Spør en ornitolog

Sibirspurv

Hei

Er sibirspurv en interessant fugl. En dag hver vår koker skogen her av sibirspurvelyd.
Trond

N.N (26.03.2006)

Svar:

Sibirspurven er en meget sjelden fugl i Norge, som helst blir observert i september hos oss.

Frode Falkenberg (27.03.2006)

fuglekasser

Hei. Hadde vendehals i ei fuglekasse på hytta vår i Nissedal i Telemark sist år. Vil den hekke igjen samme sted? Hadde også et rødstjertpar i en fuglekasse laget ev en utholet bjørkekubbe-fuglekasse. Den kom aldri tilbake. Et problem er flaggspetten som hakker ut større (for store) hull i noen kasser. Når bør kassene renses, er det for sent nå?Er det noen tips for fotografering, for en vanlig 'mann' (les:dame) som har kjøpt et digitalt kamera, og gubben har kjøpt et teleskop som det visst går an å koble sammen med kameraet. Finnes det noe litteratur om dette, eller må det bare selvlæres? Vi liker å studere fuglene på /rundt hytta når vi er der (nesten hver helg hele året).

B. (28.02.2006)

Svar:

Du kan aldri være sikker på at fugler vender tilbake til samme kasse gjennom flere år. For vendehals er det viktig at det ligger flis i kassa, og at dne er ledig når fuglen kommer til Norge fra Afrika. Fuglekasser kan renses helt fram mot midten av april, men i slutten av april begynner gjerne de første meisene med årets reirbygging. Fuglekasser kan beskyttes mot flaggspett med metallplate eller nellikspiker rundt hullet, men hakkespetten kan like gjerne hakke hull på siden eller i bunnen av en fuglekasse.

Roar Solheim (27.03.2006)

Skifte av farge på fjærdrakten ved ulike årstider

Fuglene må jo ha allel for både hvit og brunspraglede fjær, men hva skjer i genene når rypene skifter farge på fjærdrakten? og er det lysforhold eller kulde som setter igang fellingsprosessen?

K.F. (23.03.2006)

Svar:

Det skjer ikke noe i genene hos en fugl etter befruktningen og fosterutviklingen har startet, men genene for fjærfarge sørger for at fuglenes fjær vokser ut til riktig tid. For ryper er det helst lyset og døgnlengde som bestemmer når de skal skifte fjær. Rypene er noen av ytterst få fuglearter som feller fjær to ganger i året og skifter drakt på den måten. Andre fugler får sommerdrakt ved at den ytre delen av fjærene med vinterdraktfarge slites vekk og blottlegger det som blir sommerdrakten. Disse skifter gjerne fjær på ettersommer eller tidlig høst.

Roar Solheim (27.03.2006)

Hørsel.

Hvordan hører fugler som kjøttmeis og hakkespett?

B. (27.03.2006)

Svar:

De hører på samme måte som andre fugler, nemlig ved hjelp av ørene. Øreåpningene sitter bak øynene, skjult av fjær. Derfor ser du dem ikke før du holder en fugl i hånden og kan blåse eller brette disse fjærene til side. Forskjellige fugler har ulik hørselsans. Uglene er de som trolig hører best, for noen arter kan høre mus som beveger seg under snøen.

Roar Solheim (27.03.2006)

svaner

Regnes svaner som en sjøfugl?
Hva spiser svanene?
Hvilke arter er mest vanlig i Norge?
Når og hvor hekker de?

B. (23.03.2006)

Svar:

En sjøfugl er en fugl som lever av og ved havet størsteparten av året. Det vil si at svanene, som gjerne er knyttet til ferskvann, ikke er sjøfugler. Svanene er vegetarianere som for det meste henter næringen under vann, på ca. en meters dybde. De kan også beite på land. I Norge finner man knoppsvanen som hekkefugl i de sørlige fylkene, mens sangsvanen hekker lenger nord. Om vinteren finner man overvintrende sangsvaner også i hele Sør-Norge. En tredje art, dvergsvanen, er en sjelden art i Norge om vinteren. de hekker om våren og sommeren som de fleste andre fugler, og gjerne i tilknytning til ferskvann.

Frode Falkenberg (23.03.2006)

Fugler i norge og fuglekasse

Vet dere ca. hvor mange fugler som fins i norge når alle trekkfuglene har kommet tilbake? Lurer også på hvorfor blåmeiser og kjøttmeiser flyr å ser inn i fuglekassebe jeg har hengt opp.

O.J.M. (25.02.2006)

Svar:

Det har blitt påvist omtrent 260 forskjellige hekkende arter i Norge, men det har fram til og med 2004 blitt observert hele 469 forskjellige arter i Norge.

Alle trekkfuglene er tilbake i løpet av juni måned.

Meisene sjekker om kassene holder den standarden de er ute etter før hekkesesongen. Dessuten er det viktig for de å finne ut om kassene er ledige.

Frode Falkenberg (23.03.2006)

Kråker.

Hver onsdag og fredag flyr det utrolig store 'flokker' med kråker rundt om i nabolaget vårt. Det ser ikke ut som om de skal noe spesielt, de bare flyr der.

Mitt spørsmål er: Er dette et tegn på at dommens dag (armageddon, jordens undergang) nærmer seg?

M.L. (07.03.2006)

Svar:

Dette er flokker som samler seg for å fly til felles overnattingsplass. Denne adferden vil du nok ikke se om sommeren, i hekketiden.

Frode Falkenberg (23.03.2006)

vanlige rovfugler i valdres

jeg lurer på hvilke rovfugler og ugler som er vanligs å se/møte på i valdres, samt om det finnes hubro der?

A.E. (08.03.2006)

Svar:

Ta kontakt med ditt fylkeslag av Norsk Ornitologisk Forening. De kan helt sikkert hjelpe deg: http://www.birdlife.no/organisasjonen/lag.php

Frode Falkenberg (23.03.2006)

Havørn

Hvort fort flyr en Havørn på jakt?

S. (22.03.2006)

Svar:

Jeg finner ikke noen eksakte tall for havørn, men derimot for kongeørn. Det burde ikke være den store forskjellen selv om kongeørna er noe smidigere enn havørna. Kongeørnas gjennomsnittshastighet i aktiv flukt er i underkant av 50 km/t. Om det er nødvendig kan de øke hastigheten betraktelig, helt opp til 150 km/t!

Frode Falkenberg (23.03.2006)

Trekkfugler

hvordan virker magnetkrystallene på fuglene, når de skal fly til varmere strøk og tilbake igjen?
finnes det en trkkfugl som er gulaktig med noen litt mørkere fjær

C. (15.03.2006)

Svar:

Hvordan fuglene oppfatter jordmagnetismen er fortsatt et spørsmål ornitologer prøver å finne ut av. En teori har vært at fuglene visuelt kan oppfatte magnetisme. Det er dessuten funnet magnetitt, en jernbasert magnetisk substans, i hjernen og nakkemuskulaturen hos duer. Det har ført til at man tror at nervene oppfatter bevegelse i forhold til magnetiske felter, og fuglene kan orientere seg i forhold til disse.

Et par eksempel på trekkfugler som er gule med mørke fjær kan være gulerle og pirol.

Frode Falkenberg (22.03.2006)

fugler og respirasjon?

hvordan virker respirasjonssystemet hos en fugl? driver og skriver en oppgave om fugler og vil ha med litt av det som skjer på innsiden, men jeg finner ingen gode internettsider som kan fortelle meg presist hvordan dette fungerer, for på bildene jeg har sett ligner ikke systemet helt på det vi finner hos pattedyrene. har du noen tips til sider jeg kan besøke, eller en kort beskrivelse av hvordan det fungerer hadde jeg blitt kjempe gla':)

N.N (01.02.2006)

Svar:

Fuglene har luftsekker i tilknytning til lungesekkene. Luftsekkene er en meget viktig struktur som muliggjør at fuglen kan fly. Flyging krever en stor muskelmasse som skal arbeide intenst og lenge. For å møte kravet om god respirasjon er luftsekkene involvert i luftsirkulasjonen på en slik måte at det drives en kontinuerlig strøm av ny luft over det respiratoriske epitelet, noe som gir optimal indre respirasjon. Dette er unikt for fuglelungene. Luftsekkene trenger forøvrig inn mellom øvrige organer og også inn i skjelett beina. Dette er årsaken til at fuglene sies å ha hule knokler. Den varme lufta i luftsekkene (fugler har høyere kroppstemperatur enn andre varmblodige dyr) vil bidra til å gi fuglen økt oppdrift i luft.

Når luft suges inn i lungene gjennom trachea og primære bronkier passerer lufta direkte til luftsekkene via mesobronkier, uten å passere over respiratorisk epitel. Gassutvekslingen skjer når lufta presse ut: Under flyging presses luftsekkene sammen av antagonistiske muskler, slik at de bakre og fremre luftsekker tømmes til ulik tid (både på innpust og utpust). Lufta går fra luftsekkene gjennom et nettverk av tynne bronkier (parabronkier) som er omgitt av respiratorisk epitel. Her skjer nå gassutvekslingen, før utlufta samles i en utgående kanal som tømmes i mesobronkiene. Bronkiene danner dermed en åpen krets, som gir en kontinuerlig strøm av frisk O2 rik luft over det respiratoriske epitelet.

Kilde: http://www.bio.ntnu.no/users/toralm/tekst/zo2050/kap9.htm

Frode Falkenberg (22.03.2006)

Leopardsel og keiserpingvin

Hvor lang kan en leopardsel bli?
Hvor lenge kan keiserpingvinene være under vann før de må opp og puste?

R. (09.02.2006)

Svar:

Keiserpingvinen har blitt registrert med en dykketid på nesten 16 minutter! Like imponerende er det at de kan nå dybder på over 500 meter.

En leopardsel kan bli opptil 3,65 meter lang.

Frode Falkenberg (22.03.2006)

fiskeørnens trækrute og vandrefalkens trækrute

jeg mangler et kort over fiskeørnens og vandrefalkens trækrute. Jeg ved de overvintrer i vestafrika, men mangler et kort over, hvilke lande de flyver over. Jeg skal indtegne ruten på et kort i skolen.

K.H.R. (22.02.2006)

Svar:

Fiskeørna er en skikkelig tropikktrekker. Du finner en fin illustrasjon over bevegelsene til noen satelittmerkete fiskeørner her: http://orn-lab.ekol.lu.se/birdmigration/index.php?cat=mpt&lng=en. Som du ser kan den velge alternative ruter sørover.

Vandrefalken er litt mer komplisert da den også til en viss grad overvintrer. Jeg fant ingen kart på internett, men i Norsk ringmerkingsatlas (2003) står det at de fleste utenlandsfunn av norskmerkete fugler stammer fra det europeiske kontinent.

Frode Falkenberg (22.03.2006)

Knoppsvane

Hei.
Jeg lurer på om det er noen sider på internett om knoppsvaner.

S. (16.03.2006)

Svar:

Du finner mye informasjon ved å søke etter knoppsvane, cygnus olor eller mute swan på internett. Ta også en titt her: http://www.miljolare.no/data/ut/art/?or_id=813

Frode Falkenberg (22.03.2006)

liten svartbakk

Hei i sommer så jeg noe rart en liten måke som hadde svarte vinger akkurat som en svartbakk, er det mulig at en småmåke og en svartbakk kan ha parret seg.

N.N (17.03.2006)

Svar:

Det er foreløpig ikke påvist hybrider mellom svartbak og noen av de små måkeartene.

Frode Falkenberg (22.03.2006)

hva slags fugl?

hei! Fant idag en liten fugl på str. med en spurv(?)ved fuglematen.den levde, men lot meg løfte den. den var brun og svartspettet på hode og rygg, lys under og hadde en markert klar gul stripe på undersiden av vingen, fra vingeroten. På brystet hadde den en brunlig stripe fra vingerot til vingerot.Den hadde litt is under rumpa, så jeg la den inni min varme vått, sammen med rensa solsikke. Jeg kikket til den noen ganger og det virket som den kom seg! Den tinte, spiste litt og bæsja en gang. Etter en stund var den flydd avgårde!

L. (09.03.2006)

Svar:

Dette kan høres ut som en bjørkefink. Se om denne ligner: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=221

Frode Falkenberg (22.03.2006)

Hakkespett på Askøy

Finest det Hakkespett på Askøy i Hordaland?

M.N. (07.03.2006)

Svar:

Det finnes flere arter hakkespetter på Askøy. Påviste arter er bl.a. hvitryggspett, flaggspett, dvergspett, grønnspett og gråspett. I tillegg har det også blitt observert vendehals, en art som er i nær slektskap til spettene.

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Fossekallen

Hvor mange egg kan Fossekallen legge?Om det er sant at når Fossekallen skriker blir det regn?Pleier dame Fossekallen å skifte mann ofte eller har hun den samme hele tiden?

M. (13.03.2006)

Svar:

Fossekallen legger mellom 4 og 8 egg, men normalt bare 5. De skifter gjerne make fra år til år, men kan også holde seg trofaste. Det varierer litt. Ting kan tyde på at de som overvintrer ved hekkeplassene ofte er mer trofaste enn de som trekker bort. Jeg tror forøvrig ikke at fossekallens lyder har noen sammenheng med kommende nedbørsmengder...

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Bra fågellokaler i närheten av Moss

N.N (21.03.2006)

Svar:

Ta en titt på Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Østfold sine nettsider: http://home.online.no/~pe-johan/Fugleomraader.html

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Hortulan

Hvor kommer dette rare navnet fra? Betyr det noe spesielt?

N.N (21.03.2006)

Svar:

Hortulan kommer av det latinske navnet hortulana, som betyr "som lever i hager".

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Rødstrupe i låven!

Jeg har siden 25.12. så å si daglig observert en rødstrupe inne i en låve hvor vi har ca.80 kuer. Det er mye gråspurv i låven året rundt, og om sommeren hekker 5-10 låvesvalepar på låven. Jeg lurer på om rødstrupa kommer seg ut, uten hjelp. Igår hørte jeg den sang litt inne i låven. Jeg er litt bekymret for at rødstrupa ikke kommer seg ut, uten hjelp. Jeg har sett rødstrupa i fjøset både om morgenen og om kvelden. Også om dagen (men er ikke mye i fjøset om dagen) Håper dere vet!

O.J. (21.03.2006)

Svar:

Om du ser den bare om morgenen og kvelden kan det jo tyde på at den bare overnatter der inne. Jeg antar det er varmere på låven enn ute, så den har det sikkert fint. Jeg tror nok den klarer å finne ut av utgangen uten at du foretar deg noe spesielt.

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Småfugler

Jeg syntes at småfugler som spurv og dompapp er veldig små, men ser ut til å tåle mye. Hvor mye vier de, og hvordan blir de så hardføre.

T.R.H. (08.03.2006)

Svar:

Dompap og gråspurv er ganske robuste arter som du sier. Mange dør likevel i løpet av vinteren, som er den vanskeligste perioden å komme seg gjennom for fuglene i Norge. Både dompap og gråspurv veier rundt 30 gram.

Frode Falkenberg (21.03.2006)

Farge på nebb

Svarttrost har svart nebb står det i fugleboken min, og at hunnen er mer brun av farge. Men i hagen min har jeg en brun fugl med gråbrunt nebb som jeg mistenker å være en svarttrosthunn. Kan det stemme?

N.N (18.03.2006)

Svar:

Svarttrostene får gulere nebb med alderen. Hannene har knallgult nebb (med hint av oransje) i voksen alder, mens hunnene ikke har like klare farger, men relativt lyst nebb til tider i alle fall. Ungfugler har svart eller brunsvart nebb. Med andre ord så stemmer det sikkert at du har sett en svarttrost hunn.

Frode Falkenberg (20.03.2006)

spørsmål angående fugl/frø

Hei! Jeg har eksamen, og her skal vi ha om fugler og førsetting. Har du noen tips om hvor jeg finner nyttig stoff om dette?

K. (14.03.2006)

Svar:

Dette er et spennende tema. Man har funnet at et frø som går gjennom en fugletarm spirer bedre enn et frø som ikke har gjort det. Jeg sender deg noen artikler privat på e-post adressa di, så kan du boltre deg litt i litteraturen om fenomenet.

Frode Falkenberg (20.03.2006)

Bruk av Fuglelyder fra Cd

Jeg er lærer ved Solhøy skole og elev ved Norsk Nettskole. Jeg skal lage et multimedia-program for Internett beregna på skolebruk, og vurderer en side med info om fugler i kystmiljøet. Ønsker å knytte bilder, fuglelyder samt informasjon om artene til sidene. Kjenner dere til mulighet for å benytte lydspor fra Cd med fuglelyder? Ev hvem man skal kontakte for tillatelse?

Ø.K. (01.03.2006)

Svar:

Prøv Norsk Ornitologisk Forening: http://www.birdlife.no/

Frode Falkenberg (20.03.2006)