Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 467 til 45 491 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Rype - fargeblind
Er ryper fargeblinde?
N.N (10.08.2009)
Svar:
Nei, det er det ingen grunn til å tro. de fleste dagaktive fugler har faktisk firefargers syn! I tillegg til de tre fargene vi oppfatter av lyset, så ser fuglene også ultrafiolett lys!
Roar Solheim (10.08.2009)
Due
Vi bor i Kragerø og har i det siste uken hatt regelmessig besøk av en due. Den er veldig tam og spiser rett fra hånden min. Vi lurer på om den kanskje kommer fra England, fordi det står GB90 x 13895 på den. Vet du noe om det?
E.H. (10.08.2009)
Svar:
Dette er nok en brevdue, og trolig fra England. Søk opp brevdueforbundet på nettet - de har en egen side hvor du kan legge inn melding om funnet.
Roar Solheim (10.08.2009)
Spørsmål:
En rødstrupe har fløyet inn på Ikea Åsane og finner tydeligvis ikke veien ut igjen. Har vært her nå i et par døgn. Hva kan man gjøre for å hjelpe fuglen ut igjen i det fri?
Takker for svar Laila Diana Molland
N.N (08.08.2009)
Svar:
Åpne store dører/vinduer, og å slå av alle lys inne i bygningen. Samtidig må en forsøke å jage på fuglen slik at den flyr mmot lyset i åpningen.
Roar Solheim (09.08.2009)
Spørsmål:
hei,denne fuglen fant jeg død på bakken,den er brun og hvitspraglete.brystet er lys,same størrelse som en løvsanger.den har langt buete nebb.den har også en lang stjert.hva slags fugl kan dette være??Vi bor i møre og romsdal, fræna kommune
K.S. (09.08.2009)
Svar:
Dette er en trekryper. vanligvis knyttet til gammel skog, mest barskog.
Roar Solheim (09.08.2009)
Stork
Jeg lurer på om jeg har sett STORK i Trondheim... Om kvelden 04.08.09 så jeg en stor fugl fly forbi huset mitt på Heimdal i Trondheim. Den hadde hvit kropp, mørke vinger, og hadde en "krok" på halsen. Kan det være tilfelle? Finnes det stork i Trøndelag?
I.L. (05.08.2009)
Svar:
Stork hekker ikke i Norge, men det kommer regelmessig enkelte individer på streif til Norge. I 2008 holdt en stork seg ved Hamar hele sommeren, og den ble i området også hele vinteren! På vårparten 2009 begynte den å fly mer vidt omkring, og for øyeblikket vet jeg ikke om det er noen som har "kontroll" på hvor dette individet befinner seg. Det er følgelig en viss mulighet for å observere stork også på Heimdal!
Roar Solheim (09.08.2009)
Tårnfalk - lerkefalk?
Var på fjellet forleden, fikk plutselig se en falk fly lavt over myra før den satte seg i en tretopp ca 100 meter unna. Har sett tårnfalk flere ganger. Derfor tok jeg denne (nesten automatisk) for å være en tårnfalk i første øyeblikk pga. sannsynlighet og størrelse. Men den var mistenkelig mørk/blågrå på oversiden(både stjert, vinge og hode). Alle gangene jeg har sett tårnfalk tidligere har jeg nesten kunne artsbestemme den pga. det rødbrune i fjærdrakten..
Jeg fikk tatt noen bilder, men desverre ikke så gode bilder. De viser tydelig mustasjestripe og et hvitt felt som går litt bakover. Lys strupe, men mye mørkere på brystet. Lengdestriper, ganske tykke. Undergumpen hvit. På stjertens overside noen lyse felt/bånd. Stjertens underside mer grå, med noen mørke bånd. Antydninger til noen lyse tegninger på vingeoversidene. Mulig bildene "lyver" litt, men synes jeg ser antydninger til noe rødt på undergumpen, eller "røde bukser" slik hos voksen lerkefalk. Synes stjerten var ganske kort, men ser ut til å være litt lengre enn vingespissene.
G. (04.08.2009)
Svar:
Dette er en dvergfalk. Den er typisk mer brun til blågrå (gamle hanner) på ryggen. Dvegfalken er litt mindre enn en tårnfalk, og har ikke fullt så lang stjert som tårnfalken. Den er en utpreget fuglejeger.
Roar Solheim (09.08.2009)
Vandrefalk
Hvor er det mest vandrefalk og går det ann å lage fuglekasse til de?
M. (05.08.2009)
Svar:
Vandrefalkene har i dag god utbredelse langs hele kysten av Norge. De hekker også i innlandet, og har tatt tilbake gamle lokaliteter både i Hedmark og Oppland. Vandrefalkene hekker i bergvegger, på hyller og avsatser, og har ikke nehov for kasser. Men det GÅR an å lage berghylleimitasjoner på veggen av høye bygninger inne i byer (dersom en høyhuseier tillater det), og å få falkene til å hekke i slike strukturer.
Roar Solheim (09.08.2009)
Hva slags fugl er dette?
I skoledammen midt i Raufoss sentrum er det en stor populasjon av stokkender, men også kvinand og lakseand er innom særlig på våren og høsten. Innimellom kommer det sjeldnere gjester, og i dag dukka det opp en jeg ikke vet hva er. Kan dere hjelpe meg. Legger ved bilde. Den lå på vannet, den dykka og søkte tilflukt i ei bjørk da jeg ga den oppmerksomhet.
T.A. (06.08.2009)
Svar:
Dette er en ungfugl av storskarv. De er ikke uvanlige også i innlandet, i vann og vassdrag, selv om de fleste holder seg langs kysten.
Roar Solheim (09.08.2009)
Måke eller måse?
Hva er forskjellen på måke og måse?:)
J.H. (07.08.2009)
Svar:
Forskjellen ligger i menneskelige dialekter! I sør og som offisielle artsnavn heter fuglene måker, i nord kalles de måser.
Roar Solheim (09.08.2009)
Fuglekonge som jager andre fugler?
Er det vanlig at fuglekongen jager andre fugler for å stjele mat fra dem?
Har et fuglekongepar som holder til her og den ene jager alle de andre fuglene for å ta maten ifra dem,den flyr også etter spettmeisen som alle har respekt for!
F. (08.08.2009)
Svar:
Dette høres ikke ut som fuglekonge! For det første er ikke fuglekongen en fuglebrettgjest, og den er heller ikke kjent for å jage andre fugler, og ihvertfall ikke spettmeis. Så dette høres merkelig ut. Forsøk å få tatt bilder av den arten du ser.
Roar Solheim (09.08.2009)
Kva fugl?
var på jobb i dag og stellte ku, fekk sjå ein fugl inne i fjosen då eg skulle gå. Gråbrun på rygg og venger med nokon ljose stripe på vengjena. På buk og mage var den svart med kvite/ ljose flekker. Øverst på brystat var den ljosare med flekker. fekk ikkje noko godt foto av den på grunn av låg sol. Litt mindre enn gråtrost med eit litt lengre og tynnt nebb.
T.D. (08.08.2009)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha sett en gråfluesnapper.
Roar Solheim (09.08.2009)
Ærfugl
I forbindelse med oljeutslippet i Langesund har noen hevdet at det bare er bra at ærfuglbestanden reduseres, da den tar mye hummeryngel og derfor er skyld i den synkende hummerbestanden. Finnes det noe vitenskapelig belegg for dette? Har ikke hummerbestanden hatt en jevn nedgang i mange tiår pga menneskers overfiske?
B. (06.08.2009)
Svar:
Ærfuglen har hatt en forholdsvis stabil bestand så lenge vi kjenner til, og den har beitet på bløtdyr, særlig blåskjell, mye krepsdyr og en del fisk med mer i århundrer. Den har overhode ikke noe med nedgangen på hummer å gjøre. Ubalansen i naturen skyldes ved siden av klimatiske endringer, i all hovedsak menneskelige aktivitet, grådighet og uforstand.
Morten Ree (06.08.2009)
Trenger informasjon om Troster
Jeg vil bare vite litt generell fakta om troster... Trenger det til en skoleoppg. Om når den drar og når den kommer tilbake til norge osv ...
J.H. (06.06.2009)
Svar:
Du kan gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening, www.birdlife.no, klikk inn på Fuglekunnskap i venstre menyvalg, velg deretter Norske Fugler. Her kan du lese om alle Norges hekkefugler samt se utbredelseskart til artene.
Beklager at svaret kommer for seint til å brukes til skoleoppgaven.Morten Ree (06.08.2009)
kjøttmeis unger
hei kjøttmeis pappan og mor er blit borte og nå har jeg tat di oppi i en fluesnapper kasse vil di fore di?
S.L. (04.06.2009)
Svar:
Merkelig at begge foreldrene er blitt borte. Man må være helt sikker på slikt før man evt. gjør tiltak.
Ved å flytte ungene over til fluesnapperen så vil den få ekstra stor belastning på å skaffe mat. Hvis været er godt og varmt med god insektproduksjon så kan det gå bra, men under opplæringen og foringene i ettertid kan det bli en viss fovirring både hva angår kallelyder og matsøk.Morten Ree (06.08.2009)
Spørsmål:
Har satt skjæteungen i en kasse på taket under grana den har falt ned fra.vil foreldrene mate ungen??.Har gitt den makk,som den spiser.tok den inn i natt,a jeg var redd kattene skulle ta den
N.N (04.06.2009)
Svar:
Det beste er å få fugleunger som på ett eller annet hvis har rotet seg ut av redet plassert tilbake i rede. Men sjansen for at de blir matet og kan klare seg er større dess nærmere reiret de blir plassert og selvsagt dess gamlere de er.
Morten Ree (06.08.2009)
Ringdue hunn eller hann
Hei!
Har et ringdue reir i en furu på gårdsplassen som har hat en merkelig opplevelse. En ungutt skjøt den ene av dem og den gikk i bakken. Paret var da sammen og den andre forsvant avgårde, mens den som ble skutt ruslet inn i et kratt og gjemte seg. Vi fanget den og undersøkte skaden og fant at kula hadde gått gjennomvingen, ved albuen, og inn i nakken. Det var blod og et sår der, men dua virket pigg, men kunne ikke fly i det heletatt. Vi ringte ulike instanser men det var lite hjelp å få bortset fra en dyrekliikk i Røyken som var positiv 2. dag pinse. Det endte med at vi la den i redet igjen. Det er antagelig egg der, ville ikke strekke meg over kanten å se. Den lå der resten av den dagen og om kvelden kom den andre tilbake. Dagen etter fløy de begge to. Siden den dagen synes det som det kun er en som ruger. Jeg lurer på om den skadde har kunnet fly avgårde etter den skaden og om den har klart å komme tilbake, og hvem av dem som nå ligger så trofast og ruger.
Vil en due fortsette rugingen alene om den andre ikke har klart seg? Er det flere forskjeller en en liten rødlig nakkeflekk på hannen?
Det viste seg at dagen etter
J.A. (03.06.2009)
Svar:
Hos ringdue er begge kjønn like, og den røde flekken i nakken som du nevner skal ikke finnes!
Både hann og hunn ruger eggene, og arten har litt for å forlate eggene ved forstyrrelse.
Hvis den ene i parret kommer bort så vil nok den andre fortsette å ruge, men sjansen for at hekkingen blir velykket er sterkt redusert.
Håper at noen fikk tak i den unge gutten som skjøt og forklarte han at det er ulovlig å skyte på fugler. Det må i såfall skje under jakttiden og ikke blant hus og folk.Morten Ree (06.08.2009)
Heihei
Hvordan tilpasser hakkespetten seg?
N.N (03.06.2009)
Svar:
Hakkespettene er tilpasset et liv hvor de ved hjelp av nebbet og en kjempelang tunge klarer å finne insekter under barken og i selve trestammen. For at hode skal klare all denne hakkingen så har de utviklet noen "støtdempere" i hodet som skjermer mot hjernen. Hakkespettene hakker ut reirhull hvert år og skaper derfor husrom til andre fugler. De bruker også hullene sine til å sove i ellers om året.
Morten Ree (06.08.2009)
Bli kvitt svaler
Er det mulig å gjøre noe for å få svalene til å la være å bygge reir på hytta? De forsøker på vannbrettet over inngangsdøra, på lufteluker, opp under taksjegget etc. Er det noe de ikke liker, lukter etc.? Hvordan kan man i det hele tatt bli kvitt reirbyggingen?
B.M. (03.06.2009)
Svar:
Dette er sikkert taksvale og de klarer å henge fast rede på svært små flater og kan være vanskelig å hindre i det, så fremt man ikke bruker nett eller netting.
Har du ikke en vegg hvor du kan akseptere at de hekker, evt. et hus i nærheten hvor du kan slå opp en langsgående lekt under takskjegget slik at du selv for dirigert fuglene på et sted du synes de kan være.
Svalene våre har forresten til dels stor tilbakegang flere steder i landet og vi får mange telefoner fra folk som savner dem.Morten Ree (06.08.2009)
Gås?
Så en fugl som antagelig er en type gås. Den hadde rød/brunt hode og hals. Var hvit i bryste og til midt på kroppen. resten svart.
B.N. (01.06.2009)
Svar:
Synes ikke dette minner om noen av våre ville gås- eller andearter. Jeg tror dette er en moskusand, dvs. en rømt fangeskapsfugl. Arten er populær hos mange som driver oppdrett av ender og gjess, og krysninger gjør at den kan opptre i forskjellige fargevariasjoner. Den er en svært stor and og kan forveksles med ei gås.
Les mer om moskusand og se bilder her:
http://www.safari.til1000.net/ender/moskus.htmMorten Ree (06.08.2009)
Ljanselvdalen
Har veldig ofte vært på tur i Ljanselvdalen, men har aldri sett Vendehals, selv om det sies at den hekker der...har du noen stedsnavn om hvor Vendehalsen hekker langs elva?
S. (03.06.2009)
Svar:
Vendehalsen finnes i løv- og blandingsskog og i tillegg i ren furuskog helt opp til fjellregionen. Den liker seg også nær hus, rundt gårder og i åpent landsskap.
Den er spesialist på å ta maur og mauregg, og søker helst til områder hvor det er mye maur. Vendehalsen har gått sterkt tilbake i flere deler av landet og er vanskelig å se. På våren kan den lokaliseres på lyden.
Vendehalsen hekker også i fuglekasser. Lag et hull på 5 cm i diameter, høyde på kassen ca.35cm. Husk å fyll bunnen av kassen med et lag med grov flis.
Hør lyd av arten her: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Les om vendehals her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=6873Morten Ree (06.08.2009)
Help?
Hvordan forbereder fugler seg til ungekull og hjelper dem de første ukene?
M. (28.05.2009)
Svar:
Forberedelsen hos fuglene består i å holde eggene varme slik at de klekkes. Hos de fleste fugler bytter hannen og hunnen på ruging, hos andre er det kun hunnen som ruger (ender), og hos enkelte vadefugler er det kun hannen som har ansvar for ruging.
Når ungene er klekket handler det om både å gi nok varme og mat til ungene. Hos hønsefugler, ender og vadefugler så forlater ungene redet etter få timer/ett døgn og blir da med foreldrene ut for å lære seg å spise og finne mat. De blir altså ikke matet av foreldre. Hos de fleste arter foregår det en intens foring av begge foreldre og ungene hos småfugler er ca. 2 uker i redet, mens hos store arter som ørnene er ungene i redet i ca. 2,5 måneder. Foringen fortsetter også etter at ungene har forlatt redet.Morten Ree (06.08.2009)
Lokking med MP-3 spiller Fuglekongen
Hei Fuglevennen. Meget gode sider og fin anledn til å stille spørsmål i denne fantastiske hobby.
Jeg har ved flere anl lokket til meg Fuglekongen med å spille dens sang via en medbrakt MP-3 m/innbygd høytaler. Jeg lar lyden gå kontinuerlig og hele sangen er på ca 35 sek. Jeg legger spilleren ifra meg på en stubbe, grenkløft ol men jeg er klar med kamera. Hver gang får jeg full uttelling. Det kommer mange fugler og jeg skjønner at det dreier seg om Fuglekongen både hann og hunn. De kommer helt innpå 1-3 meter, sitter på en grein og skjelver/rister med vingene. Hannen er jo grei med sin gule flekk på hoden, men hunnen er vel uten. Jeg tror jammen jeg også har lokket til meg både gransanger og løvsanger som i grunnen ligner på fuglekongehunnen ? Jeg ser også at andre fugler reagerer med overflyging frem og tilbake.
På samme måte lokker jeg fram Blåstrupe, gulerle og rødstrupe. Helt fantstisk, men er dette helt bra etisk ?
Kan jeg på noen som helst måte forstyrre naturens gang og stresse fuglene. Veldig fint for fotografering da selvfølgelig. Dette er vel en utbredt metode som er veldig spennende.
Mitt spørsmål er om andre fugler reagerer på Fuglekongens sang og om dette er på kanten..
K.T.L. (03.08.2009)
Svar:
Fuglekonge hunnen har gul kalott, mens hannens kalott er gul med en oransje flekk i midten! Du reiser et meget interessant spørsmål, og det vil nok være mange ulike syn og svar på dette. Det viktige er kanskje at en alltid bør være bevisst på at mange ulike former for kontakt med fuglene kan være en større eller mindre belastning for dem. Ved å spille av fuglesang i et fugleterritorium, gir du egentlig et signal om at det har kommet en utfordrende konkurrent i territoriet. Når fugler nærmer seg en slik lyd, er det som regel for å jage vekk inntrengeren. Det vil opplagt være nokså forvirrende, og kanskje stressende, for en fugl å høre sang til en artsfrende som den ikke klarer å finne eller se slik at den kan jage vekk forstyrreren. Derfor bør en alltid begrense slike lydlokkinger i tid. Dette har også noe å gjøre med mengden av folk som kan foreta slike lydavspillinger. Her i Norge er det lite sannsynlig at en bestemt fugl vil bli utsatt for et vedvarende "press" av slike falske fuglelyder fra fuglevenner eller fotografer, men i England vil kanskje problemet være helt annerledes, fordi det er så mange fugleinteresserte mennesker. Det beste rådet er derfor å tenke seg om, og å ikke spille av lokkesang for lenge av gangen. Men det er en fantastisk effektiv metode for både å observere og å fotografere de fleste spurvefugler.
Roar Solheim (04.08.2009)
kråke
Hei .
vi fikk en skadet kråkunge fra naboen i våres. den har vi matet og passet på etter alle kunstens regler. kråka klarer seg fint,har blitt stor og dessverre for den helt tam. den elsker kontakt og dilter etter oss hele tiden.mulig at den har blitt litt vel tung i skroget,i forhold til vingenes bærekraft. hvor tid pleier kråker å lære og fly ? vi har sommersted på nesodden og han har blitt passet på 24 timer i døgnet.nå skal vi snart tilbake til oslo og ser alle farene som lurer der. vi kan ikke ha han inne, og på verandaen klager han høylytt fordi han vil være sammen oss.det er jo en gave å få hjelpe et lite dyr i nød,men vi vil jo gjerne at den skal begynne å fly. så hvor tid begyner de flotte fuglene og fly,har jeg skjemt helt bort kreket,så han får problemer med å klare seg selv? ønsker deg som leser det,en flott dag :)
H. (01.08.2009)
Svar:
Dette er dessverre det klassiske problemet når en tar til seg (skadde) fugleunger. De blir preget på oss mennesker, og det kan være vanskelig å få dem til å bli selvstendige. Kråka bør kunne fly nå snart, men det betyr ikke at den ønsker å fly vekk fra dere med det første.
Roar Solheim (03.08.2009)
Stor svart fugl.
hei! Jeg så en stor svart fugl fly over veien mellom Bjørkelangen og Fetsund. Den var helt ravnsvart med (orange-)gult nebb. men større enn ravn vil jeg si. Hva kan det være?
N.N (02.08.2009)
Svar:
Ikke lett å si - det er ikke noen umiddelbare kandidater som passer til denne beskrivelsen, så vidt jeg kan se.
Roar Solheim (03.08.2009)
Svaler
Hei, vi har et svalerede under mønet på hytta (syd på Hvaler), og to spørsmål i forbindelse med dette: 1) Det er fire svaler som ser voksne ut som flyr inn og ut. Lever det ikke bare ett par i hvert rede? 2) Før den store stormen i slutten av juli forsvant svalene og kom først tilbake etter at stormen var over. Det er veldig værhardt der vi bor, og vi lurer nå på om svalene flyttet midlertidig ut fordi de kjente at stormen kom?
Vi er veldig takknemlige for svar!
P. (02.08.2009)
Svar:
Trolig er det de voksne fuglene sammen med sine utflydde unger som har kommet tilbake til reiret. Svaleunger kan overnatte på/i reiret en stund etter at de har begynt å fly. Det er riktig at det bare er ett par i hvert reir.
Roar Solheim (03.08.2009)