Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 662 til 45 686 av totalt 49 930 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
hvilke ender er det på bildet og hva slags brun fugl er det på midten av bildet?
bildet et tatt i oppland.
T. (15.06.2009)
Svar:
Her mangler bildet.
Roar Solheim (16.06.2009)
Tranekyllinger
Jeg har et Tranepar som har hekket i nærheten i noen år nå, og de har i år klekket to flotte kyllinger. De pleier å rusle rundt omkring på jordet her, men i morges da jeg gikk ut på trappen hadde de kommet inn på tunet. De ble selvfølgelig redde og de store forsvant. Kyllingene løp hvert til sitt. Senere så jeg foreldrene kom tilbake og ropte til seg en av kyllingene, men så aldri den andre som hadde løpt i feil retning i forhold til hvor de andre befant seg. Nå lurer jeg på hvor gode de er på å finne hverandre igjen. Ble naturlig nok fryktelig lei meg over det som skjedde og at jeg kanskje skulle være årsaken til at de ikke finner igjen den siste kyllingen. Det er veldig mye skog, kratt og jorder rundt meg her.
H.A. (15.06.2009)
Svar:
Sannsynligvis klarer tranene å finne igjen begge ungene sine. Fuglene lokker og lytter seg fram til hvor de befinner seg. Dersom ungene blir skremt av rovdyr eller mennesker, så kan de spre seg fra hverandre og trykke inntil faren er over. Da kan det selvfølgelig ta litt tid før foreldrene får samlet de to ungene igjen. Tranene har i stadig økende omfang begynt å hekke på og nær kulturmark. Her er det tørrere enn ute i fuktige våtmarker, og det kan kanskje være større fare for at rovpattedyr som rødrev, mår eller mink (for ikke å si katter), kan klare å fange traneunger. Ute i en sump har de kanskje større sjanse til å berge seg unna slike firfotinger.
Roar Solheim (16.06.2009)
Fugle mor
Hei
Kommer ikke fugle moren tilbake til eggene hvis man tar på de??
N.N (15.06.2009)
Svar:
Jo, det er ikke noe problem. Men dersom du oppholder deg lenge ved et reir, så kan fuglene tro at eggene har blitt spist, og derfor forlate reiret. Fugl reagerer ikke på lukt.
Roar Solheim (16.06.2009)
perleugle
kossen er det morken flis ser ut???til ein perleugle fugle kasse eller er det nokke annet eg kan bruke av nokken andre typer flis???
F. (12.06.2009)
Svar:
Hvis du finner en død løvtrestubbe som du kan smuldre opp med hendene, og det er tørr, lys flis, så har du velegnet stubbeflis. Flis fra osp eller bjørk er ofte bra.
Roar Solheim (13.06.2009)
perleugle
kan eg bruke 18cm breie fjøler til perleugle kasse??fordi det er berre det eg har:(
F. (12.06.2009)
Svar:
Ja, det kan du bruke.
Roar Solheim (13.06.2009)
Dvergspett
I et rødlisteområde like utenfor Harstad hekker en koloni dvergspetter. Kloss inntil er det anlagt et motorsportssenter. Er det riktig at dvergspetten ikke reagerer på støy fra trafikk?
A.I. (12.06.2009)
Svar:
Det er svært få fugler som reagerer på trafikkstøy, underlig nok. Det viktige er at fuglenes leveområder er intakt. For dvergspettens del betyr det løvskog med masse stående, døde trær og pinner som den kan hakke løs insekter fra. Om sommeren kan dvergspetten fore ungene med bladlus fra løvtrær.
Roar Solheim (13.06.2009)
Svært truende måker.
Hei, jeg har nettopp begynt som vaskehjelp, der jeg skal tømme søppel hver dag. For noen dager siden spiste jeg fra en sjokolade mens jeg gikk mot den bygningen jeg pleier å hente mitt renholdsutstyr. Plutselig flyr en måke i rasende full fart mot hodet mitt og skriker i ett sett. Heldigvis får jeg kommet meg inn i bygningen og kastet papiret i søpla. Når jeg kommer ut, har jeg ikke noe mat med meg, men måken kjenner meg igjen, og stuper nesten 25 cm nært hodet på meg.Deretter jager hun meg 20 meter vekk fra bygningen.
Jeg har snakket med de andre som jobber i den bygningen, og de sier at måken har fått barn, og at hun beskytter dem hele tiden. Derfor raseriet.
Det er ganske grisete med en måke som har flyttet langt vekk fra sjøen for å bo på tørt tettbefolket landområde, og livnære seg og sine unger med råttent matavfall. Det er nemlig mange søppelcontainere nært bygningen, og i dag sto ungene hennes og sperret for den åpne døren til resirkuleringsrommet(med matavfallet)Jeg turte ikke å komme nær døren, for med en gang jeg nærmer meg døren så freser måken mot meg og stuper.
Hva kan jeg gjøre for å ikke bli angrepet av disse måkene selvom jeg kommer med søppelpose? Hvordan skal jeg takle det? Jeg er helt nødt til å bære søpla(med matrester) inn i det resirkuleringsrommet, og da er det veldig frustrerende at måka flyr mot hodet mitt og freser.
A. (12.06.2009)
Svar:
Mange fiskemåker har funnet ut at det er gunstig å hekke nær mennesker, eller også på hustak. Da kommer ikke minken til for å spise opp egg eller unger. Men måkene liker ikke nærgående mennesker selv om de altså legger reiret nært oss. Siden dette bare pågår noen uker mens ungene vokser opp, så kan du beskytte deg med å ta en tykk lue eller hatt på hodet. Det kan kanskje gå an å beskytte seg med en paraply også, men det virker kanskje for tungvint eller ser latterlig ut, slik at det ikke er noen god løsning. Det må du vurdere selv. At måkene spiser opp vårt matavfall er egentlig bare gunstig - på den måten rydder de opp etter oss søpledyr som ikke kan ivareta avfallet vårt.
Roar Solheim (13.06.2009)
Blåmeis
Hei.
Jeg har et spørsmål angående blåmeis. Det er et par som bor i fuglekassa vår og har barn, tror de har blitt ganske store nå. Så har en av foreldrene dødd. Hvordan vil det gå med resten? Det bor ganske manger katter rundt, det er slik den ene døde.
U. (12.06.2009)
Svar:
Ikke godt å si. Kanskje kan den gjenværende fuglen klare matingen alene, men det kan også gå galt. Du får bare følge med og se hvordan det går.
Roar Solheim (12.06.2009)
måkeunger
Er ungene til gråmåkene større en sine foreldre, evt hvorfor ser de slik ut?
T.B. (11.06.2009)
Svar:
De er ikke større enn sine foreldre, og jeg har heller aldri oppfattet dem som å se større ut. Dersom det virker slik for deg, så har jeg ingen forklaring på det, dessverre.
Roar Solheim (11.06.2009)
Gulpebolle
Hvorfor kalles gulpebolle, gulpebolle når det ikke er en bolle men et sted?
I. (10.06.2009)
Svar:
Dette må du ha misforstått. En gulpebolle er da ikke noe sted! Det er en bolle med ufordøyde matrester som enkelte fugler gulper opp - det skulle da være et selvforklarende ord?
Roar Solheim (11.06.2009)
Spettesmie
Kan en flaggspett hakke på annet enn kongler i en spettesmie?
I. (10.06.2009)
Svar:
Ja. Flaggspetter kan faktisk forsyne seg med fugleunger fra andre hullrugere (f. eks. meiseunger), og da kan de hakken fast fugleungen i en spettesmie og hakke løs kjøttbiter fra kadaveret. Det virker ganske grotesk, men slik er naturen - mat er mat, og flaggspetten er en utpreget kjøttspiser når anledningen byr seg.
Roar Solheim (11.06.2009)
rødnebbterne
hvofor drar rødnebbterne til antarktis det blir jo kaldere?
C.F.O.H. (11.06.2009)
Svar:
Nei, ikke når det er vinter her i nord - da er det jo sommer på den sydlige halvkula. Ternene flyr ikke inn på den islagte delen av antarktis, men jakter krill og småfisk langs iskanten. Det er næringstilgangen som er grunnen til forflyttningen, ikke kulda. Fugl kan tolerere mye kulde dersom de bare har bra tilgang på mat.
Roar Solheim (11.06.2009)
perleugle
heisann..men du kor er det eg kan henge ein perleugle hvor som helst??og angriper perleugla like masse som ein kattugle??og eg har tenkt og ta disse målene på perleuglekassen innflygnings hull 8.5cm(diameter)høyde 42skal eg bruke de målene????og bygger perleuglen reir sjølv eller må vi fylle 10 cm med flis i bunnen???
F. (11.06.2009)
Svar:
Alle uglekasser må ha flis i bunnen. Perleuglene går nesten sldri til anggrep på folk som sjekker uglekasser (har kun opplevd det en eneste gang i løpet av 40 år!). 8-10 cm diameter er bra åpning til perleugle. Perleuglekasser bør henge i barskogsområder, gjerne i en skogkant eller på en frøfuru på en hogstflate et stykke fra skogen (10-20 m unna skogkanten), gjerne 4-5 meter over bakken.
Roar Solheim (11.06.2009)
Fugleegg
Hei! Jeg lurer på om det finnes forskjeller i fulgeegg ut ifra om fuglen holder til i et varmt eller kaldt strøk? Blir egg da tilpasset etter om det er høy eller lav temperatur?
Takk :)
-
E. (11.06.2009)
Svar:
Ikke så vidt jeg kjenner til, men dette er et spørsmål jeg aldri har sett omtalt i litteraturen.
Roar Solheim (11.06.2009)
Grankorsnebb
I dag smalt det kraftig i stuevinduet, og en dunsky oppsto. På terrassen under fant vi to døde fugler som etter boken må være grankorsnebb eller furukorsbnebb, en rød og en gul. Vi bor på en høyde over sjøen i Holmestrand (ca 30m) og det er stort sett åpen løvskog rundt oss. Vi har foring av småfugl som hobby, og har stor glede av dette, men har aldri sett disse fuglene her hos oss før. Spørsmålet er om det er mulig at småfugl kan begå selvmord? Disse fuglene fløy rett i vinduet under et overheng praktisk talt samtidig og det var tydelig at det var et par. Fryktelig synd at disse flotte fuglene ikke fikk leve lengre...
L.S. (11.06.2009)
Svar:
Nei, ingen dyr begår "selvmord" i den forstand vi mennesker bruker begrepet, men det hender ganske ofte at fugler kolliderer med glassruter. Kanskje ser de tvers gjennom en bygning fra ett vindu til et annet, og kanskje er det gjenskinnet av skog og natur i vinduet som får dem til å tro at de kan fly der hvor glasset er. Dette har nok vært et korsnebbpar som du sier, og det hender at både hann og hunn kan omkomme når et fuglepar slik flyr mot et vindu, eller kolliderer med en bil.
Roar Solheim (11.06.2009)
Hvordan hjelpe en foreldreløs kråkeunge best?
Hei.
Jeg kom over en kråkeunge for tre dager siden. Jeg lot den først være, i håp om at foreldrene var i nærheten. 4 timer senere gikk sambo og jeg ned til stedet hvor vi så ungen sist, og han/hun var der forstatt.. Vi saumfarte området i håp om å finne et rede eller slektninger til fuglen, men det eneste vi fant var en død voksen kråke. Vi tok derfor ungen med hjem, og mater den her. Jeg gir den malt elgkjøtt, kattemat og annet kjøtt jeg måtte finne tilgjengelig i kjøleskap og fryser. Jeg har lagt skjellsand inn i hundeburet, og knuser eggeskall som jeg har i maten jeg gir. Den spiser ikke selv, så jeg mater med teskjed.. Vann har den også, men for sikkerhetsskyld har jeg litt vann på skjeen jeg gir den mat med. Er det noe annet jeg bør gjøre/gi i tillegg for at den skal ha det best mulig? Hvor ofte bør jeg gi mat...jeg synes den er sulten hele tiden..
L.W. (07.06.2009)
Svar:
Det høres ut til at du allerede har funnet en god forblanding for en kråkefuglunge. Du kan variere med nesten hva det skal være av ukrydret mat til en kråkefugl, for den er en alteter. Gi den mat så ofte som mulig, gjerne hver halve til hele time. Men du trenger ikke å gi den knuste eggeskall - det er bare noe man gir til verpehøns fordi de kan få underskudd av kalk på grunn av all eggleggingen.
Roar Solheim (10.06.2009)
Spørsmål:
hva sier reglene om sprøyting av ronup eller annet ugressmiddel på industri område i hekketid med unger og egg
S. (09.06.2009)
Svar:
Kjenner ikke til dette. Spør på et hagesenter, eller ta eventuellt kontakt med Direktoratet for Naturforvaltning i Trondheim - de bør kunne svare på om det er regler som berører dette. Men generellt så bør vel neppe slik sprøyting skje der det er fugler med egg og unger.
Roar Solheim (10.06.2009)
Spettmeis
Det er nok en Spettmeis som har jobbet der, men den lurte meg med hakkingen. Den hakket som en Hakkespet med mye lyd, den hakker kaskje for å feste muringsmassen. Det store hullet kan blitt laget i vinter for kassen ble hengt opp sommer-08. Trodde ikke meiser var så store, og det var nok den svarte streken som lurte meg til å tro det var en gråspett, så var den jo grå også. Klokken 8 om kvelden gikk den til ro oppå utstikket over terassedøren, og ble sittende hele kvelden. Var kanskje hannfuglen når hofuglen lå på egga. Det ble nok ikke utklekte unger siden Fluesnapperen har overtatt huset. Dette har fåregått på hytta i Lindås(Hordaland). Takk for oppklaringen
S. (09.06.2009)
Svar:
Det var interessant at det ble treff på arten.
Roar Solheim (10.06.2009)
Trekk
Hei
Om høsten (aug-sept) har du blant annet trekk av sandløper, polarsnipe, myrsnipe langs kysten av hordaland. Fuglene er ikke lett å se på vårtekket, har de en annen trekkrute om våren ??
A. (08.06.2009)
Svar:
Det KAN de ha, uten at jeg kjenner til det med sikkerhet. Men forholdet er slik at vadefuglene under vårtrekket haster ganske fort av sted for å komme raskt til hekkeplassene. Om høsten er det mest ungfugler du ser under trekket. Da tar de seg gjerne god tid til å ete seg feite før de krysser havstrekninger under trekket. Derfor ser du lettere vaderne om høsten enn om våren.
Roar Solheim (10.06.2009)
Trane i Nordland
Var ute på en liten spasertur i et skogsområde I Brønnøy i Nordland og fikk øye på iallefall for meg et sjeldent syne her opp. To traner gikk rolig rund i skogbrynet. Dette skjedde nå i juni 2009 og det jeg lurer på er om det er vanlig at traner befinner seg såvidt langt nord her i landet. Eller om det var den lille skjeldenheten jeg tror det er. Nermere bestem ble observasjonen foretatt like nord for Hommelstø, Velfjord, Brønnøy kommune(Brønnøysund)
Takknemlig for raskt svar. Ha en fin dag videre.
A.R.A. (09.06.2009)
Svar:
Dessverre kjenner jeg ikke lokalt til tranenes utbredelse på de traktene. Men tranene har økt sin forekomst og utbredelse i de senere årene. a gjerne kontakt med konservator Per Ole Syvertsen på Helgeland museum, naturhistorisk avdeling, Postboks 98, 8601 MO I RANA. Han har trolig større lokal kunnskap om trana i Nordland fylke.
Roar Solheim (10.06.2009)
blåmeis
kor stort skal hullet til ein blåmeiskasse vere??og kor lang tid bruker han på å bygge reir ,ruge,og kor lang tid tar det før ungene flyr ut?????
F. (09.06.2009)
Svar:
Blåmeiskasser bør ha flyvehull på 2,8 cm diameter.
Roar Solheim (10.06.2009)
Lang matetid for kjøttmeisunger
Jeg har i 11 år hatt besøk av kjøttmeis/blåmeis i en fuglekasse på terassen min. Jeg bor på Bærums Verk.
Hvert år har jeg fulgt med på klekking og mating, ca.14 dager på eggene og ca. 19 dager mating. Men i år er det annerledes, i dag er det den 30. dagen med mating av foreldrene.
Ungene er store og prøver vingene inne i kassa men vil ikke ut. Kassa er ombygd slik at jeg kan ta bilder, og for meg ser det ut til at de skulle ha flydd ut for lengst.
Er det for kaldt for dem?
Vennlig hilsen Sissel Nygren
S.N. (09.06.2009)
Svar:
Disse kjøttmeisungene er ikke utflygingsklare ennå. Fjærene på kroppen skal være mer utviklet enn de er på dette bildet. Men i løpet av 4-7 dager tror jeg nok de forlater fuglekassa.
Roar Solheim (10.06.2009)
Hekkende hvitkinngås
Søndag observerte jeg to par hvitkinngås, et med en liten unge og et med tre små i Breivika (sundet mellom Nesøya og land) i Asker. Ser i fugleatlaset at det i atlasperioden kun var observert tre hekkinger. Er det nå blitt vanlig med hekking i Norge/indre Oslofjord, eller var det mer en tilfeldighet jeg var vitne til søndag?
S.H. (09.06.2009)
Svar:
Hvitkinngåsa har økt sin utbredelse og hekkeområde siden fugleatlaset ble laget ferdig. Nå hekker den langs kysten fra Oslofjorden og nedover mot Rogaland. Det blir stadig flere hekkefugler. Dette ver trolig en spredning etter en etablering som fant sted på Gotland utenfor Østkysten av Sverige for flere tiår siden.
Roar Solheim (10.06.2009)
havørnen
hva er havørnens viktigste byttedyr
N.N (09.06.2009)
Svar:
For det meste fisk, men også sjøfugler og deres reirunger. Havørn kan forsyne seg regelmessig av ungene i en krykkjekoloni. I tillegg spiser havørnene gjerne åtsler (døde dyr) når de finner kadavere ute, spesielt i vinterhalvåret.
Roar Solheim (10.06.2009)
Skadd fugl
Jeg har funnet et skadet fugl, Det er ringdue tror jeg. Fugelen er funnet på Vigra utenfor Ålesund.Fugelen var sterk da jeg tok den, den blør fra venstre vingen.
Hvem jeg skal kontakte for å hjelpe fugelen?
A.M. (10.06.2009)
Svar:
Forsøk å kontakte Alv Ottar Folkestad, leder i Norsk Ornitologisk Forening. Han bor i Møre og Romsdal, og har lang erfaring med pleie av skadde fugler.
Roar Solheim (10.06.2009)