Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 233 til 45 257 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Invasjonsår.
På søndag kom en stor flokk grå og eller brunsisik hit til Nøreli, Lykkja, Hemsedal ( 949 moh.). "Gyldendals store FUGLEGUIDE) nevner begrepet "invasjonsår" i en parentes. Er det konstatert invasjonsår av arten i år? Og hvorfor er de tidvis så tallrike.
Vennlig hilsen Tore Nagel
Nøreli.
T.N. (21.01.2010)
Svar:
Det må være dette spørsmålet (?). Er ikke kjent med noe spesielle invasjonstendenser for gråsisik i år. Fuglene opptrer vanligvis i flokk på vinteren, og flokkene oppsøker frøkilder som bjørkerakler eller urter med spisbare frø. Når de flyr i flokk, har de bedre sjanse til raskere å oppdage farlige jegere som f. eks. spurvehauk.
Roar Solheim (22.01.2010)
Brunsisik
La inn et spørsmål her i går kveld ang.brunsisiken.Det ble bare borte. Er siden kun for skoleelever? Hilsen Tore Nagel
T.N. (22.01.2010)
Svar:
Nei, denne siden er til for absolutt alle. Hvis et spørsmål har forsvunnet, så kan det ha skjedd ved en beklagelig feil. Vanligvis skjer ikke det. Men spørsmål kan bli liggende lenge før de blir besvart, fordi det er flere personer som svarer, og de ulike personene svarer i forhold til hva de har kunnskaper om.
Roar Solheim (22.01.2010)
flyge ekkorn
er det det samme som suggies?? Er det lov å holde dem som kjeledyr???
Har sett en del om det på nettet, og forelsket meg helt...
I. (22.01.2010)
Svar:
Dette må du spørre dyrebutikker om - jeg har aldri hørt navnet. Flygeekorn finnes nærmest oss i Finland (viltlevende), og de er neppe tillatt å selge eller holde som kjæledyr i Norge. Tips: Reis til Finland (Sør i landet) og opplev flygeekornene der i vill tilstand!
Roar Solheim (22.01.2010)
HØNSEHAUK
HAR SETT EN HAUK SOM JEG MENER VAR EN HØNSEHAUK. EN STOR CA 50CM++. SAT I ET TRE IKKE LANGT FRA HUSET, GRÅBLÅ OVERSIDE OG RUSTRØD I BRYSTET SOM GIKK MERE OVER TIL HVIT UNDER BUKEN,OG FORHOLDSVIS LANG HALE. JEG FINNER INGEN PLASSER I FUGLEBØKER ELLER BILDER HVOR HØNSEHAUKEN HAR RØDT BRYST, LURER PÅ OM DET ER ET SPESIELT TILFELLE ELLER?
F.L.B. (20.01.2010)
Svar:
FARGENE DU BESKRIVER PASSER NOK BEDRE PÅ EN VOKSEN SPURVEHAUK HANN - DEN ER RUSTRØD I BRYSTET OG GRÅBLÅ PÅ OVERSIDEN, MEN IKKE SÅ STOR SOM DU ANTYDER. MEN STØRRELSESVURDERING ER IKKE DET ENKLESTE, OG DET SPØRS OM IKKE FUGLEN HAR GITT DEG INNTRYKK AV Å VÆRE STØRRE ENN DEN I VIRKELIGHETEN ER.
Roar Solheim (20.01.2010)
kjøttmeis med stor utvekst på halsen
Jeg har en kjøttmeis på fuglebrettet med en stor utvekst på halsen(nesten like stor som hodet) Utveksten er litt knudrete,rød m sort og uten fjær.
Lurer på hva dette kan være. Den er tammere enn de andre og sitter ofte og ser rett på meg etter at de andre har sluttet å spise (sent i skumringstimen)En anne kjøttmeis har en utvekst ved nebbet. Kan det være flått?...
M.F. (19.01.2010)
Svar:
Jeg er ikke sikker på hva en slik utvekst skyldes, men det er ikke uvanlig at enkelte meiser har slike skavanker. Noen slike utposninger kan skyldes parasitter, men i dette tilfellet er det trolig noe annet. Slike fugler kan leve tilsynelatende uten plager med slike utvekster, men før eller siden risikerer de å bli spist av rovfugl, fordi de gjerne er litt tregere i vendingen enn helt friske fugler. Fugl kan nok få flått på seg, men de sitter ikke på dyrene inn i vinterhalvåret, så dette er garantert ikke en flått.
Roar Solheim (20.01.2010)
Måke på fuglebrettet
Har matet småfuglene i høst og vinter og har observert en rødstrupe som har vært å funnet seg mat. Den går på bakken og det er en hel del nabokatter her så jeg la frø og brødbiter på snøen rett utenfor kjøkkenvinduet for at den skulle kunne spise litt tryggere. For et par dager siden observerte jeg en skadd måke som hadde funnet dette matestedet og den var ikke redd, men veldig sulten. Hvordan vil den greie seg.Har hatt måker på mitt vanlige foringssted, men de er veldig skveten.
A.L.F. (20.01.2010)
Svar:
Dette er en ung gråmåke, klekket i 2009. Vet ikke hva skaden er, men det kan se ut som om den har en skade i venstre fot. Slike beinskader kan måker leve lenge med, så dersom fuglen har det greit hos dere, kan dere bare fortsette å fore den fremover. Måker er altetere, så du kan gi den nær sagt nesten hva som helst av usaltet mat. Middagsrester av alle slag vil fungere, brød likeledes. Fiskerester er OK. Hvis du har fiskeskinn, fiskebein o.l. rester fra fiskemåltid, så kan du bare kappe det opp i passende biter - måka sluker ALT! At fuglen er lite redd, tyder på at den er i dårlig kondisjon. Den vil derfor sikkert sette pris på å få mat fra dere. Lykke til!
Roar Solheim (20.01.2010)
Forkommen svane
Vi har tatt inn en forkommen svane som vi fant på trappa i går kveld. Den var full av is i fjærene og tydelig svak. Den lot seg villig bære inn i kjelleren og har både spist og drukket mye. Hva bør vi fore den med? Vi har gitt den brød, kokte poteter og epler i tillegg til vann.
Vi har hatt lang kuldeperiode, men har nå kun få kuldegrader, både dag og natt.
N.N (20.01.2010)
Svar:
Svaner er vegetasjonsspisere, og brød, korn, poteter og evt. kokte grønnsaker er derfor helt OK mat til en svane. Jeg har selv en gang tatt inn en voksen sangsvane med masse is i fjærene. Etter tining og føning i kjelleren, samt foring, ble den etter noen dager kjørt til åpen råk der det var andre sangsvaner. Etter noen dager kan dere derfor slippe denne fuglen ut der hvor dere ser at andre svanert holder til ved åpent vann.
Roar Solheim (20.01.2010)
Fuglene har sluttet å spise.
Hei. Vi begynte å henge ut solsikkefrø og meisleboller når frosten kom. Det var stor aktivitet spesielt i kuldeperioden- og vi måtte fylle på nesten daglig. Nå har jeg ikke lagt ut mat på snart en uke, og det ser ut som fuglene har sluttet å spise. Har dette en naturlig forklaring? Er det noen endringer vi bør gjøre?
Mvh Kristine, Akershus
N.N (18.01.2010)
Svar:
Du behøver ikke å gjøre noe, men grunnen til at fuglene er borte, er vanskelig å fastslå. Du er ikke alene om å oppleve at fuglene de siste dagene har blitt borte på mange forplasser, uten at årsaken til dette er åpenbar. Du må bare vente og se. Kanskje du kan forsøke å fore med jordnøtter - de er veldig ettertraktet blant meisene.
Roar Solheim (20.01.2010)
Oppdage fuglematen?
Vil først få si at dette er et kjempefint nettsted og tusen takk for alle tidligere svar:-)
Jeg har nå hengt opp fuglemat ute i skogen et par steder. Men ingen av stedene er besøkt av en eneste fugl. Vet det kan ta tid før fuglene oppdager maten. Er det noe jeg kan gjøre for at de skal oppdage maten fortere? Feks noe mat jeg kan legge ut som de lukter på lang avstand?
A. (19.01.2010)
Svar:
Fugl pleier å være flinke til å finne mat, så du trenger ikke å gjøre noe spesielt. Men mange har i den siste tiden opplevd at fugler plutselig har uteblitt fra forplasser, uten at været har endret seg veldig mye (bortsett fra at sprengkulda har lettet taket på Sør-Norge). Det kan være at det tar litt tid før fuglene finner og blir interessert i maten, men det burde gå forholdsvis raskt. I løpet av 1-2 uker bør du ha forgjester på plassen.
Roar Solheim (20.01.2010)
Er Skjæra monogam
Har hatt ett Skjærepar runt huset i mange år, de har rede 20 meter fra huset.
I går så jeg att Hønsehauken fløy med en Skjære i klørne.
Nå sitter det en Skjære ved redet og lokker, den er stadig inne i redet.
Den har heller ikke vært på fulebrettet for å prøve knabbe mat.
Vil den klare seg alene og finne seg en ny make.
R.M. (19.01.2010)
Svar:
Den finner ganske sikkert en ny make i løpet av kort tid. Gode skjæreterritorier er ettertraktede, og fuglene sitter ikke å sturer lenge over at en make er borte - får de sjansen, så skaffer de seg raskt en ny.
Roar Solheim (20.01.2010)
Kråker under månen
'Lekende' kråker ble observert en dag for litt siden 'rett under månen'. Det så ut til å kunne bli et interessant motiv, men lysforholdene var likevel ikke de beste, derfor uskarpt. Da bildet ble lastet inn på min pc, og jeg fikk se bedre hva som egentlig foregikk, eller det jeg tenkte foregikk her, ble jeg likevel minst ett svar skylding. At kråker (som andre fugler) gjør mange krumspring og akrobati i luften, vet sikkert mange, men jeg skjønnner ikke hva som skjer med den ene kråken her. Det vil si for den kråken som ser ut til å 'ligge'/sveve med kroppen opp ned, og der det kan se ut til at den ene vingen er ødelagt/skadet (livløs). Kan det ha vært en krangel om mat el lignende her, og kan det ha godt så hardt for seg at den enes vinge er ødelagt for godt? Ble veldig nysgjerrig på dette, så mye at jeg så grunn til å spørre en ornitolog. Da er det bare å vente i spenning og håpe på et svar kanskje?. Vennlig hilsen en fotoglad og fuglinteressert person.
M.S. (19.01.2010)
Svar:
Du har fanget inn kråkene i luftakrobatiske krumspring. Det er ikke noe galt med noen av dem. Bildet viser bare hvor mye fuglene kan vri og vende på vingene sine når de manøvrerer i lufta. Her er det nok slossing om en matbit, som den nederste kråka har fått tak i, som foregår.
Roar Solheim (20.01.2010)
Brukket nebb
Har en trostefugl her på matbrettet som mangler overdelen på nebbet. Ser ut til å klare seg fint. Spørsmål: Kan det vokse ut et nytt nebb????
M. (19.01.2010)
Svar:
Dersom det bare er den voksende delen av nebbet (lik våre negler) som mangler, så kan denne delen vokse ut igjen. Men dersom nebbet er misdannet, eller fuglen har mistet deler av nebbet med beinsubstansen inni, så kan det ikke vokse ut igjen. Da må fuglen klare seg med nebbet slik det er. Dersom det ikke er for mye deformert, så kan dette gå bra.
Roar Solheim (20.01.2010)
Fasan
Har fått fasan i hagen.(Bor i Hobøl. Ca 5 mil øst for Oslo)Første gang vi så den var 13.des.2009. Trodde ikke den ville klare seg i den kulda vi har hatt (ned til minus 32 grader) Den spiser av solsikkefrøene vi mater andre fugler med. Tror den bor under et grantre. Mine spørsmål er;
Kan fasaner fly? Er de evnt. gode flygere?
N.N (19.01.2010)
Svar:
Ja, fasaner kan fly, men som de fleste andre hønsefugler så flyr de ikke hvis de ikke må. De er utpregede bakkeløpere, og flyging koster mye energi for slike fugler. Bare dersom de skal rømme unna et farlig dyr (rødrev, katt, hund etc.), eller når de skal fly opp i et tre for å sove, bruker de å ta til vingene.
Roar Solheim (20.01.2010)
fugletitting i nord troms
hei. Jeg skal se på mulighetene for å utvikle et reiselivsprodukt med fugletitting som del av dette. Området er Arnøya i Nord Troms, i den forbindelse lurte jeg på om jeg kunne få hjelp til å få klargjort hvilke typer fugl som er å se/finnes i området.
Dette hadde vært til stor hjelp.
Mvh. Kari Mikkelsen
K.M. (18.01.2010)
Svar:
Anbefaler deg å ta kontakt med Karl Birger Strann i Tromsø - tror du finner ham på NINA (polarmiljøsenteret).
Roar Solheim (18.01.2010)
Foring på hytta
Hei, jeg har en hytte på Vestlandet- 350 m over havet. Vinterstid forer jeg med store mengder maiseboller, kokosnøtter og solsikkefrø. Er der en gang i måneden..og klarer ikke å sørge får at det hele tiden er for...
Det er maisene og nøtteskriket som er besøkende.
Ser i Fuglevennen ( 2004) forslag om å sette opp en stor bøtte, lage en kjempebeholder/mater selv.
Men det står også at en fyller den med havre. Kunne noe slikt vært laget med tanke på å fore med solsikkefrø/jordnøtter?
Ser også at en ikke synes om plastnetting rundt maiseboller og råder til å bruke metallnetting?
Hvor kan en få fatt i slike, dersom en tenker å lage store boller selv?
Ellers har jeg nå med sne og kulde, her i bergen, 10-15 svarttrost i kosten. Menyen er frukt, maiseboller og brød. Er det en ok meny?
Vil være takknemlig for gode tips!
Hilsen Elna
E.T. (17.01.2010)
Svar:
Frukt, meiseboller og brød er ypperlig til troster. Spesielt nesten råtne, bløte epler er ettertraktet blant trostene. Dersom du er litt nevenyttig, så kan du lage mange forskjellige foringsautomater som kan holde større mengder frø eller jordnøtter enn de vanlige automatene du får kjøpt. Metallnett til meiseboller finnes i to utgaver, fordi meiseboller fra enkelte fabrikanter selges som små eller store. men du kan også lage et rør av finmasket metallnett (eller kyllingnetting) som du former slik at det passer til de meisebollene du ønsker å lage. Bøtta som er avbildet i Fuglevennen fra 2004, er primært tenkt til foring med havre, men kan selvfølgelig også brukes til andre frø- eller kornsorter.
Roar Solheim (17.01.2010)
hei:)
Hei igjen:)
Lurer atter en gang om fuglekasser. Når jeg rengjører rugekassene til fluesnapper og kjøttmeis ser jeg en stor variasjon på hvordan fuglene har holdt reiret fri for fugleskit etter ungene. Har opplevd å finne reirkasser som er fulle av fugleskit, og noen som har vært flinke renholdere. Har dette noe med arv og miljø og gjøre, eller at det er unge fugler som ikke er rutinerte??
N.N (17.01.2010)
Svar:
Dette vet jeg ikke sikkert svar på! Det KAN tenkes at eldre fugler blir mer rutinerte med hensyn til å holde reiret rent, i alle fall ser en at store fugler som lever lenge, gjerne får bedre hekkesuksess med alderen. Men det KAN også være genetiske forskjeller, slik at noen har nedarvet anlegg for reirrensing, mens andre er mer "slurvete". det KAN også ha sammenheng med ernæringmessige forhold. Dersom det er vanskelig å finne nok mat til ungene, eller dersom f. eks. en av foreldrefuglene dør slik at den gjenlevende må finne all maten selv, så kan dette innvirke på hvor mye tid og krefter foreldrefuglen(e) har til å renske opp i reiret.
Roar Solheim (17.01.2010)
Snauhogging i hekketiden
Hei !
Jeg har et spørsmål vedrørende snauhogging i perioden arpil-juni.Her hvor jeg bor har det vært rikelig med fugler så lenge jeg kan huske.Jeg har foret med solsikkefrø og meisboller,og det har vært et yrende fugleliv ved fuglebrettet.
I 2008-ble det fra slutten av april til ca, midt i juni satt i gang snauhogd av store områder rett ved der jeg bor -vil anslå at det dreier seg om 70-100 mål.
Høsten 2008 og vinteren 2009,var det svært lite fugel å se.
Det var noen få kjøttmeiser ,blåmeiser og løvmeiser.Jeg tenkte at dette måtte ha sammenheng med så godt som alls skog ble borte sommeren 2008.Regner med at det var mange fuglereir med egg som ble offer for hogstmaskinene den våren.Også i høsten 2009 og nå i 2010 er det bare noen få fugler som kommer på besøk. Mitt spørsmål er derfor om det ikke finnes noen restriksjoner for å drive snauhogst av så store områder midt i hekketiden ?
N.N (16.01.2010)
Svar:
Godt spørsmål! Viltloven sier at alle fugler og pattedyrs reir, egg, bo og unger er fredet i yngletiden, men det gjelder tydeligvis ikke når det er snakk om næringsvirksomhet som skogsdrift! Det har også forundret meg at ikke dette har blitt bragt inn i en rettssal for lenge siden, for her er det åpenbart ulike lovverk som er på kollisjonskurs. All hogst burde være forbudt i mars-juli, når fugl har reir og unger i trær og busker!
Roar Solheim (17.01.2010)
Avstand mellom uglekasser og meisekasser
Hei. Vi planlegger å sette opp fuglekasser i hagen. Hvor stor avstand må det være mellom en uglekasse og andre meisekasser? Er det noen uglearter som vil være uheldig å ha i kasse i hagen fordi de vil skremme meiser/linerler og stær?
T. (17.01.2010)
Svar:
Mindre hullrugere kan ofte hekke veldig nær ugler og rovfugler, så i prinsippet gjør det ikke noe om du f. eks. henger en kattuglekasse 4-5 m oppe i et tre, og en meisekasse 2 m over bakken på samme trestamme. Dersom du får besøk av spurveugle om vinteren, kan den benytte stærkasser til å lagre mus og småfugler i. I slike tilfeller kan en spurveugle fange mange småfugler rundt en bestemt forplass, og lagre dem i en eller flerev stærkasser.
Roar Solheim (17.01.2010)
Snøugle i veikanten
Hei!
I kveld kjørte jeg på vestsiden av Mjøsa. Det var helt mørkt, men i lysene fra bilen skimtet jeg noe forholdsvis stort røre på seg i veikanten - gjerne høyere enn halvmeteren. Like før jeg kom fram, flakset fuglen opp - og vingespennet var SVÆRT! For meg så fuglen veldig hvit ut, men jeg kan ha blitt lurt av lysforholdene. Hva slags fugl kan jeg ha sett? Snøugler har vel ingenting i Skreifjella å gjøre - i hvert fall ikke i midten av januar???
Ø.J. (16.01.2010)
Svar:
Det er ikke mulig å si sikkert hva slags fugl du kan ha sett. I utgangspunktet er det svært lite sannsynlig at du har sett en snøugle langs Mjøsa, selv om det ikke er umulig at enkeltindivider KAN streife slik ned i lavlandet om vinteren. Hornugle og jordugle kan også overvintre hos oss, og de ser nesten helt hvite ut når du får undersiden av dem i billys om natta.
Roar Solheim (17.01.2010)
fugler 123
hvor mange km i timen kan verden raskeste fugl fly ret fram
M. (14.01.2010)
Svar:
Dette kan jeg ikke svare deg på, men jeg vil anta at det er omkring 100 km/t. Har selv fulgt ender og skogshøns med bil når de flyr langs vei, og de kan komme opp mot 80-90 km/t. Tårnseiler og vandrefalk kan nok fly raskere rett fram enn dette. Jeg anbefaler at du forsøker å lete i Guinnes rekordoversikter for å finne svar på dette.
Roar Solheim (16.01.2010)
Gråspett
Vedlegger 2 bilder av gråspett hann. Kan man ut fra dette si om det dreier seg om en ungfugl?
F.M. (12.01.2010)
Svar:
Jeg er ikke sikker, men jeg TROR dette er en ung hann. Nebbet virker litt kort, og fuglen har bare antydning til sort skjeggstripe. Disse fargene er mye skarpere og klarere hos en voksen hann. Farget på iris i øyet ser mørk ut. hos voksne hanner er den tydelig rødbrun. Til sammenligning har grønnspetten gråhvit øyenfarge.
Roar Solheim (16.01.2010)
Spettmeis
Vedlegger bilde av en spettmeis. Er det ut fra bildet mulig å si noe om hvilket kjønn det dreier seg om?
F.M. (12.01.2010)
Svar:
Ikke ut i fra dette bildet. Man kan av og til se forskjell ved å se på mengde og styrke på rødfargen under stjerten og på siden under og bak beinet, men dette er ikke alltid så lett. På et bilde kan lyset påvirke fargen i forhold til når en holder fuglen i hånda ute i dagslyset.
Roar Solheim (16.01.2010)
Preparering av fugl/dyr
Hei! Vet du hva som benyttes i dag til konservering av skinnet på fugl slik at det ikke råtner eller surner? Har hørt at man før benyttet maursyre eller arsenikk, men dette sies å være på vei ut?
L. (13.01.2010)
Svar:
Det går selvfølgelig an å bruke arsenikk fremdeles, men fordi stoffet er farlig dersom en utsettes for det gjennom mange år, så brukes det sjeldent. Trolig er det også vanskeligere å få kjøpt i dag (man må ha polititillatelse). Mange taksidermister/preparanter bruker boraks (hvitt pulver). Det brukes også et stoff som kalles Eulan. Det er et syntetisk kjemikalium som brukes til å preparere møbelstoff slik at det blir uspiselig for skadeinsekter. Eulan "maskerer" proteiner slik at insekter ikke kan/vil spise dem. Ta kontakt med en autorisert preparant dersom du vil lære mer (kontakt nærmeste miljøvernavdeling hos Fylkesmannen for en oversikt over slike preparanter i ditt fylke).
Roar Solheim (16.01.2010)
Forsvar mot kulda-her må det være mange forskjellige måter.
Hvilke fugler er det som kan bruse med fjøra. Så ca 6,7 svaner stå i samlet ring (som kveget når de danne en forsvarsring) midt ute på et islagt vann, nå i kulda.
Neste dag var det noen (troster fikk jeg høre senere) ugjenkjennelige sorte runde fugler med gult nebb, som "plyndret" trærne i gågata for bær. (det lignet rognebær, men er det ikke.) Tenkte på Sidensvansen, men det var langt i fra. Dette var et flott syn, det å se hvordan fuglene beskytter seg mot kulda-uten at de reiser til syden
F.B. (14.01.2010)
Svar:
De har nok sett en liten flokk med svarttroster. Noen av dem forsøker seg på å overvintre i Norge, selv om mange nok trekker sydover vekk fra snøen. Svarttrostene søker næring på bakken, derfor er de det vi kan kalle "snøflyktere". De fleste fugler klarer å takle nokså streng kulde hvis de bare finner nok mat. Hvis maten blir vanskelig å få tak i (gjemt under mye snø, tomt for bær), så får trostene problemer, og mange kan dø va kulde og matmangel. Alle fugler bruser med fjærene når det er kaldt. Da fanger de mer luft mellom fjærene. Lufta blir stillestående, varmes litt opp, og fungerer som isolerende lag mot kulda (samme funksjon som luft inne i glava-isolasjon i våre husvegger).
Roar Solheim (16.01.2010)
Tårnfalk
Jeg og klassen min holder på med et prosjekt om Tårnfalken. Og jeg lurer på hva "stiller" er. Vær så snill å svar fortest mulig.
Mvh. Jente 12
N.N (14.01.2010)
Svar:
Når en tårnfalk "stiller", flakser den med vingene og holder seg på samme punkt i lufta (=den står stille, dvs "stiller"). Når det er lite vind må falken slå med vingene. Når det blåser, kan den "henge" på vinden på ett punkt uten å slå med vingene. Da er det lufthastigheten som gir oppløftet til fuglen. Også fjellvåken kan jakte på denne måten, men ikke så ofte som tårnfalken, fordi musvåken er mye større og tyngre. Slik jakt krever mye energi, og det er nesten bare tårnfalken som gjør dette regelmessig. Når den stiller i lufta, kan den speide rett ned mot bakken under seg, og den oppdager da lett bevegelser fra mus, firfisler og store insekter.
Roar Solheim (16.01.2010)