Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 298 til 45 322 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Spurv fra Nord-Amerika
Nylig ble en hvitkronespurv observert her i Norge, Den hadde kommet ut av kurs, skulle opprinnelig til sør-amerika. Hvordan har den lille fuglen fløyet over atlanteren uten å hvile. Kan den hvile på vannet?
C. (04.10.2009)
Svar:
Nei, spurvefugler kan ikke hvile på vannet. Det finnes forøvrig flere teorier om hvordan slike fugler klarer å komme seg helt over til Europa fra Nord-Amerika. En ting er sikkert, og det er at en del kommer med skip. Så lenge de finner mat og vann ombord så kan de leve i ukesvis på en båt, for så å hoppe av når de nærmer seg land. Denne transporten forklarer nok ikke den fullstendige forekomsten av slike fugler. Om fugler er på trekk i Nord-Amerika, og kommer borti spesielle værsystemer, så kan de rett og slett bli blåst ut av kurs, og strever seg for eksempel over til Europa. Det er også noe som heter jet-vinder. Når fugler kommer inn i slike vinder, vil de få en unormalt høy hastighet, og kan la seg drive med vinden til de når land.
Frode Falkenberg (13.11.2009)
Hvilken art?
Har sett disse fuglene mange ganger, og de skiller seg litt ut fra de andre måkene. Hva heter denne måkefuglen?
E.L. (12.11.2009)
Svar:
Dette er en årsunge av gråmåke. De store måkene i denne alderen er vanskelig å skille, men det er mulig med litt trening. Ta en titt på http://cyberbirding.no/gull/species.php for å se bilder av måker i alle aldersklasser. Oversettelse av aktuelle fuglenavn finner du på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/.
Frode Falkenberg (13.11.2009)
Nattlige skrik
hei
Jeg bor i nittedal å hver natt på høsten er det en fugl som skriker utenfor. Lurer på hva slags fugl dette kan vere som er aktiv så sent Har alderig sett fuglen kansje en type ugle ???
mvh
B.H. (12.11.2009)
Svar:
Et godt tips er at du har kattugler i naboskapet. De kan skrike ganske kraftig (hunnen har et skarpt eeeiittt - skrik) utover høsten og vinteren. Hadde selv en kattugle hunn utenfor huset i Grimstad som ropte kraftig nå i kveld.
Roar Solheim (13.11.2009)
flaggspet
Vi har en flaggspet som driver å hakker hull i huset vårt. Hvorfår gjør han det,og vordan kan vi få han til å slutte med dette?
A.G. (09.11.2009)
Svar:
Les mer, og få tips her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77
Frode Falkenberg (10.11.2009)
Aldersbestemmelse grågås
Hei!
Jakter en del gjess på vestlandet, og har hørt at man kan se hvor gammel en gås er på de mørke flekkene på bryst/mage.
Antar at de uten prikker/flekker er ungfugl. Hvor gamle er de når de begynner å få markeringer, og hvor gammel er en gås som er tettpakket med flekker på både brystet og buken?
På forhånd takk
Frode
F.R. (07.10.2009)
Svar:
Det er nok trolig voksne fugler som viser slike flekker, selv om det bare er noen idivider som har slike flekker. Den beste karakteren for å skille unge og voksne grågjess om høsten er derimot bremmene på ryggfjærene. Unde fugler har et uryddig mønster på ryggen som følge av bremmene, mens de voksne har mer rette kanter og strekene blir mer velordnet. Eksempel på to voksne fugler: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/images/swe/birds/2009/large/107438.JPG, og en årsunge: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=5854881&imageID=95250.
Frode Falkenberg (10.11.2009)
Orrhane, kylling - eller kryssning?
Hei, fikk det som kan se ut som en orrhane på jakt. Ser ikke ut som en kylling. Har lyrehale og er blå/svart på ryggen. Men den har også det som ser ut som rypefjær på ryggen (brun/spraglet), og rundt hodet. Kan dette være en kryssning mellom orrfugl og rype?
C.A. (28.09.2009)
Svar:
Det kan det selvsagt være, men sannsynligvis dreier det seg om en ung orrfugl hann som har rester av sin første juvenile fjærdrakt. Se et eksempåel på en slik her: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=6259111&imageID=106142. For å være helt sikker må jeg se et bilde av den aktuelle fuglen.
Frode Falkenberg (10.11.2009)
Trekkfugler
Hva heter de to mest vanlige trekkfuglene her i landet?
I.S.B.K.2.3.H. (17.10.2009)
Svar:
Løvsanger og heipiplerke. Les mer om de her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Frode Falkenberg (10.11.2009)
Nøtteskrike/skjære
Begge disse fuglene hamstrer mye.Når de spiser f.eks. nøtter og solsikke er det kun det de har i nebbet de hamstrer eller kan de gulpe opp det de har svelget.
A.L. (08.11.2009)
Svar:
Disse fuglene fyller nebbet og strupen med mat når de skal fly avsted for å hamstre. Strupen er nesten som en pose under nebbet (se for deg en pelikan!), så fuglene trenger ikke å "gulpe" opp maten, slik vi opplever det når mat vil opp igjen. De nærmest bare "rister" maten ut av nebbet og svelget (eller dytter den opp med tunga). Om høsten kan en av og til se nøtteskriker og nøttekråker fly avsted i tretopphøyde når de skal lagre hassel- eller eikenøtter. Da kan en tydelig se hvordan strupen buler ut, nesten som hos en pelikan.
Roar Solheim (09.11.2009)
Meiser
Vi forer med masse solsikke og jordnøtter. Kjøttmeisen spiser opp en jordnøtt på ca 30 sek. Det virker som om de spiser hele dagen og de hamstrer jo ikke.Noen mister de nok på bakken. Men hvor mange kan en så liten kropp klare å spise i løpet av en dag?
A.L. (08.11.2009)
Svar:
Det vet jeg rett og slett ikke. Men det kan være flere individer av meiser som besøker brettet enn det totaltallet du ser et gitt øyeblikk! Fuglenes forbrenning går raskt, og de forsøker å lagre fett på kroppen (lagres foran halsgropa) i løpet av dagen, slik at de har noe å forbrenne i løpet av natta.
Roar Solheim (09.11.2009)
Holdbarheit på meisebollar
Eg kjøpte litt for mykje meisebollar i fjor vinter, slik at eg har ein del igjen.
Kan eg fore fuglane med dei no i år?
A. (08.11.2009)
Svar:
Ja, det er ikke noe problem, dersom det da ikke lukter skikkelig harskt av dem. Dersom de er uspiselige, finner nok fuglene selv ut av det og lar dem være.
Roar Solheim (09.11.2009)
Sommerfugl i november
Hei,
Jeg har en sommerfugl inne i huset mitt, og nå er det veldig kaldt ute, det er november og minus grader. Synes så synd på denne pene sommerfuglen som har søkt ly hjemme hos oss. Den flyr og virker veldig frisk. Men lurer bare på hva den spiser. Den satt på en juice kartong og spiste litt juice så det ut som. Kommer den til å dø snart? Har vært her i to dager nå. Kan jeg mate den med noe?
S. (08.11.2009)
Svar:
Du kan forsøke å sette ut fortynnet honning på en skål, eller sukkervann, men det er fare for at den ikke kommer til å overleve dersom den ikke finner et sted med noen få varmegrader. En del dagsommerfugler overvintrer som voksne insekter, og da må de gå i dvale i steinurer, under ark, i tresprekker o.l. om vinteren. Inne i et hus vil de forbrenne all opplagsnæring, og eldes og dø før våren kommer.
Roar Solheim (08.11.2009)
hvordan fugl er dette ?
tok bilde av en fugl jeg så på sognsvann i oslo idag ?
L. (08.11.2009)
Svar:
Dette er en storskarv, en ungfugl. Det holder seg noen skarver i vannene rundt Oslo for tiden.
Roar Solheim (08.11.2009)
Like egenskaper
Har pattedyr og fugler noen felles egenskaper?
N. (06.11.2009)
Svar:
Ja, de er begge virveldyr, likevarme, puster med lunger og har mange fellestrekk ved kroppslige funksjoner (næring, fordøyelse, blodomløp etc.). Men det er pgså mange ulikheter utenom det åpenbare at fugler har fjær, pattedyr har pels, fugler legger egg, pattedyr føder levende unger (med unntak av nebbdyr og maurpiggsvin).
Roar Solheim (07.11.2009)
Brukket vinge i "albuen"?
Hei,
fant en mellomstor grå krabat av ukjent art som ser ut til å ha brukket eller "dislokert" høyre vinge, da den virker noe tykkere enn den andre og den ikke klarer å flakse like hardt med den slik at han får nok løft. Det er ingen antydning til noe sår men han har mistet noen av de lange fjærene. Den spiser og plystrer og virker glad.
Er det noe håp for den? Vil den kunne fly igjen? Eller ville den måtte tas vare på?
R. (07.11.2009)
Svar:
Du må forsøke å finne en ornitolog som kan se nrmere på denne fuglen. Slike leddskader er vanskelige å vurdere, og det er ikke alltid lett å se om de kan leges eller ikke. Dernest må du finne ut hvilken fugleart dette er, for det er også viktig for å vurdere sjansene for å leges eller ikke. Sjekk hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening, og let etter kontaktpersoner i fylkes- eller lokallag nær deg.
Roar Solheim (07.11.2009)
Rød fugl
Hvilken fugl er dette? Den kom på trappa vår i dag, trudde først det var skjura, men den va veldig rød. Fikk tatt noen bilder, men vanskelig å se fuglen fordi den hang på utsiden av gelenderet..Bor i Alta i Finnmark
I. (06.11.2009)
Svar:
Det er en flaggspett som såidt synes mellom plankene.
Roar Solheim (06.11.2009)
Spørsmål:
Finst der noen beskrivelse for bygging av plattform for reir til rovfugl? -Hønsehauk / Havørn Og kva skal eg legga vekt på, under utvelgelse av tre til slike plattformer?
K.N. (26.10.2009)
Svar:
I Fuglevennboka som er utgitt på Aschehoug nå i sommer, finner du en beskrivelse av dette. Du kan også låne Norsk Naturhåndbok (Cappelen 1993) på biblioteket - der står et helt kapittel om slik reirbygging.
Roar Solheim (06.11.2009)
hva er høyden på isfuglen?
hva er høyden på isfuglen må ha svar innen onsdag
hilsen jente på årepen
A. (28.10.2009)
Svar:
Isfuglen er 17-19 cm lang, omtrent på størrelse med en litt kraftig finkefugl.
Roar Solheim (06.11.2009)
Foring av forskjellige arter
Hei,
Vi har bygget et fuglebrett som er flittig besøkt av blant annet , kjøttmeis, blåmeis, pilfink og grønnfink. De siste dagene har vi sett rødstrupe, gjerdesmett og fuglekonge i nærheten av brettet, på bakken, i blomsterbedet osv. men det kan synes som de ikke tør å spise av brettet, eller av meisebollene vi har hengende. Er det noe særskilt man kan gjøre for å mate disse artene også? Ev. type for, eller anretning av foringsplass -
A. (28.10.2009)
Svar:
Fuglekonge, gjerdesmett og rødstrupe er ikke fugler som ofte lander på fuglebrettet. Rødstrupa liker seg helst på og ved bakken, og "smyger" seg gjerne litt i bakgrunnen omkring på forplassen for å plukke opp mat som havner på bakken. Gjerdesmetten kommer sjelden på selve forplassen, det samme gjelder fuglekonge - den vil helst plukke småkryp mellom barnåler i bartrær.
Roar Solheim (06.11.2009)
gås
Hva er forskjellen på Kanadagås og Hvitkinngås?
H.O.J. (31.10.2009)
Svar:
Kanadagås er større, er brungrå på rygg og underside, og har hvitt kinn og strupe mot sort. Hvitkinngåsa er markant mindre, har grå rygg med sorte og hvite tverrstreker, og hos denne er hodet hvitt med sort strek fra nebbet til øyet, samt med sort oppå toppen av hodet. Hvitkinngåsa er en del av vår stedegne fauna, mens kanadagåsa er innført fra Nord-Amerika.
Roar Solheim (06.11.2009)
uglekasse
Hei! Jeg bor ved kysten i Sør-Trøndelag, er det mulig å få kattugle i kasse her?
J. (02.11.2009)
Svar:
Ja! Heng kassa i skogkanten nær kulturlandskap, ca 4-5 meter over bakken. Husk flis i bunnen av kassa. Vær oppmerksom på at mange kattugleegg kan bli spist av mår (som liker egg). Hvis det skjer, bør du flytte kassa 50-100 m unna før neste hekkesesong.
Roar Solheim (06.11.2009)
Kan jeg gi småfuglene lettkokte havregryn?
Vi har mye forskjellig mat på fuglebrettet, for å tiltrekke forskjellige fugler.
Men kan vi gi lettkokte havregryn?
Nå vet jeg at vi kan gi ris, allikevel, så da kan vi kanskje gi det også?
Og er det noe spesielt vi bør tenke på når vi mater her på sørlandskysten?
J. (04.11.2009)
Svar:
Lettkokte havregryn er helt fin mat. Fuglene fordøyer frø og mat ganske raskt, og vi har ingen dokumentasjon på at frøene "sveller" i magen på fuglene og gir dem problemer, slik mange tror.
Roar Solheim (06.11.2009)
Hvilken fugl er dette?
Denne lille spurvefugl forsynte seg godt av nypene utenfor vinduet mitt. Fuglen er tilsynelatende ringmerket, men for meg som ikke er så bevandret i fugleverdenen er spørsmølet; hvilken fugl er dette?
K.B. (05.11.2009)
Svar:
Dette er en grønnfink. De spiser frøene inne i nypene.
Roar Solheim (06.11.2009)
Fuglekasse
Hei,
Jeg har nylig laget en fuglekasse. Når på året er det mest hensiktsmessig å sette opp en ny kasse? Burde jeg vente til mars-april, slik at kassen er ren til hekkesesongen begynner?
Hvis jeg henger den opp nå, er jeg da nødt til å renske den før hekkesesongen?
Hilsen Eirik
E.S. (05.11.2009)
Svar:
Du kan gjerne henge opp fuglekasser nå senhøstes. Mange småfugler liker å sitte inne i kassene og sove om natta - det gir beskyttelse og trygghet. Fuglene bygger ikke rede i kassene om vinteren, men dersom dette er en kasse med 4 cm diameters hull eller større, så kan spurveugla lagre døde mus og fugler i kassa om vinteren. Disse dyrene, eller restene av dem, bør kastes ut i mars slik at kassa er klar for reirbygging og hekking.
Roar Solheim (06.11.2009)
ukjent fugl
Hvilken fugl er dette?
Fotografert i Åmli i A-Agder 4/11-09
A.V. (05.11.2009)
Svar:
Dette er en grankorsnebb, en ung hann. Har den fløyet mot et vindu?
Roar Solheim (06.11.2009)
Svarttrost på Lykkja, Hemsedal
Hei. For to dager siden dukket det opp en svartrost på fuglebrettet. Jeg bor på Nøreli, Lykkja, Hemsedal, 950 meter over havet. Bor i et belte av fjellbjørk med innslag av gran. Normale gjester er diverse meisearter, dompaper pluss to skjærepar og to nøtteskrikepar. Men så kom denne svarttrosten da. I snøvær.Det er nesten halvmeteren med snø her oppe nå. Har aldri sett den før midten av april. Er det unormalt eller? Hilsen Tore Nagel
T.N. (04.11.2009)
Svar:
Det spørs om ikke denne svarttrosten har blitt overrumplet av vinteren. Det har vært mye rognebær i høst, og trostene har hatt mye mat å forsyne seg av. Da drøyer gjerne uttrekket helt til snøen tvinger fuglene vekk. Langs kysten av Sør-landet har trosteflokkene vært svært sparsommelige i oktober, trolig fordi de har holdt på med bærspising lenger inn og opp i landet. Men nå når snøen kommer kan en nok regne med et større uttrekk av troster. Hvis du legger ut mat regelmessig, kan svarttrosten holde seg nær deg hele vinteren. Gamle epler og pærer er flott til trostene.
Roar Solheim (04.11.2009)