Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 160 til 45 184 av totalt 49 995 spørsmål «forrige neste»
Skadet spurv
Hei, idag fant jeg en spurv i hagen ( antagelig blitt angrepet av en katt).
Den klarer ikke å fly med den ene vingen men klarer å bevege den. har lagt den i garasjen med noen brødsmuler, vann og et lite teppe. Hva må jeg gjøre ?
R. (31.12.2009)
Svar:
Du bør ta den inn i huset i en pappeske, la den få sitte i ro i esken. Legg en evis i bunnen av kassa. Gi den en skål med vann samt brødsmuler, oppsmuldret fett eller annen fuglemat. Hvis den ikke er for sterkt skadet, kan den komme seg etter noen uker. Hvis den har indre skader (noe som ofte kan skje når katter har fått herje), kan den dø etter 1-2 dager, selv om du ikke ser skadene. Du må bare ta tiden til hjelp og håpe på det beste.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hva slags ugle?
Uglen ble funnet død ved låveveggen hos min søster i dag, egentlig ganske trist. Jeg tenkte litt på hornugle men får ikke alt til å stemme, liksom heller ikke kattugle... Har lest å sett på noen bilder, men har ikke blitt helt klok på dette. Det hadde vært fint med hjelp, så evt takk :)
V.W. (31.12.2009)
Svar:
Dette er en jordugle. Jeg vil gjerne overta den til Agder Naturmuseum i Kristiansand, hvor jeg jobber, hvis det er mulig. Ta direkte kontakt. Legg fuglen i en plastpose og i fryseboks, slik at den blir ivaretatt.
mvh Roar SolheimRoar Solheim (31.12.2009)
Trost eller stær?
Er dette en trost eller stær i vinterdrakt? Bor i samme kristtornbusken hver vinter.
D.I.R. (31.12.2009)
Svar:
Dette er en svarttrost hunn.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hvilken fugl?
Hvilken fugl er dette?
T.F. (31.12.2009)
Svar:
Dette er en ung storskarv.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hvilken fugl?
Denne finken (?) var på besøk hos oss i sommer. Hva heter denne fuglen?
T.F. (31.12.2009)
Svar:
Dette er en ung grønnfink.
Roar Solheim (31.12.2009)
lurer på hva dette er
var en tur ved lensene i fetsund og ble ovetasket av en flokk småfuler og lurer på hva dette er
N.N (30.12.2009)
Svar:
Dette er en flokk gråsisik.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hvilken fugl? 3
Jeg tror du har rett med bjørkefinkene. Jeg er nå sikker på at fuglen til venstre på bildet er en av de samme som vi har besøk av... De fleste sitter på bakken og plukker frø...
E.H.S. (30.12.2009)
Svar:
Riktig. Fuglen til venstre er en bjørkefink, den oppe til høyre er en rødstrupe, og fuglen i midten er en grønnfink.
Roar Solheim (31.12.2009)
Hvilken fugl? 2
Hei igjen... Jeg fikk tatt et bilde... Nå når jeg ser en av dem på nært hold ligner de mer på rødstruper... Stemmer det?
E.H.S. (30.12.2009)
Svar:
Dette er en rødstrupe, men du finner sjeldent mer enn 2-3 stykker av dem på en og samme forplass - til det er rødstrupene for territorielle. De jager unna konkurrerende artsfrender.
Roar Solheim (30.12.2009)
Hvilken fugl?
Hei.
Jeg sitter og ser ut på foringsplassen i hagen, der ca 30 fugler koser seg... Alle har et rød-oransje bånd rundt halsen, hvit underside og svartlig fjærdrakt ellers, og er litt større enn gråspurver. Hvilken fugl er det snakk om?
Jeg har søkt rundt på nettet og finner ingen som ligner...
E.H.S. (30.12.2009)
Svar:
Jeg tipper at du har besøk av en flokk med bjørkefink - de kommer ofte på forplassene og plukker frø som ligger på bakken.
Roar Solheim (30.12.2009)
katten
hørte noelitt sprøt av naboen min idag. han kom og fortellteom at ein av de 4 voksne katt ungene hadde kommet in med en røyskatt i kjefften, naboen hadde kasta katten ut og sett på at katten lekte med den lille krabaten. men etter ei lita stund kom røyskatten som et lyn rett i strupen på katten. røyskatten han i halsen som et bånd og slapp ikke før bonden kom ut røyskatten løp i sikker het med stein røysa og nboen tok katten til legen der den måtte avlives p.g.a blod tap. vet dette er en fugle side men barne barnet mitt sa at dere kansje kunne formere meg litt on røyskatten. er jo så små er det mulig og drepe en katt? det må jo ver 10-12 gangers vekt forsjel. takk og godt nyttår
S.H. (30.12.2009)
Svar:
Røyskatter er kjent for å kunne drepe byttedyr som er mye større enn dem selv. BBC har filmet og vist røyskatt som innhenter og dreper villkanin med bitt i nakke/hode, og til og med sleper med seg det 10 ganger så tunge byttet i sikkerhet. Historien du forteller vitner mest om at den desperate røyskatten, som jo selv var i ferd med å bli drept av et mye større og vel så farlig rovdyr, plutselig fikk mulighet til å forsvare seg ved å bite katta i strupen. I motsetning til hva folketroen sier, så er det ingen rovpattedyr som biter i strupen for å "drikke" eller "suge" ut blod. Strupebittet er for å klemme over byttedyrets luftrør slik at det kveles. Men bittet kan selvfølgelig ha medført blodtap og skader på katta slik at det i dette tilfellet ble jegeren selv som fikk unngjelde. Slike omvendte historier er ikke så uvanlige i naturen når en jeger forsøker å ta en annen. Når spurvehauk slår skjære, hender det ikke så sjelden at det blir hauken som trekker det korteste strået, og blir liggende død tilbake på kampplassen, mens skjæra flyr vekk.
Roar Solheim (30.12.2009)
Gråspurvens julevask
Vil bare dele en morsom opplevelse: Med hjemmekontor har jeg mulighet til å servere drikkevann på foringsplassen. (Vann må skiftes hyppig for å unngå smitte.) Vannservering er kjempepopulært vinters tid, fuglene ser ut til å være ekstra tørste nå som andre pytter er tilfrosset. Lille julaften var det fem minusgrader i lufta. Da fant gråspurvene på at de skulle vaske seg til jul! Alle på én gang, som de flokkfugler de er. Fatet rommer ikke flere enn 7-8 spurver, så det ble en trengsel uten like. Badenymfene plasket og moret seg i halvannen time, jeg måtte ut og etterfylle vann flere ganger under seansen. Etterpå hoppet de livlig omkring på foringsplassen med god apetitt, kulda lot ikke til å plage dem det grann.
N.N (30.12.2009)
Svar:
Dette var en interessant iaktagelse og melding! Jeg har ikke hørt om noen som har tenkt på å sette ut vann til fuglene i kulda tidligere, og det var overraskende at fuglene også valgte å bade til tross for at det er minusgrader! Drikkevann kan nok være populært når annet vann er frosset, for snøspising koster mye energi (fuglene må tine snøen til vann inne i kroppen). Dette kan være en ide for andre å prøve ved forplasser nå om vinteren.
Roar Solheim (30.12.2009)
hubro
hei! kan en hubro ta en voksen rødrev har lest og søkt på forsjelige sider til slutt bestemte jeg meg får å stille dette spørsmålet. har lest at både hubro har tatt rev og rev har tatt hubro når hubroen var opptatt med å ribbe et bytte men det er ikke akuratt ting jeg stoler fullt og helt på.så jeg lurer på om en hubro kan ta en full voksen rødrev å lette med den etter på: ståle hagen
S.H. (30.12.2009)
Svar:
En hubro KAN kanskje klare å avlive en voksen rødrev, men jeg tror det er svært sjeldent at den vil forsøke seg på et slikt byttedyr, fordi en rødrev kan bite tilbake. En voksen hare er derimot sjeldent noe problem for en hubro. Dersom rødrev tar hubro, så er det nok helst unger som ennå ikke er flyvedyktige som er i faresonen, men også her tror jeg nok en rødrev vil betenke seg på grunn av faren for selv å bli skadet av hubroens skarpe og kraftige klør. - "terrorballanse" kan en kanskje kalle det.
Roar Solheim (30.12.2009)
Flaggspett
Sendte deg et spørsmål om det Flaggspett i går (som jeg fikk svar på), og i dag fikk jeg tatt et bilde gjennom kjøkkenvinduet, ikke så bra kanskje, men kanskje godt nok til å bekrefte/avkrefte.
B.E. (30.12.2009)
Svar:
Ja, dette er tydelig en flaggspett. Legg merke til det store, hvite skulderfeltet på vingen - dette er artstypisk for flaggspetten.
Roar Solheim (30.12.2009)
fugl om natten
hvilke fugler er det som flyr på natten om vinteren, grunnen til dette spørsmålet er at eg ei natt kikka ut glaset mens det var fullmåne, og såg ein skikkelse av ein fugl som glei på vingene og forsvant, eg må nevne at eg bur i Fyresdal og bur på ein gard der nermaste motorveg er 2 km unna og det er masse skog, kan det vere hønsehauk eller ugle? eg veit at det var eit reir med hønsehauk i sommer nedi skogen, og eg har faktisk høner, men dei er trygt inne. men eg hugser for et par år siden så hadde eg dompapp som jolepynt på døra, og ein dag så var den blitt massakretrt , men den var tydeligvis ikkje noko god for det var bare pynt , men ein ana dag låg det masse fjør av dompapp med fuglebrettet..... er det ein sammenheng med ein rovfugl, eller er det bare katta som har fått smaken av dompapp?
N.N (30.12.2009)
Svar:
Hvis den flyvende fuglen var ute i den mørkeste delen av natta, uten månelys eller gatebelysning, så kan dette gjerne ha vært ei ugle. I Fyresdal er kanskje perleugle den mest aktuelle nattaktive ugla, ettersom jeg er usikker på om kattugla finnes så langt opp. Nærmere kysten er det gjerne kattugla som folk ser. Med hensyn til massakrering av julepynt, så høres det mest ut som katteadferd - ville rovfugler og ugler angriper helst levende småfugl. Ved fuglebrettet er spurvehauk og spurveugle de viktigste småfugljegerne, men katter kan også forsyne seg grådig (og DE er vårt ansvar!)
Roar Solheim (30.12.2009)
Nøtteskrika dominerer fuglebrettet
Hei. Vi har i en rekke år matet fugler gjennom vintermånedene. Hovedsakelig bruker vi solsikkefrø, peanøtter og meiseboller. I år har vi også brukt mye brød som kona tar med fra kantina på jobben. I år har vi på det meste hatt 10-15 Nøtteskriker som grådig forsyner seg av brødet. Solsikkefrøene er derimot ikke så fristende. Men problemet nå er at de små fuglene ikke kommer så lett til maten på brettet. Faktisk ligger det frø igjen på brettet neste morgen og det har det aldri gjort før. Spørsmålet er da. Bør vi redusere på brødmatingen slik at de minste fuglene også kommer til brettet eller skal vi fortsette som nå? Alle fugler er jo like mye verd og det er fasinerende å se den ekstremt glupske og akrobatiske fuglen som nøtteskrika er.
J.E.M. (29.12.2009)
Svar:
Du kan løse dette problemet på flere måter. Du kan enten legge ut nøtteskrikematen et stykke unna frøene til småfuglene, slik at ikke nøtteskrikene dominerer plassen så mye. Du kan også bygge et foringsbur med netting på 5 cm D. Da slipper bare småfuglene inn, mens kråkefuglene må ta til takke med smulene under buret. Jeg har selv et slikt ett som holder skjærene unna, og meisene kan spise i fred. Gå inn på NOF hjemmesidene (birdlife.no), let opp Fuglevennen, og finn PDF-versjon av bladet Fuglevennen nr. 2 fra 2007 (høstnummeret). Der finner du bilder og beskrivelser av et slikt forbur. Lykke til!
Roar Solheim (29.12.2009)
3. vingefjær, tiur
Når er denne fjæra ferdig utvokst? På jakt i slutten av september, skøyt jeg en tiur med "kort" vingefjær. Fuglen veide 3,25 kg. Kan det ha vært en halvannetåring?
G. (29.12.2009)
Svar:
Ja, jeg tror dette er en tiur som var kylling året før. Høstkyllinger av tiur pleier nemlig å ha mer brunt i fjærdrakten enn hva denne har. Når fuglene har levd ett år, bytter de svingfjærene gradvis (dvs. de feller ikke alle på en gang slik svaner og ender gjør). Fellingen er ofte symmetrisk, dvs samme fjær felles på høyre og venstre vinge. På bildet ser det ut til av håndsvingfjær nr 3 er i utvekst på begge vinger. Den forholdsvis korte stjerten og det spinkle nebbet forteller at fuglen ikke er eldre.
Roar Solheim (29.12.2009)
Blåmeis
I tidligere år har det vært mye blåmeis ved fuglebrettet, men denne vinteren har arten uteblitt. Har heller ikke observert granmeis, som det også har brukt å være en del av på matbrettet. Lurer på hva som kan være årsaken?
Har sett uvanlig mye grønnfink ved brettet.
N.N (29.12.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å si hva som er årsaken til disse variasjonene, men du er ikke alene om å observere at utvalget arter og mengden individer av fugler som besøker et forbrett, kan variere mye fra et år til et annet. Naturen er ganske enkelt svært variabel, og bare i noen av tilfellene kan vi åpentbart se eller forstå årsakene.
Roar Solheim (29.12.2009)
Flaggspett?
I dag oppdaget jeg for første gang noe jeg antar er en Flaggspett(?) på en av de store meisebollene som jeg har hengt i trærne rett utenfor kjøkkenvinduet mitt på Jensvoll i Bodø.
Etter å ha sett i Cappelens naturhåndbok "Fugler" lander jeg på Flaggspett.
Men i boka er utbredelsen av denne arten satt til ca. Helgeland.
Den var på størrelse med en stær og hadde et tydelig og markert rødt felt under stjerten.
Har jeg rett, eller kan det være en annen?
B.E. (29.12.2009)
Svar:
Nei, du har nok helt sikkert sett en flaggspett. Den opptrer helt nord til og med Finnmark i vinterhalvåret. Flaggspetten er den vanligste brettgjesten av alle spettene, og den hakker gjerne løs på meiseboller.
Roar Solheim (29.12.2009)
snøugle eller rype?
hei jeg tror jeg kan ha sett en snøugle eller en rype den var litt større en en kråke og var helt vit bare så litt grå ut mot den enda vitere snøen .pappa sier han hørte noe i skogen litt bortenfor huset vårt på julaften det har vært mange små gnagere i området i år så det kan være snø ugle jeg vil skrive mer når jeg har funnet ut mer den flyver rundt huse nå .hade
L. (29.12.2009)
Svar:
Du må beskrive hvor i Norge du så denne fuglen, hva slags landskap det er, hvor langt unna var du, hvordan oppførte fuglen seg osv. Først da kan en begynne å vurdere hva du kan ha sett.
Roar Solheim (29.12.2009)
Ørn i Ekebergskogen, Oslo
Hei,
På julaften iår så vi en ørn i vår hage like ved Ekeberg skogen. Den var gråspettet i farge og mellom 40 og 50 cm høy og hadde fjær nedover bena til klørne,mellom klørne hadde den en rotte som den fløy av gårde med.
Har du en ide om hvilken type ørn dette kan være? Vi har hørt at havørn hekker på Håøya i Oslofjorden.
Fortsatt God Jul & Godt Nyttår!
A.M. (27.12.2009)
Svar:
Havørn pleier ikke å jakte rotter, så dette har neppe vært en havørn. Det er ikke lett å anslå størrelsen på en fugl som du ser ute, og dette kan vel så gjerne ha vært en våk som en ørn. Både musvåk og av og til fjellvåk, kan overvintre, og begge disse jakter små og halvstore pattedyr som rotter. Kongeørn kan dukke opp langs kysten om vinteren, men det er som regel årsunger. De er ikke gråspettete, men ser jevnt mørkebrune ut på oversiden. Derfor har jeg mest tro på at dere har sett en våk.
Roar Solheim (27.12.2009)
Farge blind
Heisan.
Jeg og min Farfar (Geir-Harald) satt og snakket om fugler(han er ornitolog). Jeg spurte han om fugler er farge blind??? Hva tror du?
Hilsen Markus Kristoffer Dreyer
M.K.D. (26.12.2009)
Svar:
Dette var et interessant spørsmål, og jeg vet ikke svaret. Men jeg antar at fargeblindhet slik vi kjenner det hos oss selv, ikke finnes hos fugler. Nattaktive fugler (ugler) ser så langt vi vet ikke farger, fordi øynene deres er fulle av lysømfintlige celler som bare ser svart-hvitt. Men da er ALLE individene "fargeblinde", og ikke bare enkelte slik som hos oss. Hos oss mennesker er fargeblindhet knyttet til det mannlige kjønnsgenet, slik at det er bare menn som blir fargeblinde (mens kvinner bærer egenskapen og kan gi den videre til sine barn). Jeg vet ikke om andre primater (apearter) kan være fargeblinde.
Roar Solheim (26.12.2009)
fuglar
vet man når fuglene begynnte å trekke sørover??? isåfall når?
H.F.E. (16.12.2009)
Svar:
Fuglene begynte neppe å trekke sørover, derimot begynte en del fugler i sydlige egne (tropiske arter) å trekke mot nord om sommeren for å utnytte de store insektmengdene som finnes i nordlige strøk om sommeren. Helt siden fuglene begynte å fly har de forflyttet seg til de stedene der det er god tilgang på mat, så dette er en egenskap som er like gammel som fuglene. Under siste istid var trekkavstandene for tropeflyttrene mye kortere. da trakk de kanskje bare fra Nord-Afrika til nord for Middelhavet. Derfor har trekkavstandene endret seg enormt i løpet av de siste 10.000 årene. Fuglene svarer raskt på endringer i miljøet
Roar Solheim (26.12.2009)
Spørsmål:
hei.har en 2 år gammel undulat som er kresen,har spist frø og fått kolbe hele tiden,vil ikke ha frukt,nå i det siste spiser den bare kolben er ikke intresert i maten i matskålene,hvordan få den til spise maten i skålen?vist den ikke får kolbe kommer den da til og spise i skålen eller kommer den til og sulte seg
N.N (21.12.2009)
Svar:
Ta kontakt med spesialister på burfugl. Søk på Google på Undulat, så finner du flere sider.
Roar Solheim (26.12.2009)
enslig ung svane
hei, jeg har til helt nylig (i forgårs) observert en svanefamilie som holder til ved Kalvøya/ Sandvikselva i Bærum. Det er et foreldrepar og fire store unger. Nå ser jeg bare en unge som har søkt oppover mot bebyggelsen i Sandvikselva. De fire andre kan jeg ikke finne. Har denne ungen sjanser til å klare seg uten familien, eller bør den hjelpes med foring. I så fall hva bør man gjøre?
J.H. (21.12.2009)
Svar:
Ikke godt å si. Svaneungene klarer å finne mat på egen hånd, men som enslige stiller de nederst på rangstigen. Dersom de må konkurrere med andre svaner om maten, vil familier kunne jage unna en enslig ungsvane. Dere må gjerne legge ut mat til den - det er både til fordel for svana, og kan gi fine opplevelser med nærkontakt.
Roar Solheim (26.12.2009)
Hvor mange fugler kan det være?
Vi lurer på hvor mange fugler det er på foringsbrettet. Det er de vanlige stamfuglene som er på besøk.Vi forer med solsikke, jordnøtter og meiseboller.
Det går med 7,5 kg solsikke, 12 meiseboller og 3 hg jord nøtter på ei uke (7dager). Kan man si noe om antallet ut fra matmengden?
L.G.R. (21.12.2009)
Svar:
Jeg vet ikke hvor mye en enkelt fugl spiser i løpet av dagen, men det kan være adskillig flere individer av en art enn de du klarer å telle samtidig på forplassen. Spettmeisene flyr avsted med mange flere frø enn de kan spise, for de lagrer mat for kommende hekkesesong. På en bra forplass kan det være 30-50 forskjellige kjøttmeis, og mange hundre grønnfink som kommer innom i løpet av en dag.
Roar Solheim (26.12.2009)