omtrent ti store trær mellom bygningene. Problemet er at i to måneder har to- tre skjærer laget et forferdelig bråk utenfor, fra tidlig på morgenen, til sent på kveld. Har lest en del om dette, og legger merke til at mange har det samme problemet med denne støyen. Holder på å bli riv ruskende gal av dette. Har fått søvnproblemer, og etter å ha undersøkt litt, har andre i bygningen de samme plagene. Som nevnt tidligere er jeg en dyreelsker, men disse skjærene, de tar livet av meg litt etter litt nå, og har nå gått til innkjøp av rottegift, som snart settes på min veranda, blandet i avfall. Dette er fryktelig, for andre småfugler kan hende får i seg dette også. Har tenkt å fjerne redet, men de bygger det bare opp igjen har jeg hørt. At det finnes 3-4 katter i gården gjør ikke problemet mindre, de skriker i forsvar og erter, og omsvermer dem. Kanskje dere vet om gårdeier har et ansvar i dette? Jeg mener, i forhold til å bevare husfred eller lignende, slik at de må tilkalle viltnemda eller en annen "instans" for å bli kvitt dem på en human måte? Har også vært på tanken på å fange dem, og plassere dem ut i et annet område. Kan dette hjelpe? Mvh. Per
P. (07.06.2009)
Svar:
Det kan høres ut som at det er kattene som er årsaken til problemet her. Skjærer hater katter, som er farlige rovdyr, og skriker og skjeller for å jage dem vekk. Hvis kattene holder seg jevnt i bakgården, så kan det være grunnen til alt bråket. har selv hatt skjærer rundt huset i årevis, men har aldri opplevd at de lager vedvarende spetakkel. Undersøk om det faktisk er lov til å hoplde katter i gården. Hvis ikke, kan det være at det er kattene som bør fjernes. Sjekk med helsemyndighetene.
Roar Solheim (08.06.2009)
skjærefugl
naboen vasket ut søppeldunken i dag med salmiakk, og en time senere fant han en død skjære der.
det er veldig trist, fordi det er rede rett på siden har i hagen, og jeg tenker på eggene, og hvem av foreldrene som døde.en annen skjære flyr nå rundt og prater masse, kanskje leter etter sin partner?
kan den finne ny partner, eller er skjæren monogam?
N.N (07.06.2009)
Svar:
Skjærene finner ikke en ny partner under hekkesesongen dersom den ene har omkommet. Og dersom den gjenværende fuglen skulle finne en ny partner, så vil ikke denne ha interesse av å ta seg av egg eller reir som den ikke selv er foreldrefugl til. Derfor kan det nok hende at hekkingen for i år går tapt hvis det er den ene av fuglene i paret som omkom oppe i søpledunken.
Roar Solheim (08.06.2009)
hva spiser trost unger
hva kan vi gjøre med en trost unge vi har funnet utenfor reiret sitt? den virker frisk men den har et sår i hodet en plass men jeg finner det ikke fordi det er for mye blod og når jeg vasker den blir den helt gal. hva kan jeg gjøre?
B. (08.06.2009)
Svar:
Forsøk å rense såret og se hvor stort det er. Trostungen kan ha blitt forsøkt tatt av skjære eller kråke, og ha fått et kakk i hodet fra en slik fugl. Prøv å dytte i den noen meitemark eller insekter. Hvis den ellers virker helt pigg, så bør den settes ut der vdu fant den - foreldrene vil trolig høre tiggelydene dens og mate den på nytt.
Roar Solheim (08.06.2009)