Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 306 til 45 330 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Ukjent fugl
Hei.
Jeg har i lang tid studert en fugl ved Liavannet i Åsane utenfor Bergen, men klarer ikke å artsbestemme denne. Kanskje noen av dere kan hjelpe til ?
M.M. (11.10.2009)
Svar:
Dette er en stokkandvariant. Kanskje er det en vill fugl med genfeil som gir mange hvite fjær, kanskje er det også en krysning mellom vill stokkand og en hvit tamform av stokkand.
Roar Solheim (11.10.2009)
Hva slags spurv?
Beklager dårlig bildekvalitet, men jeg sliter litt med denne.Synes først det lignet på en dvergspurv, men kansje det er en sivspurv? den hadde nokså brede sorte bånd under øynene og hvitkantete vingebånd samt noe sotete bryst. Bildet er tatt på Herdla i Askøy kommune.
Takk, mvh Thomas:)
T. (11.10.2009)
Svar:
Det er ikke helt lett å si fordi bildet ikke kan forstørres noe særlig, men jeg mistenker at det dreier seg om en ungfugl av lappspurv.
Roar Solheim (11.10.2009)
Hva slags fugl?
Hei!
Her om dagen fløy det en liten fugl inn i vinduet hos meg og landet på balkongen, den ble litt tommelomsk og ble sittende 15 20 minutter før den fløy avsted.
Kan du si hva slags fugl det er?
O.G.H. (11.10.2009)
Svar:
Dette er en fuglekonge. Den fikk seg nok en liten hjernerystelse før den klarte å fly videre.
Roar Solheim (11.10.2009)
hviken fugl er dette
Hei.
Jeg har mange ganger sett en type fugl som jeg lurer på hva er.
Den har spisst orange nebb og føtter.
Den har en liten tupp av fjær bak på hodet.
Den er grå og hvit.
Store hvite felt på vingene da den flyr.
Den svømmer utrolig kjapt under vann og fanger små fisk.
Holder til i en liten elv i Modum kommune.
På størelse med en and.
Under er den hvit. Vingene er grå, bortsett fra de hvite feltene.
Har forsøkt å finne ut hva dette er for slag, men har ikke greid det.
E.J. (11.10.2009)
Svar:
Det kan høres ut som at du har sett en hunnfugl av laksand eller siland.
Roar Solheim (11.10.2009)
foring av spurver
hva kan man fore spurv med om vinteren i stedet for brød,
kråke og skjor stjeler alt brødet.
J.S. (09.10.2009)
Svar:
Den beste måten for å unngå at kråkefuglene stikker av sted med all maten, er å lage et forbur hvor bare småfuglene slipper inn. Gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (www.birdlife.no). Klikk på Fuglevennen på høyre side av skjermen, og deretter øverst på rubrikken Tidsskrifter. Da kommer du inn på PDF-utgaver av eldre Fuglevenn-hefter. Let opp hefte nr 2 2007 (høstnummeret), og gå til side 8, der finner du bilder og beskrivelse av et skjæresikkert forbur.
Roar Solheim (10.10.2009)
Sort hakkespett lignende fugl
Hei,
Ute på tur i uken observerte vi en svart fugl, på størrelse med en liten kråke. Den hadde langt spisst nebb og utstående fjær bak på hodet. Virket som den brukte nebbet til å søke mat under barken på trærene. Kan dere gi oss et tips om hvilken fugl dette kan være?
(Vi bor i Kongsberg traktene.)
G.M. (10.10.2009)
Svar:
Dette kan ikke ha vært noe annet enn en svartspett.
Roar Solheim (10.10.2009)
Kylling
Hvorfor kan ikke høner fly?
J.O.J. (07.10.2009)
Svar:
Mange hønsefuglarter har utviklet seg til å løpe på bakken, og de kan derfor ikke fly høyt og langt i lufta. De bruker vingene bare på korte avstander for å slippe unna rovfugler eller rovpattedyr. Tamhøns finnes i mange størrelser og raser. Noen klarer fint å fly opp i trær, mens andre ikke klarer å lette i det hele tatt. Ville former av høns flyr nok litt, men foretrekker å løpe på bakken.
Roar Solheim (09.10.2009)
Eggfunn
Øverst i en gml dansk vindmølle fanbt vi et forlatt kvistreir m hvite, ca 3 cm x 4 cm egg (30 mm x 39 mm Det var en åpen luke på ca 50 x 50 cm litt nedenfor reiret som lå æverst på vindmøllens bremsesko, det øverste punket under taket. Det var ikke dun/fjær i reiret, men 6 forlatte egg + ett som hadde falt ut. Hvilken fugl er sannsynlig?
K.F.P.L. (07.10.2009)
Svar:
Dette kan væe dueegg, men det er også mulig at det er et kull med tårnugleegg. Vanskelig å si sikkert uten bilde, men duer pleier ikke å legge så mange egg.
Roar Solheim (09.10.2009)
RYPER
HVILKE TO RYPEARTER LEVER VILT I NORGE
E. (08.10.2009)
Svar:
Lirype og fjellrype. (Eksosrype teller ikke !!!)
Roar Solheim (08.10.2009)
Hva slags fugl?
Denne ble observert i Mo i Rana i helga. Anslagsvis på størrelse med en svarttrost, kanskje litt større. Såvidt jeg kunne se var hele fuglen svart, også nebbet.
K.B. (08.10.2009)
Svar:
Dette er en ung svarttrost hann - de har helt mørkt nebb. Den får først gulorange nebb neste år.
Roar Solheim (08.10.2009)
hakking og vekking
Vi har en del kjøttmeis og blåmeis i området som setter seg på markisen over vinduene og hakker ned på den. Trodde først at det var et rop om mat, men etter at fuglehuset har blitt satt ut holder de fortsatt på. Blir vekket opp av denne hakkingen hver eneste morgen, og sånn sett er det et problem. De flyr også mye mot vinduene og kikker opp mot dem. Er de ikke fornøyd med maten tro? fuglehuset er forresten nytt. Kan det hende at de savner det gamle?
R. (06.10.2009)
Svar:
Det er ikke enkelt å kunne si hvorfor fuglene hakker på markisen. Fugl som venner seg til å forbinde mennesker med mat, kan sitte og kikke inn gjennom vinduene, eller til og med hakke eller banke på vinduene. Men fugler kan også hakke på gameldags vinduskitt, og det er derfor ikke alltid like lett å lese ut grunnen til at fuglene gjør det de gjør. Dersom bankingen/hakkingen på markisen er plagsom, kan det kanskje gå an å dekke til markisen i opprullet tilstand (?) slik at fuglene for en stund ikke kommer til den. Her finnes desverre ikke et universalråd - du må bare prøve deg fram.
Roar Solheim (06.10.2009)
Dronte
Hei. Vi arbeider på skolen om dey som er utryddet, og dyr som er truet. Jeg lurer på om hva spiste drontene?
M. (06.10.2009)
Svar:
Det er det nok ingen som vet sikkert, annet enn at de trolig var plante- og frøspisere. Jeg har lest et sted at store frø fra ett bestemt tre der drontene levde, ikke spirte etter at disse fuglene ble utryddet. Et slikt frø spirte først da man tvangsforet det til en kalkun, og frøet hadde passert gjennom fuglens tarmsystem. Det kan antyde at drontenes fordøyelse var avgjørende for at disse frøene skulle spire. I så fall har trolig disse fuglene vært spesialister bl. a. på slike store frø.
Roar Solheim (06.10.2009)
flaggermus
kan man regne flaggermusen som en fugl?
I. (06.10.2009)
Svar:
Nei - flaggermus er pattedyr som oss mennesker. De har pels, føder levende unger og die dem.
Roar Solheim (06.10.2009)
Munk?
Tror det var en Munk hann(event en annen "sylvia") jeg så i rødhyllbusken til naboen på Byåsen i dag.Fikk dessverre ikke tatt noe bilde av den, da den flakket omkring bak løvverket. Er det obervert Munk på Byåsen tidligere?
Ellers fikk vi hyppig besøk av Pilfink i fjor. Konglebit hunn og hann var også innom hagen vår flere ganger.
A.S.B. (05.10.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke de lokale observasjonene på Byåsen, men munk er nok temmelig sikkert en regelmessig art der. Munken kan drøye lenge før den trekker, særlig i år det er mye bær å finne.
Roar Solheim (05.10.2009)
Hva slags fugl?
Jeg har hytte ved sjøen Øyern og i dag så jeg fuglen på bildet. Den var alene og svømte stille. Den var stor, større enn en Stokkand.
Jeg er relativt interressert i fugler,men kan i artsbestemme denne.
Venter spent på et svar
J.O.D. (04.10.2009)
Svar:
Dette er en rustand, den er ikke en vanlig fugl i Norge. Dette er derfor sannsynligvis et individ som har rømt fra fangenskap.
Roar Solheim (05.10.2009)
Spørsmål:
hvorfor er de fleste fuglene som lever ved innsjøenn, trekkfugler
N.N (24.09.2009)
Svar:
De somlever ved innsjøer som fryser til om vinteren, må trekke vekk fordi det da ikke blir mat å finne. Fugler som lever ved innsjøer lenger mot syd, er ikke nødvendigvis trekkfugler.
Roar Solheim (04.10.2009)
Raskeste fugel
Har hørt at ea / erfuggel er den raskeste fuggel i horisontal flyging.
Kan de stemme?
N.N (02.10.2009)
Svar:
Nei, det finnes helt sikkert de som flyr raskere (bl. a. vandrefalk), selv om jeg ikke kan si hvilken art som er raskest.
Roar Solheim (04.10.2009)
rovfuglenes navn
Sikkert et veldig dumt spørsmål, men hvorfor heter de hauk, ørn, våk, glente og falk? syns de ligner sånn på hverandre alle sammen. Hva er forskjellen på en hauk og en falk?
I. (03.10.2009)
Svar:
Kan ikke gi deg noe svar med hensyn til navnene. Falker er raskere fugler enn haukene, og de har spisse vinger. Haukene bygger egne kvistreir, falkene overtar gamle kvistreir etter andre fugler (kråkefugler eller hauker og våker).
Roar Solheim (04.10.2009)
fjære og dyr.
Hvilken del av fjæra har flest dyr, både i antall og i ulike arter?
N.N (02.10.2009)
Svar:
Dette bør du kanskje spørre folk i NIVA om (Norsk Institutt for Vannforskning).
Roar Solheim (04.10.2009)
Hvite flekker i tiuren's stjert
Hei
På tiurens stjert (fuggler i spill) ser man ofte hvite flekker men i varierende mengde.
Hva skyldes denne variasjonen av hvitt i halefjøren har det noe med alder?
L.T.H. (03.10.2009)
Svar:
Dette er genetisk betinget, nedarvet individvariasjon som ikke har noe å gjøre med fuglenes alder. Mengden av hvite flekker er nokså lik fra gamle til nye stjertfjær når tiuren skifter fjær. Noen tiurer har mye hvitt i stjerten, andre kan være helt sorte. Dette gjør at du kan gjenkjenne de enkelte fuglene på en tiurleik.
Roar Solheim (04.10.2009)
Trekkruter på gjess
Er det riktig at trekkrutene til Kortnebbgåsa går over
innlandet, mens ruten som Grågåsa går langs kysten.
B.H. (04.10.2009)
Svar:
Delvis. De fleste kortnebbgjessene flyr over innlandet, men det kan være en del grågås inne i disse flokkene. Etter hvert som begge artene har økt i antall, så kan nok enkelte fugler begynne å trekke langs ruter de før ikke brukte så ofte.
Roar Solheim (04.10.2009)
Rognebær
Mye Rognebær, hvordan blir vinteren?
N.N (04.10.2009)
Svar:
Det må du spørre meteorologene om! Men mye rognebær kan i det minste bety at det blir mange frø/fruktspisende fugler å se utover høsten og vinteren, som troster, sidensvans og kanskje også enkelte munk.
Roar Solheim (04.10.2009)
Sjeldne fugler ved fuglemateren ?
I dag fikk vi besøk av en fugl vi aldri har sett tidligere ved fuglemateren. Etter å ha konsultert fugleboken fant vi ut at det var en nøttekråke.Er den vanlig i Norge?
Tidligere i vår og så nå for ca. 14 dager siden så vi 2 vintererler.Vi har fulgt med fugler ved materen i mange år, men disse to sortene har vi aldri sett før.Er de vanlige i Norge ?
A.S. (04.10.2009)
Svar:
Nøttekråker er ganske vanlige, men ikke over alt. Enkelte år dukker det opp nøtekråker fra Sibir på vandring. Disse kan dukke opp mange andre steder der vår stedfaste nøttekråke ikke finnes.
Roar Solheim (04.10.2009)
Hvilken fugl er dette?
Håper dere kan fortelle meg hvilken fugl dette er.
Observert på Jarseng, Skien/Telemark
L. (04.10.2009)
Svar:
Dette er en nøtteskrike. Den hokder sannsynligvis på med å lagre eike- eller hasselnøtter, det er oftest da man ser dem fly høyt oppe i lufta som på dette bildet.
Roar Solheim (04.10.2009)
hvor tamme er stokender?
hei! jeg lurer på om man fysisk kan ta og kose med en stokkand? hvor tamme blir de? hvor nært kan man komme? lurer også på om det finnes tamender i hedmakr som man kan klappe?
E.J. (04.10.2009)
Svar:
Stokkender lar seg neppe klappe hvis de ikke er alet opp i fangenskap, og preget på en bestemt person rette etter at de er klekket. Ville stokkender kan bli tillitsfulle, men neppe så mye at de lar seg klappe eller berøre.
Roar Solheim (04.10.2009)