Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 913 til 44 937 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Dvergpapegøye
Dette er kanskje ikke rett sted og spørre men kan du gi meg litt fakta om en Dvergpapegøye?(Mat, Størrelse og aggrisivitet)
M.K.D. (06.02.2010)
Svar:
Du må lete etter sider om papegøyer, skrevet av burfuglfolk.
Roar Solheim (07.02.2010)
Hvilken fugl?
Hvilken fugl er dette?
H.S. (06.02.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en alkekonge - den minste av alkefuglene.
Roar Solheim (07.02.2010)
Kjøttmeis i veggen
Etter litt undersøkelse har vi funnet ut at det er kjøttmeis som er inne i veggen i eneboligen vår. Den flyr inn gjennom en luke i veggen, som det tydeligvis må mangle noe gitter i. Hører den piper og flakser inne i veggen (tør ikke åpne luken fra innsiden) Etter en stund ser vi den komme flyende ut av luken på utsiden. Vil helst ikke at den skal bosette seg permanent der med egg/familie til våren. Den kan vel ikke ha egg der allerede? Hva skal vi gjøre for at den forstår at den ikke kan bo der? Kan jo ikke bare tette luken, i tilfelle det fortsatt er fugl inne i veggen når vi gjør det...
N.N (07.02.2010)
Svar:
Den sitter trolig bare inne i luka om natta for å sove på et trygt sted. Hvis dere venter til ut mot slutten av mars, når det ikke er så kaldt, kan dere sette på netting på utsiden midt på dagen. Kjøttmeisen begynner først å bygge reir i overgangen april-mai, så mars er en trygg tid å sperre luka på.
Roar Solheim (07.02.2010)
uredde fugler
Ved vår hytte på fjellet på ca 850 m over havet,forer vi fuglene sommer og høst.
Den mest aktive er granmeisen, og vi er blitt svært glad i den.
Det som forundre oss mest, når det gjelder granmeisen, er at den er totalt uredd, så vi kan fore den fra hånd om vi vil. Lauskrika er også ganske uredd, men litt mere skvetten enn grameisen.
Hvorfor er det slik at noe arter er nærmest tamme. Er det forsket noe på dette?
Vi har også lurt på om det er riktig av oss og fore fuglen vår,sommer og høst. De fleste arter hamstre jo , så det er kanskje greit? Går ut i fra at de finner igjen maten når de trenger den i den kaldeset perioden.
Vi koser oss med fuglelivet og den vakre sangen om morgenen. Håper det greit at vi gir noe tilbake
P.B. (07.02.2010)
Svar:
Det er et interessant spørsmål hvorfor noen er mer tillitsfulle enn andre. Generelt er det ofte slik at fugler og pattedyr som har liten erfaring med mennesker, også er de mest tillitsfulle. Det kan nok tenkes at dette er grunnen til at typisk skoglevende arter som granmeis og lavskrike ofte er så tillitsfulle. Fugleforing kan dere holde på med så mye dere lyster! Fuglene har som regel alternative matressurser dersom de ikke finner mat på en forplass. Forplassmaten er et ekstra energitilskudd som fuglene ikke trenger å lete så mye for å finne fram til.
Roar Solheim (07.02.2010)
Hva slags fugl er dette
De siste ukene har en ny fugl vært flittig gjest sammen med alle småfuglene i haven vår. Legger ved bilde. Har sett i fugleboka, men finner den ikke. Den sitter aldri på brettet, men plukker frøene nede på bakken. Gråsvart med noe lysere sjateringer i vingene og på brystet, mørkt nebb, størrelse: mellomting mellom dompap og trost. Kan dere hjelpe meg.
S.H. (07.02.2010)
Svar:
Dette er en svarttrost hann. Det er en ungfugl klekket i 2009, derfor har den mørkt nebb. De får først guloransje nebb når de blir eldre.
Roar Solheim (07.02.2010)
Er dette en villfugl?
Denne fuglen har holdt til i ei lun vik ved Mastrafjorden i Rennesøy noen dager i den uvanlige vinterkulda på disse breddegrader.Hva slags fugl kan det være?
B.B. (05.02.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en forvillet, hvit tamgås.
Roar Solheim (07.02.2010)
kokosmasse
I oppskriften for meisbolle står det at en skal tilsette kokosmasse,i ei bok jeg har om fuglforing står det at kokosmasse er ikke bra.Boken er skrevet av Karl H Brox og Roger Aasbach
J.G. (04.02.2010)
Svar:
Jeg vet ikke sikkert om kokosmasse bare er reven kokos, eller om den er behandlet på annen måte. Dersom det er rå, ubehandlet kokos, så kan det ikke være noe problem for fuglene å spise det, siden fugler som meiser og spetter hakker villig vekk på innmaten i delte kokosnøtter uten problemer. Men hvis slik kokosmasse er behandlet eller tilsatt noe, så kan spørsmålet kanskje ha et annet svar. Dette vet jeg rett og slett ikke. Jeg ville ha smakt på slik kokosmasse selv, siden jeg vet hvordan kokosnøttkjøtt smaker. Smaker det likt, ville jeg ha lagt det ut til fuglene.
Roar Solheim (04.02.2010)
nybegynner som fuglemater
Jeg har aldri matet fugler før, men så at vg annbefalte folk å mate fugler nå i kulda. Jeg bor på sørlandet, og har lyst til å mate "alle" fugler som trenger litt hjelp nå i kulda. Jeg har kjøpt: High energy seed mix, High energy snax,High energy nuts fra Nature for all seasons og solsikkefrø. Hvis jeg forer med dette, får alle fugler noe de kan spise da?
A.J. (04.02.2010)
Svar:
Dette er bra mat for mange arter. For troster og rødstrupe er myk frukt (overmodne epler og pærer) i tillegg veldig bra kost.
Roar Solheim (04.02.2010)
Hvilken and kan det være?
Jeg var en tur utpå isen på vannet nedenfor oss idag, så fant jeg en and jeg aldri har sett før. Jeg klarer heller ikke finne utav hvilken det kan være? Nærmeste jeg kommer er hvitøyeand, men denne har jo gult øye?
S.H. (04.02.2010)
Svar:
Dette er en toppand hunn.
Roar Solheim (04.02.2010)
Gjerdesmett
Har hatt gjerdesmett på foringsplassen i hele vinter. Den var veldig rolig da det var ned mot -30 gr her, flyttet seg nesten ikke så jeg fikk fylt på mat engang. Brukte nok minst mulig energi. Trodde den ble borte, men i dag (-4 gr)var den på plass, mye kvikkere :)Måtte fortelle... ser det som en gladmelding. Aldri sett den her vinterstid før:)Tror ikke det er vanlig at den overvintrer her i innlandet?
T.H.L. (04.02.2010)
Svar:
Heisann Tone! Bildet ditt viser faktisk en trekryper. Ikke noen vanlig art på norske foringsplasser. På årets hagefugltelling ble den påvist på bare 3% av foringsplassene som har registrert seg: http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl
Frode Falkenberg (04.02.2010)
Foring av Stokkender
Er det ikke mulig og registrere data for foring av stokkender?
Jeg har foret mellom 30 og 50 stokkender hver dag i hele vinter med brød. Kjøper gammelt brød på butikken.Det har hendt at jeg har sett ender med fiskekroker i nebbet, har ikke klar å få tak i dem for å hjelpe. Kan disse klare seg?
E.N. (04.02.2010)
Svar:
Joda, det er fullt mulig. Når du er inne på registreringsskjemaet er det vanlige arter på foringsplassen som vises automatisk. Under selve skjemaet finner du en rullegardin der du kan velge "alle norske arter". Gjør det, og du vil kunne velge stokkand og andre arter.
Frode Falkenberg (04.02.2010)
foring
Hvor lang tid tar det før fuglene finner foringsplassen? Jeg har "matstasjon" på to sider av huset med meisebolle, frø og brødrester/julekaker som har hengt ute vel en måned, men jeg ser ingen fugler. Dette er plassert høyt oppe på veggen for at katter ikke skal komme til.
A. (02.02.2010)
Svar:
Fugler pleier vanligvis å oppdage mat bare minutter etter at den er hengt ut, så hvorfor fuglene ikke kommer på din mat, er vanskelig å si.
Roar Solheim (03.02.2010)
Foring
Ser av oppskriften på kjempemeisebolle at det er brukt kokosmasse. Har alltid hørt at dette IKKE skal gis småfugler. Er det ny viten som sier at dette nå er greit ?
N.N (03.02.2010)
Svar:
Ubehandlet, rå kokos har alltid vært ettertraktet fuglemat, og halve kokosnøtter er flott å henge ut til meiser og spetter.
Roar Solheim (03.02.2010)
så vit ugle i skogen i nodretrysil!
hei hvor mange vite uggler er det i norge nå?
jeg så en for over 20 år siden i nordre trysil ved en bekk som renner ut i TrysilElva!heter det snøuggle?
S.K. (03.02.2010)
Svar:
Det er flere ugler som kan se nesten hvite ut dersom du får se dem fra undersiden. Spørsmålet er hvordan den fuglen du så oppførte seg.
Roar Solheim (03.02.2010)
Kvinandkasse
Skal det være flis i andekassene og i tilfelle hvor mye ?
J. (03.02.2010)
Svar:
Det skal være ca 10 cm med oppsmuldret treflis i bunnen av en andekasse (altså ikke sagflis, men litt grovere flis).
Roar Solheim (03.02.2010)
Hvilken fugl kan det være?
Jeg bor i skogen ved Elverum og har mange fulger på fuglebrettet. For en uke siden dukket det opp en "ny" som jeg ikke kan artsbestemme. Jeg har tittet i fugleboken, og den som ligner mest er Trepipelerke. Men i følge boken kommer ikke den før i mai... Altså: Størrelsen er litt mindre enn en spurv, den er brun med litt hvitt på vingene og langsgående "striper" på undersiden. Noen (hannen?) har svakt rødlig bryst.
En annen ting jeg vil nevne er at jeg i sommer fant mange døde og døende grønnfinker, spesielt ungfulg. Hva kan det komme av?
S. (03.02.2010)
Svar:
Jeg tror kanskje heller at du har sett gråsisk - sjekk denne.
Roar Solheim (03.02.2010)
Dompapp
Jeg har en dompapp inne som fløy i vinduet og ble litt ør i toppen.Nå har den kommet seg bra og har tenkt å slippe den løs men har lyst til å merke den.Hva skal jeg bruke?Må jeg få tilsendt fra et firma eller noe sånn+
G.F. (31.01.2010)
Svar:
Du må få en ornitolog som har tillatelse til å ringmerke fugl til å merke den. Du har ikke selv lov til å sette noen slags merker på en vill fugl, da kan du skade fuglen.
Roar Solheim (02.02.2010)
Burfugl
Hvor mye drikker i gjennomsnitt en liten burfugl(feks kanarifugl) i døgnet?
L. (01.02.2010)
Svar:
Dette må du spørre burfuglfolk om. Her kan vi mest om ville fugler.
Roar Solheim (02.02.2010)
Matvaner
Kan ender spise havregryn?
H.M.A. (01.02.2010)
Svar:
Det tror jeg er helt OK.
Roar Solheim (02.02.2010)
Foring
Jeg bruker en blanding av nøtter, solsikkefrø og en blanding som heter "Natur for all seasons". Den inneholder etter hva det står på pakken: Korn,frø. Det er solsikkefrø og antagelig hirsefrø og hvetekorn. Jeg er ikke sikker på om det er noe vits i å bruke dette for hirseføene og hveten havner på bakken etter at pilfinken har vært på "Huset" jeg bruker. Pilfinken sitter og hiver småfrøene ut med nebbet!
Kan jeg gå over til å bare bruke nøtter og solsikkefrø? Artene jeg har er: Spurver-gul/grå. Meiser-kjøtt/blå/løv. Finker- pil og bok. Avogtil: Rødstrupe, spettmeis, gråsisikk
S.G. (02.02.2010)
Svar:
Hvis fuglene vraker de frøene du nevner, kan du slutte å bruke frøblandingen - det blir jo bare sløseri. Solsikkefrø og jordnøtter er blant det aller beste du kan gi fuglene, og da går det vanligvis ikke noe til spille. Derfor kan du gjerne bytte forsort for de artene du nevner.
Roar Solheim (02.02.2010)
gråspurv -pilfink
Det har vært et forskningsprosjekt på flere øyer i Lurøy over flere år hvor det er registrert lokale hybrider.På gårdene her er det mye spuv,mange kommer hit til våre foringsbrett.Vi ser nå flere varianter,sammen.Er disse hybridene formeringdyktige,har hørt de er oftest sterile.
H. (02.02.2010)
Svar:
Aner ikke om hybrider av gråspurv og pilfink er sterile, men jeg antar at de vil kunne være forplantningsdyktige. Langt flere slike krysninger er fertile enn man tidligere trodde.
Roar Solheim (02.02.2010)
Meisene har forduftet på Vinterbro !
Hei. jeg mater fuglene vinteren i gjennom, vanligvis som nå, med solsikkefrø fra automat og på brett, brødsmuler, meisebolle, talg i hul trestokk kjøpt et el. annet sted, pose med fuglepeanøtter og fuglenek. Det tiltrekker seg en sverm av kjøttmeis og blåmeis i de kalde periodene, samt en del spettmeis, svartmeis og noe toppmeis og løv-el. granmeis. Det pleier å være svært livlig ved foringsanlegget mitt, men nå har jeg ikke sett en meis på ca. tre uker. En gjeng med dompaper er stadig innom, i helga så jeg også nøtteskrike, skjære og grønnfink, men ikke en meis. Hva kan ha skjedd ? Jeg hadde ikke tid til en ordentlig telling så jeg har ikke rapportert noe slikt, men jeg savner meisene. Kan det være sykdom ? Har dere hørt om dette fra flere ? Gjerdsmetten pleier også interessere seg for vedstablene mine, men har heller ikke vært å se på en stund.
D.H. (02.02.2010)
Svar:
Gjerdesmetten kan ha omkommet i kuldeperioden - den er utsatt når det blir kaldt lenge. Mange har rapportert om meiser og andre fugler som tilsynelatende ble borte i det kuldeperioden etter nyttår avtok. Dessverre er det ikke mulig å si sikkert hva som har skjedd, men observasjonene er interessante og nokså overraskende.
Roar Solheim (02.02.2010)
Sidensvans på fjellet nå?
I går ble det obsevert tre Sidensvans 350 m over havet i Sogn og fjordane. Dette er på en fjellgård der disse fuglane ikke er å se, hverken sommer eller vinter...Er dette noen som " rømmer " landet og er på vei til varmere strøk? I siste liten?
N.N (02.02.2010)
Svar:
Vanskelig å vite. Det har vært mye bær i hele Sør-Norge i høst, og det har ført til at bærsisere som sidensvans og gråtrost har holdt ut veldig lenge. Når bærmengdene avtar, begynner sidensvansene å lete etter knopper og skudd av ymse trær og busker. Kanskje disse fuglene har vært på jakt etter slik mat?
Roar Solheim (02.02.2010)
Nødvendig med parring i vatn ?
Må ender ha parring i vatn for at det skal bli befrukta egg? Kan vi ruge ut egg som er lagt i huset om vinteren når andriken går saman med dei ?
H.V. (01.02.2010)
Svar:
Ender trenger ikke å parre seg i vann for å befrukte eggene. Gressender kan like gjerne parre seg på land. Om egg lagt nå er befruktet ller ikke, er umulig å vite. Da må du rett og slett ruge dem en tid, og så gjennomlyse dem for å se om det blir noe fosterutvikling.
Roar Solheim (02.02.2010)
Meisebollers innhold
Tenkte jeg skulle lage meiseboller og henge ut, både i hagen og i skogen vår. Finner utallige oppskrifter. Men hvilken type fett er best for fuglene? Hva er ellers best å ha i? Må solsikkefrø være uten skall, eller kan man ha de i slik de er? Kan jeg ha i linfrø? Vallnøtter? Har noen i skapet som er gått ut på dato, men de lukter ikke harskt, kan de brukes?
A. (02.02.2010)
Svar:
Delfia matfett er OK å bruke, men hvis du ikke har noe i mot kraftig lukt, så kan du selvfølgelig også smelte sauetalg eller dyrefett, men matfettet er det enkleste. Solsikkefrø kan brukes både med og uten skall, men hvis du bruker uten skall, så sparer du fuglene for arbeidet med å fjerne skallet. Innmaten av valnøtter er kjempebra - bare bruk dem når de ikke lukter vondt! Dette høres ut til å kunne bli flotte meiseboller!
Roar Solheim (02.02.2010)