Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 224 til 45 248 av totalt 49 926 spørsmål «forrige neste»
uglekasse
Hei! Jeg bor ved kysten i Sør-Trøndelag, er det mulig å få kattugle i kasse her?
J. (02.11.2009)
Svar:
Ja! Heng kassa i skogkanten nær kulturlandskap, ca 4-5 meter over bakken. Husk flis i bunnen av kassa. Vær oppmerksom på at mange kattugleegg kan bli spist av mår (som liker egg). Hvis det skjer, bør du flytte kassa 50-100 m unna før neste hekkesesong.
Roar Solheim (06.11.2009)
Kan jeg gi småfuglene lettkokte havregryn?
Vi har mye forskjellig mat på fuglebrettet, for å tiltrekke forskjellige fugler.
Men kan vi gi lettkokte havregryn?
Nå vet jeg at vi kan gi ris, allikevel, så da kan vi kanskje gi det også?
Og er det noe spesielt vi bør tenke på når vi mater her på sørlandskysten?
J. (04.11.2009)
Svar:
Lettkokte havregryn er helt fin mat. Fuglene fordøyer frø og mat ganske raskt, og vi har ingen dokumentasjon på at frøene "sveller" i magen på fuglene og gir dem problemer, slik mange tror.
Roar Solheim (06.11.2009)
Hvilken fugl er dette?
Denne lille spurvefugl forsynte seg godt av nypene utenfor vinduet mitt. Fuglen er tilsynelatende ringmerket, men for meg som ikke er så bevandret i fugleverdenen er spørsmølet; hvilken fugl er dette?
K.B. (05.11.2009)
Svar:
Dette er en grønnfink. De spiser frøene inne i nypene.
Roar Solheim (06.11.2009)
Fuglekasse
Hei,
Jeg har nylig laget en fuglekasse. Når på året er det mest hensiktsmessig å sette opp en ny kasse? Burde jeg vente til mars-april, slik at kassen er ren til hekkesesongen begynner?
Hvis jeg henger den opp nå, er jeg da nødt til å renske den før hekkesesongen?
Hilsen Eirik
E.S. (05.11.2009)
Svar:
Du kan gjerne henge opp fuglekasser nå senhøstes. Mange småfugler liker å sitte inne i kassene og sove om natta - det gir beskyttelse og trygghet. Fuglene bygger ikke rede i kassene om vinteren, men dersom dette er en kasse med 4 cm diameters hull eller større, så kan spurveugla lagre døde mus og fugler i kassa om vinteren. Disse dyrene, eller restene av dem, bør kastes ut i mars slik at kassa er klar for reirbygging og hekking.
Roar Solheim (06.11.2009)
ukjent fugl
Hvilken fugl er dette?
Fotografert i Åmli i A-Agder 4/11-09
A.V. (05.11.2009)
Svar:
Dette er en grankorsnebb, en ung hann. Har den fløyet mot et vindu?
Roar Solheim (06.11.2009)
Svarttrost på Lykkja, Hemsedal
Hei. For to dager siden dukket det opp en svartrost på fuglebrettet. Jeg bor på Nøreli, Lykkja, Hemsedal, 950 meter over havet. Bor i et belte av fjellbjørk med innslag av gran. Normale gjester er diverse meisearter, dompaper pluss to skjærepar og to nøtteskrikepar. Men så kom denne svarttrosten da. I snøvær.Det er nesten halvmeteren med snø her oppe nå. Har aldri sett den før midten av april. Er det unormalt eller? Hilsen Tore Nagel
T.N. (04.11.2009)
Svar:
Det spørs om ikke denne svarttrosten har blitt overrumplet av vinteren. Det har vært mye rognebær i høst, og trostene har hatt mye mat å forsyne seg av. Da drøyer gjerne uttrekket helt til snøen tvinger fuglene vekk. Langs kysten av Sør-landet har trosteflokkene vært svært sparsommelige i oktober, trolig fordi de har holdt på med bærspising lenger inn og opp i landet. Men nå når snøen kommer kan en nok regne med et større uttrekk av troster. Hvis du legger ut mat regelmessig, kan svarttrosten holde seg nær deg hele vinteren. Gamle epler og pærer er flott til trostene.
Roar Solheim (04.11.2009)
Gulpebolle
hva er gulpebolle?
N.N (02.11.2009)
Svar:
En gulpebolle er en bolle med ufordøyde rester, vanligvis hår, fjær og knokler, som rovfugler og ugler gulper opp.
Roar Solheim (03.11.2009)
Vakker rød fugl i Valdres
Hei,
I helgen var vi på hytta i Valdres, og da vi var ute for å hente ved kom 3 utrolig vakre fugler flygende og satte seg i et tre rett ved oss! De var røde foran på brystet, og også med noe rødt på ryggen mellom vingene hvis jeg husker riktig. Ellers svarte tegninger. Hodet var også stort sett svart hadde og en liten antydning til "hanekam". De hadde muligens blåst seg opp litt pga kulda, men de var på størrelse med en stor trost. Min assosiasjon var "nøtteskrike bare at de var røde..." eller en kjempestor dompap. Det var ingen spett-variant, den hadde kort nebb. Jeg er ingen stor fuglekjenner, men har aldri sett slike før og opplevde dem nesten som litt eksotiske. De var dessuten så nysgjerrige! De fløy nærmere og satte seg bare 3 meter unna oss og kikket tydelig på oss mens vi snakket og holdt på. Pussig og herlig :-) Vet du hva det kan være?
Y. (03.11.2009)
Svar:
Du har sannsynligvis møtt på tre lavskriker. De er de minste kråkefuglene, og de kan være utrolig tillitsfulle og lite sky. Lavskrikene trives best i gammel lavbevokst barskog, og Valdres er nok et godt sted å lete etter disse fuglene.
Roar Solheim (03.11.2009)
Fuglekasse
Hei, lurer på hvilken himmelretning det er mest gunstig å henge opp fuglekasser mot?
N - S - Ø eller Vest? eller er det ingen fasit ?
J. (03.11.2009)
Svar:
Etter mine erfaringer gjennom ca 40 år med fuglekasser, så er ikke himmelretningen det avgjørende. Det er viktigere at fuglekassene får riktig orientering i forhold til skog og åpne områder omkring kassa. Noen arter må ha åpen innflygingsplass foran kassene, mens andre kan hekke i en kasse inne i skog.
Roar Solheim (03.11.2009)
ukjent fugl i hagen
Vi såg en veldig vakker fugl i hagen i dag morges. Den var på størrelse med en trost, kanskje litt større. Den var brun i bunnfarge, et felt på siden som var blått (vakker, klar blåfarge) I det samme feltet var den også sort. Stjerten var sort, med to hvite felt ( oppå stjerten )
Kan du si oss hvilke fulg dette kan være?
S.T. (01.11.2009)
Svar:
Det høres ut som om d kan ha sett en nøtteskrike - den har et felt på vingen med blå og sorte tverrstreker, samt et stort, hvitt felt på oversiden av stjertrota.
Roar Solheim (02.11.2009)
Hvilken andefugl
Hei, vi var på tur og mata ender og det var ein ukjent ein iblant alle stokkendene og toppdykkerene..
Det er dårlig med fuglebøker her i huset og vi fant den ikkje i de som biblioteket hadde men kanskje du kan svare?
I. (02.11.2009)
Svar:
Dette er en stokkand med masse karakterer fra tamender (som er domestiserte stikkender). Det er kanskje en kryssning mellom vill stokkand og hvit, tam and. Slike mer eller mindre lyse stokkender ser en noen av der det er mange stokkender om vinteren.
Roar Solheim (02.11.2009)
Bronsekalkun.
Hvordan kan en se på en bronsekalkun om det er hunn eller hann?
S. (26.10.2009)
Svar:
Du bør spørre burhønsfolk om dette. Vi kan mest om viltlevende fugler. Beklager.
Roar Solheim (01.11.2009)
Ugle
Lurer på hva slags ugle dette kan være, fikk fyrt av ett par bilder av uglen i flukt, litt stor avstand cr. 150m.
Model Canon EOS 450D
Date/time original 26.10.2009 12:59:01
Shutter speed value 1/197 s
Aperture value f/5.7
ISO speed ratings ISO 320
Exposure bias value 0.67 eV
Focal length 200 mm
Bilde er tatt på Hvaler, Asmaløy
J.E.O. (27.10.2009)
Svar:
Dette er en jordugle, trolig en ungfugl. Flott bilde!
Roar Solheim (01.11.2009)
Gulpebolle
Kan dette være en gulpebolle fra kattugle? Den ligger på gelenderet på terrassen min, og vi hadde hekkende kattugle i uglekasse 20 m fra huset vårt i vår.
M.B. (30.10.2009)
Svar:
Dette ser ikke akkurat ut som en gulpebolle fra en ugle - den er alt for jevn og rund. Ugleboller viser tydelig beinrester, hår og fjær på utsiden. Men jeg har ikke noe forslag om hva dette egentlig kan være - dessverre.
Roar Solheim (01.11.2009)
kattunger og graviditet
hei, jeg har en kattunge som i dag har begynt å sutte på brystvorten min.den har aldrig gjort det før, og den er over 1 år nå.noen har sakt til meg at om ei jente eller dame har blit gravid, kan kattene merke det før man har tatt graviditets test.
kan dette stemme?
S. (30.10.2009)
Svar:
Dette bør du spørre veterinærer eller kattefolk om - vi som svarer på disse sidene kan mest om fugl. -beklager.
Roar Solheim (01.11.2009)
Hvilken fugl?
Hei! Lurer på hvilken fugl dette er?
C. (31.10.2009)
Svar:
Dette er snøspurv. Flott bilde!
Roar Solheim (01.11.2009)
hakkespetter
Bruker hakkespetter hull som de har hakket selv?
J. (01.11.2009)
Svar:
Ja - de hakker selv ut reirhullene. Om vinteren kan de bruke dem til å sove i om natta.
Roar Solheim (01.11.2009)
Skarv
1. av 2 spørsmål om skrav.
I den svenske skjærgården(utenfor Stockholm)og også nå etterhvert i den finske skjærgården (Hitis, Åbo)har skarvbestanden økt forbidabelt. Utenfor Stockholm har skarven greid å gjøre små øyer om til grå spøkelsesøyer i skumringen. Alle trær er helt grå/døde uten barnåler.Det sitter som regel masse skarv på de døde trærne. Dette er litt av et syn når man kommer ut med finlandsbåtene, som Silja Line eller Vikingline, om kvelden.
Er det skarvens avføring som dreper trærne?
2. Jeg bor ved en vei som heter Vollsveien på Eiksmarka i Bærum. For en del dager siden stod det en skarv midt på Vollsveien en søndag morgen. Heldigvis var det på dette tidspunkt liten trafikk. Jeg gikk ut av bilen noen meter fra og gikk sakte mot skarven. Den begynte å løpe (som en albatross) og lettet like etter. Den steg høyere og høyere og forsvant? Hvorfor kan den ha landet på asfalt? (Virket ikke skadet).Kan den ha trodd at asflaten fra høyden var vann??
Ps. Jeg fikk min første stærekasse når jeg var 5 år og har siden vært besatt av stær og alle andre fugler - spesielt i nærmiljøet. Jeg skjønner godt når hauken er på ferde i nærmiljøet...har hatt masse ulike opplevelser og har det ennå.
S.H.F. (01.11.2009)
Svar:
Spørsmål 1 har du antydet riktig svar på - trærne dør på grunn av all fugleskitten. Kanskje blir det for mye konsentrert gjødsel. Men hvorfor skarven satt på veien, er det ikke mulig å si noe sikkert om. Det var i alle fall en høyst uvanlig situasjon, for jeg har aldri hørt om skarver som har sittet på vei før!
Roar Solheim (01.11.2009)
fuglefrø
Jeg lurte på om man får kjøpt store sekker med fuglefrø? Det blir ganske dyrt i lengden med de vanlige små posene vi kjøper på kiwi.
S. (26.10.2009)
Svar:
Du får kjøpt store sekker bl. a. på Felleskjøpet. Men sørg for å åpne sekken når du kjøper, og se etter at det er store frø som er hvite med sorte striper. Det er disse typene som er egnet som fuglemat. Er frøene små og sorte, er det oljefrø, og de er mindre egnet som fuglemat. Felleskjøpets frø ligger i tette papirsekker, slik at du ikke ser frøene før du åpner sekken.
Roar Solheim (26.10.2009)
Stokkender
Oppholder stokkendene seg på vannet hele døgnet? eller trekker de fra og til spise / hvileplasser? I så fall er de på vannet om natten eller dagen og trekker de mot eller med vinden?
N.N (26.10.2009)
Svar:
Stokkender ligger som regel på vannet om natta. Om dagen kan de beite enten i vann, eller oppe på land. Hvordan de flyr i forhold til vinden, vet jeg ikke, men jeg antar at det varierer etter de lokale forholdene.
Roar Solheim (26.10.2009)
Storfugl levealder
Hvor gammel kan tiur og røy Bli ?
T.J. (26.10.2009)
Svar:
De kan kanskje bli opp mot 6-8 år gamle. Jeg har selv ringmerket en spillegal, voksen røy (som da måtte være minst 10-11 måneder gammel), og kontrollert den samme fuglen 6 år etter. Det vil si at denne hunnfuglen levde i minst 7 år. Tiurene blir kanskje ikke mer enn 5-6 år. Hvis en tiur som 4-åring klarer å tilkjempe seg en sentral på leiken, klarer han sjelden å beholde denne posisjonen mer enn 1-2 sesonger, fordi dette krever så mye energi og krefter at han da som regel er "utslitt".
Roar Solheim (26.10.2009)
Kan tiur komme opp i 90 km/t?
Et spørsmål i en jegerprøve innledes med: "Tiuren flyr i en hastighet på 25 m i sekundet(...)".
Litt hoderegning viser at dette tilsvarer 90 km/t. Kan dette være realistisk, kanskje når den flyr litt unnabakke som når den slipper seg utfor en li? Vet at et lignende spørsmål har vært stilt tidligere uten at dere har klart å komme opp med tall. Kanskje man kan sammenligne med andre fugler som ender, gjess, fasan,...? Eller kanskje man kan anslå ut fra hastigheter hos mindre hønsefugl som rype og orrfugl (under forutsetning av slike hønsefugl har samme toppfart om en regner i antall kroppslengder per sekund)?
J. (26.10.2009)
Svar:
Dette er nok ikke helt urealistisk. En venn av meg klokket inn ei røy som fløy langs en skogsbilvei. Han fulgte den i jevn avstand med bilen, og klokket den inn til ca 80 km i timen. Så dersom en storfugl (røy eller tiur) kaster seg ut fra en høyde og flyr svakt nedover, så er nok 90 km/t oppnåelig.
Roar Solheim (26.10.2009)
Ugle på setervoll
Hei, vi har en setervoll i Hallingdal hvor vi av og til ser ugle som jakter på dagtid. Lurer på hva slags ugle dette kan være, og legger ved et bilde fra i sommer - og håper det ut i fra dette er mulig å se hva det kan være.
G.M.S. (25.10.2009)
Svar:
Dette er en jordugle. Flott bilde! Den jakter mus på åpne gressområder som myrer, enger og beitemarker. I hekketiden kan den jakte når det er lyst på dagen. Det var interessant at dere så den i sommer, for det betyr at den trolig har hekket i området.
Roar Solheim (25.10.2009)
Naturlige fuglekasser
Hvor kan man få kjøpt slike naturlige fuglekasser til de forskjellige fugleslag?
Ønsker å kjøpe dette i gave til min meget fugleinteresserte venn som er på jakt etter dette.
H.T. (24.10.2009)
Svar:
Vanlige firkantede kasser fås kjøpt hos NOFs butikk Natur og Fritid på Lista. Men slike uthulede trekubber som du viser bilde av, vet jeg dessverre ikke hvor du kan få kjøpt. Det er nok et veldig lokalt eller spesielt produkt. En ingeniør på Tangen ved Mjøsa lagde på 1960- eller 1970-tallet en spesialmaskin som kunne hule ut slike kubber, men det er lenge siden denne maskinen har vært i drift (!).
Roar Solheim (24.10.2009)
Skarv
Hvorfor står skarven stadig og lufttørker vingene sine? Har den fjær som er mindre vannavstøtende enn andre sjøfugler?
N.N (24.10.2009)
Svar:
Skarvenes fjær er nok ikke mindre vannavstøtende enn andre fuglers, men skarvene slipper vann delvis inn mellom fjærene når de dykker. De har dermed mindre luft mellom fjærene, og kan dykke lettere og kanskje også dypere enn mange andre dykkende fugler. Når de kommer opp, sitter de med vingene ute for å få ut en del av dette vannet. Dette er i alle fall slik det forklares i de nyeste bokverkene om fugl.
Roar Solheim (24.10.2009)