Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 595 til 45 619 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
stokkand uten mor, vil den klare seg?
vi bor ved et vann. har tidligere sett andemor med unger, men nå svømmer det rundt en unge i vannet, men ingen mor er å se.vannet er sammenhengende med en liten elv, så mora kan ha reist med resten av ungene nedover i elva.eller kan ha bli tatt av rovdyr/fugl.vil denne ungen klare seg selv eller burde vi sette ut noe mat en vei til den??Jeg vet det ikke er lov å ta ville dyr i fangenskap, det er ikke planen heller.men om den ikke klarer seg uten moren, så vil jeg sette ut noe mat til den.dato i dag er 12.07.09 så ungen er ikke så gammel. den kan ikke fly ser det ut til.
S. (13.07.2009)
Svar:
Andunger kan klare seg selv hvis de bae har lært å finne riktig mat (noe de lærer raskt). Men en enslig andunge vil være mer utsatt for å kunne bli tatt av rovfugl/rovpattedyr, siden den ikke har en mor som kan overlates til seg selv.
Roar Solheim (23.07.2009)
Svaleunger
En svalerede var faldet på jorden hjemme hos os og i reden sad 6 unger. De havde alle fjerdragt omend pjusket. Tog dem med hjem og har nu haft dem knap to uger. Der er nu kun to tilbage som virker ret kvikke. Flotte fjer, sidder på pind og basker med vinger. De kan drikke af et kar. Giver dem foder fra dyrehandleren. Mit spørgsmål går nu på. Hvornår kan jeg forvente, at de bliver klar til at blive sat ud i naturen og hvordan bør jeg gøre? Vil deres instinkt være stærkt nok til selv at fange insekter?
V. (16.07.2009)
Svar:
Disse låvesvalene ser ut til å ha det fint. Det beste er nok at du holder dem slik at de selv kan velge når de vil forlate buret eller oppholdsstedet hvor du har dem. Svaleunger flyr gjerne fra og til redet en stund etter at de har blitt flyvedyktige. de mates av sine foreldre mens de lærer seg å fange insekter, og sover gjerne nær det gamle redet. Derfor bør du ikke sette dem fri og overlate dem helt til seg selv fra en dag til den neste, men gi dem muligheten til å forlate deg gradvis.
Roar Solheim (23.07.2009)
svaneunger
Hei.jeg har tatt til meg 3 svaneunger som kom stbbenes og rulet nedover veien der vi bor uten mamman sin og det er midt i skogen .lit vann 600 m fra her vi bor.det jeg lurer å er nå har jeg hatt de en mnd,jeg har kaget stor fuglegård ute til de og og har ett badebasseng som de svømmer rundt i,jeg gir de brød,gress og egg.bør jeg gi noe annet? og når kan jeg sette de ut? og er de ikke uvanig at vi fant ungene midt i skogen?hva kan ha skjedd med mamman?mvh marianne ps.veldig takknemlig for svar.
M. (18.07.2009)
Svar:
Svaner kan nok godt fores i tillegg med vanlig hønsefor - da får de trolig i seg en mer allsidig mengde næringsstoffer. Svaner holder seg sammen med sine foreldre til neste hekkesesong, så det er jo et spørsmål om dere får disse til å fly sin vei utpå høsten.....
Roar Solheim (23.07.2009)
spurvunge funnet... hjelp
Hei.. Meg og en kamerat fant en spurvunge på veien...
Det ene beinet er litt skadd, men den greier seg fint og Begge vingene er i stand...
Når jeg tømmer litt vann ned i en stengt vask og der drikker fuglen,men ikke mye.
klipte en boks med opent tak (taket tar jeg på om kvelden,har store lufte hull.)
Vi kommer til og blogge på www.wemonster.blogg.no
Vi har laget "rede" ut av bomull...
Som jeg leste på ett av de andre innleggene skal vi nå prøve og finne sprøyte uten spiss som vi kan gi spurven protein rik mat og vann.
Noe mere vi kan gjøre?
Send oss en mail til: Nicolay-simmerlund@hotmail.com eller Hummla95@hotmail.com
V.&.N. (22.07.2009)
Svar:
Det høres ut som at dere allerede har funnet ut mye om hva dere kan gjøre. det viktigste er egentlig å få fastslått om dette er en unge av gråspurv/pilfink, eller om det er en annen art, slik at kosten eventuellt kan justeres noe.
Roar Solheim (23.07.2009)
Hakkespettens tunge
Ytterst på tungen har hakkespetten en konsentrasjon av trykkfølsommer
nerveender som kalles Herbsts corpucules på engelsk. Er det noen
som vet hva detter kalles på norsk?
B.H. (22.07.2009)
Svar:
Dette er en del av fuglens anatomi som aldri omtales til daglig blant fuglefolk, så her finnes ikke noen norsk betegnelse etter min kunnskap. Beklager.
Roar Solheim (23.07.2009)
Fant reir med to fugleunger i tak som skal byttes ut.
Naboen fant et reir under taksteinene sine mens de jobbet med å skifte dem. I reiret lå det 2 fugleunger som vi tror er tårnseilere. De er nokså store og er dekket av fjær. Reiret ble flyttet før noen vurdering ble foretatt, så alternativet om å la ungene være er ikke mulig, dessverre. Spørsmålet er da hva vi bør gjøre videre med ungene. Vi har sett noen tårnseilere sveve over husene, så jeg tror moren er i området.
T. (22.07.2009)
Svar:
Dersom de kan plasseres under takstein så nær det gamle stedet som mulig (og slik at foreldrefuglene kan komme inn til ungene), så kan dette være en mulig metode. Foreldrene kan høre tiggeropene fra ungene og finne dem. Dette har i hvert fall blitt gjort ved ett tidligere tilfelle med godt resultat, men jeg kan ikke garantere at en slik løsning vil virke. En annen mulighet er å lage en kasse med sang/gress i bunnen og å legge seilerungene inn i denne, og å henge den opp oppunder taket rett under der ungene ble funnet. Denne kan henge der midlertidig til ungene har forlatt kassa. Se på NOF´s hjemmeside www.birdlife.no og gå til tidsskrifter. Se etter PDF-dokumenter med gamle utgaver av heftet Fuglevennen. I nr 2 2007 på sidene 16-17 finner du bilder og omtale av slike kasser.
Roar Solheim (23.07.2009)
svalereir
Vi har hus i Spania med mange svalereir !
Vi ønsker å fjerne ett av reirene som er rett over vårt spisebord og skitten havner på bordet.
Mitt spørsmål til deg er om det finnes noe stoff som vi kan smøre på veggen over bordet slik at ikke svalen vil bygge der !
T.L. (22.07.2009)
Svar:
Nei, det kjenner jeg ikke til. Går ut i fra at dette trolig er taksvaler. derimot kan du kanskje forhindre dem i å bygge reir akkurat DER dersom du henger opp noe gammel bærnot eller lignende foran veggen, og helst så tett at svalene ikke kommer til på selve veggen på dette stedet? Et annet alternativ kan være å bygge en planke/plate under selve reiret slik at fugleskitten havner ned på denne.
Roar Solheim (23.07.2009)
Hissige svaner
Hei. Vi har et svanepar med unger som hver sommer flytter inn i tjernet ved tomta vår. Dette er virkelig hissige svaner, og problemet er at de hver dag legger seg på grusveien mellom utgansdøra vår og bussholdeplassen. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har måttet ringe til jobb for å si at jeg blir sen fordi jeg må gå en 10 min omvei gjennom skogen! Er det noe jeg kan gjøre med dette? Jeg kommer meg ikke nærmere enn 20 meter før hannen blåser seg opp og løper etter meg. Han angriper også bilen vår. Er det noen mulighet for å bli venn med svanene, eller har du noen andre tips?
P. (22.07.2009)
Svar:
Kan det la seg gjøre å sette opp et gjerde mellom tjernet og veien slik at svanene ikke kommer til veien? Da kan dere i det minste klare å bevege dere uten å komme i kontakt med en hissig svane som vil forsvare avkommet sitt?
Roar Solheim (23.07.2009)
svale
Jeg har hørt att svaler aldri sitter på bakken, for da "kommer" de seg ikke oppatt i lufta.... de må sitte i høyden for att de skal kunne komme seg i veien igjen?
T. (23.07.2009)
Svar:
Her er det en liten forvirring ute og går med hensyn til arter. Svalene (låvesvale, taksvale, sandsvale) lander på bakken for å hente reirmateriale. De har ingen problemer med å lande og lette. Tårnseilerne derimot (som tidligere het tårnsvale, og som mange tror er en svale), klarer IKKE å lette fra bakken. De må faktisk hjelpes opp i lufta dersom de er så uheldige og havner på bakken. Men de kan lande på vegger, trær og bergvegger og klore seg fast. De har fire tær som er rettet framover, med utrolig skarpe, krumme klør, som er utviklet nettopp for en slik henge-adferd. vSeilerne er så spesialisert til et liv i lufta at deres lange vinger hindrer dem i å klare å lande og å ette på bakken.
Roar Solheim (23.07.2009)
rovfugl
Jeg var på et tjern i Trysil for noen dager siden for å se etter ender til jakta.. Da fikk jeg se en rovfugl som seilet rundt tjernet.. fuglen gikk deretter ned mot vannet og tok en andunge.. Jeg var kanskje 200m unna, så det var vanskelig å se akkurat hvor stor og hvordan den så ut.. men den så ganske stor ut (iallefall vingespenn) og var brun. hodet så hvitt ut.. etterpå ble den angrepet av to Gråhegrer, før den seilte videre og ble borte... Hva slags fugl kan dette ha vært? Har lett i fuglebøker og på nett, og det som ligner mest er musvåken, men tror den var litt større.. om jeg skulle tippe, så kan vingespennet ha vært i underkant av 1,5m
C. (21.07.2009)
Svar:
Vanskelig å si. Musvåk er en mulghet, kanskje kan også fiskeørn snappe andunger, selv om den er svært fokusert på fisk. Også hønsehauk kan nok forsøke å snappe en andunge fra vannet.
Roar Solheim (22.07.2009)
Hvilken fugl er dette?
Vet du hvilken fugl dette er? Jeg så den i utkanten av en liten skog. Omtrent hvor gammel kan den være?
mvh Tonje
T.F. (22.07.2009)
Svar:
Dette er en ung røstrupe. Snart mister den de flekkete kroppsfjærene, og får da farger som hos de voksne fuglene, med rødt bryst.
Roar Solheim (22.07.2009)
Hvilken fugl fra Egypt er dette?
Denne fuglen er fotografert i Cairo Egypt i juli på plenen utenfor et hotell. Den var ivrig opptatt med å plukke med nebbet i plenen. Jeg er interessert i å få vite navnet.
K.B. (22.07.2009)
Svar:
Dette er en hærfugl. Den dukker opp hvert år i Norge også, men bare som tilfeldig gjest.
Roar Solheim (22.07.2009)
Fugleunge med svømmeføtter
Hei! Har funnet en liten fugleunge med svømmeføtter. Er litt usikker på om jeg skal mose maten til den. Vet at den skal ha insekter, litt planter, mark og snegl. Men hva slags planter skal jeg gi den, og hvordan skal maten tilberedes?
I. (09.07.2009)
Svar:
Mange ulike fuglearter har svæmmeføtter, så for å kunne gi et godt svar, må man ha bilder for å artsbestemme fuglen.
Roar Solheim (21.07.2009)
folkevond svane
heisan bor ved en liten dam hvor ett svanepar holder til. De har holdt til der i flere år men hannen har blitt mer og mer aggresiv for hvert år. Den angriper alt. Folk og biler som går eller kjører på veien. Knuste her om dagen en lampe på bilen min. Den nekter oss å gå i søppla eller hente posten dersom den sitter på land når den ser oss. Følger etter folk som har kommet seg forbi. Hva kan vi gjøre for å bedre denne sitvasjonen?
T.E. (09.07.2009)
Svar:
Ikke helt enkelt. Dersom det er mange folk som har problemer med svanene, så er det egentlig en oppgave for den kommunale viltnemnda å forsøke å finne løsninger. Dessverre har de fleste av disse avliving som vanligste alternativ, men det bør kunne gå an å forsøke å finne andre løsninger.
Roar Solheim (21.07.2009)
Nærkontakt med Orrhøne.
Min stemor mener nå at det muligens er en røy, da hun har søkt på nettet. Jeg kom frem til Orrhøne, så du får hjelpe oss ut av tvilen!
Min far har dratt til Røros med digitalkameraet, men vi skal prøve å få sendt over noen bilder mellom PCer og mobiler.
Fuglen hadde et slags rødt bånd over øynene, og fjørdrakten kunne minne om tiger/leopard. Ved 'skulderen' var det også en hvit flekk på begge sider, men intet mer hvitt, og brystet til fuglen var bruntgultrødt-aktig. Fint om vi kunne fått klarhet i dette, for fuglen virket så og si tam der den lå i fanget vårt og fulgte etter oss over alt! Den var ei heller redd for lyder. I begynnelsen virket den litt var for bevegelser, men etterhvert kunne man bruke motorsag mens man danset rumba ved siden av den.
Jeg skal få sendt bilder så fort jeg har fått fatt i de. Både tydelige av selve fuglen, og av denne utypiske kosingen og kontaksøkingen.
S.H. (13.07.2009)
Svar:
Beskrivelsen din høres definitivt mest ut som at det har vært en røy.
Roar Solheim (21.07.2009)
Kjøttmeis matet spurv
I treet utenfor vinduet mitt satt nylig en kjøttmeis og matet en spurvunge(hunn). Trodde knapt mine egne øyne og grep til kikkerten for å se på nært hold. Etter en stund kom spurvens bror - eller i hvert fall artsbror - og ga seg til å gape og blafre med vingene, han også. Men han ble snart lei av å vente på tur, og flakset ned på bakken og forsynte seg selv. Begge spurvungene var relativt store, fullt flyvedyktige. Syntes dette var et snodig syn. Kan legge til at det er et fargerikt fuglefellesskap i min hage. Jeg er raus med matingen, ser aldri noe kiving.
N.N (14.07.2009)
Svar:
Fugleunger har gjerne fargerike gap for å stimulere foreldene til å mate dem. Noen fugleungearter har så kraftig farge at de kan stimulere andre fugler som ikke er deres foreldre, til å mate dem. Denne kjøttmeisen kan f. eks. ha mistet sine egne unger, og dermed ha vært ekstra motivert til å drive mating. Men det er ikke vanlig å se noe slik som det du beskriver.
Roar Solheim (21.07.2009)
Glente, en gribb?
Jeg leste i en gammel fuglebok at Glenta ble regnet som en nær slektning til Gribben, stemmer det?
A.C.T. (14.07.2009)
Svar:
Den er nok mer i slekt med de andre rovfuglene, men adferden kan nok være mer lik gribbenes, nemlig ved at den gjerne tar for seg av åtsler.
Roar Solheim (21.07.2009)
Fiskeørn?
Utenfor Bodø i går (15. juli) såg jeg en fugl som forsøkte ta grågås unger på havet. Ungene er jo nesten fullvoksne og måtte dykke under hele tiden når rovfuglen forsøkte gripe de. Men jeg har aldri sett fuglen før, tipper den hadde vingespenn på 60-70 ca, var generelt mørk men med hvite flekker på undersiden av vingene. Vingene var brede. Hadde karakteristis rovfugl-hode og hals. Trodde med første øyekast det var gåsemammaen til jeg oppdaget at den faktisk angrep, da så jeg at det var en rovfugl. Kan dette være en fiskeørn?
V.L. (16.07.2009)
Svar:
Det spørs om dette ikke var en ungfugl av havørn. Fiskeørn tar nesten bare fisk, og den forsøker aldri å ta så store fugler som dette. havørna derimot, jakter sjøfugl som ligger på vannet. De kan utmatte dem ved å tvinge dem til å dykke mange ganger, inntil de blir såpass utslitt at ørna klarer å gripe fatt i dem.
Roar Solheim (21.07.2009)
spiser fugl frosker?
eg har 3 små frosker eg har funnet og passer på dem men eg lurer å¨om fugler spiser små frosker?
K. (16.07.2009)
Svar:
Ja, mange fugler spiser frosk. Hegrer, storker, måker, kråker, ugler og rovfugler er noen av disse.
Roar Solheim (21.07.2009)
lang fotet veps
...sender ett dårlig bilde av en ekstremt lang fotet veps jeg ikke finner noe navn på...på størrelse med en vanlig veps men ingen brodd....
B.F. (16.07.2009)
Svar:
Hvor er den fotografert? Den ligner på en slekt av veps som kalles Polistes, men de finnes ikke i Norge.
Roar Solheim (21.07.2009)
en hvit due
Hei! på tirsdag ca. kl 21:00 så jeg en fin hvit due på min veranda (adresse Peter Jebsens vei 109 5265 Ytre Arna) han var ikke redd meg, men lat ikke å berøre seg, han hadde et grønt merke på beinet sitt der stodet på: DFK 2008 012 tller noe liknende. Han fikk en neve med bokhvete, som han gjerne spiste opp. Han var på verandaen ganske lenge og jeg så ikke når han forsvant. Gjerne skriv meg hva slags fugl var det! Takk!
V.P. (16.07.2009)
Svar:
Dette må ha vært en tamdue (brevdue). Ta kontakt med Norges brevdueforbund (søk på nettet, så finner du adresser og kontaktpersoner).
Roar Solheim (21.07.2009)
Svale reder
Vi har et lite problem med lus.
vi tror det kommer fra et gammelt svalereir.
hva gjør vi?
M.R. (17.07.2009)
Svar:
Ta kontakt med folkehelsa og få først bestemt hva slags lus eller smådyr det dreier seg om. Hvis de kommer fra fugl, bør de gamle reirene fjernes og stedet behandles av skadedyrspesialist. Er det andre typer smådyr, så er det folkehelsa som best kan svare på hvilke tiltak som bør foretas.
Roar Solheim (21.07.2009)
Munkegribb?
Jeg tok dette bilde i Palma De Mallorca og lurer på om det kan vera ein munkegribbunge? Han var så liten at han ikkje kunne fly enda.
J.H. (17.07.2009)
Svar:
Nei, dettet er en ungfugl av en måke.
Roar Solheim (21.07.2009)
Spurveugle
Hei.
har nettopp kjøpt Hytte Og hørt at det er Spurveugler i nærheten.Kjempe kult å sett om dei kom i en kasse.
Så jeg tenkte på å prøve å lage en kasse for dem, Men bør jeg Lage en Stær kasse eller en Liten hakkespett kasse.
Hvilken kasse Størelse Skal dei ha? :)?
J.A. (17.07.2009)
Svar:
Du kan lage en litt stor stærkasse, med et innflyvingshull på 4,5 cm i diameter. Men det viktigste er at du lager fronten av kassa minst 6-7 cm tykk der du borer hullet. Da blir hullet som en liten "tunnell", og dette etterligner reirhullene som de små hakkespettene lager. Spurveugla ser ut til å foretrekke slike inngangshull. Husk også å legge et tykt lag med oppsmuldret treflis (stubbeflis) i bunnen av kassa. Heng den opp 4-5 meter over bakken i et granholt, gjerne nær kulturlandskap.
Roar Solheim (21.07.2009)
Tilbake
En venn spurte meg om , i dette tilfelle taksvalene ,alltid vender tilbake til sin faste gamle redeplass . Og at slekt følger slekters gang , for å bruke uttrykk fra salmen. Ikke mere enn jeg vet om fugler , så ville jeg tro at de fleste fugler er ganske stedbundne og vender tilbake år etter år ?Glad for svar . Mvh Per Beverfjord , Tingvoll
N.N (18.07.2009)
Svar:
Både ja og nei. Taksvaler hekker i kolonier, og slike kolonihekkere kan plutselig flytte til et nytt sted fra ett år til et annet. Taksvaler, sandsvaler og terner kan gjøre dette, og det kan ha sammenheng med at det er positivt å komme vekk fra gamle reirparasitter (lopper og lusfluer) som gjemmer seg i reirene, samt at et nytt kolonisted er tryggere mot egg- og ungespisere. Hos mange trekkfugler vender hanne oftest tilbake til det gamle hekkestedet, mens hunnene flytter mer på seg. hos andre arter er det motsatt (f. eks. hos ender er det hunnene som er mest stedtro). Ringmerking og satelitttelemetri er de beste hjelpemidlene til å gi svar på disse spørsmålene.
Roar Solheim (21.07.2009)