Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 031 til 45 055 av totalt 49 824 spørsmål «forrige neste»
Apetitt hos kjøttmeis
Forleden dag hadde jeg besøk av en god venninne. Vi spiste lunsj da vi oppdaget en stor kjøttmeis, som spiste på to fuglematkuler som henger ute på verandaen. Etter en god titt oppdaget vi at kjøttmeisens kroppsform var helt rund og vi holdt på å ta feil av den og maten:-)Spm.1: Har aldri sett en så matglad kjøttmeis og vi begge lurte på om dette er et kjent fenomen eller om dette kan ses på som noe litt mer sjeldent? Den spiste kontinuerlig over flere timer uten pause.
Spm 2: Hvorfor spiser fuglen hengende opp-ned fremfor å stå på toppen av kulen? Takk for svar
M.O.C. (12.12.2009)
Svar:
Hvorfor meisen henger opp ned er ikke godt å si, annet enn at meiser er svært akrobatiske. De har utviklet denne evnen for å kunne plukke og hakke fram matbiter nær sagt fra alle deler av trær, både over og under greinene, og derfor har de ikke problemer med slike øvelser. Kanskje er det lettere for meisen å henge under enn å sitte oppå meisebollen, kanskje var det enklere å hakke løs mat på undersiden, eller kanskje var det bedre godbiter der. Meiser spiser nesten hele dagen ved en forplass, men det at fuglen ser rund ut, skyldes at den sprer ut fjærene for å fange luft mellom dem - da isolerer den innestengte lufta mot kulden. Meisene trenger mye mat for å holde varmen gjennom en lang vinternatt.
Roar Solheim (12.12.2009)
ANDEEGG
kor mange egg legg anda i året
S. (12.12.2009)
Svar:
Går ut i fra at du tenker på tamme ender, og da må du spørre folk i fjærfebransjen (høns- eller burfuglmiljøer). Ville ender legger 8-15 (20) egg om våren.
Roar Solheim (12.12.2009)
Ørn i Kjose
hei! Jeg var i Kjose v. Larvik her om dagen og så utti skoglandskapet hvor det er flere berg. Dypt inni disse bergene var det en stor fugl som jeg med korte glimt, fikk se. Den minnet om en ørn pga størrelsen, men var langt borte. Majestetisk var den! Jeg prøver å finne ut hvilken ørnetype det er. Den hadde veldig bredt vingespenn, flakset ikke med vingene, bare seilte. Den var lysebrun/minnet om mørkeoransj. Håper du kan hjelpe!
K. (12.12.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å si sikkert hva du har sett ut i fra beskrivelsen, til det er den litt for mangelfull. Men det er godt mulig at du kan ha sett en ørn. På denne tiden av året kan det dukke opp både kongeørn og havørn på et sted som Larvik. Unge kongeørner trekker ofte ut mot kysten om høsten og vinteren. Havørnene er i ferd med å etablere seg langs de siste delene av kystren av Sør-Norge, fra Østfold til Agder, og det observeres både voksne og ungfugler mange steder. Fargekarakteristikken lysebrun/mørk oransje kan kanskje peke mest mot kongeørn, men er ikke helt treffende, så lenger enn til en slik gjetning er det ikke mulig å komme.
Roar Solheim (12.12.2009)
Male fuglehus
Hei
Jeg har hørt at fuglehus ikke skal males, men husker ikke begrunnelsen. Hvilke grunner kan dere se til å ikke male fuglehus, henholdsvis å male dem? De ser jo pene ut i rødt, blått, gult og alle mulige farger, og det er kommet en masse slike designede fuglehus på markedet i det siste.
N.N (10.12.2009)
Svar:
Fuglekasser av planker bør behandles utvendig, enten med beis, eller med malig, for da varer de lenger. Det lønner seg trolig ikke å male dem blå, for det sies at fuglene holder seg unna blåfargen. Men andre farger kan gå uten problemer.
Roar Solheim (11.12.2009)
spetter
Hei,
Vi har satt opp (flere år nå)på vinterstid - et par
bokser med solsikkefrø utefor vårt kjøkkenvindu.nå har vi
sett et par ganger noen fugler med et noe spesielt utseende-
rødt hode med sorte tverrstriper på stjerten.iflg vår fuglebok er de veldig lik - mellomspett- kan dette stemme?
for ordens skyld - jeg er ren amatør-
J.E.H. (11.12.2009)
Svar:
Hei,
Nei, du har ganske sikkert IKKE sett mellomspett - den arten er nemlig ALDRI rapportert fra Norge. Det skyldes at den er knyttet til store områder med gammel eik- og bøkeskog, og vi har ikke slike skogområder i Norge. I Sverige døde arten ut i 1984, og nå må du til Polen eller de baltiske landene for å finne mellomspetten. Derimot er det sannsynlig at du har sett ungfugl av flaggspett, for den har rødt over hele hodet. Hos de voksne har hannen en rød flekk i nakken, mens hunnen bare har sort hodekalott uten noe rødt på. Ungfuglen har altså mer rødt (men svakere farge) enn en gammel hann, og dette kan kanskje minne om mellomspett hannens hodefarge.Roar Solheim (11.12.2009)
Flyr i plog
Hvorfor flyr fugler i plog?
N.N (08.12.2009)
Svar:
Når fugler flyr, får de motstand fra lufta. Bak vingetuppen på en flyvende fugl er denne luftmotstanden mindre. Derfor flyr mange fugler på skrå linje bak hverandre, med en fugl bak vingetuppen av den foran. Dersom det flyr fugler bak hver vinge på lederfuglen, dannes en plog, ellers kan det bare være en skrå rekke av fugler. Fuglene bytter på å ha lederposisjonen, fordi denne fuglen må bruke mer energi enn de andre. Også jagerfly som flyr på tokt, sparer drivstoff ved å fly i slike plogformasjoner. Det er spesielt store fugler som traner, gjess, svaner og storker som flyr på denne måten, men også mindre ender og skarver flyr i plogformasjon.
Roar Solheim (08.12.2009)
foring av fasaner
Har fått besøk av en han og tre hunfasaner i hagen.
Hva bør de fores med? Har god tilgang på havre,kan det brukes?
J.R. (08.12.2009)
Svar:
Fasaner kan fores med kornsorter, og havre bør være helt topp. Knust mais kan også gå an. Gi fuglene kornet via en forbøtte. Gå inn på NOF´s hjemmeside: www.birdlife.no og søk under tidsskrifter og Fuglevennen, der finner du PDF-dokumenter av eldre hefter av bladet Fuglevennen. I vårnummeret 2006 finner du en beskrivelse av en forbøtte for fasaner.
Roar Solheim (08.12.2009)
Brødsmuler til småfugler
Hei! Jeg har masse fugl på fuglematplassen min, nå er det mest meisefugler. Jeg forer med solsikkefrø, meiseballer og brødsmuler, og det er brødsmuler spørsmålet mitt gjelder nå.
Jeg pleier å male opp brødet i food prosessoren og fryse det i småporsjoner og det fungerer greit. Men nå har jeg fått en stor porsjon brød, og har ikke plass i fryseren til alt. Blir det bare liggende så mugner det og er ikke egnet til fuglemat. Det jeg lurer på er om jeg kan tørke brødsmulene og gi det til fuglene i tørket tilstand. Det jeg er engstlig for er om det kan skade fuglene på noen måte, om de kan bli såre i munn eller svelg, for smulene blir vel kanskje litt skarpe når de er tørre.
Et dumt spørsmål kanskje, men jeg synes at det er så koselig å ha alle fuglene rundt her jeg bor, og jeg vil jo ikke skade dem.
Håper på et snarlig svar
Med hilsen
Gerd Odberg
G.O. (07.12.2009)
Svar:
Hvis du kan tørke brødsmulene, så vil det være en fin måte å konservere dem på, for siden å gi dem til fuglene. Husk at de fleste fuglene hakker fram matbiter fra harde frøskall under bark, fra bakken, eller de knuser skall og skjell på insekter. derfor har de ikke noen problemer med å hakke i seg små oppmalte og tørre brødsmuler. Dette vil trolig være flott mat å gi til f. eks. rødstruper.
Roar Solheim (07.12.2009)
VINDMØLLER - FUGLEDØD
Hei!
Har sett i dagspresse og fagtidskrifter at det er foruroligende mange dødsfall bl. a. av Havørn som har crashet med vindmøllene. bl.a på Smøla på Mørekysten.
Har det vært vurdert å male rotorbladene på disse vindmøllene med en blåfarge. Jeg mener å ha lest noe om at
fugler generelt sett ikke liker blått!
Fuglekasser skal helst ikke være blå, og nettene som henges
rundt bærbusker er jo også blåfarget av samme grunn.
Vennlig hilsen
Rolf Skogstad
Brubakkhaugen 37
7224 Melhus
R.S. (07.12.2009)
Svar:
Kollisjon med vindmøller er en viktig dødsårsak for en del fuglearter, og havørn ser ut til å være ekstra utsatt når møllene står der fuglene hekker. Jeg har aldri hørt eller sett noen forslag om å forsøke å male møllene i andre farger, men det var en god tanke! Dette er absolutt noe som burde kunne prøves ut. Hvorvidt blå farge kan hjelpe ørnene til å holde seg unna vindmøllene, gjenstår å se.
Roar Solheim (07.12.2009)
Polarsisik
Såg ein flokk på fleire hundre av denne arten i fjellbjørkebeltet, er det ein Polarsisik?
G.J. (06.12.2009)
Svar:
Dette er i alle fall "grå" sisiker, men det er ikke lett å avgjøre ut i fra bildet om det er polarsisiker eller gråsisiker. De ser imidlertid veldig lyse ut, så det kan godt hende at dette er polarsisiker.
Roar Solheim (07.12.2009)
Spørsmål:
Kan du si meg hvilken fugl dette er?
E.S. (07.12.2009)
Svar:
Dette er en gråspurv hunn med mange hvite fjær. Dette skyldes en genetisk "feil" som gjør at enkelte fjær under utveksten ikke tar til seg fargestoffer.
Roar Solheim (07.12.2009)
standfugl
hei, jeg ønsker å vite hva en standfugl er?
S.B. (07.12.2009)
Svar:
Det er en fugl som holder seg i samme område året rundt.
Roar Solheim (07.12.2009)
Fugleinteresse
Jeg er en "fugledame" på 47 år som elsker våre små fjærkledde venner, og forer dem jevnt året rundt. Jeg har et litt uvanlig spåørsmål for å si det sånn, men som jeg har tenkt en del på. Hvorfor er interessen for fugler stort sett en guttegreie? Jenter driver mer med hester, hunder og katter. De to sistnevnte er også vanlig blant gutter, mens hest er typisk jente. Når det kommer til gugler derimot ser en større interesse blant gutter enn jenter . I barnehage og barneskoleaøder er interessen oftest delt blant kjønnene, men i ungdom og voksenalder overtar guttene. Disse er oftest også interessert i jakt og friluftsliv ser jeg. Har dere noen tanker rundt hvorfor det er slik ? Jeg har ellers få kvinnelige venner å dele min fugleintersse med, men desto flere mannlige, inklusive min 14 årige nevø.Mine 3 døtre har ikke noen nevneverdig interesse, selv om jeg prøver å inspirere dem. Det kan jo komme senere. Må forøvrig nevne at jeg ikke er jaktinteressert, men derimot katte og hunde elsker foruten fuglene.
L.U.N. (07.12.2009)
Svar:
Dette er du ikke alene om å lure på, og det er nok ingen som har et godt svar. Jeg tror det er koblet til hva som er "vanlig" interessemønster i den kulturen vi er en del av, og i Norge er det tilfeldigvis slik at interesse for jakt, fiske, friluftsliv og fugler ofte er svært mannsdominert. I England er det for eksempel like mange kvinnelige fuglekikkere, og Sverige har også langt større andel kvinnelige fugleinteresserte enn vi i Norge. Kanskje kan vi endre dette over tid - det er i alle fall initiativ i NOF til å gjøre noe med dette.
Roar Solheim (07.12.2009)
fuglekasser
Hva må diameteren vere på hullet i en fuglekasse ,beregnet på kjøttmeis og blåmeis?
A.S. (07.12.2009)
Svar:
For disse artene er 32 mm anbefalt hulldiameter (men kjøttmeisen kan godt hekke i stærkasser med 4,5 - 5 cm diameters hull også).
Roar Solheim (07.12.2009)
har sett en Hrfugl
på Husvik, Tønsberg så jeg en Hrfugl som minnet meg om en fugl jeg så da vi bodde i Dubai, som der heter Hoopoe, er det samme fugl og er det noe sted jeg burde rapportere det jeg har sett?
T.T. (06.12.2009)
Svar:
Ja, dette er samme art. De dukker opp hvert år i Norge, selv om dette er langt nord for artens hekkeområder. Funnet bør rapporteres til ornitologisk forening i Vestfold. Gå inn på NOF´s hjemmeside: www.birdlife.no, og søk etter lokallag under organisasjon.
Roar Solheim (06.12.2009)
fugleart med penis
har hørt at av alle verdens fuglearter er det kun én art der hannen har penis. hvilken art er dette?
C. (04.12.2009)
Svar:
Mange andefugler har en utkrengpar penislignende parringsstruktur. Det har også struts, og trolig en del andre fugler og (men jeg kjenner ikke dette i detalj slik at du kan få et eksakt antall arter/grupper).
Roar Solheim (06.12.2009)
Hvem bor under takstein
Hei, lurer på hvilke fugler som lager reder under takstein på sommer og hvilke av disse som kan bo der hele året. Regner med at stort sett alle fugler kan søke ly under takstein for snø og sludd. Jeg prøver å finne ut av en slags "krafse lyd" jeg hører i sråtaket inne i stua er fra fugl eller om det er noe annet.
F.J. (05.12.2009)
Svar:
Gråspurv er en typisk reirbygger under takstein, mens tårnseilere gjerne hekker på slike steder i gamle spurvereir. Krafselyder på denne tiden av året kan mer sannsynlig være skogmus, som pleier å gå inn i hus akkurat når frost og kulde melder sin ankomst. Musebestandene er på vei oppover mange steder i Sør-Norge, men du sier ikke hvor dette er. Jeg ville forsøke meg med musefeller så nær krafselydstedet som mulig, åtet med svidd spekepølse, eller peanøttsmør.
Roar Solheim (06.12.2009)
undulater
finnes det noen register for undulater. Vi har funnet en undulat med ring på benet
H. (06.12.2009)
Svar:
Dette vet jeg dessverre ikke mye om, men hvis du søker på internett på undulat eller undulater, så får du opp mange sider hvor du kanskje finner telefonnumre eller e-poster til mer aktuelle personer som kan svare deg på dette.
Roar Solheim (06.12.2009)
Spørsmål:
Hva spiser fjellrypa?
V. (24.11.2009)
Svar:
Masse ulike planter, samt insekter og virvelløse småkryp. Bær om høsten.
Roar Solheim (03.12.2009)
Nebbdyr
Hvor gammelt blir et nebbdyr?
T.N. (30.11.2009)
Svar:
Det vet jeg ikke. Jeg har søkt på internett på dyrets engelske navn: platypus, men finner ikke noe umiddelbart om alder. Du kan søke selv, og sjekke flere sider enn det jeg rekker, så kanskje du finner noe. Lykke til! Nebbdyret er i alle fall et høyst merkverdig og spesielt pattedyr.
Roar Solheim (03.12.2009)
ulv
er det lov å jakte og skyte ulv
A.L.V. (03.12.2009)
Svar:
NEI! Ulv kan kun skytes i spesielle nødvergesituasjoner, og dersom forvaltningsmyndighetene gir spesielle tillatelser til å ta livet av bestemte individer. Dette skjer som regel på grunn av konflikter med husdyrhold.
Roar Solheim (03.12.2009)
Foringsautomat med sugekopp til å henge på vinduet.
Denne ser jo fin ut med tanke på at det er morsomt for både barn og voksne og se de på nært hold, men jeg tenker at vil ikke mange kræsje i vinduet når de kommer eller er ikke det noe problem. Hva tror du?
Hilsen Helene
H.G. (03.12.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke denne automattypen, og har heller ikke sett den. Generellt er jeg skeptisk til å henge opp en slik med sugekopp, fordi slike gummisugekopper etter en stund mister grepet, og automaten vil falle ned uten forvarsel. Det kan også godt hende, som du antyder, at det kan være negativt å henge en forautomat på selve vinduet, da det kanskje kan øke faren for at fugl skal kollidere med vinduet. Jeg ville holdt meg til fastmonterte forautomater.
Roar Solheim (03.12.2009)
Spørsmål:
Har lest et sted at en meisefamilie spiser 75 kg insekter i løpet av et år, og at dersom alle verdens fugler forsvant ville insektene etter 7 år ha blitt så dominerende at de ville spise all maten menneskene trenger. Altså: menneskeheten ville gå under. Kan du bekrefte disse opplysningene? Hvor stor er en vanlig meisefamilie, eller hvor mye spiser en enkelt meis? Lurer også på om det finnes noe sted, og i tilfelle hvor, der det er mulig å finne mer informasjon av denne typen. Det står lite eller ingenting i vanlige fuglebøker.
N.N (04.11.2009)
Svar:
Slike opplysninger som det du siterer, finner en av og til i populære framstillinger. Det er nok gjort forsøk på å beregne totalmengden av hva en meisefamilie spiser, men jeg kjenner ikke til hvor dette opprinnelig er omtalt, så jeg kan dessverre verken bekrefte eller avkrefte tallene du nevner. Det ville trolig bli problematisk dersom alle fugler forsvant på et øyeblikk, men etter en stund ville nok andre arter øke i antall for å utnytte den ekstra tilgangen på insekter. Flaggermus ville trolig økt i antall, kanskje også andre rovinsekter, for ikke å snakke om alle insektene som parasitterer andre insekter. nesten hver insektart har en egen parasittveps som legger egg i larvene til insektet! Men dette tankeeksperimentet kan aldri komme lenger enn til teoretisk spekulering, så noe sikkert svar kan du neppe få.
Roar Solheim (03.12.2009)
hva spiser disse fuglene
vi er tre jenter på 12år som lurer på hva jaktfalken og kongeørnen spiser.
K.I.H. (01.12.2009)
Svar:
Jaktfalken spiser for det meste andre fugler, mens kongeørn jakter både fugler og pattedyr. I tillegg spiser den gjerne fra kadavere av døde dyr som den finner ute (f. eks. elg påkjørt av tog, reinsdyr tatt av snøskred, hjortedyr tatt av store rovdyr osv.)
Roar Solheim (03.12.2009)
Lom
Vi har de siste 4-5 årene hatt besøk av en lomfamilie i fiskvannet vårt øst på Hardangervidda. To voksne og en til to unger. Midt spørsmål er hvorvidt de representerer en trrussel mot vannet fiskebestand. Hva lever en lom av og hvor mye fortærer en familie i løpet av en sommer.
T.S. (01.12.2009)
Svar:
Ville fugler representerer ikke en trussel mot øvrig dyreliv. Dersom lommene fisker i dette vannet, så er det i så fall fordi det finnes rikelig med fisk der. Ville fugler klarer ikke å tømme et vann for fisk - de ville rett og slett sulte ihjel lenge før de kom i nærheten av å klare noe slikt. Hvor mye fisk en lom spiser, vet jeg dessverre ikke. Du nevner ikke hvilken art dette dreier seg om. Smålom pleier å fly til andre vann for å fiske enn det de hekker i, mens storlom gjerne hekker i større vann hvor de også kan fiske.
Roar Solheim (03.12.2009)