Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 055 til 45 079 av totalt 49 954 spørsmål «forrige neste»
Ukjent fugl
Jeg er rimelig vel bevandret i å identifisere fugler, men i dag må jeg melde pass. Jeg har sjekket Europas fugler samt søkt på internett i dag. Så i dag tidlig en flokk på 5-7 fugler fra hyttevinduet. Sted: Skåbu. Ca 1040 moh. Helt i skoggrensen, med fjell bjørk. Fuglene virket livlige og fløy raskt fra tre til tre.
Tar utgangspunkt i en svarttrosthunn som jeg først trodde det var da jeg så en fugl først. Noenlunde samme lengde på kroppen, hode ganske likt og noenlunde lik farge. Rundere kropp, kortere hale. Men hvit/lys flekk på haleroten og en stripe under øyet (mørk/sort og hvit) ca 0.5 cm bred og 2 cm lang.
Mvh
Gunnar Bretvin
N.N (16.10.2009)
Svar:
Det er vanskelig å si hva dette kan ha vært. Tiden på året og oppførselen kan tyde på at det dreier seg om en av de andre trosteartene, men beskrivelsen dekker ikke disse helt nøyaktig. Rødvingetrosten har markante striper over og gjennom øyet, men på den bør det være mulig å legge merke til det markante, røde feltet på kroppssidene.
Roar Solheim (11.01.2010)
Spørsmål:
Hbilken and overvintrer i Norge ved Gubrandsdallågen?
N.N (11.01.2010)
Svar:
Det er flere aktuelle arter som kan overvintre så lenge det er åpent vann. Både laksand, kvinand og stokkand vil du nok finne i Gudbrandsdalslågen. Ev og til kan du kanskje også observere svartand, toppand og kanskje også havelle i sjeldne tilfeller. Prøv å se hvordan fuglen ligger på vannet (stjerten ned på vannflata, eller godt over vannet), og om den dykker eller bare vipper stjerten opp og hodet ned under matsøket.
Roar Solheim (11.01.2010)
Hvilken fugl så jeg
Hei. Var i marka utenfor Trondheim da jeg så rundt ti ravner og en rovfugl. Lurer på hva slags rovfugl det kan ha vært. Den var svært lys brun, og var ørlite gran mindre enn ravnene, men svært jevn størrelse. Den hadde noe trekantet hale, men ikke like mye som for eksempel hos en kongeørn. Det virket som at kroppen var noe lysere en vingene, og spesielt når solen skinte på rovfugelen virket kroppen nesten hvit, og vingene lyst brune. Vingene var middels spisse, liksom spissere enn en ørn, men bredere en hos de fleste falker. Tror det kan ha vært en musvåk eller en jaktfalk, men er ikke sikker. Kan også legge til at ravnene "mobbet" eller jaget rovfugelen, og virket aggresive mot den.
R. (08.09.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å si sikkert hvilken art du har sett ut i fra denne beskrivelsen, men både musvåk, fjellvåk og hønsehauk kan være aktuelle kandidater. Særlig hønsehauken vil bli kraftig mobbet av kråkene, for den jakter aktivt på kråker.
Roar Solheim (11.01.2010)
Fluesnapper
Ser at noen ikke har sett menge fluesnappere isommer.
Vi hadde første kull med svart hvit fluesnapper i mai i Drammensmarka. Som normalt. Ca. 20.juli hadde vi fortsatt en grå fluesnapper med unger i reiret. Er ikke dette litt sent?
A.L. (13.10.2009)
Svar:
Gråfluesnapperen kan ha unger mye senere enn svarthvitfluesnapper. Dette har å gjøre med hva slags mat de forer ungene med. Svarthvit fluesnapper plukker sommerfugllarver fra bladverk, og de er bare tilgjengelige en kort periode på våren/forsommeren. Etter denne tiden kan ikke svarthvit fluesnapper få fram unger, men gråfluesnapperen klarer det. Vet ikke sikkert hva den forer ungene med, men det er åpenbart en del andre insekter som er tilgjengelige lenger ut over sommeren.
Roar Solheim (11.01.2010)
Bare lurer, og er nysgjerrig :)
Finnes det ca svar på hvor langt en fugl kan fly? Finnes det svar på hvor langt de kan fly uten pause, og med pause? hvor lang tid sover de/slapper av? Tenker da spesielt på trekkfugler, og hvor lang tid de bruker fra å komme seg fra a-å.
N.N (29.10.2009)
Svar:
Dette varierer ekstremt mye fra art til art. Noen fugler flyr bare kortere strekninger mellom hver hvile og spisepause under trekket, mens andre (vadefugler) kan doble sin kroppsvekt med å legge på seg fett, og fly opp mot 6000 km eller mer i ett strekk uten pause!!
Roar Solheim (11.01.2010)
Spurv som har fått sår.
Hei, for en liten stund siden tok vi inn en spurv som vår katt hadde forsøkt å ta. Den manglet noen fjær på den ene vingen, og stjerten var så å si borte. Stjerten kom etterhvert tilbake, men ble igjen ganske pjusk. I dag oppdaget vi at han/hun har sår på vingen. Spurven er ganske urolig i buret sitt, og det kan hende at den skader seg når den flyr rundt. Vi mistenker at den kan være syk, og undrer om det finnes en sykdom for spurver som gjør at de får sår eller mister fjær?
T.E. (01.11.2009)
Svar:
Jeg kjenner ikke til noen sykdommer som gjør at spurver får sår eller mister fjær. Men siden gråspurvene får unger nesten hele året inne i byer, så vil også ungenes første fjærskifte fra ungedrakt til ungfugldrakt kanskje kunne inntreffe til litt varierende tid på året. Det kan hende at det var en slik en dere tok hånd om. Katteskader kan resultere i sår på fuglene som en ikke oppdager med en gang, men som kan bli synlige etter hvert. Beklager sent svar.
Roar Solheim (11.01.2010)
Jerpas fordøyelsessystem
Hvordan fungere jerpas fordøyelsessystem?
N.N (11.01.2010)
Svar:
Dette kan jeg ikke gi deg noe svar på. For det første er jeg faktisk usikker på hva som ligger i spørsmålet, fordi fordøyelsen nok fungerer ganske likt hos mange fugler. Men dersom du er ute etter mer detaljerte forklaringer på fysiologiske prosesser, så vil jeg anta at du kan finne svar ved å lete gjennom litteratur om ryper. Jeg tror ikke denne siden av jerpas liv er spesielt undersøkt, men vet at det er gjort mye fysiologisk forskning på rypene. Jerper og ryper må antas å ha forholdsvis like fordøyelsessystemer.
Roar Solheim (11.01.2010)
grågås
Stemmer det at grågåsa blir jaktet på i England og Skottland når de er på tur sørover?
A.K. (17.07.2009)
Svar:
Jeg vil tro at grågåsa jaktes på i England og Skottland på samme måte som i Norge, også i trekktidene.
Frode Falkenberg (11.01.2010)
klubb
hei! jeg er med i en klubb som heter fugleklubben pip og jeg lurer på om du kan finne mange fuglenavn til meg? det hadde vært veldig fint!
S.T. (29.09.2009)
Svar:
Du finner en søkbar oversikt over alle verdens fuglenavn på denne siden: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Frode Falkenberg (11.01.2010)
Er dette en gråsisik?
Hei!
Som overskriften sier, lurer jeg altså på om dette er en gråsisik. Har studert fugleboka, men jeg vil gjerne vite det helt sikkert. Nydelig liten fugl forresten, bildet tok jeg i dag.
E.L. (10.01.2010)
Svar:
Det var litt merkelige farger på bildet, og fuglen er knipset i litt kinkig vinkel, men det ser ut som en gråsisik ja. Send gjerne et bilde fra en litt annen vinkel, så kan jeg si det med sikkerhet.
Frode Falkenberg (11.01.2010)
bekkasin.
Hei,var hjemme hos foreldrene mine ved jul,og da jeg kom hjem fortalte faren min at det var en stor fugl utforbi.Faren min hadde hengt opp meiseballer,og kastet brød ut.Da jeg så fuglen neste dag,så jeg dette måtte være ett bekkasin av en art.Men dette er jo en skogsfugl som jeg sa det måtte være,og trodde den ikke hadde noe der å gjøre.Dette er midt i ett byggefellt.Kan det være så at ett enkelt el kvartbekkasin kan finne på noe slikt??Vinteren i år er kald,så det skulle ikke forundre meg?...
J.O.N. (11.01.2010)
Svar:
Det hadde vært til hjelp å vite hvor i Norge denne observasjonen fant sted, men i utgangspunktet mistenker jeg at det er ei rugde som har dukket opp utenfor huset. Rugdene forsøker seg av og til på å overvintre. Så lenge de kan finne fuktige bekker eller vannkanter, så kan de kanskje klare å finne mat i mudderet, men når det blir så sprengkaldt og gjennomfrosset som det har vært nå, så vil de fleste rugdene dø av sult. Dette kan være en slik forkommen fugl. Bekkasinene pleier ikke å forsøke seg på slik overvintring, og jeg har foreløpig ikke sett funn eller dokumentasjoner av bekkasiner under slike forhold som du omtaler.
Roar Solheim (11.01.2010)
fugl i hagen min
Hei! Jeg så denne fuglen hjemme hos meg i dag. Jeg er ikke spesielt fugle"kyndig" og det er litt flaut, men jeg ble så nysgjerrig på hvilken fugl det var der jeg så den satt på bakken og rotet ved et tre. Den tolererte at jeg kom ut av huset, men fløy sin vei da jeg kom for nær. Tok flere bilder av den. Takknemlig for tilbakemelding via epost!
T. (10.01.2010)
Svar:
Dette er en svartspett, og fordi den er rød på hele kalotten, er det en hann.
Roar Solheim (10.01.2010)
Drikkevann fugl om vinteren
Vi har en liten diskusjon gående på en nettside om hvorvidt småfugl som fores med solsikke m.m. trenger tilførsel av vann. En av medlemmene ville forsøke vann med sukker for at frysetemperaturen skulle bli lavere. Jeg trodde det var salt som senket frysetemperaturen, men egentlig trodde jeg at en fugl som får tilstrekkelig med mat, også kan spise snø uten å ta skade av det og at det er den mest naturlige fuktighetskilden om vinteren når temperaturen er under 0.
Hva med sukker, er det skadelig for fugler og hva skjer med dem i så fall?
B.O. (09.01.2010)
Svar:
Jeg vet faktisk ikke om fuglene trenger eller må ha vann om vinteren, men går ut i fra at de trenger noe (det kan hende de må ha vann ut i fra fysiologiske forklaringer knyttet til fordøyelse av foret de spiser, men dette kan jeg ikke nok om). Fugleforere har satt ut lunkent vann (for at det ikke skal fryse så raskt) til fuglene om vinteren, og har rapportert at dette har vært populært. Hvis fugl må spise snø for å få i seg vann, så må de også bruke energi for å tine denne snøen i magen. Får de da vann, så sparer de energi, og det er viktig om vinteren. Tilgang på vann kan derfor bli en ekstra "godbit" som kan trekke fugler til forplassen din. Send gjerne rapporter til Fuglevennen dersom du får erfaringer med dette etter egne forsøk. Siden mange fugler spiser frukt og bær, så bør de ikke ha noe problem med å få i seg sukker med vann, men salt er direkte ugunstig eller skadelig. Det er bare enkelte havlevende fugler som kan drikke saltvann, for de klarer å skille ut saltet gjennom spesielle kjertler.
Roar Solheim (10.01.2010)
Måker
Mister måkene stemmen om vinteren?
N.N (10.01.2010)
Svar:
Nei, ingen fugler mister stemmen i deler av året. Men fuglene lager lyd fordi de gir hverandre meldinger. Måkenes "sang" eller roping slik vi opplever det, kommuniserer til andre måker f. eks. at et område er opptatt, at det er mat å finne osv. Sangytring og roping krever energi, og viltlevende dyr sløser ikke med energien. Derfor kan det nok være at måker og mange andre fugler er mer stille om vinteren enn i hekketiden. Heller ikke spurvefugler som troster og meiser sitter og synger hele dagen om vinteren - det gjør de først når det er hensiktsmessig, nemlig i hekketiden.
Roar Solheim (10.01.2010)
Kuldedød?
Jeg sitter her og ser bort på seks tomme foringsstasjoner. Ikke en eneste fugl. Vi har hatt tre dager med sprengkulde, ned mot 34 minus. Før denne kuldeperioden hadde vi flokker med grønnsisik på mellom 20 og 30 fugler, i tillegg til en del kjøttmeis (som vi har registrert i alle fall). Nå er kulde over, gradene er varme, men alle fuglene er borte. Kan det være mulig at alle har strøket med i kulda, og hvis ikke, hva kan være årsaken til at de ikke er tilbake? Det er fryktelig trist med alle de tomme stasjonene - fulle av mat som burde mettet små fuglemager.
A. (10.01.2010)
Svar:
Det er ikke mulig å si sikkert hvorfor fuglene er borte. Mengden fugler på forplassene kan variere mye, og ikke alltid etter det man forventer i forhold til snø og kulde. Hvis fuglene har forsvunnet i det kulda har gitt seg, så kan det ha sammenheng med at f. eks. sisikene først har begitt seg ut på trekk/vandring nå når det ikke er så kaldt, og at de har holdt seg nær en sikekr forplass så lenge kulda regjerte. Meiser kan av og til spre seg ut i terrenget på jakt etter mer naturlig føde når det blir mildere. Men bildet er svært varierende, og noen opplever at fuglene dukker opp når det blir mildere, så lenger enn til å spekulere i årsakene kommer en neppe.
Roar Solheim (10.01.2010)
om å mate ender og svaner
Vi anbefales å mate andefuglene i kulda. Ser at dere er positive til å fore med brød. Men selv om disse fuglene er planteetere, så er ikke brød det samme som tang og tare eller korn. Jeg har lest at fordøyelsen deres ikke takler for mye brød, og at de dør av indre blødninger. Så hvordan begrunner dere å gi dem brød?
Hilsen andejeger
G. (10.01.2010)
Svar:
Jeg har aldri hørt om eller sett dokumentasjon på at andefugler kan få fordøyelsesproblemer dersom de spiser brød. Den samme bekymringen florerer med hensyn til å gi småfugler lettkokte havregryn eller ris, og at dette skal kunne svelle i magen på fuglene. Heller ikke her har vi dokumentasjon på at dette er et reellt problem, så inntil dette foreligger, og vi ikke ser at fuglene dør eller har problemer, så kan vi nok gå ut i fra at de takler dette foret godt. Ender som spiser både vegetasjon, frø, korn og animalsk føde, har nok et mye mer robust fordøyelses-system enn det vi mennesker er utstyrt med. Derfor tror jeg vi trygt kan fortsette å fore andefugler med brødrester om vinteren.
Roar Solheim (10.01.2010)
Hønsehauk ved foringsplassen
hei er ein gut på 16 år og driver med fugletelling,fuglekikking og fuglemating.
men for to uker siden kom det ein hønsehauk.
no har den tatt opp mot 20 fugler.
eg har prøvd å skremme den vekk, prøvd å hive sogball på den men den vil ikkje slutte å ta fugl.
kva skal eg gjøre?
har ei 22kaliber salongrifle med lyddemper og kikkertsikte, viss det kan vere eit artenlativ?
Håper på SVar fort.
A. (09.01.2010)
Svar:
Alle rovfugl er totalfredet. Rovfugl må jakte andre fugler eller pattedyr for å overleve, og deres jakt er faktisk noe vi må akseptere som en naturlig hendelse. Alle forplasser får jevnlig besøk av rovfugler, særlig spurvehauk, og småfugl blir regelmessig plukket vekk. Denne jakta kan være gunstig for de fuglene som er igjen, for syke og svekkede fugler er de som raskest blir spist (fordi de gjene er senere med å komme seg unna når hauken kommer). Når slike fugler blir tatt, reduserer det faren for smittespredning av sykdommer på forplasser. Slik smittespredning er faktisk en av de uheldige virkningene av fugleforing, så haukenes fuglejakt er ofte gunstig. Hva viltlevende dyr gjør med hverandre er faktisk heller ikke noe som vi skal legge oss opp i. Et annet spørsmål er hvorvidt man skal akseptere at våre egne husdyr (katter) fanger fugl på forplassene....
Roar Solheim (09.01.2010)
Forbrett.
Jeg har tenkt å starte med å mate fugler i hagen fra et forbrett. Jeg lurer på hvor høyt over bakken et forbrett bør stå?
N.N (09.01.2010)
Svar:
Et forbrett kan gjerne stå omkring 1,6-2 meter over bakken, og det bør ikke være kanter eller busker helt under brettet hvor katter kan ligge på lur. Busker kan gjerne stå innen 5-10 meter unna brettet - da kan fuglene fly til buskene med matbitene og sitte i skjul mens de spiser.
Roar Solheim (09.01.2010)
Hva slags fugl er dette?
Hei!
Tok bilde av denne lille fuglen i en tretopp i en hage i dag 09.01.2010, Akershus, Lørenskog. Klarer ikke å se hva slags fugl det er, men det kan sikkert en dreven ornitolog? På forhånd takk :-)
E.L. (09.01.2010)
Svar:
Dette er en grønnfink.
Roar Solheim (09.01.2010)
spurven
hvordan overlever spurven i kulda.
M. (06.01.2010)
Svar:
Småfuglene bruser opp kroppsfjærene. På den måten fanger de luft mellom fjærene, og denne lufta fungerer som et isolerende lag mot varmetap. I tilleg må fuglene få tak i energirik kost. Om natta gjemmer mange seg i hultrær, fuglekasser eller i sprekker i bygninger. Gråspurvene gjemmer seg trolig under taksteiner og i fuglekasser.
Roar Solheim (09.01.2010)
Rein matolje til fuglene?
Jeg har stilt dette spørsmålet før, men kan ikke finne noe svar, så jeg prøver igjen. :-)
Har fått et tips fra en slektning om å sette rein matolje ut til fuglene i kulda. Olja vil stivne til en passe spiselig masse, og fuglene trenger fett om vinteren. Er dette tilrådelig? Kan olja sette seg fast på nebb og så videre, og hindre fuglen i å ta opp næring? Jeg spør fordi den vanlige fuglematen (meiseboller og fett m/frø), fryser og blir stein harde i streng kulde. Det gjør kanskje ikke noe, men jeg synes å ha observert at noen fugler ikke greier å hakke løs noe fra disse isklumpene.
A.S. (08.01.2010)
Svar:
Jeg kjenner ikke til om noen har forsøkt å fore med slik matolje som du spør om, men det burde ikke være problematisk når olja er størknet. Fuglene klarer fint å rense nebb etter å ha spist "klissete" mat (som f. eks. bær), så det er ikke noe problem. Men fett som er stivfrosset er heller ikke problematisk for fuglene - de klarer å hakke løs små biter selv i streng kulde.
Roar Solheim (09.01.2010)
Saltet smør
Jeg lurer på om fuglene på fuglebrettet kan spise vanlig margarin (Melangse) med salt?
Selv tror jeg ikke det er lurt, men en jeg kjenner sier at det går bra.
Hvem har rett?
K. (08.01.2010)
Svar:
Generellt heter det at man ikke skal fore fuglene med salt mat, så derfor bør nok alle margarin- og smørsorter med salt unngås.
Roar Solheim (09.01.2010)
kråker
hvor lenge lever en kråke
N.N (09.01.2010)
Svar:
Den eldste kjente, ringmerkede kråke i Norge ble 16 år og 3 måneder. Heldige og dyktige kråker kan derfor kanskje i ekstreme tilfeller leve i opp mot 20 år.
Roar Solheim (09.01.2010)
Hard vinter..
Hei
Sysnt fryktelig synd på småfuglene nå.Vært nedi 24 minus her nå,å har vært kaldt lenge.Greier virkelig småfugler seg lenge i sånn tempratur?De har jo bare rundt 6timer dagslys,resten må de sitte på en gren i minus 20 grader å fryse hele natten.Hvor mange prosent av fks meisene overlever en sånn vinter?
MAter fuglene hver dag.Solsikkefrø og jordnøtter går unna.Men meisbollene bare fryser til nå,er der vits i å henge dem ut i sånn kulde?Er det annen mat du anbefaler legge ut?Har starta legge ut brødbiter,fordi det har komt en 6-7 svartroster her med nå..
HAr du et enkelt tips på hvordan enkelt se forskjell på løvmeis,svartmeis å granmeis?
Va er den største trusselen når det gjelder væt mot fugler?Snø,kulde eller vind?Er jo opphold å finvær her nå,men veldig kaldt
J. (08.01.2010)
Svar:
De fleste fuglene klarer faktisk å takle kuldegradene, bare de har tilgang på nok mat i løpet av dagen. Men får de for lite mat, fryser de ihjel i løpet av natta. Derfor er en hver foringsplass kjærkommen. Meisene klarer fint å hakke løs stivfrossent fett, så både spekk fra gris, sauetalg og kokosfett er uproblematisk selv om det er stivfrossent. Rødstrupe og troster setter ofte pris på brød- og kakesmuler på bakken. Trostene liker også frukt og syltetøy, så legg gjerne ut overmodne epler, pærer og lignende om morgenen. Løvmeis og granmeis er svært like hverandre. Mens granmeisen er blågrå på rygg og vinger, er løvmeisen mer grågrønn. Svartmeisen er sort og hvit, og har en tydelig hvit flekk i nakken. dette er det ingen av de andre meisene som har.
Roar Solheim (09.01.2010)
Spurvehauk
En spurvehauk fløy på kjøkkenvinduet mitt i dag (08.01.10 ca kl. 09.00) og knakk nakken. Er det noen det bør meldes til? Kunne tenkt meg å stoppe den ut. Har pakket den inn og lagt den i fryseren. (Fuglen var ca 37 cm lang fra halestjert til nebb)
I.L.J. (08.01.2010)
Svar:
Dersom du ønsker å beholde fuglen for utstopping, må du levere den til en autorisert preparant i nærmeste fremtid (innen et par uker). Han vil så søke for deg om tillatelse til å beholde fuglen (gjøres elektronisk til Direktoratet for naturforvaltning, men det er bare autoriserte preparanter som kan foreta denne søkningen). Spurvehauk får man vanligvis lov til å beholde uten problemer.
Roar Solheim (08.01.2010)