Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 288 til 45 312 av totalt 49 973 spørsmål «forrige neste»
Skarv
1. av 2 spørsmål om skrav.
I den svenske skjærgården(utenfor Stockholm)og også nå etterhvert i den finske skjærgården (Hitis, Åbo)har skarvbestanden økt forbidabelt. Utenfor Stockholm har skarven greid å gjøre små øyer om til grå spøkelsesøyer i skumringen. Alle trær er helt grå/døde uten barnåler.Det sitter som regel masse skarv på de døde trærne. Dette er litt av et syn når man kommer ut med finlandsbåtene, som Silja Line eller Vikingline, om kvelden.
Er det skarvens avføring som dreper trærne?
2. Jeg bor ved en vei som heter Vollsveien på Eiksmarka i Bærum. For en del dager siden stod det en skarv midt på Vollsveien en søndag morgen. Heldigvis var det på dette tidspunkt liten trafikk. Jeg gikk ut av bilen noen meter fra og gikk sakte mot skarven. Den begynte å løpe (som en albatross) og lettet like etter. Den steg høyere og høyere og forsvant? Hvorfor kan den ha landet på asfalt? (Virket ikke skadet).Kan den ha trodd at asflaten fra høyden var vann??
Ps. Jeg fikk min første stærekasse når jeg var 5 år og har siden vært besatt av stær og alle andre fugler - spesielt i nærmiljøet. Jeg skjønner godt når hauken er på ferde i nærmiljøet...har hatt masse ulike opplevelser og har det ennå.
S.H.F. (01.11.2009)
Svar:
Spørsmål 1 har du antydet riktig svar på - trærne dør på grunn av all fugleskitten. Kanskje blir det for mye konsentrert gjødsel. Men hvorfor skarven satt på veien, er det ikke mulig å si noe sikkert om. Det var i alle fall en høyst uvanlig situasjon, for jeg har aldri hørt om skarver som har sittet på vei før!
Roar Solheim (01.11.2009)
fuglefrø
Jeg lurte på om man får kjøpt store sekker med fuglefrø? Det blir ganske dyrt i lengden med de vanlige små posene vi kjøper på kiwi.
S. (26.10.2009)
Svar:
Du får kjøpt store sekker bl. a. på Felleskjøpet. Men sørg for å åpne sekken når du kjøper, og se etter at det er store frø som er hvite med sorte striper. Det er disse typene som er egnet som fuglemat. Er frøene små og sorte, er det oljefrø, og de er mindre egnet som fuglemat. Felleskjøpets frø ligger i tette papirsekker, slik at du ikke ser frøene før du åpner sekken.
Roar Solheim (26.10.2009)
Stokkender
Oppholder stokkendene seg på vannet hele døgnet? eller trekker de fra og til spise / hvileplasser? I så fall er de på vannet om natten eller dagen og trekker de mot eller med vinden?
N.N (26.10.2009)
Svar:
Stokkender ligger som regel på vannet om natta. Om dagen kan de beite enten i vann, eller oppe på land. Hvordan de flyr i forhold til vinden, vet jeg ikke, men jeg antar at det varierer etter de lokale forholdene.
Roar Solheim (26.10.2009)
Storfugl levealder
Hvor gammel kan tiur og røy Bli ?
T.J. (26.10.2009)
Svar:
De kan kanskje bli opp mot 6-8 år gamle. Jeg har selv ringmerket en spillegal, voksen røy (som da måtte være minst 10-11 måneder gammel), og kontrollert den samme fuglen 6 år etter. Det vil si at denne hunnfuglen levde i minst 7 år. Tiurene blir kanskje ikke mer enn 5-6 år. Hvis en tiur som 4-åring klarer å tilkjempe seg en sentral på leiken, klarer han sjelden å beholde denne posisjonen mer enn 1-2 sesonger, fordi dette krever så mye energi og krefter at han da som regel er "utslitt".
Roar Solheim (26.10.2009)
Kan tiur komme opp i 90 km/t?
Et spørsmål i en jegerprøve innledes med: "Tiuren flyr i en hastighet på 25 m i sekundet(...)".
Litt hoderegning viser at dette tilsvarer 90 km/t. Kan dette være realistisk, kanskje når den flyr litt unnabakke som når den slipper seg utfor en li? Vet at et lignende spørsmål har vært stilt tidligere uten at dere har klart å komme opp med tall. Kanskje man kan sammenligne med andre fugler som ender, gjess, fasan,...? Eller kanskje man kan anslå ut fra hastigheter hos mindre hønsefugl som rype og orrfugl (under forutsetning av slike hønsefugl har samme toppfart om en regner i antall kroppslengder per sekund)?
J. (26.10.2009)
Svar:
Dette er nok ikke helt urealistisk. En venn av meg klokket inn ei røy som fløy langs en skogsbilvei. Han fulgte den i jevn avstand med bilen, og klokket den inn til ca 80 km i timen. Så dersom en storfugl (røy eller tiur) kaster seg ut fra en høyde og flyr svakt nedover, så er nok 90 km/t oppnåelig.
Roar Solheim (26.10.2009)
Ugle på setervoll
Hei, vi har en setervoll i Hallingdal hvor vi av og til ser ugle som jakter på dagtid. Lurer på hva slags ugle dette kan være, og legger ved et bilde fra i sommer - og håper det ut i fra dette er mulig å se hva det kan være.
G.M.S. (25.10.2009)
Svar:
Dette er en jordugle. Flott bilde! Den jakter mus på åpne gressområder som myrer, enger og beitemarker. I hekketiden kan den jakte når det er lyst på dagen. Det var interessant at dere så den i sommer, for det betyr at den trolig har hekket i området.
Roar Solheim (25.10.2009)
Naturlige fuglekasser
Hvor kan man få kjøpt slike naturlige fuglekasser til de forskjellige fugleslag?
Ønsker å kjøpe dette i gave til min meget fugleinteresserte venn som er på jakt etter dette.
H.T. (24.10.2009)
Svar:
Vanlige firkantede kasser fås kjøpt hos NOFs butikk Natur og Fritid på Lista. Men slike uthulede trekubber som du viser bilde av, vet jeg dessverre ikke hvor du kan få kjøpt. Det er nok et veldig lokalt eller spesielt produkt. En ingeniør på Tangen ved Mjøsa lagde på 1960- eller 1970-tallet en spesialmaskin som kunne hule ut slike kubber, men det er lenge siden denne maskinen har vært i drift (!).
Roar Solheim (24.10.2009)
Skarv
Hvorfor står skarven stadig og lufttørker vingene sine? Har den fjær som er mindre vannavstøtende enn andre sjøfugler?
N.N (24.10.2009)
Svar:
Skarvenes fjær er nok ikke mindre vannavstøtende enn andre fuglers, men skarvene slipper vann delvis inn mellom fjærene når de dykker. De har dermed mindre luft mellom fjærene, og kan dykke lettere og kanskje også dypere enn mange andre dykkende fugler. Når de kommer opp, sitter de med vingene ute for å få ut en del av dette vannet. Dette er i alle fall slik det forklares i de nyeste bokverkene om fugl.
Roar Solheim (24.10.2009)
jaktfalk
kva slags bytte fanger jaktfalken?
N.N (20.10.2009)
Svar:
Ulike fuglearter,på hekkeplass går det mye i ryper.
Roar Solheim (23.10.2009)
Angrepet av kråke
Hei. En tidlig morgen i Tromsø merker jeg plutselig at noe flyr over hodet mitt og ser at det er svart stor fulg, tror det må være en stor kråke. Den setter seg på gren, følger med og flyr så rundt hodet mitt igjen. Jeg skjønner at dette kan ikke være tilfeldig og følger med fuglen. Fugler letter fra grenen igjen og flyr rundt hodet en tredje gang før den setter seg på et gjerde ikke langt fra meg. Den fløy nærme hver gang. For å slippe flere ubehagelige tilnærmelser prøver jeg å skremme den. Den flyr deretter ikke rundt hodet mitt lenger, men etter meg og setter seg på hustak langs med veien der jeg går. Er dette vanlig oppførsel? Absolutt litt Fuglene og Hitchcock følelse.
A. (23.10.2009)
Svar:
Kanskje dette er en såkalt "pølse-" eller "hamburger-" kråke? Noen kråker og måker har oppdaget at de kan fly nær folk som kjøper mat fra pølseboder, og få dem til å miste mat på bakken som de selv siden kan plukke opp. Men det er absolutt ikke vanlig, og det kan tenkes å ligge andre grunner bak kråkas oppførsel, selv om jeg ikke kan si noe sikkert om hva dette kan være. I alle fall har du opplevd noe uvanlig.
Roar Solheim (23.10.2009)
Spørsmål:
kan Dronter svømme
N.N (23.10.2009)
Svar:
Nei - de er jo utdødd!!! Men om de KUNNE svømme da de fantes, det vet nok ingen. Men de svømte neppe av fri vilje! Mange fugler klarer å svømme dersom de havner i vannet, selv om de ikke er svømmende fugler til daglig.
Roar Solheim (23.10.2009)
Spørsmål:
Er dette bergand eller toppand?
E. (22.10.2009)
Svar:
Dette ser ut til å være en toppand. Ryggen (vingene) er markant mye mørkere enn kroppssidene, og dette stemmer bedre med toppand enn bergand. Den mørke tuppen av nebbet antyder også at det trolig er en eldre fugl (altså ikke en årsunge).
Roar Solheim (22.10.2009)
Ukjent fugl
Disse fuglene ble fotografert i Krøderen 19.10.2009
Hvilken art er det ?
B.H. (22.10.2009)
Svar:
Dette er storskarv, ungfugler.
Roar Solheim (22.10.2009)
Veranda-foring på helårsbasis -?
Bor i by, men har skog/småfugl like ved. Har frøbeholder (solsikkefrø, nøtter) på verandaen - og i år fortsatte jeg foringa over sommeren. Mest kjøttmeis/blåmeis. Besøket tok seg for alvor opp i hekketida. Hadde ikke hjerte til å ta bort foret da. Etterhvert kom de med ungene sine, og idag er det kontinuerlig trafikk. De er en fryd for øyet, selvom de søler en del. Spørsmål: Har jeg gjort dem en bjørnetjeneste ved å fore gjennom sommeren? Er redd jeg har en generasjon her som kanskje ikke har lært å finne seg mat på naturlig vis! Hvis dette var dumt, hva bør jeg gjøre - trappe ned? Nå er det jo vinter snart...
K. (20.10.2009)
Svar:
Du behøver ikke å være redd for at fuglene ikke klarer å finne naturlig mat. Foring kan du drive med hele året, og fuglene klarer helt fint å finne mer naturlig mat selv om tilgangen på forplassen skulle stoppe opp. Den viktigste grunnen til å fore fugl, er at du selv får mange fine næropplevelser med fuglene. Og det høres det ut som at du har hatt. Bare for med god samvittighet, hele året!
Roar Solheim (20.10.2009)
dompap
hvorfor ser man aldri dompapen utenom vinteren?
N.N (20.10.2009)
Svar:
Dompapen er en ganske sky og stillferdig barskogsfugl. den hekker i tette barbusker, og i sommerhalvåret ser og hører en veldig lite til den. Dette er "normaladferden" dens, så det er nok den vinterlige forplassopptredenen som er ny og mer "unormal" i forhold til fuglens naturlige oppførsel.
Roar Solheim (20.10.2009)
Fugler
Jeg lurer på hvilke to fugler som er mest vanlig i Norge.
T.B. (20.10.2009)
Svar:
Den mest vanlige (tallrikeste) arten i Norge er løvsanger. Dernest kommer trolig bokfink.
Roar Solheim (20.10.2009)
Fordrivelse av fugl i lagerbygning
Har fått ett problem med mye fugl i vårt dør og vindus lager på Byggmakker Steinkjer. En ting er at de er her, men de legger mye avføring på varene som er uønsket. I utgangspunktet vil vi nødigst ta livet av de. Er det en eller flere gode måter å få de til å holde seg unna lageret?
Størrelsen er 20x10 meter på lageret, og ca. 10meter høyt. Med varer og reoler til 7-8 meter i høyden.
Det antas at fuglene er av type gråspurv. Bilde av art kan forsøkes tatt om det er nødvendig.
På forhånd stor takk til all hjelp og gode forslag.
T.E. (20.10.2009)
Svar:
Spørsmålet er om lageret står kontinuerlig åpent. Gjør det det, er dette et vanskelig spørsmål å løse. Det er høyst sannsynlig snakk om gråspurv. Det kan gå an å skremme dem med utstoppet spurvehauk, ugle eller lignende, men vanligvis lærer fuglene seg til at "faren" ikke er reell, og da overser de etter en stund helt en slik utstoppet fugl. Dersom fuglene sitter øverst på reolene, kan det kanskje (?) gå an å sperre av disse områdene med finmasket netting. Gråspurv i store bakerier eller andre matproduserende steder kan være et problem når dørene er mye oppe. Kanskje problemet kan løses dersom døråpning "stenges" med nedhengende plastremser som bøyer seg til siden når man kjører/går mellom dem (slik det ofte er i åpningen av store fryse- og kjølelagere). Hvis dere klarer å finne en effektiv metode som holder spurvene ute, så gi gjerne en tilbakemelding om dette, da dette er et problem som mange søker gode og effektive løsninger på uten å avlive fuglene. Avliving hjelper da også bare midlertidig, for nye fugler kan lett dukke opp, og da er problemet der på nytt.
Roar Solheim (20.10.2009)
lokke jakt
Då du skall drive lokke jakt på kråker, kan du bruke ugler som lokke fugler då?
K. (20.10.2009)
Svar:
Det er ikke lov å bruke levende lokkefugler eller lokkedyr under jakt i Norge. Du har derimot lov til å bruke kunstige plastugler (som er å få kjøpt), eller en utstoppet ugle dersom du har tilgang til en slik. Bare vær klar over at kråkene kan stupe ned og ramme en utstoppet fugl med klør eller nebb, og den kan bli skadet eller ødelagt.
Roar Solheim (20.10.2009)
Småfugler
Lurer ofte på: Hvor er småfuglene om natten?
Jeg tenker på bl.a.: kjøttmeis, spettmeis og spurv.
N.N (19.10.2009)
Svar:
Alle artene du nevner er hullrugere, som hekker i hule trær eller i fuglekasser. Disse fuglene liker å sitte inne i tilsvarende hull og sove om natta. Noen kan nok sitte stille i en busk også, men ofte gjemmer de seg vekk inne i slike hulrom. Hvis du sjekker småfuglkasser om vinteren etter at det er mørkt, og lyser ned i dem med en lommelykt, kan du ofte se meiser som har satt seg til for å sove nede i kassene.
Roar Solheim (19.10.2009)
svarttrost
var ute og gikk en tur, i boligfeltet da jeg så en svart trost med hvit hode.dette har jeg ikke sett før.dette var på tornes i fræna '
S.H.S. (19.10.2009)
Svar:
Det er ikke uvanlig at troster har en del hvite fjær. Dette skyldes en genfeil, hvor enkelte fjær ikke tar til seg fargestoffer under utvekst. Slike fugler kan bli flekkvis hvite.
Roar Solheim (19.10.2009)
Spesiell fugl?
Lurer på hva slags fugl vi hadde på figlebrettet i dag? Den va litt stor, litt rød oppå hodet, svart og hvit på oversiden, men mest lys på undersiden. Vingene var på en måte "stripete".
N.N (19.10.2009)
Svar:
Dette er en flaggspett, og det ser ut til å være en ungfugl fra i sommer.
Roar Solheim (19.10.2009)
Hvor høyt over havet kan man finne skarv ?
Har observert Skarv flere steder i innlandet , bl.a. i Gudbrandsdalslågen nord for Lillehammer. Så for et par år siden også 2 stk fugler som satt på en stein ute i Urevassfjorden . Dette er et vann som ligger på 1000 moh.
Jeg mener selv at det var Skarv, men er ikke sikker.
Fins det dokumentasjon på om Skarven også trives i Høyfjellsvann?
B.H. (19.10.2009)
Svar:
Storskarvene trekker over innlandet, fra Oslofjorden opp til Trøndelagskysten, om våren. men de trekker også motsatt vei om høsten. Storskarv som lander i innlandsvann har blitt stadig vanligere de siste 30-40 år, og de kan også lande i vann opp mot fjellet (eller i små vann inne i barskogsområder for den saks skyld).
Roar Solheim (19.10.2009)
Prøver igjen!
Først, takk for ditt forrige svar Roar, da VET jeg at jeg har klart å "fange" en hegre i flukt.
Men så var det dette med Storskarven. Den satt og pusset fjærene i solskinnet i dag morges, litt langt unna - men jeg fikk zoomet den inn såpass at silhuetten er nokså klar. Kan du som er fugleekspert bekrefte om det virkelig ER Storskarv?
Hilsen fuglevenn fra Lørenskog
E.L. (18.10.2009)
Svar:
Ja, dette er en storskarv, og det ser ut til å være en ungfugl (lys i hele buken).
Roar Solheim (19.10.2009)
Hegre i flukt og Storskarv?
På min søndagstur i dag morges, observerte jeg 2 interessante fugler (har prøvd å legge ved 2 bilder). Tidligere mener jeg å ha sett ett par av Storskarv, nå var det bare en. Har aldri sett Hegre på dette stedet i Lørenskog, men jeg tror den flyvende fuglen kan ha vært det?
E.L. (18.10.2009)
Svar:
Dette er en gråhegre.
Roar Solheim (18.10.2009)
Fiender
Jeg lurer på hva som spiser brushaner. Har den noen naturlige fiender???
Ø.F. (15.10.2009)
Svar:
Ja, vandrefalk, jaktfalk og dvergfalk kan jakte brushaner, likeledes spurvehauk, hønsehauk og kanskje også noen av uglene. Mink, røyskatt og rødrev kan nok ta brushøns dersom de skulle få sjanse tildet, men for disse rovpattedyrene er nok brushøns sjelden kost.
Roar Solheim (18.10.2009)