Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 098 til 45 122 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
Forsvar mot kulda-her må det være mange forskjellige måter.
Hvilke fugler er det som kan bruse med fjøra. Så ca 6,7 svaner stå i samlet ring (som kveget når de danne en forsvarsring) midt ute på et islagt vann, nå i kulda.
Neste dag var det noen (troster fikk jeg høre senere) ugjenkjennelige sorte runde fugler med gult nebb, som "plyndret" trærne i gågata for bær. (det lignet rognebær, men er det ikke.) Tenkte på Sidensvansen, men det var langt i fra. Dette var et flott syn, det å se hvordan fuglene beskytter seg mot kulda-uten at de reiser til syden
F.B. (14.01.2010)
Svar:
De har nok sett en liten flokk med svarttroster. Noen av dem forsøker seg på å overvintre i Norge, selv om mange nok trekker sydover vekk fra snøen. Svarttrostene søker næring på bakken, derfor er de det vi kan kalle "snøflyktere". De fleste fugler klarer å takle nokså streng kulde hvis de bare finner nok mat. Hvis maten blir vanskelig å få tak i (gjemt under mye snø, tomt for bær), så får trostene problemer, og mange kan dø va kulde og matmangel. Alle fugler bruser med fjærene når det er kaldt. Da fanger de mer luft mellom fjærene. Lufta blir stillestående, varmes litt opp, og fungerer som isolerende lag mot kulda (samme funksjon som luft inne i glava-isolasjon i våre husvegger).
Roar Solheim (16.01.2010)
Tårnfalk
Jeg og klassen min holder på med et prosjekt om Tårnfalken. Og jeg lurer på hva "stiller" er. Vær så snill å svar fortest mulig.
Mvh. Jente 12
N.N (14.01.2010)
Svar:
Når en tårnfalk "stiller", flakser den med vingene og holder seg på samme punkt i lufta (=den står stille, dvs "stiller"). Når det er lite vind må falken slå med vingene. Når det blåser, kan den "henge" på vinden på ett punkt uten å slå med vingene. Da er det lufthastigheten som gir oppløftet til fuglen. Også fjellvåken kan jakte på denne måten, men ikke så ofte som tårnfalken, fordi musvåken er mye større og tyngre. Slik jakt krever mye energi, og det er nesten bare tårnfalken som gjør dette regelmessig. Når den stiller i lufta, kan den speide rett ned mot bakken under seg, og den oppdager da lett bevegelser fra mus, firfisler og store insekter.
Roar Solheim (16.01.2010)
svarthvit fluesnapper og kjøttmeis
Hei hei :)
Har ni/ti kasser til fluesnapper og kjøttmeis. Jeg rengjører kassene hvert år, og er like spent på om de har klart å få ut alle ungene. På alle disse årene har jeg opplevd at det er to kjøttmeisunger som ikke har klart seg. Da må vel området og miljøet passe disse fuglene perfekt, siden det er bare to små som ikke har klart seg på alle disse årene, eller?. Har lest tidligere innlegg hvor noen har opplevd å finne mange døde fugleunger.
Sonja:)
N.N (14.01.2010)
Svar:
Kjøttmeis og svarthvitfluesnapper er svært avhengige av gode værforhold under hekketiden, slik at de finner nok insekter og sommerfugllarver til ungene. Dersom det blir kaldt og mye regn under ungeperioden, kan noen eller alle ungene dø av matmangel. Dette er nok en av grunnene til at det varierer mye fra år til år hvor mange unger som vokser opp. Spesielt kjøttmeisene ser ut til å være sårbare for slike variasjoner. Det er sjeldnere å finne døde, store unger av svarthvitfluesnapper eller blåmeis i kassene.
Roar Solheim (16.01.2010)
Salta kjøtt til fuglemat ?
hei..
lurte på om det er farlig for fuglene å spise rester etter julematen. pinnekjøtt, spikkekjøtt etc. får de i seg for mye salt?
B. (14.01.2010)
Svar:
Dersom pinnekjøtt har vært vannet ut og dampet, så kan nok kanskje kråkefugler spise det, men generellt skal man ikke gi saltet mat til fugler. Av forsiktighetsgrunner bør man derfor la være å legge ut rester av slikt salt kjøtt til fuglene.
Roar Solheim (16.01.2010)
Hvilket år ?
Har hjemme et tøymerke og et par klistremerker som det står : Aksjon Rovfugl Fredet - Men ikke reddet. Hvilket år skjedde den aksjonen ?
J. (14.01.2010)
Svar:
Jeg husker desverre ikke nøyaktig år (da må jeg lete i litteraturen), men jeg husker i alle fall såpass at dette var midt på 1970-tallet!
Roar Solheim (16.01.2010)
hei:)
Lurer på hvorfor fuglene fjerner eggeskallet etter at fuglungene er klekket ut, da tenker jeg på de som hekker i fuglekasser. Skulle tru at det var trygt i en fuglekasse og at det var ingen rovfugler/ dyr som kan oppdage eggeskalle i en kasse.Det er vel kanskje det naturlige for fuglene at skallet skal bort.
N.N (14.01.2010)
Svar:
Godt spørsmål! Dette kan være adferd som ligger så fastspikret i fuglenes genetiske arv at de ikke har sluttet med det selv om de har utviklet seg til å bli hullrugere. Dersom fjerning av eggeskallene ikke medfører noe negativt for hullrugerne, så kan det forklare hvorfor de ikke sluttet med det etter å ha blitt hullrugere. De fleste hullrugerne fjerner ekskrementene fra sine unger, så de har "innbakt" en adferd for å fjerne det meste av etterlatenskaper. Dette er fornuftig, siden reiret da holdes rent, og det ville kanskje bli veldig spesielt dersom de adferdsmessig skulle la eggeskallene ligge, men fjerne alt annet av avfall.
Roar Solheim (16.01.2010)
Fuglemat
Kan man gi fuglemat av den typen man gir "stuefugler" til frie fugler i Norge; alså undulatfrø, papegøyeblanding, pellets?
N.N (14.01.2010)
Svar:
All burfuglmat som er frø og frøblandinger kan du trygt fore til villfugler også (mange av de samme frøtypene inngår i poser med villfuglblanding). Men ikke gi pellets til ville fugler. Pellets sveller når de blir fuktige, og de blir da en grisete masse som stopper til frøautomater eller klisser til forbrett. Slikt forkliss kan kanskje være negativt med tanke på fare for smittespredning (salmonella).
Roar Solheim (16.01.2010)
Variasjon på foringsplassen
Hei. Vi har flyttet til et hus i Østfold og har nettopp satt opp tre foringsplasser i hagen vår. Den første uken var det utrolig mange fugler der - mest blåmeis, kjøttmeis, og gulspurv, men også nøtteskrike og flaggspett. Vi måtte fylle opp foringsautomatene tre ganger om dagen fordi de spiste opp alt. Så ble det plutselig mye stillere. De er her og spiser innimellom, , men det er utrolig mye mindre enn det var. Kan det være at foringsplassen er oppdaget av en spurvehauk som vi ikke ser? Vi mener vi har oversikt over katter og annet i nabolaget, tror ikke det er derfor de holder seg unna. Noen ide om hvorfor antallet fugler på foringsplassen varierer slik?
T.O.F. (15.01.2010)
Svar:
Dette er ett av de fenomenene som fugleforere før eller siden oppdager, og som det kan være svært vanskelig å se årsaken til. Dersom det blir mildere eller snøbart, blir det ofte færre fugler på forplassen, fordi fuglene finner mat andre steder. Men det er neppe tilfellet nå, så i dette tilfellet er det vanskelig å gi noen god forklaring. Besøk av spurvehauk eller ugler har sjelden virkning lenger enn akkurat kort etter at rovfuglen har vært på besøk. Fuglene kommer da raskt tilbake til forplassen når jegeren har forsvunnet (de sitter aldri og venter en hel dag på ett og samme sted). Noen ganger kan fugleantallsvariasjonene være ulike hvis en sammenligner forplasser med få kilometers avstand, så derfor er det sjeldent mulig å finne en åpenbar forklaring til slike variasjoner.
Roar Solheim (16.01.2010)
hvilken fugl er dette?
vi har hatt besøk av små flokker med en liten fugl som jeg ikke har funnet i noen fuglebøker. den har mørk hette, mørk stripe over øyet og en mørk flekk under haken. Bryst og underside er lys i fargen, vingene har mørke og hvite striper. Men det mest iøyenfallende er de flotte markeringene nedover ryggen - spragler / striper.
L.L. (15.01.2010)
Svar:
Sannsynligvis har du sett flokker med gråsisik - en liten finkefugl. De spiser ofte bjørkefrø, eller andre frøsorter.
Roar Solheim (16.01.2010)
Ugle
Da jeg kjørte til jobb i går morges var det fremdeles mørkt (rett før kl.8) Plutselig flyr det en ugle ut over bilen i billysene. Den var sånn omtrent på størrelse med ei kråke. Hvilken ugle kan det ha vært? Aust-Agder, et par mil fra kysten.
A. (16.01.2010)
Svar:
Du har høyst sannsynlig sett en kattugle. det er den mest alminnelige arten i Agder, og den finnes nesten over alt langs kysten av Sørlandet. Kattuglene jakter i mørke og skumring, og de flyr ofte 1/2 til 2 meter over bakken. Derfor er de svært utsatt for å kunne bli påkjørt av biler, og de blir ofte sett fra bil når en kjører i mørket.
Roar Solheim (16.01.2010)
Rovfugl
Ser at en har spurt hvilken av rovfuglene som er minst.
Han fikk til svar at Dvergfalk var vår minste rovfugl.
Jeg trodde Spurvugla var vår minste. Regnes ikke Spurvugle som rovfugl ?
B.H. (13.01.2010)
Svar:
Spurveugla er systematisk sett ikke en rovfugl, men en ugle (to ulike fugleordner). Økologisk sett fugrerer den som en "rovfugl", så spørsmålet er mer hva spørreren spør om (!).
Roar Solheim (16.01.2010)
Hjemmelaget fuglefor
Kan man bruke smult, eller er det delfiafett som brukes som "bindemiddel " i hjemmelagede meiseboller ?
E.L.H. (15.01.2010)
Svar:
Ja, det kan du! En oppskrift på meiseboller finner du nederst på denne siden: http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/land/natur/ln9/mat.php
Frode Falkenberg (15.01.2010)
Hei
Har et utall ulike småfugler i hagen, da jeg forsøker å fôre variert for å tilfredstille de fleste :-)
I dag dukket en flokk på 5 av denne opp, den har jeg ikke sett føt... nydelig er den i allefall... Beklager dårlig bildekvalitet, bildet er tatt med mye zoom gjenom vinduet i 2 etg.
H.L. (15.01.2010)
Svar:
Dette er en stillits. En flott fargerik finkefugl som gjerne besøker foringsplasser der den finnes.
Frode Falkenberg (15.01.2010)
Kattugla på speiderhyttas pipe
Hei! Vi har ei kattugle som er i pipa på speiderhytta her.På dagtid.Har lyst til å se m fuglekikkert når tida er inne for at de små titter frem.Lønner d seg da å sette opp ei ugleksse i nærheten av speiderhytta,tenker da på avstanden mellom hytta og uglekassa,hvor lang skal den helst være?Og hvor langt unna må jeg stå m kikkerten da uten å stresse el.forstyrre ugla? Og til slutt,er d forsent å sette den kassa opp nå?eller må jeg heller vente til neste år.
A.K.G. (13.01.2010)
Svar:
Det haster med å få satt opp uglekasser. De etablerer seg ofte rundt juletider og starter ofte tidlig med hekkingen. Når kattugla har fått unger kan den være ganske aggressiv, derfor må beskyttelsesutstyr for øyne, nakke og hode brukes. Ikke bruk hjelm, den kan skade ugla.
Kassen bør ha en høyde på ca. 55-60 cm og være fra 20-25 cm i bredde. Innflyvningshull settes til ca. 12 cm i diameter. Husk å fylle grov flis i et ca. 10-15 cm tykt lag i bunnen av kassen.
Hvis ovnen i hytta brukes enkelte ganger vil jeg anbefale at dere støyper fast en grovmasket netting over pipehullet for å hindre at kattugla kan bli brannskadd eller kullosforgiftet. Dette er en hyppig dødsårsak for kattugle.Morten Ree (13.01.2010)
Ravn i Bergensområdet
Hei jeg har planer om å filme samt studere ravn og tenkte å gjøre det i bergensområdet(nordhordaland). Lurer på hvilke områder det er lurt å oppsøke for å få dette til? Noen andre tips eller hensyn som må tas?
E. (25.10.2009)
Svar:
Ravnen hekker oftest i bergvegger i ulendt terreng og er en sky fugl. Den starter parringsspill allerede i starten på mars. For å få best mulig tips til hvilke områder du bør oppsøke kan du samarbeide/bli en del av NOF Bergen lokallag (bergen@fuglar.no). Ellers viser vi til NOF Hordaland sine nettsider http://fuglar.no/ .
Morten Ree (13.01.2010)
næringskjede
hva er nærinskjede
T.S. (13.01.2010)
Svar:
Les om hva en næringskjede er på http://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%A6ringskjede.
Frode Falkenberg (13.01.2010)
liten
hvilken rovfugl er minst?
J.H. (12.01.2010)
Svar:
Norges minste rovfugl er dvergfalken. Les mer om den på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3873
Frode Falkenberg (13.01.2010)
Gråsisik - eller ikke?
Takker for tidligere svar, og sender et nytt bilde, som forhåpentligvis gir et lettere inntrykk av hva slags fugl det er.
Prøvde å lysne og "varme" det forrige bildet litt, men da ble det kanskje feil?
E.L. (12.01.2010)
Svar:
Takk for nytt bilde. Det er faktisk en grønnsisik hunn du har fotografert. Et flott og vinterlig bilde.
Frode Falkenberg (13.01.2010)
Nyklekkede svaleer
Når er det vanlig at svalene får unger. Jeg har et svalereir i garasjen min som nettopp er klekket ut. Er det vanlig å få unger så seint på året?
N.N (30.08.2009)
Svar:
Låvesvalene kan faktisk være utrolig sene, og vi har fått inn rapporter om låvesvaleunger i reir i slutten av september!
Roar Solheim (11.01.2010)
Spørsmål fra 4. klasse
Hei. Jeg er lærer for en 4. klasse i Kristiansand og elevene har stilt en del spørsmål om trekkfugler som jeg ikke har kunnet svare på.
1) Hvor lang tid bruker trekkfugler på å fly til Afrika
(f.eks. linerla)?
2) Hvorfor har tjelden røde bein?
Med vennlig hilsen Mika Brøvig Andersen
M.B.A. (12.10.2009)
Svar:
Hvorfor tjelden har røde bein er ikke godt å si. Mange fuglers farge kan være utviklet gjennom partnervalg (dvs hunnene foretrekker hanner med kraftig beinfarge, og dermed blir tjeldene gradvis rødere), men de kan også ha andre forklaringer som ikke er åpenbare for oss.
Linerlene bruker nok flere uker på å fly til Afrika, mer nøyaktig kjenner jeg ikke trekktiden til denne arten. Kanskje kan trekket strekke seg over opp mot 2 måneder.Roar Solheim (11.01.2010)
Fuglebrett
Finnes det noen oppskrift/arbeidstegning for fuglebrett?
Da mener jeg med: Lengde, bredde, høyde, tak etc.
D. (12.10.2009)
Svar:
Her duger det meste, så det er ikke behov for standard mål. Men jeg kan foreslå at du lager et brett på ca 20 x 30 cm, og at det er 8-10 cm opp til taket. La taket stikke litt ut for kanten av brettet, så skjermer det mot regn og snø.
Roar Solheim (11.01.2010)
Ukjent fugl
Jeg er rimelig vel bevandret i å identifisere fugler, men i dag må jeg melde pass. Jeg har sjekket Europas fugler samt søkt på internett i dag. Så i dag tidlig en flokk på 5-7 fugler fra hyttevinduet. Sted: Skåbu. Ca 1040 moh. Helt i skoggrensen, med fjell bjørk. Fuglene virket livlige og fløy raskt fra tre til tre.
Tar utgangspunkt i en svarttrosthunn som jeg først trodde det var da jeg så en fugl først. Noenlunde samme lengde på kroppen, hode ganske likt og noenlunde lik farge. Rundere kropp, kortere hale. Men hvit/lys flekk på haleroten og en stripe under øyet (mørk/sort og hvit) ca 0.5 cm bred og 2 cm lang.
Mvh
Gunnar Bretvin
N.N (16.10.2009)
Svar:
Det er vanskelig å si hva dette kan ha vært. Tiden på året og oppførselen kan tyde på at det dreier seg om en av de andre trosteartene, men beskrivelsen dekker ikke disse helt nøyaktig. Rødvingetrosten har markante striper over og gjennom øyet, men på den bør det være mulig å legge merke til det markante, røde feltet på kroppssidene.
Roar Solheim (11.01.2010)
Spørsmål:
Hbilken and overvintrer i Norge ved Gubrandsdallågen?
N.N (11.01.2010)
Svar:
Det er flere aktuelle arter som kan overvintre så lenge det er åpent vann. Både laksand, kvinand og stokkand vil du nok finne i Gudbrandsdalslågen. Ev og til kan du kanskje også observere svartand, toppand og kanskje også havelle i sjeldne tilfeller. Prøv å se hvordan fuglen ligger på vannet (stjerten ned på vannflata, eller godt over vannet), og om den dykker eller bare vipper stjerten opp og hodet ned under matsøket.
Roar Solheim (11.01.2010)
Hvilken fugl så jeg
Hei. Var i marka utenfor Trondheim da jeg så rundt ti ravner og en rovfugl. Lurer på hva slags rovfugl det kan ha vært. Den var svært lys brun, og var ørlite gran mindre enn ravnene, men svært jevn størrelse. Den hadde noe trekantet hale, men ikke like mye som for eksempel hos en kongeørn. Det virket som at kroppen var noe lysere en vingene, og spesielt når solen skinte på rovfugelen virket kroppen nesten hvit, og vingene lyst brune. Vingene var middels spisse, liksom spissere enn en ørn, men bredere en hos de fleste falker. Tror det kan ha vært en musvåk eller en jaktfalk, men er ikke sikker. Kan også legge til at ravnene "mobbet" eller jaget rovfugelen, og virket aggresive mot den.
R. (08.09.2009)
Svar:
Det er ikke mulig å si sikkert hvilken art du har sett ut i fra denne beskrivelsen, men både musvåk, fjellvåk og hønsehauk kan være aktuelle kandidater. Særlig hønsehauken vil bli kraftig mobbet av kråkene, for den jakter aktivt på kråker.
Roar Solheim (11.01.2010)
Fluesnapper
Ser at noen ikke har sett menge fluesnappere isommer.
Vi hadde første kull med svart hvit fluesnapper i mai i Drammensmarka. Som normalt. Ca. 20.juli hadde vi fortsatt en grå fluesnapper med unger i reiret. Er ikke dette litt sent?
A.L. (13.10.2009)
Svar:
Gråfluesnapperen kan ha unger mye senere enn svarthvitfluesnapper. Dette har å gjøre med hva slags mat de forer ungene med. Svarthvit fluesnapper plukker sommerfugllarver fra bladverk, og de er bare tilgjengelige en kort periode på våren/forsommeren. Etter denne tiden kan ikke svarthvit fluesnapper få fram unger, men gråfluesnapperen klarer det. Vet ikke sikkert hva den forer ungene med, men det er åpenbart en del andre insekter som er tilgjengelige lenger ut over sommeren.
Roar Solheim (11.01.2010)