Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 241 til 49 265 av totalt 49 694 spørsmål «forrige neste»
tiurleik
Hei, jeg bor i Malvik kommune, I kommunesenteret Hommelvik ved veien opp til mostadmark. Nå lurer jeg på hvor det finnes tiurleik i Malvikmarka/Mostadmarka?
Mvh. Jan Schippers
J.S. (09.04.2006)
Svar:
Det er nok muligens tiur i gammel skog i områdene du nevner. Jeg vet ikke hvor de er lokalisert, og det er vanlig at tiurleiker blir hemmeligholdt. Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening i Sør-Trøndelag, så kan de kanskje hjelpe deg: http://home.no.net/nofst/
Frode Falkenberg (11.04.2006)
Svarttrost
Hei! I fjor hekket en svarttrost i min kaprifol, en meter fra inngangsdøra. Eggene ble klekket , og de fikk ut ungene. Spørsmålet er: Gjenbruker Svarttrosten reiret, eller bør jeg fjerne det? Svarttrosten er allerde observert rundt huset!
K.I. (11.04.2006)
Svar:
Svarttrosten kan gjenbruke gamle reir, men pusser de da litt opp før sesongen. Den kan også ha flere kull i løpet av en sesong, og bruker da også til tider det samme reiret (opptil tre ganger). Likevel er det sjeldent at reir brukes fra én sesong til en annen. Du kan la reiret ligge til ut på sommeren. Hvis det da ikke har blitt tatt i bruk, kan du fjerne det.
Frode Falkenberg og Roar Solheim (11.04.2006)
hvordan kan en unngå at småfugler flyr på vinduet?
Utenfor huset til min mor blir småfuglene fôret hele vinterhalvåret og det er stor aktivitet. Akkurat nå er det tid for finkene som er her i store flokker. Men huset har store vinduer og det flyr minst en fugl i vinduet daglig, noen ganger med døden til følge. Kan dette unngås på noe vis? Har sett at glassvegger langs veien ofte har en påklistert profil av en hauk eller liknende rovfugl. Er det effektivt? Vil det kanskje skremme fuglene vekk fra fôringsstedet også?
M. (09.04.2006)
Svar:
Silhuett av spurvehauk på vinduet kan hjelpe, og er nok det enkleste tiltaket. Å henge noe nett foran vinduet slik at fuglene ikke oppfatter ruta som en fluktvei kan være en annen metode dersom det bare er ett enkelt vindu som er utsatt for kollisjoner. Spurvehauksilhuetter finnes bl. a. hos firmaet Natur og Fritid på Lista.
Roar Solheim (10.04.2006)
Hva slags ugle?
På nabotomten som ikke er bebygd, høres uglelyder om kveldene. Jeg lurer på hvordan jeg kan finne ut hva slags ugle dette er? Så lenge jeg kan huske (ca 30 år) har jeg hørt uglene, men i det siste syns jeg det har avtatt noe. Etter at jeg fikk barn selv, syns jeg det er hyggelig med en slik nabo, og vil ikke at den skal forsvinne! Er det noe jeg kan gjøre for at den skal trives?
A. (09.04.2006)
Svar:
Det hadde hjulpet å vite hvor i landet du bor, men siden du har hørt uglene jevnlig i mange år, så dreier det seg sannsynligvis om kattugler. De pleier å være nokså stasjonære, og fuglene kan ble opp mot eller mer enn 15 år. Kattuglene trenger skog for å kunne ha jaktområder, og de hekker i hule trær eller fuglekasser. Ivaretagelse av hekkeplasser som gamle løvtrær med hull, eller oppsetting av kattuglekasser, er den beste måten å hjelpe kattuglene til å kunne bo i et område.
Roar Solheim (10.04.2006)
Våren er her! 3 traner kom i går.
Hva er det naturlig å fore traner med nå, når det ligger snø? Har 3 traner på ei myr ved gården. har du tips om god litteratur om traner?
V. (06.04.2006)
Svar:
I Sverige mater man tranene med korn, men andre steder har jeg sett at de også bruker poteter. Prøv http://www.hornborga.com/ for mer informasjon om tranene.
Frode Falkenberg (07.04.2006)
Egg
Har hørt at hvis en tar på eggene i reiret så vil ikke fuglen ha noe med dette egget å gjøre. Stemmer dette?
M. (06.04.2006)
Svar:
Forstyrrelser ved reiret gjør at det kan være risiko for at fuglen(e) folater eggene sine. Man bør ikke gå nær reir, men fuglene vil trolig ikke sky bare pga. at man har tatt i eggene.
Frode Falkenberg (07.04.2006)
Red-faced warbler
Hei, jeg lurer på hva det norske navnet for denne fuglen er? Jeg har funnet mange arter under betegnelsen "warbler", men vet ikke helt hva det er på norsk.
N.N (02.04.2006)
Svar:
Red-faced Warbler (Cardellina rubrifrons) er en nord-amerikansk skogsanger som på norsk har fått navnet rubinparula. Warbler i Nord-Amerika er ikke det samme som det er i Europa. Amerikanske "warblers" ble tidligere kalt skogsangere, men heter nå parulaer. I Europa kalles "warblers" for sangere. Den mest tallrike hekkefuglen i Norge er løvsangeren, som på engelsk heter Willow Warbler. Parulaene er slektsmessig mer lik buskspurver enn våre sangere.
Frode Falkenberg (06.04.2006)
Kjernebiter
Vi bor i Ås kommune i Akershus og har nå hatt en kjernebiter på fuglebrettet siden søndag 2. april. I den ene fugleboken vi har (en gammel), står det at den er veldig sjelden - i den andre (en ny) står det at den er vanskelig å få øye på fordi den holder seg høyt i trærne, men at den hekker i "Oslo-fjordsområdet". Fuglebrettet står rett utenfor stuevinduet, så vi har fått en god titt på den på ca 1 meters hold!
Har Kjernebiteren endret mønster og er mindre sjelden nå enn den var? Eller er dette en uvanlig gjest på fuglebrettet?
A. (05.04.2006)
Svar:
Kjernebiteren har ekspandert sin utbredelse i Norge de siste tiåra. De er vanskelige å oppdage om sommeren, når det er mye løv på trærne. Vinterstid er det enklere å få øye på de, og spesielt om man får de på matbrettet. Det er en uvanlig gjest på foringsbrettet i den forstand at det er en uvanlig art, men de går gjerne på fuglebrett når de finner fram til de.
Frode Falkenberg (06.04.2006)
Fuglekasser
Hei
Trym (6 år) og Marie (4 år) har bygget hver sin fuglekasse. Vi lurte på hvor kassene skal henge. Hadde tenkt å henge de opp på uthusveggen, hva må vi tenke på i forhold til sol/skygge? Tenkte vi skulle lage et rekkehus med 4 kasser i rekke. Hvilken fugleart skal vi ta høyde for i et slikt rekkehus? (har jo noe med størrelse på kassa og hull å gjøre).
T.O.M. (03.04.2006)
Svar:
Flott at dere har lagwet fuglekasser! Dere kan gjerne henge dem på husvegg, heng dem da litt innunder mønet/takutspring, ca 2 m over bakken eller høyere. Men IKKE lag rekkehus - det skaper bare forvirring. Fuglene liker ikke naboer ved siden av seg. Hvis en kjøttmeis begynner å bygge i ett av hulrommene i et slikt rekkehus, så klarer den først ikke å kjenne igjen hvilket hull den har valgt, og bygger i alle hullene. Det blir unødig mye arbeid, og ikke noe utbytte. De eneste fuglene dere kan lage rekkebolig for, er hekkebrett for taksvaler. Disse fuglene kan legge reirene sine i koloni ved siden av hverandre.
Roar Solheim (06.04.2006)
Ugler i pipa
Hei.
Har akkurat funnet ikke mindre enn to stk ugler i pipa mi.
Uten å tenke annet enn at de hadde falt ned slapp jeg ut begge, og ble da etterpå klar over at det lå et egg der også. Jeg leste etterpå ett annet innlegg på denne siden om at det er vanlig at de kan legge egg i piper, og at de kan komme opp og ned som de vil. Føler da at jeg kan ha rotet det til siden de er ute og jeg har ett egg...
Men, jeg må vel også si at jeg ikke ønsker leieboere i pipa mi, så de får ikke flytte inn igjen. Men hva skal jeg i min skjødesløshet gjøre med egget? Det ligger nå mykt i en barnelue på et varmt badegulv. Ikke det at jeg tror det hjelper, men jeg har da gjort det. Fuglene er også foreviget på foto.
S. (05.04.2006)
Svar:
Kattugler havner av og til ned i piper. Kanskje sjekker de om hullet kan brukes til hekkeplass, da det kanskje minner om hull i en trestamme. Hvis pipa er for lang og trang, klarer ikke uglene å komme opp. Du har sannsynligvis funnet en kattugle som har havnet i pipa ved en feiltagelse. Kanskje var den på vei til sin egentlige hekkeplass for å legge egg dagen etter, og da den ble fanget i pipa, ble egget lagt der. Tror ikke du kan gjøre noe med egget - det er nok tapt for hekkesesongen i alle fall.
Roar Solheim (06.04.2006)
Stokkand
Da jeg var ute i nærmiljøet i Enebakk for å ta en kikk etter de første trekkfuglene så fikk jeg fotografert en stokkand han som hadde fargeavvik fra det normale. Jeg vet at det er mange "tamfugl varianter" av stokkand, men denne hadde helt lik størrelse og tegninger som en "vanlig" stokkand hann, bortsett fra at den gjennomgående var mørkere i fargen og hadde feil farge på nebbet! Den var ikke gul på nebbet som stokkandhanner skal være, men blå! Jeg har aldri sett en slik fargevariant av stokkand tidligere. Hva tror du, er det en "tamfugl" eller en feilfarget villfugl? Om ønskelig så kan jeg få sendt over bildet av denne fuglen, men bildet er av slett fotografisk kvalitet! Men det er fullt mulig å se de avvik jeg her skriver om.
P.F. (30.03.2006)
Svar:
Dette høres ut som en hybrid. Stokkanda er rett og slett rå på å hybridisere med andre andearter. Om du sender over bildet så skal jeg ta en titt på det og vurdere hva det kan være.
Frode Falkenberg (05.04.2006)
Skarv
Hvor finnes det skarv i Rogaland????
S. (01.04.2006)
Svar:
Skarven finnes i all hovedsak langs kysten. Noen storskarver hekker i Orrevatnet (ferskvann), mens toppskarvene finnes på øyer i sjøen. Vinterstid finner du begge artene i saltvann.
Frode Falkenberg (05.04.2006)
skada sangsvane?
Har sett på ei einsleg sangsvane i elveutløpet i kommunen der eg bur. Den har helde seg der i godt over 1 mnd (kanskje 2 mnd.)I dag såg eg den på nært hald. La då merke til at høgre vengen hang ned mot bakken då ho var på land og beita. Er det normalt for ei svane som har mista maken sin å halde seg for seg sjølv. Eller vil den søke større flokkar. I nabokommunen held det seg ein flokk på ca. 20 sangsvaner store delar av vinteren. Bør eg melde frå til nokon om den skada svana? Kan noko bli gjort for ho?
K.R. (04.04.2006)
Svar:
Fuglen du har sett synes å ha problemer. Det er godt mulig at den har knekt vingen sin. Om bruddet har grodd skjevt og den ikke kan fly nå, tror jeg ikke den vil komme til å fly igjen. Fuglen vil klare seg om den får tilgang til mat. Like utenfor Bergen var det en tilsvarende svane i mange år. Den hadde knekt vingen sin, men overlevde ved et lite vann der den holdt seg både vinter og sommer.
Frode Falkenberg (05.04.2006)
KATTUGLE OG HUBRO
HEKKER DET KATTUGLE OG HUBRO I VALDRES ?
DET SKAL VÆRE EN ORNITOLOGISK FORENING PÅ DOKKA, MEN JEG HAR IKKE FÅTT NOE KONTAKT !
A.E. (03.04.2006)
Svar:
Både hubro og kattugle er funnet hekkende i nærheten av Valdres. Trolig er begge artene fåtallige i dette området. Ta en titt på http://www.fugleatlas.no/ for mer nøyaktig info.
Frode Falkenberg (03.04.2006)
Fugelkasse
Hvilke mål bør en ha på en fuglkasse.eks til spurv,stær
hvor stor,+ diameter på hullet.
N.N (03.04.2006)
Svar:
Full oversikt over aktuelle størrelser på flygehull og annet finner du på http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php.
Frode Falkenberg (03.04.2006)
Laksand og Gråhegre
Finnes det noen plasser i Norge hvor det hekker mange gråhegrer og laksand????
N.N (31.03.2006)
Svar:
Gråhegra er rimelig vanlig langs hele Norskekysten fra Lofoten i nord og til svenskegrensa i sør. Laksanda finnes som hekkefugl i det meste av landet, men kun i små antall på Vestlandet.
Frode Falkenberg (03.04.2006)
HUBRO
HAR HUBROBESTANDEN HOLDT SEG ETTER REDNINGSPROSJETET SOM VAR FOR NOEN TIÅR TILBAKE? HVOR I LANDET ER DEN MEST UTBREDT? HAR SPURT MANGE KYNDIGE FUGLE FOLK I VALDRES MEN INGEN VET ELLER HAR SETT !
A.E. (31.03.2006)
Svar:
Ja, hubroen har nok holdt seg relativt jevnt de senere år. I Østfold hekker visstnok varierende mellom 6 og 12 par etter at prosjekt hubro (ble gjennomført (hvor ca 600 ungfugler ble sluppet løs), og før dette var den helt borte i fylket. Hubroen har de tetteste bestandene langs kysten, fra Rogaland til Helgelandskysten. Øyer med mye vånd og fraværende mink ser ut til å være gode steder.
Roar Solheim (31.03.2006)
ROVFUGL MOT ROVFUGL
HENDER DET AT MUSVÅK/FJELLVÅK BLIR BYTTE FOR EN SULTEN HØNSEHAUK? VET JO AT ROVFUGL SPISER ANDRE ROVFUGLER, MEN IKKE AT LIKT STORE GJØR DET.
A.E. (31.03.2006)
Svar:
Hønsehauken er en spesialist på fuglejakt, og den kan slå fugl som er større og tyngre enn seg selv. Derfor kan den sannsynligvis i sjeldne tilfeller slå og drepe de to våkeartene (disse har kortere klør og er musejegere). Selv ble jeg vitne til og fotograferte hønsehauk som tok en kattugle i mars i år.
Roar Solheim (31.03.2006)
fossekallen
Hvor stor er fossekallen ?
N.N (28.03.2006)
Svar:
Fossekallen er ca. 20 cm. lang, og den har en vekt på rundt 60 gram. Les mer om vår nasjonalfugl på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=530.
Frode Falkenberg (31.03.2006)
Beslag til fuglekasser
Hakkespett er stadig på farten mot våre fuglekasser. Har i flere år forsøkt å få tak i metallbeslag til å sette foran hullet, men forgjeves. Hvor får man tak i slike?
Hilsen fuglevenn
N.N (28.03.2006)
Svar:
Slike metallbeslag må du nok lage selv. Du kan evt. kontakte en blikkenslager og få han til å kutte ut kvadrater av passe størrelse samt å bore ut hull som passer for kassenes hulldiameter. Dette er nok det enkleste. En annen løsning er å spikre papp- eller nellikspiker i en tett krans rundt innflygingshullet på fuglekassene.
Roar Solheim (31.03.2006)
Hvor sover duene?
Hvor sover duene? Har de et reir de bor i som de går hjem til om kvelden eller sover de under takbeslag, trær osv?
N.N (28.03.2006)
Svar:
Duer sover ved å sitte på greiner i trær, eller på hus (spesielt byduer). De kan sitte på tak, eller på vinduskarmer og lignende. Nesten ingen fugler bruker reir til å sove i, men en del arter som hekker i hule trær, sover også i slike hulrom utenom hekketiden.
Roar Solheim (31.03.2006)
flaggspetten
jeg har fått i oppgave på skolen og skrive om flaggspetten,
kan ikke finne noe oppslag på nettet men kan Dere hjelpe meg med noen faktaopplysninger?
N.N (29.03.2006)
Svar:
Se bilde av og les mer om flaggspetten på http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=539.
Frode Falkenberg (30.03.2006)
Spørsmål:
hvor for kan fugler fly
A.O.S. (30.03.2006)
Svar:
Fugler kan fly fordi de har spesielle tilpasninger til det. De er generelt lette i forhold til sin kroppsstørrelse. Vingefjærene er konstruert slik at luft ikke siger gjennom de, og de får oppløft ved flaksing. De har spesielle lunger som gjør at de får nok oksygen ved hardt arbeid, som flyging som regel er. Fugler utnytter luftas oppdrift på forskjellige måter, noe som blant annet gjenspeiles i måten vingene er utformet på.
Frode Falkenberg (30.03.2006)
Observert Sangsvaner
Jeg har flere dager observert Sangsvaner. Jeg bor i Bud, 45km nord fra Molde.
Er det vanlig at Sangsvaner er så langt nord?
M.P.H. (27.03.2006)
Svar:
Sangsvanen overvintrer fra kysten av Troms og sørover. Arten er i ekspansjon, og finnes nå også hekkende flere steder i Sør-Norge. Tidligere var arten stort sett bare å finne som hekkefugl i våre aller nordligste fylker.
Frode Falkenberg (28.03.2006)
Trekkfugler.
hHei. Kan du fortelle meg om en sisik.
J. (28.03.2006)
Svar:
Du kan se bilde av og lese litt mer om to av våre mest kjente sisiker på følgende sider: Grønnsisik: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3972 og gråsisik: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4200.
Frode Falkenberg (28.03.2006)