Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 553 til 45 577 av totalt 49 935 spørsmål «forrige neste»
Hareunge
Hei! Jeg har funnet en liten hareunge i ksogen, jeg tror den er ca 2-3 uker gammel. Jeg lurte på om denne e ri stand til å spise selv, eller må den få noen form for melk eller lignende?
G. (12.07.2009)
Svar:
Den er helt selvstendig, så bare slipp den ut igjen der den ble funnet. Hareunger blir svært raskt selvstendige og forlatt av sin mor, så denne bør klare seg helt flott.
Roar Solheim (12.07.2009)
Døde fugleunger
Vi har en fuglekasse med webkamera. Kjøttmeisen la 8 egg. Vi fulgte interessert med og lærte mye. Det gikk bra i halvannen uke, men en morgen var alle ungene døde. Mora kom og prøvde å mate, men ga opp. Det var en periode med mye regn og sterk nordavind og vi gikk ut fra at ungene hadde frosset ihjel. Kassen ble rensket og flyttet til et mer beskyttet sted. Neste morgen var det alt kommet reirmateriale. Svarthvit fluesnapper la 5 egg. Klekket 28.-29.juni. Vi har vært borte noen dager og da vi kom hjem igår fredag 10.juli var også disse ungene døde. Nå kan det ikke være kulde som er årsaken. Noe feil med kassen eller matmangel? Når mora kom med mat virket det som det bare var til en unge om gangen.
K. (12.07.2009)
Svar:
Den første hendelsen kan, som du antyder, skyldes en periode med dårlig vær og vanskeligheter for foreldrene med å finne mat (insekter og larver). Hos fluesnapperne kan årsaken ha vært flere. 1. Hunnen kan ha blitt drept slik at ungene ikke ble foret, eller 2: hun kan ha vært sekundærhunn for en hann, slik at hun ble alene med all ungeforingen. Likevel burde hun kunne klare det alene, så det virker mest sannsynlig at hunnfuglen har blitt borte (påkjørt, drept av katt, spist av spurvehauk el. lign.). Fugler forer vanligvis bare en av ungene om gangen, så ungene får mat etter tur.
Roar Solheim (12.07.2009)
Flytting av reir
Hei,
Vi har oppdaget et svalereir i en seilbåt som er under ombygging på land. Det er unger i reiret nå og utfra Wikipedia forstår vi at de snart er flyveklare, men at det trolig kommer et nytt kull i slutten av juli. Spørsmålet er om vi kan forsøke å flytte reiret etter at de første ungene har forlatt det? Vi vil i så fall prøve å feste det på et lignende sted.
U. (09.07.2009)
Svar:
Et par dager etter at ungene har fløyet, kan dere trygt fjerne reiret. Det ver liten sjanse til at svalene vil bruke det samme reiret dersom dere flytter det, men dere kan gjøre et forsøk. Hvis fuglene vil sette i gang med et kull nr 2, så bygger de trolig et nytt reir et annet sted. Bare sørg for at de ikke får mulighet til å bygge på det gamle reirstedet i seilbåten, for så blir det på ny 6-8 uker med svalehekking.....
Roar Solheim (11.07.2009)
Bevegelseshemmet måse
Vi har en måseunge som for noen uker siden begynte å miste kontrollen over ene foten. Vi trodde først at den kansje hadde skadet seg på ett eller annet, men han ble bare dårligere for hver dag som gikk. noen dager senere merket vi at nebbet ikke var helt rett, noe som også ble værre dag for dag. nå klarer han ikke å gå, og det virker som han er helt lam i foten. Han klarer ikke å få et rett bitt, så under nebbet er hele tiden på siden av over nebbet, og virker som han nå har problemer med å åpne nebbet.. Ligner nesten på mennesker som har hatt slag eller noe slikt. Setter pris på noen synspunkter om hva som kan være galt med måseungen, og om det er noe håp om forbedringer?
N.N (10.07.2009)
Svar:
Dette høres veldig likt ut med en hjerneskade. Tilsvarende adferd så en tidligere da fugl ble kvikksølvforgiftet på 1960-tallet, men det går også igjen hos fugl som har kollidert med vindu, bil etc. Det er ikke stort du kan gjøre, enten dør fuglen nokså raskt, eller hvis den bare blir langsomt dårligere, så bør den trolig avlives.
Roar Solheim (11.07.2009)
gulspurv
i går fløy en gulspurv inn i mit vindue nokså hårdt.
Den ble liggende på jorden med vingene utbredte.
Det var liv den og jeg tok den med inn.
I dag er den bedre men har ikke spist noe så vidt jeg kan se.
Den kan ikke flyve, men ser elles ut til å ha det nogen lunde.
Hva kan jeg gjøre for den?
M.L. (11.07.2009)
Svar:
Hold den i ro i en pappeske eller et bur, og la den ha tilgang til vann og mat (frø og brødsmuler). Den kan ha fått hjernerystelse, og trenger kanskje noen dager påå komme seg. Dersom den langsomt blir bedre, bør den også begynne å spise av seg selv. Gjør den ikke det, har den trolig indre skader som ikke er synlige, og den kan dø av disse. Men det viktigste du kan gjøre er å holde den i ro skjermet mot katter, skjærer og andre som kan spise den. Hvis den begynner å vise tegn til å fly, kan du slippe den ut.
Roar Solheim (11.07.2009)
Blåmeis levetid
Me har blåmeis på overnatting under same bjelke for tredje år på rad. Kor gammal kan ein blåmeis bli?
B.B. (09.07.2009)
Svar:
Små spurvefugler som meiser kan leve opp mot 8-10 år dersom de er heldige. Den eldste kjente blåmeis ringmerket i Norge levde i 6 år og 9 måneder etter at den ble ringmerket.
Roar Solheim (11.07.2009)
hane og høne
for at ett egg skal bli kylling må da hønen og hanen parre seg? eller kan alle egg bli kyllinger hvis høna ruger hele tiden?
J.H.S. (10.07.2009)
Svar:
Nei, alle egg må være befruktet for at de skal utvikle seg til en kylling. Ubefruktede egg blir det ikke annet enn råteegg av ved ruging.
Roar Solheim (11.07.2009)
Er dette en vanlig trost,
Hva er det den har på halsen,? det blå perle-mønsteret?
J.P. (10.07.2009)
Svar:
Dette er en svarttrost med enkelte hvite fjær i halsen. Det skyldes en genfeil som fører vtil at enkelte fjær ikke får tilført fargestoffer under veksten, og blir hvite. Slike svarttroster (og andre trostearter) med hvite fjær spredt på kroppen, er ikke uvanlige.
Roar Solheim (11.07.2009)
Hva slags fugl?
Hei. Et par av denne arten har bygget et rede i garasjen min. Det er fire eller fem egg i redet.Har aldri sett dem her før. Hva slags fugl er det?
N.N (09.07.2009)
Svar:
Bildet viser en gråfluesnapper. Du kan lese mer om gråfluesnapperen på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9597. Flere bilder finner du på http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/images.aspx?art=687.
Frode Falkenberg (09.07.2009)
fjerning av Måker
Gi meg råd og veiledning for å fjerne/holde måker borte fra flytebryggen som er full av måkedritt.
N.N (06.07.2009)
Svar:
Jeg synes du heller skal venne deg til at måkene finnes i området, og heller spyle av brygga innimellom. Måkene skiter regelmessig på min egen båtkalesje, men det vasker jeg bare vekk når jeg kommer ned til båten. Du klarer likevel ikke å holde måkene konstant vekk, så jo før du godtar dem som en del av omgivelsene, desto enklere blir tilværelsen.
Roar Solheim (07.07.2009)
Kattugle ruging
Hei! Har hørt og lest flere ganger at kattugla begynner og ruge først når egg nr 2 er lagt, men også at den begynner og ruge etter 1 egget er lagt. Hva stemmer? Eller kan det kanskje variere?
S. (07.07.2009)
Svar:
Dette kan kanskje variere noe. De fleste uglene begynner å ruge i begynnelsen av eggleggingsperioden, men om de legger seg på fast og ruger etter 1. eller 2. egg, det er ikke helt godt å si sikkert. Resultatet blir i alle fall at ungene klekkes etterhvert, og dermed blir det størrelsesforskjell på ungene i et uglekull.
Roar Solheim (07.07.2009)
trekryperkasse
ka er alle målene til ein trekryper kasse??og hen burde eg henge den?
F. (19.06.2009)
Svar:
Gå inn på www.fuglevennen.no under "Tidsskrift" så omtales bygging av fuglekasser ofte, blant annet kasser for trekryper (vår 2006), andekasser (høst 2006), grå-fluesnapper (vår 2007), tårnseiler (høst 2007).
Se også på disse skissene under linken:
http://home.no/fuglar/bilder/spesialkasser.jpgMagne Myklebust (07.07.2009)
Døde kjøttmeisunger
Hei! Vi har en fuglekasse, fra ib Laursen, pen å se på.
En kjøttmeis-familie har flyttet inn, og vi har tydelig hørt og sett at det ble unger og leven inni.
Barna mine og meg skulle sjekke at ungene var flydd fra redet, da vi ikke hørte noe lyd fra kassen lengre.
Da fant vi 5 døde unger nedi kassen.
Er dette normalt? Naturens gang?
Hva er normal høyde fra bunnen av kassen til hullet ut?
Er det noe vi kan gjøre for å unngå dette igjen? Det ble en traumatisk opplevelse for 5 åringen.. :-(
M.S.V. (29.06.2009)
Svar:
Ja, dette er dessverre slik naturen er. Det er MANGE fugleunger som ikke når voksen alder. Noen foreldrefugler dør under hekketiden - de blir kanskje tatt av katter, rovfugler, eller påkjørt av bil. Da blir ungene liggende og sulte ihjel. Det er det fint lite vi kan gjøre noe med, dessverre. Også når det er store unger i en fuglekasse, og noen hopper ut, så kan det ligge igjen flere fullvoksne, døde unger. Dette har jeg ikke noen forklaring på, og jeg blir selv like forundret de gangene jeg finner slike døde unger i egne fuglekasser. Selv om barn kan oppleve det som svært trist når fugleunger dør (husker det selv fra min barndom), så er det også en mulighet til å lære at det dessverre ikke alltid går bra for alle.
Roar Solheim (06.07.2009)
Hvordan passer jeg en svaleunge?
Vi har fundet en svaleunge, der er faldet ud af reden. Den har næsten fuld voksen fjerdragt, men kan endnu ikke flyve. VI har ikke mulighed for at lægge den tilbage i reden, da det er for højt oppe.
Kan vi gøre noget for den, eller bør vi aflive den?
Hilsen Dorthe, DK
D.N. (01.07.2009)
Svar:
Svaleunger blir matet med små insekter som foreldrene fanger i flukt. Jeg vil anta at det bare er å putte maten inn nebbet til den lille, men husk også å tilføre fuglen vann. Jeg tror det kan bli vanskelig å fostre opp en svaleunge. Om du klarer det er det viktig å slippe den fri i nærheten av andre svaler (f.eks. ved en overnattingsplass).
Magne Myklebust (06.07.2009)
Glente i Trysil?
Hei.
I går fotograferte jeg en trane som sirklet rolig over huset vårt i Østre Trysil. Da jeg snudde meg andre vegen, så en stor rovfugl som sirklet i store sirkler. Diameteren på sirklene var sikkert et par hundre meter, kanskje 300. Denne fuglen var lengre unna enn tranen, men jeg tror ikke den var mye mindre. Jeg så den i flere minutter, og tok flere bilder. Dessverre er de ikke veldig skarpe og gode.
Jeg har lett i fuglebøker og søkt på nett, men kan ikke finne annet enn glente av store fugler med kløftet hale... Kan det være mulig? (Jeg telte fire eller fem "fingerfjær", og hode og hale er lyse. Det kan se ut som overgump og undergump også er lyse, men det er litt vanskelig å si helt sikkert.)
E.B. (06.07.2009)
Svar:
Dette var et sprekt funn! Fuglen på bildet er ei glente, og er en sjelden art i Norge. Den hekket sparsomt i Østfold i forrige århundre, etter år 1900 er det registrert 147 individer i Norge.
Magne Myklebust (06.07.2009)
fugleunge
Hei igjen !
Vi hadde en rødstrupeunge med et nesten avrevet dødt bein, og ikke flyvedyktig.Vi hadde den i fuglebur som vi dekte med mose og den hadde tilogmed et lite krypinn , som den brukte flittig hver natt. Den spiste veldig godt av mark som vi ga den pluss at vi hang opp en meisebolle som den forsynte seg av. Men plutselig etter 6 dager lå den på siden en morgen og døde etter noen minutter. Den startet dagen med å kvitre, men brått sluttet den. Kan den ha overspist dagen i forveien da den ble matet med ekstremt
mye meitemark ? Den virket veldig kvikk og opplagt de andre dagene. Den fikk også vann hver dag så den tørstet ikke.
Vennlig hilsen
Grethe E Rindal
N.N (06.07.2009)
Svar:
Fugler vil nok svært sjeldent spise så mye at de tar skade av det og dør. Sannsynligvis var denne ungen svekket av andre årsaker (kanskje infeksjon fra beinskaden), og døde som en følge av dette. Den kan også ha hatt indre skader som ikke er synlige for oss. Dette er ofte et stort problem når en forsøker å hjelpe skadde fugler, spesielt fugler som er påkjørt av bil.
Magne Myklebust (06.07.2009)
Fugleunge
18.mai så skrev dere at en ikke skal ta med fugleunger hjem selv om de ser pjuskete ut og at fugleforeldrene aldri forlater sine barn. Den 29.juni skrev dere at hvis det er 2 sett med fugleunger i et rede så kan de som ikke er flyvedyktige bli liggende igjen i redet og dø.Så da er spørsmålet mitt hvorfor har da fugleforeldrene til min etbens ikke flyvedyktige rødstrupeunge med 6 søsken som kan fly blitt forlatt i garasjen.Mener du at de ville flydd tilbake etter noen dager for å se om den hadde blitt flyvedyktig ? Er det ikke sånn i naturen da at de svakeste blir etterlatt for å dø ?
Hilsen
Grethe E Rindal
N.N (02.07.2009)
Svar:
Svake, skadde og syke fugleunger kan bli forlatt av foreldrene sine. Rødstrupene har relativt store kull, og vil naturlig nok prioritere de ungene som har størst muligheter til å overleve. I de tilfeller der folk plukker inn fugleunger og tar de med hjem så er ungene som regel ikke skadet eller forlatt. Vår anbefaling er å aldri ta med fugleunger hjem: http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=492
Magne Myklebust (06.07.2009)
rødstrupe
Hei ! Hva skaleg gjøre med en rødstrupeunge som foreldrene har forlatt ? Hilsen Tonje
T.J. (02.07.2009)
Svar:
Ofte er det slik at foreldrene er i nærheten selv om vi mennesker får det inntrykket at fugleungen er forlatt. Foreldrene kan holde seg borte f.eks. fordi det er mennesker nær ungen, eller de kan være på matsøk i nærheten. Man må aldri ta med seg en fugleunge hjem.
Vi viser til: http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=492Magne Myklebust (06.07.2009)
Hva slags fugl er dette?
Fant to døde, like fugler utenfor vinduet vårt. De hadde sikkert fløyet rett inn i vinduet. De var av trostestørrelse. Sender med bilde.
T.R. (06.07.2009)
Svar:
Dette ser ut som grankorsnebb. De er svært like sin nære slektning furukorsnebb, men sistnevnte har et kraftigere hode- og nakkeparti, og nebbet er høyere ved basis hos furukorsnebb enn fuglen på bildet.
Du kan lese mer om korsnebbene her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12067
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12065&vis=Magne Myklebust (06.07.2009)
Trane kyllinger
Hei. Såg idag 2 tranekyllinger sammen med foreldrene sine,
Sted Åmli i Aust- Agder,
Er det vanlig at tranen hekker her ?
N.N (29.06.2009)
Svar:
Dette er meget interessant! Ornitologen Terje Lislevand fra Setesdal i Aust-Agder skriver: "Det er ikke vanlig at tranen hekker i Aust-Agder, men ett av de to første hekkefunn i fylket ble gjort samme år rundt årtusenskiftet nettopp i Åmli. Det er likevel veldig interessant at tranene har fått fram to unger her, og NOF i Aust-Agder er garantert interessert i å få funnet registrert. Kan jo tenkes å være en ny hekkeplass også - tranen er på frammarsj i Agderfylkene."
Ditt funn er altså så interessant at vi kunne tenke oss mer informasjon om nøyaktig lokalitet osv. Send detaljert informasjon til sekretæren i den lokale rapport- og sjeldenhetskomitéen, Jan Helge Kjøstvedt. Han har e-post: jankjostvedt@hotmail.comMagne Myklebust (06.07.2009)
gjøken
er det riktig at gjøken blir gal av å gale for mye
N.N (26.06.2009)
Svar:
Dette er nok ikke riktig, og er nok bare en av mange myter om denne fuglen som er feilaktige. Det er knyttet en del overtro om gjøken opp gjennom tidene, og en del interessant informasjon finnes i boka Fuglen i folkekulturen av Åsta Østmoe Kostveit.
Du kan lese mer om gjøken her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=5507Magne Myklebust (06.07.2009)
svaler
hvor mange svale arter finnes
O.M.J. (02.07.2009)
Svar:
I hele verden finnes det 82 arter i svalefamilien. Av disse er tre hekkefugler i Norge: taksvale, sandsvale og låvesvale.
Vi har lagt artsomtalene i boka Norsk fugleatlas (1994) ut på våre nettsider. Her finner du mer informasjon om våre svaler:
Taksvale: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8511
Sandsvale: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8462&vis=
Låvesvale: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8494&vis=Magne Myklebust (06.07.2009)
fakta om toppdykkere?
kan dere legge ut litt fakta om toppdykkere? for me ska ha et prosjekt på skolen om toppdykere.
E.M. (09.06.2009)
Svar:
En fin start for prosjektet om toppdykkere finner du her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3093
Jeg vil også anbefale boken Norges Fugler (1971) av Svein Haftorn. Den får du lånt på nærmeste bibliotek, kanskje har også skolen din boka. Selv om det er mange år siden boka kom ut, så står det masse interessant informasjon om toppdykkere der.Magne Myklebust (06.07.2009)
Fiskerørn
Følger med ett fiskeørnpar i Søgne kommune. For 14 dager siden forsvant paret fra reiret og jeg har ikke sett noe til dem i nærheten av reiret. Hvor lang tid tar det fra egglegging til flyvedyktige unger??. Etter at de er flyvedyktige holder de seg i området eller trekker foreldre og unger i norge før trekket sørover??
M.S. (29.06.2009)
Svar:
Rugetiden tar 35-38 døgn, og begynner etter at 1. eller 2. egg av 3 (2-4) egg er lagt. Etter klekking oppholder ungene seg 8-10 uker i reiret. Det tar da ca. 3.5 måneder fra rugestart til ungene er ute av reiret. Etter at ungene er blitt flyvedyktige, kan familien holde seg på reirområdet en måned eller lenger. Dersom du fortsatt ikke ser noe til fiskeørnene i Søgne er det nok rimelig å anta at hekkingen har mislyktes. Det er rett og slett for tidlig for en fiskeørnfamilie å ha forlatt reirområdet.
Magne Myklebust (06.07.2009)
Skarv i slovakisk del av Donau
Eg har fleire gonger sett skarv ved elva Donau, og også i andre slovakiske elver... Er dette streiffugl eller fugl på trekk? Eller ei endring i miljøet?
E. (05.07.2009)
Svar:
Dette er nok først og fremst fugler som hekker i Slovakia. Mellomskarven (en underart av storskarv) hekker ved elva Donau i Slovakia. Mellomskarven har blitt mer tallrik de siste tiårene også i Mellom-Europa. Hekkebestanden av mellomskarv i Slovakia vil nok årlig bli supplert av fugler som streifer og trekker fra bestandene i andre europeiske land.
Magne Myklebust (06.07.2009)