Spør en ornitolog

Vipe

Hei, vi har en del Vipe som hekker i vårt nærområde (Arna, Hordaland). Den hekker på slåtteng og er i konflikt med jorbruket, gylle på våren og slått på forsommeren. Ser ut som antallet er på vei ned, men noen klarer seg vel. Den er sjelden og se fra slutten av juli og utover. Så midt spørsmål er hvor oppholder den seg i denne perioden før høsttrekket?

F.L. (11.08.2009)

Svar:

Vipene begynner gjerne høsttrekket allerede fra slutten av juli. Da er det ofte ikke-hekkende fugler, ettåringer og individer som har mislyktes med årets hekking, som starter på turen sørover. Hovedttrekket er seinere. Vipene samles gjerne på seinsommeren før de trekker sørover. Da oppsøker de gjerne rike områder i kulturmark eller ved kysten. I denne perioden forsvinner nok mange fugler fra sine hekkeplasser, men oppholder seg altså fortsatt i Norge.

Frode Falkenberg (23.09.2009)

spurv

Hvilken spurvefugl ligner i farger og tegninger på vanlig sanglerke?

I.R. (19.06.2009)

Svar:

Det er mange spurvefugler som er snarlike sanglerka. Du kan f.eks. starte med å titte nærmere på alle piplerkene. En av våre mest tallrike hekkefugler, heipiplerka, lever gjerne side om side med sanglerker.

Frode Falkenberg (23.09.2009)

ugle lyd

hei eg hørte ein sånn ugle sånn ca 2 om natten som lagde først sann høy lyd så sann lav lyd som ooo æææ ooo øøø i bergen veit du kass ugle dette kan ha vert???håper su finner det ut

F. (02.08.2009)

Svar:

I Bergen (i alle fall sentrumsnært) er det stort sett bare kattugler. Kattugla har ganske mange forskjellige lyder, og du kan høre på et opptak av arten på denne siden http://fuglar.no/galleri/lyder.php.

Frode Falkenberg (23.09.2009)

fossekall

kan du gi meg noen tips om fossekall/fakta

N.N (17.09.2009)

Svar:

Les mer om fossekallen her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=39

Frode Falkenberg (23.09.2009)

Hvilken fugl er dette?

En sier and,en sier ærfugl og en tredje sier lom. Den holder til i ei vik utenfor Fredrikstad, akkurat der den holder seg mest er det blanding av fersk og saltvann. Den ligger mange timer på vannet, dukker ustanselig og kommer opp med fisk, levende fisk, dykker loddrett ned, lynraskt opptil et minutt,kommer opp 30- 40 meter lenger borte. Dykker loddrett ned, lynraskt,ligger lavt i vannet,løp på vannet da en båt kom for nær, etter ikke. Er brun/grå/sort, hvit nede på brystet under vannflata, hvite små prikker på
vinger og rygg, spisstog slankt nebb, det er tydelig grått,lysere grått sett forfra. Mindre enn en svartbakunge. En måke prøver stadig å stjele fisken den fanger, prøver også å jage den. Minner meg i oppførsel om skarv som det er mye av her. Har ikke sett den på land og heller ikke i luften.

I.M.S. (22.09.2009)

Svar:

Bildet viser en ærfugl.

Frode Falkenberg (23.09.2009)

Hva er byttet til kongeørna ?

N.N (22.09.2009)

Svar:

Kongeørn er en allsidig jeger som fanger både pattedyr og fugl av mange arter. I tillegg er den rask til å finne fram til døde dyr ute i naturen. Sauer og hjortedyr som dør og blir liggende i naturen, oppdages svært raskt av kongeørn. På denne måten fungerer ørnene nesten som "gribber" også, og renser opp i naturen.

En kongeørn kan klare å fange rødrev, og i beste fall halvstore hjorter, men vanligvis er hare de største byttedyrene den prøver seg på. Piggsvin kan den også klare å fange (!).

Roar Solheim (22.09.2009)

skjor

Hei, vi hadde en skjorfamilie her om sommeren. En av ungene fikk sin vinge knekt under lek. I begynnelsen hadde den daglig besøk av sin familie. De var der sjeldnere og sjeldnere, men nå er de borte. Nå har den funnet sin plass som kongen av ett epletre bor i hulganger under det, Springer rundt huset om dagen på jakt etter mat. Den venstre vingen henger litt ned, men skjora har lært seg å sveve litt når den flykter.
Mitt spørsmål er følgende.

Hvis ikke dyr eller biler tar knekken på skjora, kan den leve slik over lengre tid om den får tilgang på mat?
Jeg har tre små jenter, som gjerne kunne tenkt seg å høre....og jeg vh Terje A.

N.N (22.09.2009)

Svar:

Ja, det kan den klare. Hvis dere forer den, kan den klare seg godt. Faren er dersom en katt eller en hauk forsøker å fange den, og skjæra ikke klarer å fly eller manøvrere seg unna - da kan den bli spist. Men tross alt vil den da ha levd et bra liv inntil så skjer. Derfor bør dere bare fortsette å se til den og å legge ut godbiter til fuglen. I beste fall KAN den kanskje ble helt bra og flyvedyktig igjen også!

Roar Solheim (22.09.2009)

KVINAND

Jeg har en del andekasser, og har i år flere hekkeforsøk av
kvinand. Det jeg har reagert på er at resultatene blir så
dårlige. Egg blir lagt, men sjelden ruget ut. De fleste steder ligger eggene igjen, og det er ikke utviklet unger i dem. Ved en lokalitet var det store unger i eggene. Går det an si noe om grunnen til dette, og om noe kan gjøres for å bedre forholdene.

T.H.M. (22.09.2009)

Svar:

Det er vanskelig å vite hva som er grunnen til at kvinender ikke fullfører ruging. Men det er velkjent at kvinandhunner "snyltere" på hverandre, og verper egg i andre hunners reir. Når de gjør dette, sprer de eggene sine på flere reirhull, og da er det sjanse for at i det minste noen av eggene klekkes og lever opp. Dette har verdi fordi mange eggkull blir spist av mår. Men det innebærer også en risiko, for dersom for mange hunner verper i ett og samme reirhull, kan det ende med at ingen av dem vil ruge! Da blir eggene liggende uruget. Hvis eggene er nesten ferdigruget, kan det tyde på at den rugende hunnen har omkommet før eggene ble klekket.

Roar Solheim (22.09.2009)

Tretåspett

En hunn hakket 19 september ut reirhull 530 meter over havet. Er dette vanlig? Med etablering om høsten?

I.L. (21.09.2009)

Svar:

Stedet hvor denne fuglen hakket ut reirhullet, er ikke uvanlig, men jeg kjenner ikke til noen observasjoner av at tretåspett hakker ut reirhull på høsten. Men alle spettene bruker å overnatte inne i hull eller i fuglekasser om natta, så dermed kan det hende at denne fuglen har hakket seg et sovehull. Det er i alle fall en uvanlig observasjon du har gjort!

Roar Solheim (22.09.2009)

skjære og spurv

Det var dårlig begrunnet hvorfor skjærer og spurver ikke er i samme art. Jeg vet selv at de ikke er det, men trenger hjelp med å forklare det på en litt bedre måte enn du gjorde Roar!

S. (21.09.2009)

Svar:

Den biologiske definisjonen på at arter er gode arter, er at de ikke forplanter seg med hverandre og får fruktbart avkom. Så forskjellige fugler som skjære og gråspurv burde det egentlig være innlysende at er ulike arter, og jeg kan dessverre ikke gi noen bedre begrunnelse. Arter ble opprinnelig beskrevet på grunn av utseende alene. Ofte har ny kunnskap om adferd avdekket at "en" art har bestpått av flere svært like arter. I dag kan vi bruke analyse av DNA (arvemateriale) for å vise at ulike arter har ulike "oppskrifter".

Roar Solheim (21.09.2009)

stor rovfugl

hei. kjørte fra mosby til kristiansand på morgenen i dag og fikk øye på en stor fugl, etter størrelsen tenkte jeg det måtte være ei ørn. den fulgte elva ned til bommen på sødal, så snudde den nordover, jeg stoppet bilen 3 ganger og den ene ganga kom den rett over der jeg sto, den var helt brun under og senere når jeg så den mot trærne var den litt lysere brun i nakkeområdet, tok rolige vingeslag hele tiden. hva kan dette være?

L.H. (21.09.2009)

Svar:

Ikke lett å si. Mest sannsynlig har du sett en musvåk, men en kan heller ikke utelukke at en ung havørn kan ha fløyet på stedet. Beskrivelsen er ikke tilstrekkelig til å kunne fastslå at dette sikkert er en bestemt art.

Roar Solheim (21.09.2009)

Dykkende sjøfugl

Hei,
Støtte på en ukjent fugl da jeg var ute og padlet I Fanafjorden utenfor Bergen. Den hadde kropp på størrelse med en stor måke, litt tønneformet, og lite eller ingen stjert. Svart-grå rygg og hode og tydelig hvit nakke. Den hadde smale vinger som den svømte med. Den hadde ikke svai på halsen når den svømte på overflaten (som en and ville hatt). Jeg padlet en stund etter den, den lettet ikke, men svømte derimot langt under vann - opptil 150 meter. Fikk dessverre bare et dårlig bilde av den med mobilen.

T. (21.09.2009)

Svar:

Bildet er svært uskarpt, så det er ikke mulig å si noe sikkert. Men de skarpe kontrastene melom mørkt hode og rygg, mot hvit buk, kan tyde på at dette kanskje er en laksand hann. Ellers stemmer beskrivelsen din av adferden mye overens med slik lommer oppfører seg. Bildet er imidlertid for uskarpt til å si om dette kan være en lom.

Roar Solheim (21.09.2009)

Hvor få tak i opplysninger om mating av fugler .

Heisan!
Jeg lurer på hvor jeg kan henvende meg for å få opplysninger angående mating av fugl. Jeg bor i midtNorge og har fantastiske muligheter til å tiltrekke et ganske stort mangfold av ulike arter. Ønsker nå å begynne på ganske så omfattende og nøysommelig mating, og lurer i den forbindelse på hvor jeg får tak i disse opplysningene.
Håper dere kan henvise meg til erfarne folk angående dette. På forhånd takk!

J.H. (20.09.2009)

Svar:

I bladet Fuglevennen har vi jevnlig omtalt temaer omkring fugleforing, siden bladet startet i 2004. Hvis du går inn på nettsidene til NOF (www.birdlife.no) og søker der på tidsskrifter, så finner du eldre utgaver av Fuglevennen som PDF-dokumenter. I tillegg utkom "Fuglevennboka" på Aschehoug i vår, og i denne boka finner du også mye om fugleforing.

Roar Solheim (20.09.2009)

hvilken fugel er dette?

Observert i møre og romsdal

N.N (20.09.2009)

Svar:

Dette er en gråhegre.

Roar Solheim (20.09.2009)

Identifisering

Hei!
Trenger hjelp her :)
Bildet er tatt av 1 av 2 høytflygende fugler på vei sørover. Klarte ikke å få bedre bilde i farta. Noen mulighet å se hva det er? Det var vanskelig å bedømme størrelsen der og da.

T. (20.09.2009)

Svar:

Jeg har forsøkt å kopiere og forstørre bildet, men det er for lav oppløselighet til at en kan si noe sikkert. Silhuetten kan minne om en hauk, men ved bearbeiding så kan den også mnne om en konglebit (lang stjert og orangeaktig hode og bryst). Derfor må jeg bare melde pass i dette tilfellet.

Roar Solheim (20.09.2009)

konfliktområder og lovverk i forhold til oppstting av fuglekasser

Hei, jeg skriver en oppgave i forbindelse med lærerutdanninga og oppsetting av fuglekasser som en del av naturfagsundervisningen i skolen og jeg lurer på om det finnes noen restriksjoner, konfliktområder og spesielle lovverk i forbindelse med oppsetting av fuglekasser? Med vennlig hilsen Stein Lingaas.

S.L. (20.09.2009)

Svar:

Nei, det er ingen lovverk som sier noe eksplisitt om fuglekasser. Men det kan nok tolkes ut mye fra andre lovverk. Det er f. eks. innlysende at man skal utvise hensyn når kasser henges opp i trær, slik at ikke trærne skades (bruk ikke spiker i treet). Dette kan nok tolkes ut fra både friluftslov og lovverk vedrørende skogbruk. Men i tillegg har viltloven bestemmelser om at fugler og pattedyrs reir- og yngleplasser skal sikres. Siden hogst fjerner hulltrær, så kan en kanskje også tolke ut at fuglekasser bør (skal?) henges opp for å erstatte det som går tapt via hogst. Derfor er generellt de fleste skogeiere positive til at man henger opp fuglekasser, og en trenger vanligvis ikke å spørre om tillatelse til dette. Men som sagt, lovverket gir ikke direkte og spesifikke bestemmelser her så langt jeg kjenner til.

Roar Solheim (20.09.2009)

Hva slag fugl?

Hei1 Jeg lurte på hva slags fugl dette er. Fikk bildet fra tanta mi, så jeg har ikke noe bedre som viser fuglem fra oversiden.

H.S.H.G. (20.09.2009)

Svar:

Bildet viser fuglen fra UNDERSIDEN, ikke oversiden. Dette er en ungfugl av svarttrost.

Roar Solheim (20.09.2009)

Ribbeplass nr 2

Som forrige spørsmål. Hvem har vært her?

T. (20.09.2009)

Svar:

Her er det nok også en hønsehauk som har vært på ferde, for byttet er ikke blant de vanligste: her er det en HAUKUGLE som har måttet bøte med livet!

Roar Solheim (20.09.2009)

Mer identifisering

Har 2 ribbeplasser like ved huset mitt. De har kommet de siste dagene. Er det mulig å se hvem som er spist og eventuelt hvem som har spist de? Det er mye spurvehauk, musvåk og kattugle i området. Lenge siden jeg så hønsehauk her.

T. (20.09.2009)

Svar:

Det er vanskelig å avgjøre hvem som har brukt en ribbeplass bare ut i fra selve plassen. Her er det imidlertid mulig å se at det er fjær av ringdue på plassen. Da er det høyst sannsynlig en hønsehauk som har brukt denne ribbeplassen, for ringdue er i største laget som bytte for både kattugle og spurvehauk.

Roar Solheim (20.09.2009)

Linerla

20. SEPT. 2009 Det er framleis to linerler i tunet her. ( Skei i Jølster) Når er det vanleg at linerlene flyg mot sør?

E.N.H.N. (20.09.2009)

Svar:

De trekker på denne tiden, men trekket foregår over lengere tid. det vil si at linerlene starter ikke samtidig over hele Norge. Drfor kan enkelte individer drøye mye lenger ut på høsten enn andre før de starter. Noen kan faktisk være så sene at de opplever frost før de skjønner at "nå er det alvor!".

Roar Solheim (20.09.2009)

Grågås over Biristrand ved Lillehammer?

Har alltid hørt at det er grågås som terekker sørover Biristrand på denne tida om høsten. Stemmer det at det er grågås, eller som noen mener kortnebbgåsa som kommer fra Svalbard??

N.N (20.09.2009)

Svar:

Nei, dette er ikke grågås, men kortnebbgjess. I august-september flyr tusener av kortnebbgjess sørover fra Svalbard, og da ser en ofte disse flokkene over innlandet. Noen ganger lander de og hviler på Mjøsa om natta, eller på andre innlandssjøer. Kortnebbgjessene har veldig karakterristiske, tostavelses kaklelyder.

Roar Solheim (20.09.2009)

Hektisk

Jeg opplever jo selvfølgelig at et kjøttmeispar tar fatt på andre runden med egg og unger. På en av mine inspeksjons-runder forleden , kunne jeg konstantere at i en av kassene var meisungene fløyet ut av redet. En uke senere var det kommet 4 nye egg i samme kasse. (Jeg har som regel ca en uke mellom hver kontroll)Dersom det er det samme paret som nettopp har fostret opp et kull og allerede en uke senere er i full gang med neste , vil jeg tro de har det rimelig travelt .Det første kullet er jo fremdeles avhengig av at foreldrene bringer tilveie mat. Da er det jeg stiller spørsmålet . Kan det være at et annet par har tatt over "leiligheten"? Det er kanskje ikke noen sikre indikasjoner på at samme par benytter den samme kassen til kull nr 2 (3)? Kona spurte meg om så var tilfelle. Jeg ble selvsagt svar skyldig. Så da overlater jeg spørsmålet til panelet i Fuglevennen . Mvh Per Beverfjord

N.N (06.06.2009)

Svar:

Det er godt mulig at kassa er overtatt av et annet meisepar. Det er som regel mangel på reirhull og gode hekkeplasser, så dermed er dette en sannsynlig forklaring på den korte tiden mellom første og annet kull. Jeg tror ikke det samme meiseparet ville kunne klare å legge egg så raskt etter at de første ungene har hoppet ut. Det KAN tenkes at det er samme hannfugl som har fått kull nr 2 med en ny hunn, men mest sannsyn lig er det snakk om et nytt par. For å vite dette sikkert, må en fargemerke de voksne fuglene.

Roar Solheim (20.09.2009)

Frosk

Hordan ser man forsjell på hunn og hann frosk og hvor lenge kan de leve? Kan de spise tissemaur, og hva spiser de når de er bittesmå frosker?

M. (27.07.2009)

Svar:

Frosker ser du ikke forskjell på kjønn hos. Froskene kan nok leve til de blir 5-8 år kanskje også lenger). Jeg vet ikke om de spiser maur, men forskjellige insekter er viktig kost. Kanskje tar de også snegler og meitemark. Froskeunger spiser små insekter (fluer, mygg, insektlarver osv.).

Roar Solheim (20.09.2009)

Albino svarttrost

Så i dag en hvit svarttrost i hagen vår. Hoppet på bakken sammen med andre sorte. Har forstått at det er ganske vanlig med albino fulger. Prøvde å ta bilde med mob.tlf. men det ble ikke helt vellykket. Håper at den dukker opp igjen slik at jeg får benyttet fotoapparatet.

P.U. (02.09.2009)

Svar:

Trostefugler har ganske ofte noen eller flere hvite fjær, og enkelte ganger kan nesten hele fuglen være hvit. Men det skyldes svært sjelden albinisme. Det er snakk om en genetisk feil hvor fjærene ikke tar tar opp mørke fargestoffer under veksten. derfor kan noen fjær være hvite, mens andre er normalfargede. For at fuglen skal være en ekte albino (som er en annen genfeil), må den også ha røde øyne og lyst/hvitt nebb.

Roar Solheim (20.09.2009)

Skogsduer

Hva spiser skogsduer til vanlig?

M. (02.09.2009)

Svar:

Ringduer (som mange kaller for skogSduer) er frø- og plantespisere. Du tar svært gjerne korn på åkere, men også andre frø. Bøkenøtter er ettertraktet under bøketrær om høsten.

Roar Solheim (20.09.2009)