Spør en ornitolog

Hakkespett

Har en ivrig hakkespett (Flaggspett) som til stadighet gir seg løs på en av mine tomme fuglekasser. Hva er det han vil?

P. (24.09.2009)

Svar:

Av og til utvider spetter inngangshullet i fuglekasser for å kunne bruke dem som soveplasser om natta. men noen ganger hakker spettene nye hull, selv om originalhullet er stort nok. Jeg mistenker at de får en resonanslyd som i deres hode betyr at det bør være billelarver på innsiden, og derfor fortsetter de å hakke stadig nye hull, enten på fuglekasser eller på husvegger. Ellers er det nemlig ganske meningsløst å holde på med slik hakking.

Roar Solheim (30.09.2009)

STÆR?

Vi har en flokk stær lignendes fugler her. De ser ut som stær,men har en brun hette på hode og er svart på brøstet med kvite spetter. Vingene er brun aktige med en lysere kant nede på vingen. Nebbet er svart og stjerten er ganske kort.

G.E. (25.09.2009)

Svar:

Dette er nok ungfugler av stær som er i ferd med å skifte fra gråbrun ungfugldrakt til svart vinterdrakt med hvite spetter/flekker.

Roar Solheim (30.09.2009)

Ringmerkingslisens..

Hei, jeg lurte på hvem jeg skal hendvende meg til for å skaffe meg ringmerkingslisens. Faren min og bestefaren min har begge lisens og jeg er nå gammel nok til å skaffe meg min egen. Hvor gjør jeg dette?

M. (25.09.2009)

Svar:

Kontakt nærmeste ornitologiske forening for å sjekke hvilken ringmerkingsgruppe du kan begynne å jobbe sammen med. De vil kunne gi deg nærmere beskjed om muligheten for å få lisens for merking.

Roar Solheim (30.09.2009)

Fugl mot vindu

Hjelp!
Igjen har to fugler krasjet mot vinduet her på Nordås i Bergen. Denne gangen et par Grønnfink. De klarte seg, men nu vil vi gjerne hindre fremtidige tragedier. Er det mulig å få kjøpt klistremerker med siluetter av rovfugl? Ser disse er brukt på en del offentlige bygg. Vi vil prøve, men vet ikke helt hvorvidt slike lar seg skaffe og hvor fra.
Takk

U.D. (26.09.2009)

Svar:

Kontakt Natur og Fritid på Lista (tlf.: 38 39 35 75), eller sjekk deres nettside.

Roar Solheim (30.09.2009)

GÅSETREKK 25.09.09

Jeg bor i Skoger, ca 5 km syd for Drammen.
går morges, ca kl 8.15. fikk jeg høre (og etterhvert se) 3 ploger i sedvanlig grågåstrekk, anslagsvis samlet ca 200-300 fugler. Det merkelige var at ferden gikk rett mot NORD !!
Det vanlige på denne tiden er jo å se fuglene på vei mot syd.
Hva kan forklaringen på dette fugletrekk være ??
Jeg er takknemlig for synspunkter på dette for meg helt uvanlige fenomen.

O.F. (26.09.2009)

Svar:

Det kan være at disse har flydd f. eks. opp mot Tyrifjorden. I alle fall skal de neppe særlig langt i nordlig retning - de skal til syvende og sist nedover mot Danmark.

Roar Solheim (30.09.2009)

Skjærereir

Hei
Vi har et stort reir i bakgården som bare blir større. Jeg og mannen min har et spørsmål. Han tror at skjærene bor oppå reiret (uten tak). Jeg tror at de bor inni reiret siden det ser ut som en ball. Hva er riktig? I det siste har det vært mye spetakkel og "lekeslossing" er det ungdommene som leker?

C. (27.09.2009)

Svar:

Skjærer hekker inne i et overbygd kvistreir, men skjærene kan bygge nytt reir oppå det gamle neste år. Dermed kan et skjærereirkompleks til slutt se ut som et langt "tårn". Nå på høsten er det mye skratting og kjekling, både internt i hver skjærefamilie, og mellom familiene,når årets ungfugler skal finne sin plass i hierarkiene.

Roar Solheim (30.09.2009)

Trekkmønstre

Finnes det noen oversikt over hvilke fugler som trekker hvor? F.eks en tabell eller figur?

N.N (30.09.2009)

Svar:

Det finnes noen enkle i ulike fuglebøker. Vi har forsøkt å lage en enkel oversikt over hvor noen trekkfugler er om vinteren. Den finner du i Fuglevennboka, som ble utgitt på Aschehoug forlag i sommer.

Roar Solheim (30.09.2009)

Kaier

Er kaier trekkfugler? På mitt hjemsted opptrer de i store flokker om høsten. Gjennom vinteren ser jeg de ikke.

N.N (27.09.2009)

Svar:

Det er kanskje mer riktig å kalle kaiene for streif-fugler. De trekker neppe særlig langt vekk fra hekkestedene om vinteren, men samler seg i store flokker sammen med kråker og kornkråker. De sover sammen som beskyttelse mot rovfugler og ugler.

Roar Solheim (30.09.2009)

Næringskjeder ferskvann.

Hei.

Jeg lurer på om du kan hjelpe meg med en næringskjede? Vi har hatt ekskursjon i et ferskvann hvor det er kun gjedde (av fisker), og hva/hvem spiser gjedden? Andunger? Og hva spiser andunger? osv?

På forhånd takk.

P. (28.09.2009)

Svar:

Gjedder er rovfisk som spiser andre fisk. dersom det ikke finnes andre fisk, kan det hende at gjeddene kan leve av rumpetroll, frosk og salamandere, samt vanninsekter. Store gjedder kan ta svømmende smågnagere, spissmus og andunger (det kan også ørret gjøre).

Roar Solheim (30.09.2009)

Trekkfuglar

Hei, dei siste dagane har det vore ein del framande trekkfuglar i taredungar i fjøra, einaste eg kan identifisera er lappspove, kva er dei andre fuglane ?, sender med eit bilete der fuglane er i flukt.

E.F. (28.09.2009)

Svar:

De to rett foran lappspova er steinvendere. De som er mindre enn disse ser ut til å kunne være myrsniper, men det er ikke helt lett å si sikkert fordi de ikke kan forstørres.

Roar Solheim (30.09.2009)

Hauk

Hvem blir hauken spist av?

T.B. (28.09.2009)

Svar:

Spurvehauk blir spist av større ugler og hauker (hønsehauk, vandrefalk, kongeørn, kattugle, slagugle, hubro for å nevne noen). Hønsehauken kan bli spist av hubro og kongeørn, men det er neppe flere som klarer å ta den.

Roar Solheim (30.09.2009)

fiskørn rede

Hei, vi fant etter flere turer endelig et fiskeørnrede i Gaupesteinmarka. Ved foten av den tørre furua lå det masse gamle kvister, og helt i toppen et stort rede bygget av tørre kvister. Vi fant også en del små hvite fjær (dunaktig) og et par hvite fjær med grå striper like ved. Hvis det har vært fugl i redet i år, burde det da ha vært mer synlige tegn som fiskerester og masse fuglebærsj (vi fant noen få tegn til hvit fuglebærsj)?

H.H. (29.09.2009)

Svar:

Selv om fiskeørnene har vært ved reiret i år, så kan hekkingen ha vært mislykket - det kan forklare hvorfor dere har funnet så få rester. Dette er en tenkelig mulighet.

Roar Solheim (30.09.2009)

Hakkespett

Mye tyder på at dette er en dvergspett. Spesielt størelsen. Men grunnet manglende tverrstriper oppover hele vingen og ryggen samt rødt på undergump minner dette mye om juvil flaggspett.

A. (28.09.2009)

Svar:

Dette er en juvenil flaggspett (juvenil fordi rødfargen under stjerten er så blek). Dvergspetten har ikke noe rødt under stjerten.

Roar Solheim (30.09.2009)

rakkelhøne?

Var på jakt forrige dagen og skjøt 2 fugler. Den en er utvilsomt en tiur, men trolig en kylling da den er veldig liten. Den andre er etter hva jeg kan skjønne en rakkelhøne eller hva?

H. (29.09.2009)

Svar:

Dette er to orrfugler, og begge er hanner. den til venstre har fått helt voksen drakt, og kan være eldre enn ett år (vanskelig å se), men den andre er en kylling fra i sommer som er i ferd med å få voksen hannfuglfjær (de spraglete fjærene er kyllingfjær).

Roar Solheim (30.09.2009)

Ukjent lyd om kvelden/natt

Hei!
Legger ved en lydfil fra lyden som jeg hører om kvelden/natten når det har blitt mørkt.
Hvilken fugle er dette?

S. (24.09.2009)

Svar:

Jeg klarer ikke å få åpnet denne lydfila, så da kan du ikke få noen hjelp, dessverre.

Roar Solheim (24.09.2009)

Vipe

Hei, vi har en del Vipe som hekker i vårt nærområde (Arna, Hordaland). Den hekker på slåtteng og er i konflikt med jorbruket, gylle på våren og slått på forsommeren. Ser ut som antallet er på vei ned, men noen klarer seg vel. Den er sjelden og se fra slutten av juli og utover. Så midt spørsmål er hvor oppholder den seg i denne perioden før høsttrekket?

F.L. (11.08.2009)

Svar:

Vipene begynner gjerne høsttrekket allerede fra slutten av juli. Da er det ofte ikke-hekkende fugler, ettåringer og individer som har mislyktes med årets hekking, som starter på turen sørover. Hovedttrekket er seinere. Vipene samles gjerne på seinsommeren før de trekker sørover. Da oppsøker de gjerne rike områder i kulturmark eller ved kysten. I denne perioden forsvinner nok mange fugler fra sine hekkeplasser, men oppholder seg altså fortsatt i Norge.

Frode Falkenberg (23.09.2009)

spurv

Hvilken spurvefugl ligner i farger og tegninger på vanlig sanglerke?

I.R. (19.06.2009)

Svar:

Det er mange spurvefugler som er snarlike sanglerka. Du kan f.eks. starte med å titte nærmere på alle piplerkene. En av våre mest tallrike hekkefugler, heipiplerka, lever gjerne side om side med sanglerker.

Frode Falkenberg (23.09.2009)

ugle lyd

hei eg hørte ein sånn ugle sånn ca 2 om natten som lagde først sann høy lyd så sann lav lyd som ooo æææ ooo øøø i bergen veit du kass ugle dette kan ha vert???håper su finner det ut

F. (02.08.2009)

Svar:

I Bergen (i alle fall sentrumsnært) er det stort sett bare kattugler. Kattugla har ganske mange forskjellige lyder, og du kan høre på et opptak av arten på denne siden http://fuglar.no/galleri/lyder.php.

Frode Falkenberg (23.09.2009)

fossekall

kan du gi meg noen tips om fossekall/fakta

N.N (17.09.2009)

Svar:

Les mer om fossekallen her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=39

Frode Falkenberg (23.09.2009)

Hvilken fugl er dette?

En sier and,en sier ærfugl og en tredje sier lom. Den holder til i ei vik utenfor Fredrikstad, akkurat der den holder seg mest er det blanding av fersk og saltvann. Den ligger mange timer på vannet, dukker ustanselig og kommer opp med fisk, levende fisk, dykker loddrett ned, lynraskt opptil et minutt,kommer opp 30- 40 meter lenger borte. Dykker loddrett ned, lynraskt,ligger lavt i vannet,løp på vannet da en båt kom for nær, etter ikke. Er brun/grå/sort, hvit nede på brystet under vannflata, hvite små prikker på
vinger og rygg, spisstog slankt nebb, det er tydelig grått,lysere grått sett forfra. Mindre enn en svartbakunge. En måke prøver stadig å stjele fisken den fanger, prøver også å jage den. Minner meg i oppførsel om skarv som det er mye av her. Har ikke sett den på land og heller ikke i luften.

I.M.S. (22.09.2009)

Svar:

Bildet viser en ærfugl.

Frode Falkenberg (23.09.2009)

Hva er byttet til kongeørna ?

N.N (22.09.2009)

Svar:

Kongeørn er en allsidig jeger som fanger både pattedyr og fugl av mange arter. I tillegg er den rask til å finne fram til døde dyr ute i naturen. Sauer og hjortedyr som dør og blir liggende i naturen, oppdages svært raskt av kongeørn. På denne måten fungerer ørnene nesten som "gribber" også, og renser opp i naturen.

En kongeørn kan klare å fange rødrev, og i beste fall halvstore hjorter, men vanligvis er hare de største byttedyrene den prøver seg på. Piggsvin kan den også klare å fange (!).

Roar Solheim (22.09.2009)

skjor

Hei, vi hadde en skjorfamilie her om sommeren. En av ungene fikk sin vinge knekt under lek. I begynnelsen hadde den daglig besøk av sin familie. De var der sjeldnere og sjeldnere, men nå er de borte. Nå har den funnet sin plass som kongen av ett epletre bor i hulganger under det, Springer rundt huset om dagen på jakt etter mat. Den venstre vingen henger litt ned, men skjora har lært seg å sveve litt når den flykter.
Mitt spørsmål er følgende.

Hvis ikke dyr eller biler tar knekken på skjora, kan den leve slik over lengre tid om den får tilgang på mat?
Jeg har tre små jenter, som gjerne kunne tenkt seg å høre....og jeg vh Terje A.

N.N (22.09.2009)

Svar:

Ja, det kan den klare. Hvis dere forer den, kan den klare seg godt. Faren er dersom en katt eller en hauk forsøker å fange den, og skjæra ikke klarer å fly eller manøvrere seg unna - da kan den bli spist. Men tross alt vil den da ha levd et bra liv inntil så skjer. Derfor bør dere bare fortsette å se til den og å legge ut godbiter til fuglen. I beste fall KAN den kanskje ble helt bra og flyvedyktig igjen også!

Roar Solheim (22.09.2009)

KVINAND

Jeg har en del andekasser, og har i år flere hekkeforsøk av
kvinand. Det jeg har reagert på er at resultatene blir så
dårlige. Egg blir lagt, men sjelden ruget ut. De fleste steder ligger eggene igjen, og det er ikke utviklet unger i dem. Ved en lokalitet var det store unger i eggene. Går det an si noe om grunnen til dette, og om noe kan gjøres for å bedre forholdene.

T.H.M. (22.09.2009)

Svar:

Det er vanskelig å vite hva som er grunnen til at kvinender ikke fullfører ruging. Men det er velkjent at kvinandhunner "snyltere" på hverandre, og verper egg i andre hunners reir. Når de gjør dette, sprer de eggene sine på flere reirhull, og da er det sjanse for at i det minste noen av eggene klekkes og lever opp. Dette har verdi fordi mange eggkull blir spist av mår. Men det innebærer også en risiko, for dersom for mange hunner verper i ett og samme reirhull, kan det ende med at ingen av dem vil ruge! Da blir eggene liggende uruget. Hvis eggene er nesten ferdigruget, kan det tyde på at den rugende hunnen har omkommet før eggene ble klekket.

Roar Solheim (22.09.2009)

Tretåspett

En hunn hakket 19 september ut reirhull 530 meter over havet. Er dette vanlig? Med etablering om høsten?

I.L. (21.09.2009)

Svar:

Stedet hvor denne fuglen hakket ut reirhullet, er ikke uvanlig, men jeg kjenner ikke til noen observasjoner av at tretåspett hakker ut reirhull på høsten. Men alle spettene bruker å overnatte inne i hull eller i fuglekasser om natta, så dermed kan det hende at denne fuglen har hakket seg et sovehull. Det er i alle fall en uvanlig observasjon du har gjort!

Roar Solheim (22.09.2009)

skjære og spurv

Det var dårlig begrunnet hvorfor skjærer og spurver ikke er i samme art. Jeg vet selv at de ikke er det, men trenger hjelp med å forklare det på en litt bedre måte enn du gjorde Roar!

S. (21.09.2009)

Svar:

Den biologiske definisjonen på at arter er gode arter, er at de ikke forplanter seg med hverandre og får fruktbart avkom. Så forskjellige fugler som skjære og gråspurv burde det egentlig være innlysende at er ulike arter, og jeg kan dessverre ikke gi noen bedre begrunnelse. Arter ble opprinnelig beskrevet på grunn av utseende alene. Ofte har ny kunnskap om adferd avdekket at "en" art har bestpått av flere svært like arter. I dag kan vi bruke analyse av DNA (arvemateriale) for å vise at ulike arter har ulike "oppskrifter".

Roar Solheim (21.09.2009)