Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 935 til 44 959 av totalt 49 796 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
hvilken farge har svarttrosten paa nebbet?
N.N (06.01.2010)
Svar:
En svarttrost hann har et sterkt gult nebb om sommeren. På høsten og om vinteren blir nebbet litt mørkere i fargen. Hos unge hanner (1. vinter) er nebbet helt mørkt. Svarttrosthunnen har mørkt nebb hele året.
Morten Ree (06.01.2010)
Spørsmål:
hvor mye løfter en havørn ?
N.N (05.01.2010)
Svar:
Løfteevnen hos våre to ørnearter, kongeørn og havørn er nok ganske lik, og de frakter sjelden bort bytte på over 2 kg. Den høyeste vekt som er dokumentert tatt i luften av en havørn, var kontrollveid til 3,2 kg, og da med fallende flukt i utforbakke og med ideell løftevind.
Morten Ree (06.01.2010)
Spørsmål:
er ørn en trekkfugl
N.N (06.01.2010)
Svar:
De voksne havørner og kongeørner (minst 5-6 år gamle) holder seg stort sett i sine hekkeområder hele året. De unge fuglene streifer mye omkring og har et trekk i sørlig retning samt mot kysten. Sørlige deler av Sverige og delvis Norge har ganske mye unge ørner i vintersesongen som kommer fra både nordlige Finland, Sverige og Norge.
Fiskeørnen, som tilhører en annen familie enn de to nevnte ørnene våre, er trekkfugl og reiser i september til Afrika og er tilbake på hekkeplass i mai/juni.Morten Ree (06.01.2010)
Spørsmål:
Hei:)
Et spørsmål til fra meg...
Er nøttekråka skjelden?
Hadde den utenfor hos oss, på en nøttepose.
H. (05.01.2010)
Svar:
Nøttekråke hekker i Norge spredt rundt Oslofjorden, Sørlandet og opp til Sogn og Fjordane. Den er knyttet til hasselforekomster og er en sky fugl som lever anonymt inne i skogene på sommeren, men som kan vise seg i hager og foringsplasser vinterstid.
I enkelte år svikter frøsettingen på sibirfuru (sembra) i de store skogene i Sibir og Uralområdet og dette fører til stor utvandring av den SIBIRSKE nøttekråka, som er lik "vår" nøttekråke, men har smalere og lengre nebb. Den er dessuten ikke sky og forsiktig som nøttekråka sørpå, og opptrer i store antall i hager og parker hvor det først og fremst er plantet sembrafuru.
Etter siste større innvandring til Norge i 1995 så finnes det fortsatt igjen fugler i blant annet områdene rundt Trondheim. Det er også stor sannsynlighet for at arten hekker i Trondheimsområdet (minimum 100 par).
Les mer om nøttekråka fram til 1995 på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131
samt litt om de nye østlige hekkefuglene på http://cyberbirding.uib.no/photo/n_caryocatactes_02.phpMorten Ree (06.01.2010)
Villfuglfrø
For et par år siden kjøpte jeg en pose med "villfuglfrø". Husker ikke nøyaktig hva som var oppi, men fuglene her ville ikke ha det. Var nesten ikke en fugl. Da jeg hadde ut solsikkefrø, kom de tilbake.
Hvem spiser egentlig "villfuglfrø"?
A. (05.01.2010)
Svar:
Har selv også dårlig erfaring med villfuglfrø. Det består blant annet av en del havre og hirse noe som er fin mat for blant annet gulspurven. Den foretrekker å spise fra bakken så det kunne vært en ide å strødd innholdet under et tre eller en busk.
Morten Ree (06.01.2010)
Ukjent fugl
03.01.10 observerte jeg utenfor stuevinduet. En liten fugl den så ut som en gjerdesmett - men fargen stemte ikke. Den var svart eller koksgrå. Men ellers svært lik gjerdesmetten.
Veldig liten og spisst nebb.
A.S.E. (04.01.2010)
Svar:
Alt tyder på en gjerdesmett. Er det ikke de vinterlige omgivelsene og lyset som gjør at fuglene fremstår som mørkere enn i virkeligheten?
Morten Ree (06.01.2010)
Langt til nærmeste tre
Vi bor ganske åpent til, og ved fuglebrettet blåser det ganske så surt og kaldt om vinteren. Det er også ganske langt til nærmeste skogholt (100-200 meter)Kun et lite frukttre nærmere. Ser at fuglene som regel flyr mot skogholtet når de skal sitte å spise.
Gjør jeg dem en bjørnetjeneste med å "tvinge" dem til å fly så langt i kald vind, eller er det bedre å gjøre det og få mat? Er redd de bruker opp all energien fra maten på flying/holde varmen ved fuglebrettet.
Har ingen bedre plass ved huset. Da må de bli borte ved skogen, og da blir det ikke mat hver dag er jeg redd.. Kan jo gjøre det i tillegg, men bør jeg kutte ut det ved huset?
A. (05.01.2010)
Svar:
I disse harde vintertider så flyr gjerne fuglene en bit for å skaffe mat. Men når de beveger seg over åpne områder og samtidig har små muligheter for å komme i skjul ved foringsplassen, så blir de mer utsatt for angrep fra rovfugl.
Hva med å høre med skogeieren om du får kutte ned et lite grantre samt noen små busker å rett å slett sikke ned i snøen i nærheten av foringsplassen? Jeg pleier alltid å sette mitt juletre ved fuglebrettet når julen er over. På den måten får både jeg å fuglene mer glede av treet.Morten Ree (06.01.2010)
Uregelmessig foring
Nå har vi hatt en lang kuldeperiode her på sørlandet, og de melder like kaldt de neste 10 dagene (minst). Jeg mater fuglene her ved huset. Det er nesten bare kjøttmeis og blåmeis her iår. Lurer på om jeg skal lage en stor frøautomat å henge ut i skogen et sted, slik at de fuglene som ikke har trukket til husene også får litt. Kan ikke love regelmessig påfylling der. Vil det være dumt å gi litt innimellom, eller er litt av og til bedre enn ingenting?
Hva er best å fore med ute i skogen? Og hvor henger jeg selve automaten? I tett barskog, eller litt mer åpent?
A. (05.01.2010)
Svar:
Selvsagt er det best å fore regelmessig, men det er absolutt ingen krise om du ikke fyller på mat jevnlig. Fuglene streifer veldig mye omkring i vinterhalvåret og vil søke etter næring på andre foringsplasser eller i skogen hvis de ikke finner noe der de pleier. Ettersom ikke alle fuglene spiser solsikkefrø så er det viktig å bruke brødsmuler, havre, meiseboller i tillegg.
Fuglene liker å ha mulighet for å stikke seg bort både for å spise og for å gjemme seg for rovfugl. Derfor må det være en del tette busker/trær i nærheten av foringsplassen. En gran gir for eksempel godt skjul.Morten Ree (06.01.2010)
traner
HEI,jeg lurer på om traner trives bedre der det er fuktig,vi har ei vannvogn på jordet som de er ute etter?
H. (04.01.2010)
Svar:
Tranen er en typisk våtmarksfugl som trives på litt øde skogs- og fjellmyrer, helst med noen tjern og vann i nærheten. Både på vår og høsten er tranene hyppige gjester på store åkrer i jordbrukslandskapet.
Morten Ree (06.01.2010)
Fluefangere
Hei! Tenkte å henge opp kasser for å få fugler som kan ta for seg av fluene jeg plages med i hagen. Er det vesensforskjell på innsatsen til fluesnappere kontra f.eks blåmeis? Blåmeisen kan jeg jo fore alt nå på vinteren, og de vil sikkert slå seg til i kassene tidlig. Vil helst slippe at fluesnapperne jager dem.
N.N (04.01.2010)
Svar:
Hvis du lager et innflyvningshull med diameter 28 mm så vil du mest sannsynlig unngå at svart-hvit fluesnapper "hiver ut blåmeisen" når den kommer til sommeren. Fluesnapper og kjøtmeis foretrekker et hull på 32 mm for å komme seg inn i fuglekassen. Når det gjelder mat så lever meisene nesten utelukkende av larver og insekter på sommeren. Husk at det bør være ca. 30 m mellom småfuglkassene.
Morten Ree (06.01.2010)
Hvilken fugl?
Hei. Jeg var på vei ut og hørte noen skjærer/kråker som drev å maste veldig. Jeg så hvor det kom fra, og så en fugl som så ut som en ugle, trodde jeg. Jeg løp inn og hentet kamera og fikk tatt noen bilder. Kjempe fornøyd skrøt jeg av at jeg hadde sett en ugle rett utenfor huset, men da jeg kom hjem igjen og somte litt inn på bildet så jeg at fuglen ikke hadde helt flatt ansikt. Jeg fant fram fugleboka, og begynte å lure på om det kunne være en rovfugl av no slag siden den hadde litt stort nebb. Kan du hjelpe meg med å si hvordan fugl dette er? PS. se nøye på nebbet.
H. (05.01.2010)
Svar:
Bildet viser en årsunge av hønsehauk. Les mer om hønsehauken her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=82
Frode Falkenberg (06.01.2010)
ukjent lyd
Hei hører stadig et tynt lite pip ... Først trodde jeg det var gransanger, men siden det er så hyppig (det minker jo på gransangeren nå) så tror jeg det må være rødstrupe. Har rødstrupa et tynt lite pip, det er ikke den vanlige lokkelyden som høres ut som en klokke, bare et tynt lite pip, (omtrent som gråflusnapper men den er det ikke).... Det er bare om høsten jeg hører det
C. (22.10.2009)
Svar:
Du er inne på riktig løsning her, rødstrupen har et slik tynt pip eller fløytetone som du beskriver.
Morten Ree (04.01.2010)
Gode kilder for identifisering av rovfugl
Jeg er fascinert av rovfugl jeg ser på fjellet, i skogen og langs veien, og skulle gjerne klart å artsidentifisere dem. Har dere noen tips om gode kilder (bøker/dvd/...)?
PS: Takker for alltid innsiktsfulle svar på de mangslungne spørsmålene som stilles. Imponerende!
J. (27.10.2009)
Svar:
Gyldendals store Fugleguide er vel den boken som flest ornitologer bruker som sin feltbok. Men det finnes også flere andre gode bøker, også som går mer direkte på rovfugl. Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forenings egen butikk Natur og Fritid på telefon 38 39 35 75 eller se på nettsiden www.naturogfritid.no, så får du hjelp til ditt bokvalg.
Morten Ree (04.01.2010)
Hønsehauk eller spurvehauk??
Hei igjen. Har idag og igår sett at ei due og ei skjære har blitt tatt av en spurvehauk eller hønsehauk. Det jeg lurer på om er om spurvehauken tar så så store fugler som due og skjære, to dager på rad? Oberverte hauken og jeg mener at det må være en spurvehauk, men samt kan det kanskje være en liten/ung hønsehauk. Jeg mater småfuglene på hytta der spurvehauken er veldig aktiv ved forplassen, og nu hjemme midt på Tromsø-øya, har vi da fått en hauk ved forplassen til småfuglene. Uflaks eller?
N.N (03.01.2010)
Svar:
Spurvehauk forsøker seg faktisk på så store fugler som skjærer og duer, så dette kan godt være en spurvehauk. Men når spurvehauken slår skjære, kan det ende med at det er hauken som blir skadet eller drept. Spurvehaukene legger ofte jaktturen forbi forplassene i tettbebygde strøk. Der småfuglene konsentreres, blir det lettere mulighet til å knipe en som er litt seinere i reaksjonsevnen enn de andre. Vær oppmerksom på den store størrelsesforskjellen på hunn og hann hos de to nevnte haukeartene. En spurvehauk hann (rustrøde kroppssider og tverrstriper) har kroppslengde 29-34 cm, mens målene på hunner (brunaktige tverrstriper, lyse kroppssider) er 35-41 cm. Hos hønsehauk er målene 49-56 cm (hann) og 58-64 cm (hunn).
Roar Solheim og Morten Ree (03.01.2010)
Hva er dette?
Hvem er de to oppe i høyre hjørne?
N.N (03.01.2010)
Svar:
Dette er to stillits. ned til venstre en sidensvans.
Roar Solheim (03.01.2010)
Fuglekongesanger
Vi har nå flere ganger sett fugler i hagen vår i Bergen, som ser ut som fuglekongesanger. Kan dette stemme? Jeg leser overalt at det er en sjelden fugl. Vi har desverre ikke klart å ta et bilde av den. Men alle bilder vi har funnet er lik disse vi har sett.
S.W. (03.01.2010)
Svar:
Fuglekongesanger er en trekkfugl som er uvanlig høstgjest i Norge. De opptrer bare enkeltvis, aldri mange sammen. De blir ikke sett her om vinteren, så jeg mistenker at dere kanskje har sett flokker med grønnsisik. Grønnsisikene har vingebånd og farger som kanskje kan mnne noe om de mønstrene en finner på fuglekongesanger.
Roar Solheim (03.01.2010)
hvordan fugl?
vi hadde en litt stor(som en due?) lysebrun fugl på fuglebrettet i dag,med et sort/hvit stripete felt tvers over nedre del av vingene.. mulig den var litt "oppblåst" pga kulden da! hvordan fugl kan det være?
N. (02.01.2010)
Svar:
Vanskelig å si ut i fra denne beskrivelsen. Det kan ha vært en forvillet "brevdue" (dvs tamdue/bydue), og de forekommer i mange ulike farger og mønstre.
Roar Solheim (03.01.2010)
til roar solheim igjen
hei jeg skriver til deg igjen fordi du svarte på to av mine tiligere spørsmål. bildet har jeg ikke tatt selv noe jeg fant på google det, men tilbake til saken det var en middels stor fugl litt større enn en kråke .hvit farge det kan ha vært rype fikk bare så vidt sett fuglen men de svarte prikkene eller litt avlange flekkene så jeg .fuglen har i det siste kunne vært hørt av mange i dette området så jeg vet ikke om andre har sett den. jeg skal prøve å se igjen ute om jeg finner den.
L. (03.01.2010)
Svar:
Det er ikke mulig å si hva slags fugl dette er, men jeg mistenker at det ikke dreier seg om snøugle. Hvis noen klarer å fotografere fuglen, så vil det kunne hjelpe på med artsbestemmelsen.
Roar Solheim (03.01.2010)
ugler
hvordan fordøyer ugler maten sin? Stemmer det at den sluker byttet helt for deretter å gulpe opp det den ikke fordøyer?
N.N (02.01.2010)
Svar:
Ugler spiser byttedyr med hud, bein, fjær og hår. Store ugler sluker mus hele, mens mindre ugler river dem opp i mindre stykker. I magen til ugla pakkes hår, fjær og knokler sammen til en bolle, som så gulpes opp igjen. Rovfugler gulper også opp slike boller, det samme gjør til en viss grad også kråke- og måkefugler (fiskebeinsboller).
Roar Solheim (02.01.2010)
Hvilke fugler
Vi har 6 av disse fuglene utenfor husveggen - i fjor var de tre. Hva slags fugl er det?
T.E. (02.01.2010)
Svar:
Dette er to nøtteskriker.
Roar Solheim (02.01.2010)
til roar solheim
hei jeg skriver til ham fordi han svarte på mitt tidligere spørsmål om dette .vel fuglen oppførte seg slik:da den lettet kom den slik at det var som den sto i luften først men så rettet den seg opp og forsvant inn i mørket jeg bor i kongsvik i tjeldsund komune nord i nordland nesten i troms det har vært snøugle på tjeld øya rett over sundet her så jeg tror det kan være det.
L. (01.01.2010)
Svar:
Bildet som du har sendt med, er tydeligvis av en snøugle, men jeg ser ikke av innlegget ditt om du har fotografert denne fuglen, og at det er den du refererer til, eller om bildet bare er plukket fra et annet sted. Beskrivelsen din er fremdeles ikke nok til at jeg kan vurdere om du har sett en snøugle eller en annen art.
Roar Solheim (01.01.2010)
fugler som ikke kan fly
fugler som ikke kan fly, har de hule bein?
eks, pingvin, kiwi og emu.
M. (01.01.2010)
Svar:
Dette vet jeg ikke, men på et TV-program fra New Zealand for noen få dager siden ble det sagt at kiwiene hadde svært kompakte og kraftige bein, så det kan hende at de har margfylte bein lik pattedyr, og ikke hule bein lik flyvende fugler.
Roar Solheim (01.01.2010)
fly
hvordan finner fuglene hjem om våren?
F. (16.12.2009)
Svar:
Det finnes det mange ulike teorier om, og svaret avhenger også av hva slags fugler det er snakk om. Store fugler som lever lenge kan lære trekkveier av sine foreldre, og kjenne igjen ruta fra år til år. Andre finner veien ved hjelp av stjernebilder, jordmagnetisme og muligens andre hjelpemåter. Det er også en mulighet at fugler og dyr kan være utviklet med en form for "GPS" som knytter dem direkte opp mot sitt fødested? Men dette med fugletrekk er et av naturens mysterier som ingen har en helt god forklaring på. Ta for eksempel gjøken. Den legger som kjent egg i andres reder og de voksne gjøkene trekker ut av landet lenge før sine barn. Men likevel flyr ungene til det tropiske Afrika, akkurat der hvor de voksne gjøkene dro en månded tidligere!!
Roar Solheim og Morten Ree (31.12.2009)
Takker for svar
Hei takker for svaret ang spurvehauk. Kommer IKKE til å slutte å mate småfuglene. Stusser over at spurvehauken tar ca en småfugl om dagen, det er mye...
SID
N.N (01.12.2009)
Svar:
Husk at vi selv på vinteren har millioner av småfugl i landet, og det er derfor muligheter for en matbit for spurvehauken og spurveugla, som begge ofte jakter ved foringsplassene. Men svært mange av de unge rovfuglene møter døden i vinterkulda nettopp for at de ikke klarer den krevende jakten på byttedyr.
Om du har en predator ved din foringsplass, så vil du ikke merke dette på antallet fugl. Meiser og finkefugl streifer omkring hele vinteren, og selv om du tilsynelatende har noen titalls fugl på foringsplassen daglig, så vil du sikkert i løpet av foringssesongen hatt besøk av mange hundre, kanskje tusen forskjellige individer.Morten Ree (31.12.2009)
Fuglekasse med web kamera
Har dere noen erfaring med web kamera som kan brukes til vanlige fuglekasser. Kanskje dere også har skisser til sådanne. Det kunne vært moro å følgemed i livet inne i kassa.
K.H. (17.12.2009)
Svar:
Det er mange ornitologer som bruker slikt kamera både til overvåking inne i meisekasser, men også til overvåking av rovfuglreder. Vi i Norsk Ornitologisk Forening ønsker gjerne tilbakemelding fra folk som bruker slike web-løsninger. Derfor laget vi i sommeren 2009 et opprop om dette. Se under denne linken: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=448
Vi vil også gjøre oppmerksom på at man griper inn i fuglenes hverdag på en måte som kan være et forstyrrende element. Derfor har Direktoratet for naturforvaltning laget noen retningslinjer om bruken av web-kamera i forhold til overvåking av fugl. Se retningslinjene under denne linken: http://www.dirnat.no/content.ap?thisId=500034462&language=0Morten Ree (31.12.2009)