Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 45 021 til 45 045 av totalt 50 009 spørsmål «forrige neste»
Artsbestemmlse
Hei, legger ved bilder av fugl jeg lurer på hva er. Kan det være en lappmeis. Den har sorte flekker på halsen. Brun på hodet. Litt større enn kjøttmeis. Mange av dem på foringsbrettet på Brekkåsen i Melhus, Sør-Trøndelag.
B.Ø. (30.01.2010)
Svar:
Dette er pilfink. Den kjennetegnes på den brune hetten på hode og en mørk flekk på ellers hvite kinn. Pilfinken har de siste 20 årene hatt stor framgang og er nå flere steder i sørlige Norge vanligere enn gråspurven, som den kan forveksles med. Også i Midt-Norge er arten på rask framgang.
Morten Ree (30.01.2010)
Ær fugelkasser
Her i Bindalen er det blitt mindre og mindre med Ærfugel,
ønsker derfor og sette ut kasser slik at ærfugelen kan komme tilbake til området.
Har en egen eiendom med 400 meter strandlinje.Ønsker info om hvordan bygge kasser og hvilket terreng/formasjon trives den best i.
Mvh. Per Johnsen
P.J. (26.01.2010)
Svar:
Denne tradisjonen med æ-hus blir fortsatt drevet i øysamfunnet Vega. Les mer her: http://www.verdensarvvega.no/
Morten Ree (30.01.2010)
Småfuglene på plass igjen
En gladmelding fra Trøndelag: I likhet med flere fuglevenner opplevde vi at alle småfuglene forsvant på mystisk vis etter siste kuldeperiode. Det var nesten uhyggelig så tomt det ble. Heldigvis så vi heller ingen døde fugler. I forgårs begynte det å snø, og vi måket rutinemessig den forlatte foringsplassen. I løpet av de neste timene vendte matgjestene tilbake - like brått som de for noen uker siden hadde forsvunnet. Både spurv, pilfink og diverse meiser. Så nå ser det ut til at det blir individer å notere på fugletellingen likevel.
N.N (29.01.2010)
Svar:
Mange har stilt spørsmålet om hvor fuglene ble av under kuldeperioden. Selvsagt er vinteren og kuldeperioden selve flaskehalsen for både dyr og fugl, og mange omkommer. Men sannsynligvis er det kan er det slik at fuglene søker inn i skogen, litt opp i høyden bort fra kalde daler og vassdrag, der kan temperaturen være vesentlig lavere. I skogene kan de også finne skjul og leve rolig og bruke minst mulig energi.
Morten Ree (30.01.2010)
Savner fugler
I år ser jeg ikke bokfink, bjørkefink og grønnfink rundt huset.(Har sett et par grønnfinker)Gråsisik og grønnsisik er også fraværende i år. Alle disse har vært helt vanlig andre år. Hva er årsaken?
J. (30.01.2010)
Svar:
Våre vinterfugler streifer vidt omkring på leting etter gode frøsettinger i skogsområder. Se svar på nedenstående spørsmål.
Morten Ree (30.01.2010)
Dompap
Har fulgt med foringsplassen siden november, besøket har vært veldig bra iår. Likevel savner jeg Dompap, så en hunn i romjulen og en hann forrige uke, det er alt. Ifjor i begynnelsen av januar noterte jeg 11 Dompap samtidig og observerte nesten fugl i variernde antall hele januar og 2 uker inn i februar. Hadde forventet flere iår pga kulden, men nei. Andre som har opplevd samme?
L.R.S. (30.01.2010)
Svar:
Våre vinterfugler går under begrepet stand- og streiffugler. Det vil si at fuglene streifer vidt omkring. Frøsettingen hos de forskjellige treslag bestemmer ofte hvor fuglene tar tilhold vinterstid. Derofr kan man oppleve år med mye fugl ved foringsplassen, som kan bety at det er mye frø å finne i nærliggende skogområder. Arter som dompap, grønnfink og spesielt gråsisik og grønnsisik kan streife over hele skandinavia i store flokker. Disse artene vil oftest komme ned til foringsplasser spesielt når snø og frost legger seg i greinene på trærne, da vil det være vanskelig å finne frø.
Morten Ree (30.01.2010)
Hvem er dette ?
My "Norsk" is not so good, excuse me, therefore I'll wright in english.
I saw that bird in August 2009 in the Fedafjord and can't determinate it. Can You help me ?
D.B.Z./.T. (29.01.2010)
Svar:
This looks like a juvenile Tringa totanus (Common redshank, Rotschenkel).
Roar Solheim (29.01.2010)
spurvene!
Jeg lurer på hvor spurvene har tatt veien? Bor i Vågsbygd,5km. fra Kristiansand,har litt" skogstomt"bak huset.Tidligere var det mye gråspurv her ,men nå,,ingen å se.Vi har foringsbrett,og her kommer mest skjærer,ca 14stk.er normalt og de er til stor plage for spesielt meiser og blåmeiser.ellers er det jevnlig besøk av svarttrost,2stk.Av og til rødstrupe,en dompapp,og det var masse sidensvans her for et par uker siden.og kråker er også her innimellom.Så er det noen som ligner litt på sidensvans,kansje litt større,men ikke "kam" på hodet.Hele året er det uten tvil mest skjærer her og minst gråspurv..hvor er de?I 1993 fløy det en fugl i vinduet og besvimte,det var en kjernebiter fant jeg ut.Aldri sett her siden.denne fuglen kom seg og tok til vingene igjen,men er ikke det en sjelden art her? hilsen David R.M-J
D. (29.01.2010)
Svar:
Gråspurvene er veldig lokale, og av og til kan de forsvinne lokalt, kanskje blir plassen overtatt av pilfinkene. Kjernebiteren er vanlig her langs Agder-kysten, men de er også selektive på hvilke forplasser de besøker. I Grimstad hvor jeg bor, har jeg furutrær rundt forplassen. Her har jeg bare sett kjernebiter en gang. Men bare få km unna hvor det er løvtrær rundt forplasser, dukker de opp i stor emengder. Kjernebiterne ser tydelig ut til å foretrekke forplasser ved eller i løvskog. Jeg vet ikke hvilke fugler du kan se som kan ligne sidensvans, men i vinter har det vært mye gråtrost i traktene. Kan det være disse?
Roar Solheim (29.01.2010)
Hvor sover egentlig fuglene?
Hei,
dette virker sikkert som et tåpelig spørsmål, men hvor sover egentlig fuglene? Jeg tenker på både store og små. Det er vel ikke nok fuglekasser og slik til å romme alle småfuglene, og de store fuglene får jo ikke plass der? Hvor er alle måkene, skjærene, kråkene osv. om natten? Liker de seg kanskje best rundt byer pga. varmeøy-effekten og at de kan gjemme seg unna i kriker og kroker? Jeg har også sett en del fugl som sitter på tak ved siden av dampende skorsteiner?
R. (29.01.2010)
Svar:
Fuglene forsøker å finne soveplasser der de er i skjul for andre som kan spise dem (rovpattedyr, ugler, rovfugler). Meiser og spurver, som er hullrugere, søker gjerne inn i hule trær, fuglekasser eller i hulrom i hus (under takstein). Hvis du sjekker fuglekasser om vinteren etter at det har blitt mørkt, og lyser ned i kassene, kan du ofte finne meiser som sitter enkeltvis i kassene. Kråkefugler samler seg i store flokker, og sitter oppe i tette trær om natta. Når de sitter i en stor flokk, er det vanskeligere for rovfugler og ugler å "snike" seg innpå dem for å fange et måltid. Måker sitter gjerne også i grupper, noen kan kanskje søke seg til hustak inne i byer. Ender legger seg ofte ute på vann og sover, da kan ikke rødrev og mink få tak i dem. Mange spurvefugler gjemmer seg bort inne i tette busker og kratt når de sover.
Roar Solheim (29.01.2010)
Spurv?
Hei! Vi har mengder av arter på fuglebrettene våre,- vi har foret i skogkanten med alt av godbiter som finnes helt siden 1992. Det underlige er at vi ALDRI har hatt spurv på besøk. Flere Pilfinker stikker innom men aldri spurv! Vi bor i Lier 355m over havet.
Hilsen Inger Lise
I.L.K. (29.01.2010)
Svar:
Her berører du noe som mange vil kunne oppleve, nemlig at enkelte fuglearter er veldig lokale i sin opptreden. Selv om arten finnes i regionen, så kan den helt utebli fra noen foringsplasser. Det skyldes nok da at terrenget omkring (skogtype, treslag, åpenhet osv.) varierer. Gråspurvene har en tendens til å være veldig lokale. Nær gårder (og særlig der det er husdyr), finner en ofte gråspurv. I byer er det også ofte gråspurv, men likevel dukker de ikke opp overalt i enhver by. Slektningen pilfink er trolig mer vanlig på mange steder enn det gråspurven er.
Roar Solheim (29.01.2010)
måker, skjærer og duer på fuglebrettet
Jeg har en liten foringsplass om vinteren for småfugler på en balkong i 8. etasje i boligblokk i Oslo. Den er flittig besøkt av en 5-6 slag småfugler, men kulda har nok vært hard for dem for det er mindre av dem nå enn før jul. Dessverre er det masse skjærer, duer og måker i nabolaget og selv om jeg elsker fugler vil jeg nødig ha disse på balkongen. Etter litt utprøving består utvalget på brettet nå av solsikkefrø og jordnøtter i dispensere som de store fuglene ikke kommer til i. Da har jeg en og annen desperat due eller skjære på besøk som støvsuger golvet. Har du noe tips om andre ting jeg kan "servere" uten å tiltrekke de store fuglene? Meiseboller og brød går ikke.
E. (28.01.2010)
Svar:
Halve kokosnøtter, og fett i metallnetting er fine ting for små fugler som meiser. Du kan forsøke å lage et foringsbur (se på denne nettsiden:http://www.fuglevennen.no/innsendt/pdf/oppslag/84/491195b32f070/fv_2-07_h_st.pdf)
Der finner du beskrivelse av hvordan du lager et slikt forbur. Da slipper bare småfuglene gjennom, og de store må nøye seg med smuler på bakken.Roar Solheim (28.01.2010)
Hvilke typer fuglekasser bør vi satse på?
Vi bor på Hidra, en øy i Vest Agder. Vi har de vanlige småfuglene på buglebrettet, som meiser og rødstruper ol.
Det må være fugler som ikke forlater ungene ved aktivitet i hagen.
Vi har katt, så kasser i trær er ikke aktuelt.
Har du en link til en side med tegninger og mål på fuglekasser. Pluss hvilke fugler som trives i dem, og hvor de bør henge.
N.N (28.01.2010)
Svar:
Hvis du går inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (birdlife.no), og søker under Fuglevennen og tidsskrifter, så vil du finne eldre versjoner av bladet Fuglevennen som PDF-dokumenter. I disse heftene står det mye om fuglekasser.les der! Ellers kan du lete i Fuglevennboka (Aschehoug), som kom ut sommeren 2009.
Roar Solheim (28.01.2010)
Hvor har det blitt av småfuglene?
Vi bor i et skogsområde uten kjørevei, bare vårt hus. Har et par foringssteder, stort sett solsikkefrø, men ingen fugl. Har sett 2 dompapper, vanligvis har det vært 6 - 8 om gangen. Ikke engang kjøttmeiser som har kommet i flokker til foerautomaten ellers.
K.H. (28.01.2010)
Svar:
Mange lurer i disse dager på hvor småfuglene har tatt veien. Etter at midtvinterskulda slapp taket, har det plutselig blitt færre fugler på forplassene. Jeg vet ikke hvorfor, men mistenker at mange fugler har trukket sydover straks den verste kulda ga seg. Generellt har det vært lite dompap og grønnfink å se på forplasser i hele Sør-Norge i høst og vinter.
Roar Solheim (28.01.2010)
steinskvett
Jeg har noen ganger møtt på en fugl i mitt nærområde som jeg har identifisert som steinskvett. Er dette en vanlig fugl i Oslo by?
E. (28.01.2010)
Svar:
Så vidt jeg kjenner til så er ikke steinskvetten spesielt vanlig inne i byer, og i alle fall ikke i Oslo. Men det betyr ikke at enkelte kan finne gode leve- og hekkeområder der.
Gå inn på nettet og søk på Norsk Ornitologisk Forening, og slå opp fugleforeningen i Oslo og Akershus. Da finner du navn på kontaktpersoner du kan spørre om dette. De har bedre og mer oppdatert lokalkunnskap enn jeg.Roar Solheim (28.01.2010)
verdens mest høytflygende fugl
Hei,lurer på hvilken fugle art som flyr høyest
N.N (28.01.2010)
Svar:
Ikke helt godt å si, men stripegjessene skal visstnok kunne krysse Himalayafjellkjeden på mer enn 8000 meters høyde!
Roar Solheim (28.01.2010)
Sidensvans
Hvorfor heter fuglen Sidensvans?
L.I. (28.01.2010)
Svar:
Navnet kommer visstnok fra tysk "Seidenswans" (skrivemåten er nok ikke korrekt), hvilket betyr silkestjert.
Roar Solheim (28.01.2010)
Hvorfor tramper måkene?
Hei! Jeg studerer i england og har utsikt over en grønn mark her jeg sitter og leser. Ofte samler måkene seg på plenen her, de står gjerne to og to, og tramper i lange tider på stedet hvil. Hva er det de driver med? Det ser veldig morsomt ut, men er svært distraherende når jeg ikke skjønner hva de får utav det.
K.S. (28.01.2010)
Svar:
Både måker og en del vadefugl søker næring ved å trampe (eller skal vi kanskje si steppe?) med den ene foten mot bakken. De forsøker å skremme meitemark og andre virvelløse dyr til å bevege seg, slik at de får øye på dem og kan plukke dem opp. Vipene gjør også dette, og trekker opp svære meitemark.
Roar Solheim (28.01.2010)
Klippespurv
Jeg mener bestemt vi har besøk av en klippespurv i dag, en hann fugl. Han holder til i en stor syrinbusk og like under den spiser den det som er kastet ut av fuglebrettet like ovenfor (solsikkefrø, havregryn, hvetekim). Jeg leser i min fuglebok at den ikke forekommer i Norge. Kan det være mulig?
K.F. (28.01.2010)
Svar:
Spennende! Klippespurv er faktisk aldri påvist i Norge tidligere, så det er en sensasjon om du har besøk av en slik! Uansett, alt er mulig når det gjelder fugler. De merkeligste funn blir gjort til de merkeligste årstider. I desember var det en kar som plutselig fikk besøk av en vinterjunko på foringsplassen sin i Grimstad. Dette er en nord-amerikansk art som er uhyre sjelden i Norge. Se her:
http://www.fuglevennen.no/sporsmal/?q=8&antall=50&offset=1&term=vinterjunko&send=S%F8k!&q_id=10456
Har du mulighet til å fotografere fuglen? Det trenger ikke å være et godt bilde, men et bilde kan i alle fall være nok til å sikkert artsbestemme fuglen. Du kan legge inn bildet her på Spør en ornitolog, eller sende det til fuglevennen@birdlife.no. Lykke til!Frode Falkenberg (28.01.2010)
Hauk i drabantby i Oslo
Min sønn så en stor fugl fange en skjære midt i borettslaget vi bor i på Furuset i Oslo. Skjæra ble fanget i luften og så løftet opp på en veranda. Jeg satt inne og reagerte på en tynn skrikende lyd fra en fugl jeg ikke hadde hørt før. Han mente det så ut som en stor haukefugl. Kan det være mulig at hauk fanger så stor fugl midt i et boligområde i Oslo? Eventuelt hva slags fugl finnes der?
T.P. (28.01.2010)
Svar:
Ja, det er godt mulig at en hauk jakter fugl i boligområder. Dette skjer rett som det er om vinteren. Det kan også være en vandrefalk. Aktuelle kandidater er spurvehauk, hønsehauk og vandrefalk. Les mer om de forskjellige artene på http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Frode Falkenberg (28.01.2010)
Granmeis vs Løvmeis
Hva er forskjellen på Granmeis og Løvmeis og hvordan se foskjell på de to artene på fuglebrettet?
N.N (28.01.2010)
Svar:
I Norge er granmeis en generelt gråere fugl enn løvmeis. Løvmeis har en brunlig overside. Jeg synes riktignok at to andre kjennetegn er bedre å bruke: flekken under nebbet på løvmeis er mindre enn hos granmeis, mens granmeis har et lyst vingebånd som løvmeis mangler. Om du klarer å se disse tre karakterene på en fugl, så kan du med stor sikkerhet si at du har sett den ene eller andre. Her følger noen bildelenker til bilder av hver art som viser de aktuelle karakterene. Merk vingebåndet til denne granmeisen: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=1&obsid=6671530&imageID=114305 (på det andre bildet ser du den vide utbredelsen av flekken under nebbet (smekken). På dette bildet av en løvmeis ser du alle de trer nevnte karakterene; liten smekk, brun overside, og mangel av vingebånd: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=6578648&imageID=112401
Frode Falkenberg (28.01.2010)
Måker i innlandet
Hei! Hvorfor er det så mage måker i innlandet nå? Det var vel ikke slik før? Er det mangel på mat ved kysten som gjør det, eller er det rett og slett mer mat i innlandet? Hvilke måker er det som velger å bli "landkrabber"?
P. (27.01.2010)
Svar:
Dette er dessverre en feiloppfatning som har befestet seg blant mange. Det er IKKE flere måker i innlandet nå enn for f. eks. 30-40 år siden. Det var kanskje større mengder av store måker (gråmåke og svartbak, ungfugler) da søppelfyllingene var mer åpne, på 1970-90 tallet. Nå er kravene til overdekking av søppelfyllinger mye strengere, og ungmåkene kan ikke godte seg på dyngefor i samme grad som for noen tiår siden. Både hettemåke og fiskemåke har gått tilbake i antall, og det blir ikke stadig flere måker i innlandet. Måkene er VANN-fugler, ikke strengt saltvannsfugler, så dersom de finner mat ved ferskvann, kan de også hekke der.
Roar Solheim (27.01.2010)
Fôring av fugler
Det finnes å få kjøpt noe som butikkene kaller villfuglblanding. Hvilke fugler spiser dette og hvordan er dette i forhold til solsikkefrø ??
J.V. (27.01.2010)
Svar:
Villfuglblandingene inneholder mer korn (kanskje også knust mais), men også noe solsikkefrø. Korn spises gjerne av gulspurv og pilfink, samt noen andre, mens meiser og finkefugler oftest foretrekker solsikkefrø. Solsikkefrø er gjerne mer fettholdige enn korn, og inneholder mer næring. Det er viktig for mange fugler når det er kaldt.
Roar Solheim (27.01.2010)
Meiseboller
Jeg legger merke til at nyheten om den store meisebollen nevner at meiseboller i butikken kan være dårlige. Jeg kjøpte 100 meiseboller hos plantasjen, og de har vært lite populære. De kan henge i lange tid uten at noen fugler rører de. Noe slik har jeg aldri opplevd før. Er fettet harskt eller hva? Jeg har hørt andre nevnt det samme også, men det har vært meiseboller fra Rema og Obs.
N. (27.01.2010)
Svar:
Det er dessverre stor forskjell i kvaliteten på fuglemat. Både fettet i meisebollene, og frøene som er pakket inn i fettet, kan være svært forskjellig. De "billige" variantene inneholder korn, mens jordnøtter og solsikkefrø er mest populært. Du må rett og slett prøve dem fram. Sjekk Fuglevennen nr 2 fra 2006 (ligger som PDF-fil på nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening), der er meiseboller og ulik fuglemat omtalt og testet.
Roar Solheim (27.01.2010)
Hvorfor flyr de på vinduet?
Hei! Vi har et lite stuevindu litt høyt på veggen, og nesten daglig så flyr det en småfugl rett i ruta. Stort sett dompap, men det er jo det det er mest av her akkurat nå. Og mange av de dør. Er det noe jeg kan gjøre med vinduet? Og hva er beste behandling for de som sitter fortumlet i snøen etter kræsjet?
K. (27.01.2010)
Svar:
Du kan forsøke å klistre på en rovfuglsilhuett på vinduet. Hvis det er fri sikt inn gjennom vinduet, så kan du kanskje henge en farget gardin på innsiden. Hvis ikke dette hjelper, kan du prøve å henge en bærnot utenfor vinduet. Fugler som flyr på vinduer, får som regel hjernerystelse. De kan komme seg etter alt fra noen minutter til et par dager. Er kollisjonen kraftigere, dør fuglen umiddelbart, eller den kan dø etter en stund. Det er ikke så mye du kan gjøre med selve skaden, men du kan hjelpe fuglen til å få ro mens du ser om den klarer seg eller ikke. Ta slike vinduskollisjonsofre inn i en pappeske, og la dem få vann og mat. Hvis de kommer seg, begynner de å bli mer livate, kanskje spiser de og forsøker å komme ut av pappesken. Da er de klare til å slippes ut i det fri. det viktige er at de skjermes mot katter, skjærer og spurvehauk mens de er områket etter smellen.
Roar Solheim (27.01.2010)
fuglekasser
hei,
har søkt etter hvem som kan levere fuglekasser, det var jo noen som produserte disse tidligere som både byggesett og ferdige.
nå finner jeg ingen.
kan du hjelpe meg?
A. (26.01.2010)
Svar:
Sjekk ut utvalget til Natur & Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!fugl_kasser_foring!&rstadv=J
Frode Falkenberg (26.01.2010)
Hagefugltelling
Hvilken helg skal det foregå i år?
N.N (17.01.2010)
Svar:
Tellingen skal skje den siste helga i januar hvert år. Årets Hagefugltelling går dermed førstkommende helg, 30. og 31. januar 2010. Les mer på følgende lenker:
http://www.fuglevennen.no/ og
http://www.facebook.com/group.php?v=app_2344061033&gid=2389248621Frode Falkenberg (26.01.2010)