Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 520 til 49 544 av totalt 50 018 spørsmål «forrige neste»
fugle lyder på internet
Hei jeg jobber på Mansta Barne skole i fredrikstad. Jeg lurer på hvor jeg kan finne fugle luder på internet til undervisning for en 3kl? Mvh Petter Kjerre
P.K. (08.05.2006)
Svar:
På nettstedet "Fugler i Hordaland" finner du over 300 forskjellige arter presentert med korte MP3-filder. Still inn avspilleren slik at de looper låtene. Siden med lydene finner du her: http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/lyder.php
Frode Falkenberg (11.05.2006)
Linerle
Hvor legger linerle eggene
N.N (08.05.2006)
Svar:
Linerla liker å gjemme reiret inne i forskjellige former for sprekker og hull, og kan noen ganger også hekke i en fuglekasse.
Frode Falkenberg (11.05.2006)
Blå meisen
Hvorfor er blåmeisen så liten?
L. (08.05.2006)
Svar:
Noen fugler er små, mens andre er store. De spiser forskjelig mat og de lever på forskjellig måte. Blåmeisa og de andre meisene er små fugler som lever av frø og insekter.
Frode Falkenberg (11.05.2006)
Rar hegreaktig fug...
jeg bor ved utkanten av en skog ut mot et vann.det er siv der.En dag gikk det en rar hegreaktig fugl der. og fuglen gikk på en måte i ett med sivet.den var brun stripete med mørke og lysebrune striper.hvilken fugl?kan den være sjelden i haugesund?
(christer.11.5.2006.)
C. (11.05.2006)
Svar:
Dette høres nesten ut som en rørdrum. Rørdrummen er en hegrefugl som er litt mindre enn vår hjemlige hegre, og den er sjelden i Norge. Ta en titt på bilder av den her: http://cyberbirding.no/photo/b_stellaris_01.php og her: http://cyberbirding.uib.no/nof/galleri/spesial/20030315.php. Om det er denne arten, så tror jeg at mange aktive fuglekikkere i Haugesund skulle ønske å se den. Gir du meg et svar så skal jeg varsle de. Husk lokalitet og dato på observasjonen.
Frode Falkenberg (11.05.2006)
fuglevirus
Hvil småfuglene foesvinne på grun av fugleinfluensa?
K.A. (04.05.2006)
Svar:
NEI! Hittil har ingen fuglearter blitt rammet av fugleinfluensa så kraftig at de forsvinner helt. Mest negativt rammet visstnok fugleinfluensaen stripegjess på overvintringslokalitet i en nord-kinesisk innsjø for et par år siden.
Roar Solheim (04.05.2006)
Figlekasser
Skal snekre fuglekasser!
Hva er målene for andre enn fuglesnapper?
MVH Alida
A.D. (18.04.2006)
Svar:
Du finner alle fuglekassemål som du trenger på denne siden: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/intro.php
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Tyrkerdue
Hej. Jeg er en dreng på 9 år, som har spurgt mine forældre om hvorfor det hedder en tyrkerdue, kan du svare mig på det ?
Venlig hilsen
Mads Hansen
M.H. (15.04.2006)
Svar:
Tyrkerdua er en relativt ny art i den NV-europeiske fuglefaunaen. Da den innvandret til våre områder på midten av det forrige århundre kom den fra sørøst, og fikk navnet tyrkerdue av den grunn.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Rensing av fuglekasser
Når er det mest gunstig å rense fuglekasser? Dette ble gjort i høst, og ved sjekk nå i april viste det seg at det var masse skitt og gamle fjær i kassene igjen. Jobben måtte gjøres på nytt. Er det best å kun rense kassene om våren?
L.H.J. (16.04.2006)
Svar:
Det kan være en god ide å kun rense kassene om våren. Fuglene bruker kassene til overnatting om vinteren, og liker nok godt isolasjonen de gamle reirene gir. Rens kassene relativt tidlig om våren slik at du slipper å gjøre det etter at loppene har klekket...
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Kjernebiter
Er Kjernebitern veldig sjelden i Norge. Eg såg den i Norge den 13 April.
B.J.E. (17.04.2006)
Svar:
Kjernebiteren er en relativt fåtallig art i Norge. Den finnes bare i deler av Sør-Norge, men ting tyder på at den norske bestanden har økt i løpet av de siste 20 åra. Les mer om kjernebiteren her: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=4236.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
hønsehauk
hvordan bygger vanligtvis hønsehauken sitt reir? og hvor mange unger får den? Er det både hunnen og hannen som jakter?
B. (25.04.2006)
Svar:
Hønsehauken legger reiret sitt i storstammet gammel skog, gjerne minst 4 meter opp i reirtreet. Selve reiret kan brukes flere sesonger, og består av realtivt kraftige kvister som blir pyntet med friske furu- eller granbar. De legger fra to til fem egg. Både hunnen og hannen jakter, men under rugeperioden er det hunnen som står for all ruging unntatt når hun spiser maten hannen har gitt henne.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
dvergpapegøyen min
heisann! jeg har en dvergpapegøye som driver å "gulper""spyr" opp frø som han har spist tidligere. jeg lurer på om dette er naturlig da han har gjort det "alltid" eller om han kjeder seg eller rett å slett har en sykdom? han har også i siste tiden plukket seg under vingene slik at han har blødd. er dette fordi han kjeder seg? eler kan han ha midd eller noe? han er 7 år gammel og en slags "blandings dvergpapegøye" mellom rosenhode-dvergpapegøye og etellerannet annet.
håper at dere kan hjelpe meg å finne ut av problemet vårt.
mvh --janne--
N.N (30.04.2006)
Svar:
Mange fugler gulper opp materiale i føden som er tungt eller ikke fordøyelig. Om det er skallene på frøene som kommer opp, så er det vel naturlig å tro at det er noe som er helt normalt. Ta kontakt med en veterinær for å få svar på spørsmål nummer to. Denne spalten dreier seg stort sett om ville fugler.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Stormåse
hvor gammel blir en stormåse? har en stormåse som har vært mastet av naboene i mange år å er irriterende.. dør den ikke snart`?
E.M. (20.04.2006)
Svar:
En stormåse kan bli over 20 år gammel.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Enders føde
Hva spiser ender hovedsaklig?
S.L. (24.04.2006)
Svar:
Det finnes tre hovedtyper ender; gressender, dykkender og fiskender. Gressender spiser for det meste vegetabilsk føde, dykkender spiser både vegatabilsk og animalsk føde, mens fiskendene nesten bare spiser fisk. Alle gruppene varierer riktignok kosten noe.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Sædgås
Hva kommer dette navnet av?
O. (20.04.2006)
Svar:
Sæd er det samme som nysådd korn. Navnet spiller på akkurat det, da sædgjess er glade i denslags.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Hva kan en stokkand spise?
Observerte, og fotograferte en stokkand hann, som dykket i grunt tjern, kom opp med "noe levende", arbeidet en stund med å få baksert dette riktig og slukte det helt. Ved nærmere studier av bildene etterpå viste det seg å være en meget stor frosk eller padde. Er dette "normal" kost for arten, eller har jeg vært vitne til noe ekstraordinært?
J.E. (01.05.2006)
Svar:
Det hender at stokkanda har grunne dykk for å lete etter næring på bunnen av vannet. De har en del animalsk innslag i kostholdet, men jeg har ikke hørt om at de spiser frosker eller padder. Snegler og ormer er derimot ikke så uvanlig mat for stokkanda.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
Rovfugl i flukt. Art?
30.04.06. Skitur til Masdalshornet, Ørsta kommune, Møre og Romsdal. Då vi nærma oss toppen av Trangegga 960moh. Kom ein rovfugl seglande på rette vingar rett framfor oss. Fuglen hadde klart avrensa sirkelforma kvite flekkar på oversida og undersida av kvar vinge. På storlein som ein våk eller lita ørn. Rette stive vingar. Vi hadde skremt opp ein hare straks før som sprang over egga. Kva fugl var dette?
P.P. (01.05.2006)
Svar:
Både utseendet du beskriver og lokaliteten taler for kongeørn.
Frode Falkenberg (03.05.2006)
>Forlatt?
Hei!
For noen dager siden fant katten vår et fuglereir under terassen. (Katten vår har ikke tilgang til reiret)
Vi tror dette reiret er forlatt, da vi ike har sett noen fugler fly inn eller ut. Noen dager før hadde faren min skurt terassen med en maskin som lagde noe voldsomt bråk, og dette holdt han på med i noen timer.
Er det mulig at foreldrene har forlatt reiret?
M. (30.04.2006)
Svar:
Fugler kan være meget sårbare for forstyrrelser i perioden når de legger egg eller bygger reir, så det er godt mulig at arbeidet på terrassen har skremt de bort.
Frode Falkenberg (02.05.2006)
Terner
Hvor finner jeg fakta om Kongeterne,rosenterne,brunnoddy,hvitvingesvartterne,hvitkinnsvartterne og svartterne
N.N (01.05.2006)
Svar:
Da anbefaler jeg boka "Terns of Europe and North America" av Malling Olsen og Larsson som kom ut i 1995 på Helm forlag.
Frode Falkenberg (02.05.2006)
Meiseboller. Farlig for de små?
Hei! Har hørt at man ikke må servere meiseboller når fuglungene klekkes. Fordi de små ikke klarer å svelge det, men kan bli kvalt. Er det tilfelle?
Vennlig hilsen
Bjørg Tharaldsen med mange sultne småfugler hele året
N.N (28.04.2006)
Svar:
Ingen fugler putter mat i gapet på sine unger hvis den er uegnet til å spises! Mens de voksne eter meiseboller, forer de ungene sine med insekter.
Roar Solheim (01.05.2006)
Ukjent andefugl (for meg)
Observerte i dag en and, liten omlag halve størrelsen til en stokkand. Denne hadde klare fargetegninger i 'fjeset'. Grønt/brunt med hvite streker i mellom feltene. Grå/brunlig kropp, kobber. Med svart/hvirr felt bak ved halefjærene. Haletippen var svart.
Finner ikke tilsvarende på nettet. Hvilken art?
G.O. (29.04.2006)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha sett en krikkand hann.
Roar Solheim (01.05.2006)
Uglekasse på fjellet
Vi har lyst til å sette opp en uglekasse ved hytta, som ligger i Uvdal 860 moh (under tregrensa). Det er mye myrer i området. Vi har både sett og hørt ugle uten at vi vet hvilken ugle det er. Hva slags ugle er det mest sannsynlig at vi kan få i en uglekasse her, og hvordan bør denne settes opp i terrenget?
C. (30.04.2006)
Svar:
På de kanter av landet er det mest sannsynlig å få perleugle som kassehekker, men i sjeldne tilfeller også haukugle. Du kan lage en kasse som passer for begge. Hulldiameter 10 cm, ca 50 cm høy kasse, og ca 25 cm brede sidevegger. Heng kassa 4-6 meter over bakken i et litt frittstående tre, gjerne 20-30 m fra skogkant.
Roar Solheim (01.05.2006)
Hvilken fugl
Hørte en fugl ved sjøen på Tingvoll på Nord-Møre nylig. Den låt som en knirkende dør. Hva kan det være?
N.N (01.05.2006)
Svar:
Både kvinand og knekkand lager lyder som høres knirkende ut.
Roar Solheim (01.05.2006)
Observasjon av en lys - hvit falk/rovfugl med svarte vingespisser
Ved Gvarv i telemark observerte jeg 30.04.06 en helt lys - hvit rovfugl med markerte helt svarte vingespisser. Kanskje 40 - 50 cm vingespenn. Den jaktet lavt over kornåker med fjorårsstubb i kulturlandskap. Her er mye fugl; lerke skjære trost, spurver etc. Hvilken art kan denne rovfuglen være? Hvor finner jeg mer informasjon?
J.S. (30.04.2006)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha sett en voksen hann av myrhauk, eller en av de andre kjerrhaukartene. De jakter lik jordugle ved å fly lavt over åpent landskap. Myrhauk hekker i Norge, mens enghauk og steppehauk bare er tilfeldige gjester.
Roar Solheim (01.05.2006)
Død fugl
Hei. Sønnen og samboern min var en tur rundt østensjøvannet idag og de fant en død kanadagås. ska man melde fra det med tanke på ev influensa, hvor iså tilfelde?
E. (30.04.2006)
Svar:
Vannfugl som svaner, gjess og ender som ikke åpenbart er døde pga kollisjon med ledninger, påkjørsler eller andre, mekaniske årsaker, bør rapporteres til Mattilsynet. Dette fordi vannfugler er de mest aktuelle artene som kan rammes av agressiv fugleinfluensa. I Oslo vil nok både Mattilsynet og Veterinærinstituttet være aktuelle kontaktpartnere. Se i telefonkatalogen for numre.
Roar Solheim (01.05.2006)
Svarttrosten
Hei!
Har hørt at svarttrosten er en trekkfugl, men at det ofte blir en ungfugl igjen for å "passe på" området hvor de holdert til. Er dette sant.
N.N (30.04.2006)
Svar:
Nei, det er faktisk omvendt, både for svarttrost og for mange andre trekkfugler som overvintrer sør for snødekket. Det er de gamle hannene som helst prøver å overvintre, mens hunner og ungfugler i større grad trekker. De gamle fuglene forsøker å holde sine territorier eller legge beslag på nye så tidlig som mulig om våren - da får de førstevalg på områdene, kan starte hekkingen tidligst av alle, og har størst sjanse til å få egne unger til å leve opp. Ingen fugler sitter og "holder av" områder eller ressurser for andre.
Roar Solheim (01.05.2006)