Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 048 til 45 072 av totalt 49 930 spørsmål «forrige neste»
Forbrett.
Jeg har tenkt å starte med å mate fugler i hagen fra et forbrett. Jeg lurer på hvor høyt over bakken et forbrett bør stå?
N.N (09.01.2010)
Svar:
Et forbrett kan gjerne stå omkring 1,6-2 meter over bakken, og det bør ikke være kanter eller busker helt under brettet hvor katter kan ligge på lur. Busker kan gjerne stå innen 5-10 meter unna brettet - da kan fuglene fly til buskene med matbitene og sitte i skjul mens de spiser.
Roar Solheim (09.01.2010)
Hva slags fugl er dette?
Hei!
Tok bilde av denne lille fuglen i en tretopp i en hage i dag 09.01.2010, Akershus, Lørenskog. Klarer ikke å se hva slags fugl det er, men det kan sikkert en dreven ornitolog? På forhånd takk :-)
E.L. (09.01.2010)
Svar:
Dette er en grønnfink.
Roar Solheim (09.01.2010)
spurven
hvordan overlever spurven i kulda.
M. (06.01.2010)
Svar:
Småfuglene bruser opp kroppsfjærene. På den måten fanger de luft mellom fjærene, og denne lufta fungerer som et isolerende lag mot varmetap. I tilleg må fuglene få tak i energirik kost. Om natta gjemmer mange seg i hultrær, fuglekasser eller i sprekker i bygninger. Gråspurvene gjemmer seg trolig under taksteiner og i fuglekasser.
Roar Solheim (09.01.2010)
Rein matolje til fuglene?
Jeg har stilt dette spørsmålet før, men kan ikke finne noe svar, så jeg prøver igjen. :-)
Har fått et tips fra en slektning om å sette rein matolje ut til fuglene i kulda. Olja vil stivne til en passe spiselig masse, og fuglene trenger fett om vinteren. Er dette tilrådelig? Kan olja sette seg fast på nebb og så videre, og hindre fuglen i å ta opp næring? Jeg spør fordi den vanlige fuglematen (meiseboller og fett m/frø), fryser og blir stein harde i streng kulde. Det gjør kanskje ikke noe, men jeg synes å ha observert at noen fugler ikke greier å hakke løs noe fra disse isklumpene.
A.S. (08.01.2010)
Svar:
Jeg kjenner ikke til om noen har forsøkt å fore med slik matolje som du spør om, men det burde ikke være problematisk når olja er størknet. Fuglene klarer fint å rense nebb etter å ha spist "klissete" mat (som f. eks. bær), så det er ikke noe problem. Men fett som er stivfrosset er heller ikke problematisk for fuglene - de klarer å hakke løs små biter selv i streng kulde.
Roar Solheim (09.01.2010)
Saltet smør
Jeg lurer på om fuglene på fuglebrettet kan spise vanlig margarin (Melangse) med salt?
Selv tror jeg ikke det er lurt, men en jeg kjenner sier at det går bra.
Hvem har rett?
K. (08.01.2010)
Svar:
Generellt heter det at man ikke skal fore fuglene med salt mat, så derfor bør nok alle margarin- og smørsorter med salt unngås.
Roar Solheim (09.01.2010)
kråker
hvor lenge lever en kråke
N.N (09.01.2010)
Svar:
Den eldste kjente, ringmerkede kråke i Norge ble 16 år og 3 måneder. Heldige og dyktige kråker kan derfor kanskje i ekstreme tilfeller leve i opp mot 20 år.
Roar Solheim (09.01.2010)
Hard vinter..
Hei
Sysnt fryktelig synd på småfuglene nå.Vært nedi 24 minus her nå,å har vært kaldt lenge.Greier virkelig småfugler seg lenge i sånn tempratur?De har jo bare rundt 6timer dagslys,resten må de sitte på en gren i minus 20 grader å fryse hele natten.Hvor mange prosent av fks meisene overlever en sånn vinter?
MAter fuglene hver dag.Solsikkefrø og jordnøtter går unna.Men meisbollene bare fryser til nå,er der vits i å henge dem ut i sånn kulde?Er det annen mat du anbefaler legge ut?Har starta legge ut brødbiter,fordi det har komt en 6-7 svartroster her med nå..
HAr du et enkelt tips på hvordan enkelt se forskjell på løvmeis,svartmeis å granmeis?
Va er den største trusselen når det gjelder væt mot fugler?Snø,kulde eller vind?Er jo opphold å finvær her nå,men veldig kaldt
J. (08.01.2010)
Svar:
De fleste fuglene klarer faktisk å takle kuldegradene, bare de har tilgang på nok mat i løpet av dagen. Men får de for lite mat, fryser de ihjel i løpet av natta. Derfor er en hver foringsplass kjærkommen. Meisene klarer fint å hakke løs stivfrossent fett, så både spekk fra gris, sauetalg og kokosfett er uproblematisk selv om det er stivfrossent. Rødstrupe og troster setter ofte pris på brød- og kakesmuler på bakken. Trostene liker også frukt og syltetøy, så legg gjerne ut overmodne epler, pærer og lignende om morgenen. Løvmeis og granmeis er svært like hverandre. Mens granmeisen er blågrå på rygg og vinger, er løvmeisen mer grågrønn. Svartmeisen er sort og hvit, og har en tydelig hvit flekk i nakken. dette er det ingen av de andre meisene som har.
Roar Solheim (09.01.2010)
Spurvehauk
En spurvehauk fløy på kjøkkenvinduet mitt i dag (08.01.10 ca kl. 09.00) og knakk nakken. Er det noen det bør meldes til? Kunne tenkt meg å stoppe den ut. Har pakket den inn og lagt den i fryseren. (Fuglen var ca 37 cm lang fra halestjert til nebb)
I.L.J. (08.01.2010)
Svar:
Dersom du ønsker å beholde fuglen for utstopping, må du levere den til en autorisert preparant i nærmeste fremtid (innen et par uker). Han vil så søke for deg om tillatelse til å beholde fuglen (gjøres elektronisk til Direktoratet for naturforvaltning, men det er bare autoriserte preparanter som kan foreta denne søkningen). Spurvehauk får man vanligvis lov til å beholde uten problemer.
Roar Solheim (08.01.2010)
Døde finkefugler
Vi lurer på hvordan parasitten gul knop på finkefugler
virker. Kommer de inn i kroppen ved frøspising eller på annen måte. Siden det stort sett gjelder grønnfink hva spiser de som ikke de andre inntar.Smitter det ved fuglebrett.Har funnet en død,hva gjør vi med den?
A.L. (10.10.2009)
Svar:
Du kan lese mer om gul knop og hvordan den arter seg på denne siden: http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=687
Frode Falkenberg (08.01.2010)
vepsevåk
Hei,
etter flere observasjoner, og studering av Aschehougs store fuglebok, er jeg nå rimelig sikker på at jeg har observert et par (hann og hunn) i området Sjåstad i Lier. vet ikke om dette er interresant for dere som registrerer fugler.
Er ikke sikker på hvor mange slike par som evt er registrert i dette området.
Arne Stene
A.S. (30.06.2009)
Svar:
Spennende observasjon! Det hadde vært fint om du registrerte observasjonen på http://artsobservasjoner.no/fugler/. Da vil observasjonen komme de riktige folkene i hende.
Frode Falkenberg (08.01.2010)
Fuglekarnapp
Hei!
Jeg viser til en artikkel i Aftenposten 2. januar i år.
Det er der bilde av et fuglekarnapp i netting og metallramme. Det kan virke som dette er et produkt som selges. Vet du / dere noe om hvem som produserer / selger dette?
N.N (08.01.2010)
Svar:
Jeg kjenner ikke til noen som selger fuglekarnapp, selv om det er godt mulig at de er for salg. Du kan forøvrig lese om hvordan du bygger et fuglekarnapp i Fuglevennen nummer 2 - 2004. Dette bladet finner du nedlastbart på http://www.fuglevennen.no/tidsskrift/.
Frode Falkenberg (08.01.2010)
ukjent fugl
Kven er på besøk på fuglemataren? Fugl på størrelse med ein raudstrupe, litt slankare og lengre med noko spissare nebb. Kvit bringe, svart stripe ved augene, grå på hovudet. Noko brunt bak/under vingene. Tømmer sylinderen med solsikkefrø på kort tid, kastar alt på bakken! Svært ernergisk To stk. saman. Vi bur i Kvinnherad, mellom Haugesund og Bergen.
H.L.T. (08.01.2010)
Svar:
Det høres ut som om du har hatt besøk av spettmeisen. Les mer om spettmeisen på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=177, og se bilde av den på http://cyberbirding.no/photo/s_europaea_01.php.
Frode Falkenberg (08.01.2010)
Grasender som holerugarar
Finst det grasender som rugar i hole tre?
N.N (09.07.2009)
Svar:
Ja, det finnes flere grasender som hekker i trær. Her hjemme er det nok ingen, men blant annet hekker den vakre brudeanda (Wood Duck - Aix sponsa) i hulrom i trær. Brudeanda er fra Nord-Amerika. Det finnes sikkert også mange andre eksempler. Her er et bilde av et par som har funnet en fuglekasse å hekke i: http://www.ducks.org/media/Conservation/Waterfowl%20Biology/_images/Kramer-WoodDuckBoxes.jpg
Frode Falkenberg (08.01.2010)
Måkeart i Nord Amerika
På ferie i grenseområdet mellom USA og canada (Niagara falls) ble vi observant på "Fiskemåker", men dog litt forskjellig fra vår egen Fiskemåkeart. Disse måkene var mulig en liten tanke større enn den vi har i Norge. Føttene var klart gule, det samme var nebbet med en mørk ring rundt. Lyden fra denne måkearten var dessuten litt grovere enn den som kommer fra Fiskemåken her hjemme. Jeg har hørt om Amerikanskgråmåke (Larus Smithsonianus), men mener denne måken vi observerte er mye mindre. Har du navn på denne måkearten?
Så til en annen betraktning. Hvorfor heter fiskemåken "Fiskemåke" på norsk. Dette er vel en måkeart som trives vel så bra på åker og eng, i bebygde områder samt på fjellet. Riktig nok er den på sjøen også, men jeg synes ikke "Fiskemåke" er et godt artsnavn på denne fuglen. Hva er dine synspunkter på disse betraktninger?
K.H.S. (02.08.2009)
Svar:
Det kan høres ut som om du har sett en ringnebbmåke i Nord-Amerika. Det er den Nearktiske søsterarten til vår egen fiskemåke. Se et bilde av en voksen fugl her: http://cyberbirding.no/photo/l_delawarensis_03.php.
Kvaliteten på navnet fiskemåke kan sikkert diskuteres, i likhet med mange andre innarbeidete norske navn. Jeg har ingen sterke synspunkter på det.Frode Falkenberg (08.01.2010)
Hvilken andeart er dette?
Hei,
Har ved flere anledninger sett et par store ender i Store Stokkavann i Stavanger og lurer på hvilken art dette er? De er vesentlig større enn stokkender. Er det rømte moskusender?
M.E. (04.01.2010)
Svar:
Det kan godt være moskusender, men det er vanskelig å si uten bilde. Det er mange rare former av halvtamme andefugler som opptrer i bynære strøk.
Frode Falkenberg (08.01.2010)
Fugl i Western Australia
Hei! Jeg var på ferie i Western Australie i sommer og tok bilde av denne fuglen, men jeg klarer ikke å finne ut hva den heter...
Mvh
Birgit
N.N (07.01.2010)
Svar:
Dette er en beltevipe. Den er en av to vipearter i Australia. Arten heter Banded Lapwing på engelsk, og har Vanellus tricolor som sitt vitenskapelige navn.
Frode Falkenberg (08.01.2010)
Linerle
Mitt enkle spørsmål er hvor linerlen trekker til om vinteren.Over hvilke land strever den seg fram, tiden den tar fra sitt vinteroppholdsted til en sørlandsøy i april måned. Fint hvis dere kan gi meg info om hvor jeg kan lese mer om denne spede, spankulerende innsekspisende fuglen.
P.S.N. (07.01.2010)
Svar:
Siste avsnitt i linerleomtalen i Norsk Fugleatlas omhandlet trekkforhold: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=113
Frode Falkenberg (08.01.2010)
kurv til hornugle
Las i boka til Vedum og Solheim at det kan vere fordelaktig å nytte ei peddig kurv til hornugle. De refererte vidare til eit prosjekt i England. Det eg lurar på er om De veit om utenlandske nettstader som vise korleis desse vert hengt opp? Har dette vore gjort med hell i Noreg?
K.J.S. (04.01.2010)
Svar:
Slike kurver har vært brukt i Norge, men bare i lite omfang. Fest kurven 5-6 m oppe i et grantre, inn til trestammen. Dette kan gjerne være i et tett tre i en granklynge som står på kulturmark, eller nær enger/fuktenger og lignende åpne jaktområder for hornugle.
Roar Solheim (06.01.2010)
Trosteflokk
Jeg bor i Ringsaker på hedmark og har mye skog og jorder rundt meg. Jeg så en flokk troster med ca 14 dagers mellomrom like før jul.Kan ikke si hvilke det var, kan ha vært gråtrost, men også duetrost. Så de ganske tydelig og er helt sikker på at det var troster og ikke sidensvans.
Dette forundrer meg, aldri sett flokk med trost på denne tiden av året før, bare en og annen streiffugl. Leste i avisen at de var oppservert på Gjøviksiden også. Er dette normalt? Er det noen måte jeg kan hjelpe dem i gjennom vinteren på? Legge ut bær, solbær og rips fra frysern feks? Om de kommer igjen mener jeg. De var ikke i nærheten av foringsplassen min de gangene jeg observerte dem. De bare sjekket busker og trær for bær.På forhånd takk for svar :)
T.L. (06.01.2010)
Svar:
Denne høsten var det i store deler av landet veldig mye bær, både blåbær, krekling, tyttebær samt bra med rogn- og heggebær. Dette i kombinasjon med at det også var snøfattig helt til jul gjør at bærspisende fugler som trost velger å bli så lenge det er mat. De har en fjærdrakt som tåler mye kulde, bare de får mat nok.
Ettersom vi har fått mildere vintre de siste årene så har stadig mer av gråtrost og rødvingetrostene valgt å bli. Det samme gjelder svarttrost, men hos den arten har alltid noen individer forsøkt overvintring. Det du så kan jeg tenkte meg var en gråtrostflokk, kanskje med noe innblanding av rødvinge.
De vil nok trekke ut av landet så fort bærene er oppspist eller blitt utilgjenglig på grunn av snøforholdene.Morten Ree (06.01.2010)
Skadet svarttrost
En svarttrosthunn gikk i rottefella idag. Det gikk greit å få den løs, og foruten at den venstre foten er skadet - henger strakt ut bakover - virker den frisk og rask.
Da jeg åpnet hendene, forsøkte fuglen å fly, men hektet foten fast slik at den ble hengende fast opp-ned. Løsnet fuglen forsiktig igjen, og har nå satt den i en kasse med høy i bunnen.
Spørsmålet er: hva gjør vi nå?
B. (06.01.2010)
Svar:
Hvis det er kun beinet som har kommet i klem i rottefella og fuglen ellers er uskadd, så kan svarttrosten klare seg med en brukket/skadet fot. Det kan gjøre godt at den får hvile litt i sikre omgivelser. Den kan mates med brødsmuler og epler. Det er viktig at ikke fuglen står for varmt, nå som den er vant til vinterkulde. Gi den gjerne 2-3 dager i et bur evt. en eske med litt størrelse på.
En ødelagt fot vil selvsagt hemme fuglen i dens adferd. Det gjelder å sparke fra i oppflukt, ved landing og ellers i matsøk på bakken. Den kan derfor lettere bli et offer for rovfugl/rovdyr og katt enn helt friske fugler. Jeg har opplevd en linerle som hadde ett bein og kom tilbake tre sommere, noe som beviser at fugler kan klare seg relativt bra.
En rottefelle er en ganske kraftig slagfelle og bør plasseres slik at både fugler, dyr og barn ikke kommer i berøring med den.Morten Ree (06.01.2010)
dyre hørsel
hvordan kan slangene, fiskene og fuglene høre
E.K.S. (06.01.2010)
Svar:
FUGLENE har en meget velutviklet hørsel, og ugler er trolig de som hører best av alle. F.eks. kan en lappugle høre bevegelsene til en mus under en halv meter med snø. Fugler har ikke noe ytre øre, og den utvendige øreåpningen er dekket av spesielle fjær som mangler bistråler, sannsynligvis for at lydpassasjen ikke skal hindres. Det indre øret er i oppbygging veldig likt det indre øret hos pattedyrene. Lyden blir i det indre øret registrert av tynne følehår som leder signalene via nerver til hjernen. Disse følehårene sitter mye tettere hos fugler enn hos pattedyr. Pga. dette kan fuglene antagelig skille mellom lyder som forekommer med meget korte tidsintervall. Således er fuglene i bedre stand til å ta i mot mer sammensatt informasjon fra f.eks. fuglesang enn det vi er, siden de kan dele opp sangen i mindre deler. Uglene har i tillegg en skalle-anatomi (øregangene sitter asynkront plassert på kraniet), samt et fjærslør som bidrar til å forbedre hørselen.
SLANGENE mangler helt det ytre øret, mellomøret er redusert og mangler trommehinne. Slangene kan ikke høre luftbåren lyd, og er i vår oppfatning av hørsel døve. Men lyd forplanter seg også via bakken, og de kan "høre" lyden i form av vibrasjoner, gjelder spesielt lavfrekvente lyder.
Les mer om slangenes sanseorganer m.m. her:
http://www.nhm.uio.no/slanger/slangetekst.html
FISK har ører og er svært følsomme for lyd. De har ikke noe ytre øre, de mangler øregang, trommehinne og mellomørets knokler. Innerøret er sete for likevektssansen og hørselen.
Fiskens indre øre og sidelinjeorganet utgjør det hørsels-/lydsystemet, som til sammen registrerer både lyd, fiskens egenbevegelse, hodets stilling i tyngdefeltet, og små vannbevegelser
Morten Ree (31.03.2009) #Morten Ree (06.01.2010)
Spørsmål:
hvilken farge har svarttrosten paa nebbet?
N.N (06.01.2010)
Svar:
En svarttrost hann har et sterkt gult nebb om sommeren. På høsten og om vinteren blir nebbet litt mørkere i fargen. Hos unge hanner (1. vinter) er nebbet helt mørkt. Svarttrosthunnen har mørkt nebb hele året.
Morten Ree (06.01.2010)
Spørsmål:
hvor mye løfter en havørn ?
N.N (05.01.2010)
Svar:
Løfteevnen hos våre to ørnearter, kongeørn og havørn er nok ganske lik, og de frakter sjelden bort bytte på over 2 kg. Den høyeste vekt som er dokumentert tatt i luften av en havørn, var kontrollveid til 3,2 kg, og da med fallende flukt i utforbakke og med ideell løftevind.
Morten Ree (06.01.2010)
Spørsmål:
er ørn en trekkfugl
N.N (06.01.2010)
Svar:
De voksne havørner og kongeørner (minst 5-6 år gamle) holder seg stort sett i sine hekkeområder hele året. De unge fuglene streifer mye omkring og har et trekk i sørlig retning samt mot kysten. Sørlige deler av Sverige og delvis Norge har ganske mye unge ørner i vintersesongen som kommer fra både nordlige Finland, Sverige og Norge.
Fiskeørnen, som tilhører en annen familie enn de to nevnte ørnene våre, er trekkfugl og reiser i september til Afrika og er tilbake på hekkeplass i mai/juni.Morten Ree (06.01.2010)
Spørsmål:
Hei:)
Et spørsmål til fra meg...
Er nøttekråka skjelden?
Hadde den utenfor hos oss, på en nøttepose.
H. (05.01.2010)
Svar:
Nøttekråke hekker i Norge spredt rundt Oslofjorden, Sørlandet og opp til Sogn og Fjordane. Den er knyttet til hasselforekomster og er en sky fugl som lever anonymt inne i skogene på sommeren, men som kan vise seg i hager og foringsplasser vinterstid.
I enkelte år svikter frøsettingen på sibirfuru (sembra) i de store skogene i Sibir og Uralområdet og dette fører til stor utvandring av den SIBIRSKE nøttekråka, som er lik "vår" nøttekråke, men har smalere og lengre nebb. Den er dessuten ikke sky og forsiktig som nøttekråka sørpå, og opptrer i store antall i hager og parker hvor det først og fremst er plantet sembrafuru.
Etter siste større innvandring til Norge i 1995 så finnes det fortsatt igjen fugler i blant annet områdene rundt Trondheim. Det er også stor sannsynlighet for at arten hekker i Trondheimsområdet (minimum 100 par).
Les mer om nøttekråka fram til 1995 på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=131
samt litt om de nye østlige hekkefuglene på http://cyberbirding.uib.no/photo/n_caryocatactes_02.phpMorten Ree (06.01.2010)