Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 112 til 45 136 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Blåmeis
I tidligere år har det vært mye blåmeis ved fuglebrettet, men denne vinteren har arten uteblitt. Har heller ikke observert granmeis, som det også har brukt å være en del av på matbrettet. Lurer på hva som kan være årsaken?
Har sett uvanlig mye grønnfink ved brettet.
N.N (29.12.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å si hva som er årsaken til disse variasjonene, men du er ikke alene om å observere at utvalget arter og mengden individer av fugler som besøker et forbrett, kan variere mye fra et år til et annet. Naturen er ganske enkelt svært variabel, og bare i noen av tilfellene kan vi åpentbart se eller forstå årsakene.
Roar Solheim (29.12.2009)
Flaggspett?
I dag oppdaget jeg for første gang noe jeg antar er en Flaggspett(?) på en av de store meisebollene som jeg har hengt i trærne rett utenfor kjøkkenvinduet mitt på Jensvoll i Bodø.
Etter å ha sett i Cappelens naturhåndbok "Fugler" lander jeg på Flaggspett.
Men i boka er utbredelsen av denne arten satt til ca. Helgeland.
Den var på størrelse med en stær og hadde et tydelig og markert rødt felt under stjerten.
Har jeg rett, eller kan det være en annen?
B.E. (29.12.2009)
Svar:
Nei, du har nok helt sikkert sett en flaggspett. Den opptrer helt nord til og med Finnmark i vinterhalvåret. Flaggspetten er den vanligste brettgjesten av alle spettene, og den hakker gjerne løs på meiseboller.
Roar Solheim (29.12.2009)
snøugle eller rype?
hei jeg tror jeg kan ha sett en snøugle eller en rype den var litt større en en kråke og var helt vit bare så litt grå ut mot den enda vitere snøen .pappa sier han hørte noe i skogen litt bortenfor huset vårt på julaften det har vært mange små gnagere i området i år så det kan være snø ugle jeg vil skrive mer når jeg har funnet ut mer den flyver rundt huse nå .hade
L. (29.12.2009)
Svar:
Du må beskrive hvor i Norge du så denne fuglen, hva slags landskap det er, hvor langt unna var du, hvordan oppførte fuglen seg osv. Først da kan en begynne å vurdere hva du kan ha sett.
Roar Solheim (29.12.2009)
Ørn i Ekebergskogen, Oslo
Hei,
På julaften iår så vi en ørn i vår hage like ved Ekeberg skogen. Den var gråspettet i farge og mellom 40 og 50 cm høy og hadde fjær nedover bena til klørne,mellom klørne hadde den en rotte som den fløy av gårde med.
Har du en ide om hvilken type ørn dette kan være? Vi har hørt at havørn hekker på Håøya i Oslofjorden.
Fortsatt God Jul & Godt Nyttår!
A.M. (27.12.2009)
Svar:
Havørn pleier ikke å jakte rotter, så dette har neppe vært en havørn. Det er ikke lett å anslå størrelsen på en fugl som du ser ute, og dette kan vel så gjerne ha vært en våk som en ørn. Både musvåk og av og til fjellvåk, kan overvintre, og begge disse jakter små og halvstore pattedyr som rotter. Kongeørn kan dukke opp langs kysten om vinteren, men det er som regel årsunger. De er ikke gråspettete, men ser jevnt mørkebrune ut på oversiden. Derfor har jeg mest tro på at dere har sett en våk.
Roar Solheim (27.12.2009)
Farge blind
Heisan.
Jeg og min Farfar (Geir-Harald) satt og snakket om fugler(han er ornitolog). Jeg spurte han om fugler er farge blind??? Hva tror du?
Hilsen Markus Kristoffer Dreyer
M.K.D. (26.12.2009)
Svar:
Dette var et interessant spørsmål, og jeg vet ikke svaret. Men jeg antar at fargeblindhet slik vi kjenner det hos oss selv, ikke finnes hos fugler. Nattaktive fugler (ugler) ser så langt vi vet ikke farger, fordi øynene deres er fulle av lysømfintlige celler som bare ser svart-hvitt. Men da er ALLE individene "fargeblinde", og ikke bare enkelte slik som hos oss. Hos oss mennesker er fargeblindhet knyttet til det mannlige kjønnsgenet, slik at det er bare menn som blir fargeblinde (mens kvinner bærer egenskapen og kan gi den videre til sine barn). Jeg vet ikke om andre primater (apearter) kan være fargeblinde.
Roar Solheim (26.12.2009)
fuglar
vet man når fuglene begynnte å trekke sørover??? isåfall når?
H.F.E. (16.12.2009)
Svar:
Fuglene begynte neppe å trekke sørover, derimot begynte en del fugler i sydlige egne (tropiske arter) å trekke mot nord om sommeren for å utnytte de store insektmengdene som finnes i nordlige strøk om sommeren. Helt siden fuglene begynte å fly har de forflyttet seg til de stedene der det er god tilgang på mat, så dette er en egenskap som er like gammel som fuglene. Under siste istid var trekkavstandene for tropeflyttrene mye kortere. da trakk de kanskje bare fra Nord-Afrika til nord for Middelhavet. Derfor har trekkavstandene endret seg enormt i løpet av de siste 10.000 årene. Fuglene svarer raskt på endringer i miljøet
Roar Solheim (26.12.2009)
Spørsmål:
hei.har en 2 år gammel undulat som er kresen,har spist frø og fått kolbe hele tiden,vil ikke ha frukt,nå i det siste spiser den bare kolben er ikke intresert i maten i matskålene,hvordan få den til spise maten i skålen?vist den ikke får kolbe kommer den da til og spise i skålen eller kommer den til og sulte seg
N.N (21.12.2009)
Svar:
Ta kontakt med spesialister på burfugl. Søk på Google på Undulat, så finner du flere sider.
Roar Solheim (26.12.2009)
enslig ung svane
hei, jeg har til helt nylig (i forgårs) observert en svanefamilie som holder til ved Kalvøya/ Sandvikselva i Bærum. Det er et foreldrepar og fire store unger. Nå ser jeg bare en unge som har søkt oppover mot bebyggelsen i Sandvikselva. De fire andre kan jeg ikke finne. Har denne ungen sjanser til å klare seg uten familien, eller bør den hjelpes med foring. I så fall hva bør man gjøre?
J.H. (21.12.2009)
Svar:
Ikke godt å si. Svaneungene klarer å finne mat på egen hånd, men som enslige stiller de nederst på rangstigen. Dersom de må konkurrere med andre svaner om maten, vil familier kunne jage unna en enslig ungsvane. Dere må gjerne legge ut mat til den - det er både til fordel for svana, og kan gi fine opplevelser med nærkontakt.
Roar Solheim (26.12.2009)
Hvor mange fugler kan det være?
Vi lurer på hvor mange fugler det er på foringsbrettet. Det er de vanlige stamfuglene som er på besøk.Vi forer med solsikke, jordnøtter og meiseboller.
Det går med 7,5 kg solsikke, 12 meiseboller og 3 hg jord nøtter på ei uke (7dager). Kan man si noe om antallet ut fra matmengden?
L.G.R. (21.12.2009)
Svar:
Jeg vet ikke hvor mye en enkelt fugl spiser i løpet av dagen, men det kan være adskillig flere individer av en art enn de du klarer å telle samtidig på forplassen. Spettmeisene flyr avsted med mange flere frø enn de kan spise, for de lagrer mat for kommende hekkesesong. På en bra forplass kan det være 30-50 forskjellige kjøttmeis, og mange hundre grønnfink som kommer innom i løpet av en dag.
Roar Solheim (26.12.2009)
Gråhegre
Hvilke naturlige fiender har gråhegre?
S. (19.12.2009)
Svar:
Gråhegrer kan nok bli tatt av kongeørn, havørn, kanskje hønsehauk, og eventuellt villmink dersom den klarer å snike seg inn på en gråhegre. Rødrev vil nok også ta en hegre dersom den får mulgheten, men det er nok sjeldent den klarer dette.
Roar Solheim (26.12.2009)
Er det sant at ørnen kan fornye seg , eller er det bare en myte?
Jeg leste for en stund siden at ørnen kunne fornye seg når den har nådd en viss alder. Da skulle den vissnok rive av seg klør og hakke bort nebbet,også ligge på en hylle og vente til det har vokst ut igjen. Da ble den så god som ny igjen og kunne leve i mange år etter det. Nå husker jeg ikke hvor jeg leste det (om det var en slags sagn bok eller en fantasy bok),men jeg lurer på om dette er en myte, eller om det faktisk er tilfelle at den kan på en måte bli ny igjen? Hilsen nysgjerrig
T.M. (25.12.2009)
Svar:
Nei, dette er like mye mytestoff som mytene om Fugl Føniks, eller historier om flyvende elefanter for den slags skyld. Alle levende dyr og planter eldes og dør, og ingen klarer å bli yngre med årene. Slik er de harde fakta. Ingen slipper unna biologisk, biokjemisk og fysisk lovmessighet.
Roar Solheim (26.12.2009)
Vinterjunko?
Hei!
Observerte denne fuglen på fuglebrettet 1.juledag 2009 i Grimstad. Har aldri sett den før, og lurer på om det kan være en Vinerjunko.
Bildet er uskarpt da det er zoomet inn, men håper det er mulig å trekke konklusjon ut i fra dette.
R. (26.12.2009)
Svar:
Denne fuglen ligner uhyggelig mye på vinterjunko slik den er avbildet i fuglebøkene, men jeg kjenner ikke denne arten eller hvor ofte den kan opptre i Europa (den er Nord-Amerikaner). Derfor hadde det vært bedre med et skarpere bilde. Kan du ta direkte kontakt med undertegnede, siden jeg også bor i Grimstad? RS
Dette ER en vinterjunko, og det foreligger bare to funn fra 80-tallet i Norge. Dette er en uhyre sjelden fugl i Europa, og det er nok mange som ønsker å ta en titt på den. FFRoar Solheim og Frode Falkenberg (26.12.2009)
Gjest på fuglebrettet
Her om dagen hadde jeg en "gjest" på fuglebrettet som jeg aldri før har sett. Nå i ettertid er det vanskelig å huske nøyaktig hvordan den så ut, og jeg rakk ikke å ta bilde. Den hadde imidlertid en markert rød ring rundt hodet og jeg mener issen var sort. Den hadde en gul stripe ytterst langs vingene og et slags magebelte (rustrødt) som gikk fra under den ene vingen, under magen og opp under den andre vingen. Mener å huske at den var rustrød (rødbrun) på ryggen og lys på undersiden. Når jeg slår opp i min fuglebok er Sibirspurv det nærmeste jeg kommer, men føler ikke at bildet er helt likt den jeg så. Jeg bor på Sør-Vestlandet. Hva kan det ha vært for en fugl? Den var nok på størrelse med kjøttmeisene - som absolutt er i flertall blant våre "fuglegjester" :-)
K.S.S. (20.12.2009)
Svar:
Det høres ut som at du kan ha hatt besøk av en stillits - det er den mest sannsynlige arten. Den er ordinær i Sør-Norge, men ikke en vanlig brettgjest.
Roar Solheim (21.12.2009)
Havørn
Hei! Jeg bor i Lunde i Telemark, like ved Telemarkskanalen. Her har vi nettopp sett en havørn. Den satt ganske lenge i en tretopp nedenfor huset vårt. Vi har fulgt ganske godt med på fuglelivet her, men aldri sett havørn før. Hvor vanlig er dette. Er det registrert havørn i området før?
S.H. (20.12.2009)
Svar:
Ja, havørna er på vei til å etablere seg langs kysten av SØ-Norge, og det hekker nok noen par langs Telemarkskysten allerede. Men det er likevel ikke så ofte en ser dem i innlandet, så observ asjonen er både spesiell og interessant. Vet ikke om havørn er sett akkurat på stedet hvor du bor.
Roar Solheim (21.12.2009)
plagsom nøtteskrike
jeg har masse småfugel på forbrette men det bli til stdighet raida av nøtteskrike,hva kan jeg gjør for å bli kvitt den
R. (20.12.2009)
Svar:
Du kan ikke bli kvitt nøtteswkriker og skjærer, men du kan lage et forbur som stenger kråkefuglene ute og slipper småfuglene inn. Gå inn på NOF´s hjemmeside www.birdlife.no og søk opp tidsskrifter. Der finner du PDF sokumenter av eldre nummer av Fuglevennen. I hefte nr 2 fra 2007 (side 8-9) finner du beskrivelse og bilder av hvordan du kan lage et slikt forbur. Dette løser problemet!
Roar Solheim (21.12.2009)
Svane på isen
Hei!
Det ligger en svane på isen ganske langt inne mot Skøyen i Frognerkilen (Oslo). Min umiddelbare reaksjon var å kontakte viltnemda, men så så jeg at den beveget seg litt forsiktig og drakk litt overflatevann oppe på isen. Det var noen brødsmuler rundt den, så noen har tydeligvis kastet ut mat til den. Gikk hjem og leste på nettet at svaner ofte ligger på isen og hviler. Stemmer dette? Klarer svaner og ta av og fly når de står på is? Eller må de i vann eller på land? Bør man gjøre noe når man finner svaner slikt? Det er vann ca 30 m. fra der det er nå, men isen er tynn og jeg er redd den går gjennom flere plasser.
H. (20.12.2009)
Svar:
Hvis svanen selv beveger seg, bør den få være i fred dersom det ikke er åpenbart at den er skadet (brukket vinge etc.). Svaner kan løpe bortover is og lette, men vil trolig helst gå til vannet, og så lette fra vannflaten ved å løpe bortover vannet. Svaner KAN fryse fast i is dersom det plutselig blir veldig kaldt. Da må de hogges løs, hvis ikke omkommer de. Men slike redningsaksjoner kan være livsfarlige dersom isen ikke er sikker, og en bør ikke forsøke seg på slike aksjoner uten hjelp og støtte fra flere.
Roar Solheim (21.12.2009)
Minste avstand mellom fuglekasser
Jeg har 4 fuglekasser for spurveugle ( med ekstra dyp inngang til kassen ) og 4 kasser jeg har tiltenkt perleugle. Hvor stor avstand bør det være mellom kassene og kan jeg henge opp fuglekasse for spurveugle og perleugle i samme område ?
H. (20.12.2009)
Svar:
Du kan henge perleugle- og spurveuglekasser i nærheten av hverandre, men det kan gjerne være 100-200 meter mellom disse kassene. Mellom kassene for den enkelte arten, bør det være 1 km eller mer dersom du vil unngå at uglene utelukker hverandre på grunn av territorieoverlapping.
Roar Solheim (21.12.2009)
Trekkfugler
Hvorfor er det noen fugler som trekker og andre som ikke gjør det?
P.K.J. (17.12.2009)
Svar:
De som trekker er gjerne arter som spiser mat som ikke er tilgjengelig i vinterhalvåret (insekter, mus på bakken, fisk i vann som fryser til osv.), mens de som er standfugler finner mat også om vinteren (frø, plantekost, noen få i insekter, noen rovfugler og ugler som ikke fanger byttedyr på bakken etc.)
Roar Solheim (19.12.2009)
Hvit fugl
Så en helt hvit fugl på Akslafjellet i Ålesud Idag.Den lignet på en skjære ,men var helt hvit,og svart i ansiktet.
Hvilken fugl er dette?
K.H.K. (17.12.2009)
Svar:
Høres mest ut som at du kan ha sett ei rype i hvit vinterdrakt, men litt beskrivelse av adferd, avstand til observasjonen og form på fuglen, ville ha hjulpet.
Roar Solheim (19.12.2009)
Rødstrupe
Vi har de siste somrene hatt et par rødstruper i hagen, og i sommer fikk vi til vår store glede også unger som kom til fôrplassen sammen med de voksne - vi mater fuglene hele året.
Men: en av rødstrupene overvintrer tydeligvis; senest i dag hadde vi den på fôrplassen, og vi er svært bekymret for hvordan den vil klare seg over vinteren hos oss. Er det noe vi kan gjøre for å hjelpe - i tillegg til fôring?
Vi bor i Skaun i Sør-Trøndelag, og det var nede i -15 denne uka og kan bli kaldere enn det utover vinteren.
M.O.Ø. (19.12.2009)
Svar:
Det viktigste dere kan gjøre, er å sikre at rødstrupen(e) har jevn tilgang til mat. Mat er den mest kritiske faktoren for fuglene. Har de nok mat, kan de klare streng kulde, men er det for lite mat, fryser de raskt ihjel. Rødstruper kan hakke fett fra meiseboller, men findelte smuler fra brød, kjeks o.l. som strøs på bakken eller på et brett, er flott rødstrupemat (de liker helst å plukke mat på bakken). Myke epler og pærer (litt overmodne) kan deles opp i havl/kvart- deler og spiddes fast på kvister. dette er fin mat både for rødstruper, troster og meiser, men når det er kaldt må slik mat tilbys på nytt hver dag. Når frukten fryser, er det helst de fuglene med kraftigst nebb som kan klare å hakke løs noe fra den. På Agderkysten sang masse rødstruper sist helg, men i kveld 19.12. falt det 20 cm snø, så nå trenger de mathjelp her også.
Roar Solheim (19.12.2009)
Sangfugl i desember
Hei.
I to døgn nå har jeg hørt en fugl utenfor der jeg bor... jeg har ikke greid å se den enda, men på dagtid synger den nesten som en svarttrost, men med en litt annen melodi enn den har på vår og sommer. Om natta, i mørket sitter den og små piper og små pludrer. Er noe av dette normalt? Jeg har iallefall aldri opplevd det før. Jeg bor i Molde og har bodd i samme leilighet i fem år nå. Jeg syns dette virker så unormalt, spesielt nå når vi har fire grader og kjempesurt, vått og kaldt vær.
Det hadde vært fint om noen kunne hjelpe meg å forstå dette.
N.G. (15.12.2009)
Svar:
Ikke helt lett å si hvilken art du hører, men både rødstrupe og gjerdesmett er aktuelle kandidater til slik vintersang. De markerer vinterterritorier når det er snøbart og varmegrader. selv om du opplever det som surt og kaldt, så er snøbar bakke med fravær av frost helt topp for disse fuglene. Her langs Agder-kysten synger disse to artene nesten hver dag, spesielt i grålysningen, men også midt på dagen av og til.
Roar Solheim (15.12.2009)
Fuglekasser
Jeg har et par kasser liggende som jeg tok over etter en nabogutt .Han hadde sett for seg at de kunne brukes til kattugle . Jeg har tenkt å henge de opp , men ser for meg at de er noe knappe i målene . Etter hva jeg har lest meg til , så vil kattugla gjerne ha noe tilsvarende plass som foreks. laks / kvinand . Disse kassene mine har et innvendig mål på ca. 15x20 cm , hullåpning på 11 cm , og dybde på ca 50-60 cm. Er det forsøket verdt mener du , og hvor høyt bør jeg henge kassene ?. Glad for svar. Mvh Per Beverfjord, Tingvoll
N.N (13.12.2009)
Svar:
Hullåpningen i denne kassen er stor nok for kattugle, men bunnmålet er litt snaut (bør nok være minst 20 x 20 cm på en snekret kasse). Men det forhindrer ikke at kattugle kan komme til å hekke i denne kassen, for kattugler kan hekke i temmelig trange hull i naturen. Svartspetten hakker reirhull som er snauere i tverrmål i bunnen enn denne kassen, og kattugla kan velge å hekke i svartspetthull dersom inngangsåpningen er stor nok. Uglekasser kan henges 4-5 meter over bakken.
Roar Solheim (15.12.2009)
Skarv
Har Skarven bra syn?? Har den fargesyn??? Høyrer den godt?
Mvh Nils
N.N (13.12.2009)
Svar:
Skarvene har sannsynligvis fargesyn, lik de andre dagaktive fuglene. Hvor gpdt den hører vet jeg ikke, men de fleste fugler bruker lyd som kommunikasjon, og de hører trolig vel så godt som oss mennesker.
Roar Solheim (15.12.2009)
fuglekongen
hva spiser fuglekongen?
M. (14.12.2009)
Svar:
Den spiser insekter og edderkopper som den plukker mellom bartrærnes nåler.
Roar Solheim (15.12.2009)
Sommerfugl i desember!
Hei.. Eg opdaget en sommerfugl på gulvet på rommet mitt for 2 dager siden.. i desember? er dette vanlig? Syns så synd i den.. Vil ikke drepe den. men den bare går rundt her på gulvet ... ser ikke ut til at den kan fly heller..:(
A. (14.12.2009)
Svar:
Flere sommerfuglarter overvintrer som voksne. Det er vanligvis neslesommerfugler og dagpåfugløye som oppdages inne i hus. De forsøker å gjemme seg bort på loft eller i sprekker hvor det er noen få varmegrader. Hvis temperaturen stiger, kan de våkne opp og begynne å fly. Dette er det ikke så mye du kan gjøre med, annet enn kanskje å flytte sommerfuglen til en kjølig og fuktig kjeller, slik at den kan gå i dvale igjen. Hvis den flyr omkring inne i huset, bruker den opp all opplagsnæringen, og vil dø etter kort tid. Du kan forsøke å gi den vannblandet honning, eller sukkervann på en skål.
Roar Solheim (15.12.2009)