Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 877 til 44 901 av totalt 49 926 spørsmål «forrige neste»
gulspurv
Har foringsplass med solsikkefrø, maiseboller, nøtter og brødsmuler..godt besøkt av meiser, grønnfink, spettmeis og dompapp. Gulspurven virker ikke interessert i noe av dette, innom engang iblant, men forsvinner igjen.Hva spiser egentlig gulspurven etter at havreneket fra jul er borte?
M.A. (09.02.2010)
Svar:
Gulspurven er en riktig frøspiser, som gjerne tar korn fra nek. Hvis ikke det finnes, kan de spise brødsmuler, korn fra villfuglblandinger, og innimellom også noe solsikkefrø. Men gulspurvene er ikke spesielt ivrige etter solsikkefrøet, slik finkefugler som grønnfink er.
Roar Solheim (09.02.2010)
Knoppsvaner avhengig av ferskvann?
Hei
Har 2 knoppsvaner i nabolaget her som ser ut som dei sliter
no om dagen. Dei ligg inn i enden på ei kisteveit somm munner ut i fjøra. Alle vatna omkring er frosne. Kan dete vere for å få tilgang til ferskvatn. Kan Svanene Drikke saltvatn?
Har De ei annbefaling på for til Svaner.
T.L. (09.02.2010)
Svar:
Svanene kan neppe drikke saltvann, det er det bare noen få fuglegrupper som kan. Men det kan hende at svanene ligger i en elvemunning fordi det er der det vokser bunnvegetasjon som de kan beite på. Svaner kan spise brød og korn, lik de fleste gressand- og gåsearter.
Roar Solheim (09.02.2010)
Ørnereir
Hei, har hørt rykter om det er ørnereir på fjellet vårt,vett du hvordan vi kan finne det ut?
N.N (09.02.2010)
Svar:
Dette er lite å gå ut i fra, men siden du sier fjell, antar jeg at det sannsynligvis dreier seg om kongeørn. Ørnereir er ikke nødvendigvis lette å finne, og du bør helst ikke lete aktivt etter dem mens ørnene hekker. Skal en se etter de store kvistreirene som ørnene lager, bør en kikke etter dem om høsten, da forstyrres ikke ørnene. Men du kan speide etter sirklende kongeørnpar på soldager i februar-mars. Da hender det at ørnene sirkler over bergvegger og fjelltopper i leveområdet sitt. På den måten markerer de at området er opptatt. Ser du to slike ørner sammen, er det et godt tegn på at de holder til i området, og trolig hekker der.
Roar Solheim (09.02.2010)
Stokkand
Hvorfor lager stokkender slike latterlyder?
Hvordan kan det ha seg at de ikke fryser på beina om vinteren.?
B.H. (04.02.2010)
Svar:
Hvorfor de enkelte fuglene ender opp med akkurat de lydene vi hører, er det ikke lett å gi noen forklaring på. For endene har lyden ikke noe med latter å gjøre, det er jo bare vår assosiasjon til eget språk. Alle vannfugler har et motstrømsprinsipp med blodårene i beina (varmeveksling). Varmt blod som strømmer ned, avgir varme til kaldt blod som kommer opp fra beina. Dermed blir temperaturforskjellen mellom føtter og snø/is svært lav, og fuglene mister lite varme til isen. Om de føler at de fryser på beina, er ikke godt å si. Når de putter føttene innimellom bukfjærene, så kan det godt være for å holde mest mulig på varmen. Hva fuglene føler, vet vi lite om.
Roar Solheim (08.02.2010)
Granmeis
Viser til spørsmål om granmeis eller lappmeis og legger til et bilde til.
E.L.K. (04.02.2010)
Svar:
Dette er i hvertfall en granmeis.
Roar Solheim (08.02.2010)
Granmeis
Er fuglen på vedlagte bilde en granmeis eller en lappmeis.
E.L.K. (04.02.2010)
Svar:
Dette ser mest ut som en granmeis. Lappmeisen er mer markant brun på ryggen, men det er litt vanskelig lys på denne fuglen, og derfor tør jeg ikke å være kategorisk.
Roar Solheim (08.02.2010)
skadd stokkand
Har tatt hand om ei and som låg under ein bil i 15 kuldegrader. Venga ligg ned, men berre den nederste delen. Fuglen er ein hann av stokkand. Den var heilt utsvolten og åt masse. har no fuglen i eit dusjkabinett, der den bader, eter masse, ( kokt korn, mais, brød og vatn) Den er kvikna til og gir klar beskjed dersom vi vert for nærgåande.
Veterinær vil kunn avlive. Kva er lurt å gjere her. Kan få fuglen undersøkt kanskje på mandag av ein anna veterinær. Kan få låne eit lite tomt hønsehus, med sand på golvet. vert kanskje for varmt på eit bad,kva mat bør den forast med. Dette er ein vill fugl, har vi lov til å ta hand om den.
Helsing Unn Vatsø
N.N (05.02.2010)
Svar:
Det er svært få veterinærer som har god praksis og kunnskap om behandling av ville fugler, og derfor kan du lett få standardsvar om avliving. Derfor kan det være lurt å få en erfaren ornitolog til også å se på skaden. Han vil gjerne kunne vurdere om fuglen har en sjanse til å bli bra eller ikke. Let på organisasjonsdelen under nettsiden til NOF (www.birdlife.no), da bør du kunne finne navn på kontaktpersoner nær der du bor.
Oppstalling i hønsehus høres helt topp ut! Bare sørg for at anda har tilgang på en balje med drikkevann. Legg gjerne en stein eller noe tungt ned i balja slik at fuglen ikke velter den.Roar Solheim (08.02.2010)
fuglelus /fuglelopper
fuglelus og fuglelopper går i dvale om vinteren kor manga - grader tåler sånne kryp før de våkner oppatt
K... (06.02.2010)
Svar:
Det vet jeg rett og slett ikke. Men loppene klarer nok å overleve nede i et fuglereir selv om det blir ned mot -20 til -30 grader ute, for jeg har selv hatt fuglekasser med masse lopper rundt inngangshullet på våren, etter slike vintre. På grunn av fuglelopper kan det lønne seg å rense fuglekassene mens det er kuldegrader i lufta.
Roar Solheim (08.02.2010)
svarttroster
Vi har i flere år hatt noen svarttrost om vinteren som har hatt hvite fjær i den svarte fjærdrakten. Noen har enkelte hvite fjær som små hvite prikker, mens andre har feks. en større ring rundt brystet, nesten som et strikkemønster. Hva kommer dette av?
R.M.5.F. (07.02.2010)
Svar:
Dette er en genfeil som forårsaker at enkelte fjær ikke tar til seg fargestoffer (melanin) under utveksten. Disse fjærene blir da hvite eller svært lyse. Derfor kan slike fugler få en spraglet fjærdrakt med hvite fjær innimellom normalfargede fjær. De er altså IKKE albino eller delvis albino.
Roar Solheim (08.02.2010)
Ang. mandler
Jeg har flere ganger hakket mandler for å mate ei markmus med, men kjøttmeisene kommer lynkjapt og stjeler mandelbitene. Til tross for at kjøttmeisa har tilgang til både meiseboller og solsikkefrø. Valnøtter er enda mer populært. (Hasselnøtter har jeg ikke prøvd.)
N.N (08.02.2010)
Svar:
Interessante observasjoner. Nøtter i sin alminnelighet bør være populære, fordi de er svært fettholdige, og dette er fuglene interessert i.
Roar Solheim (08.02.2010)
sykdom på grønnfink
Ved foringsplassen på hytta registrerte vi to unge grønnfinker som ble igjen på foringsplassen, da de andre fløy sin vei i flokk. I løpet av de nermeste dagen holdt de seg i nærheten av forplassen, men var lite aktive. Etter vert så ble de svakere ,og en morgen fant vi dem døde.
Vi gravet dem ned, men lurte på hva som var orsaken til tagedien. Har denne arten lett for å pådra seg sykdom eller parsitter som langsom tar livet av dem ?
Også greit å vite om dette eventuelt kan smitte over på mennesker eller andre fuglearte.
P.B. (08.02.2010)
Svar:
Grønnfink er en av de fugleartene som lett kan rammes ved f. eks. et utbrudd av salmonella. Dette er er sykdom som av og til rammer småfugler, men som også vi mennesker blir syke av (diare). Grønnfink kan også rammes av andre sykdommer. I fjor ble det mange steder registrert en sykdom som kalles gulknopp på grønnfinkene. Hvis det er mistanke om at salmonella rammer fuglene på en forplass, bør en slutte å fore i et par uker, og ta inn og vaske forautomater/forbrett.
Roar Solheim (08.02.2010)
Gråsisik
Vi har noen foringsautomater noen meter fra et vindu og igår fløy det en gråsisik inn i vinduet vårt. Vi holdt/hadde den i en eske i nesten en time, før den begynte å hoppe, og gjemte seg i et lite hull.
I dag er den her fortsatt og det ser ut som om den har brukket vingen. Den spiser litt frø, men er det noe vi kan gjøre??
S. (06.02.2010)
Svar:
Hvis dere fremdeles har den i esken, så bør dere holde den der i et par uker for å se om vingen gror. La den få mest mulig ro slik at den ikke bruker vingen mens den leges. Sett inn en liten skål med vann, og gi den brødsmuler, lettkokte havregryn og eventuellt andre, små frø.
Roar Solheim (07.02.2010)
Fuglemating
Har hørt at mandler også er fint å fore fuglene med, så
jeg har fylt opp en fuglemater med det, men mandlene blir nesten ikke rørt. Derimot meiseboller , solsikkefrø og brødsmuler er veldig populært. Er ikke mandler bra ?
B.H. (06.02.2010)
Svar:
Det var interessant. Forsøk å kappe mandlene i mindre biter. dersom fuglene fremdeles ikke vil ha dem, så er det en interessant observasjon. Du kan f. eks. sette to skåler ved siden av hverandre, og legge opphakkede mandler på den ene, og opphakkede hasselnøtter på den andre. Da får du sett om fuglene foretrekker hasselnøttene fremfor mandlene. Send oss gjerne resultatet.
Roar Solheim (07.02.2010)
Dvergpapegøye
Dette er kanskje ikke rett sted og spørre men kan du gi meg litt fakta om en Dvergpapegøye?(Mat, Størrelse og aggrisivitet)
M.K.D. (06.02.2010)
Svar:
Du må lete etter sider om papegøyer, skrevet av burfuglfolk.
Roar Solheim (07.02.2010)
Hvilken fugl?
Hvilken fugl er dette?
H.S. (06.02.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en alkekonge - den minste av alkefuglene.
Roar Solheim (07.02.2010)
Kjøttmeis i veggen
Etter litt undersøkelse har vi funnet ut at det er kjøttmeis som er inne i veggen i eneboligen vår. Den flyr inn gjennom en luke i veggen, som det tydeligvis må mangle noe gitter i. Hører den piper og flakser inne i veggen (tør ikke åpne luken fra innsiden) Etter en stund ser vi den komme flyende ut av luken på utsiden. Vil helst ikke at den skal bosette seg permanent der med egg/familie til våren. Den kan vel ikke ha egg der allerede? Hva skal vi gjøre for at den forstår at den ikke kan bo der? Kan jo ikke bare tette luken, i tilfelle det fortsatt er fugl inne i veggen når vi gjør det...
N.N (07.02.2010)
Svar:
Den sitter trolig bare inne i luka om natta for å sove på et trygt sted. Hvis dere venter til ut mot slutten av mars, når det ikke er så kaldt, kan dere sette på netting på utsiden midt på dagen. Kjøttmeisen begynner først å bygge reir i overgangen april-mai, så mars er en trygg tid å sperre luka på.
Roar Solheim (07.02.2010)
uredde fugler
Ved vår hytte på fjellet på ca 850 m over havet,forer vi fuglene sommer og høst.
Den mest aktive er granmeisen, og vi er blitt svært glad i den.
Det som forundre oss mest, når det gjelder granmeisen, er at den er totalt uredd, så vi kan fore den fra hånd om vi vil. Lauskrika er også ganske uredd, men litt mere skvetten enn grameisen.
Hvorfor er det slik at noe arter er nærmest tamme. Er det forsket noe på dette?
Vi har også lurt på om det er riktig av oss og fore fuglen vår,sommer og høst. De fleste arter hamstre jo , så det er kanskje greit? Går ut i fra at de finner igjen maten når de trenger den i den kaldeset perioden.
Vi koser oss med fuglelivet og den vakre sangen om morgenen. Håper det greit at vi gir noe tilbake
P.B. (07.02.2010)
Svar:
Det er et interessant spørsmål hvorfor noen er mer tillitsfulle enn andre. Generelt er det ofte slik at fugler og pattedyr som har liten erfaring med mennesker, også er de mest tillitsfulle. Det kan nok tenkes at dette er grunnen til at typisk skoglevende arter som granmeis og lavskrike ofte er så tillitsfulle. Fugleforing kan dere holde på med så mye dere lyster! Fuglene har som regel alternative matressurser dersom de ikke finner mat på en forplass. Forplassmaten er et ekstra energitilskudd som fuglene ikke trenger å lete så mye for å finne fram til.
Roar Solheim (07.02.2010)
Hva slags fugl er dette
De siste ukene har en ny fugl vært flittig gjest sammen med alle småfuglene i haven vår. Legger ved bilde. Har sett i fugleboka, men finner den ikke. Den sitter aldri på brettet, men plukker frøene nede på bakken. Gråsvart med noe lysere sjateringer i vingene og på brystet, mørkt nebb, størrelse: mellomting mellom dompap og trost. Kan dere hjelpe meg.
S.H. (07.02.2010)
Svar:
Dette er en svarttrost hann. Det er en ungfugl klekket i 2009, derfor har den mørkt nebb. De får først guloransje nebb når de blir eldre.
Roar Solheim (07.02.2010)
Er dette en villfugl?
Denne fuglen har holdt til i ei lun vik ved Mastrafjorden i Rennesøy noen dager i den uvanlige vinterkulda på disse breddegrader.Hva slags fugl kan det være?
B.B. (05.02.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en forvillet, hvit tamgås.
Roar Solheim (07.02.2010)
kokosmasse
I oppskriften for meisbolle står det at en skal tilsette kokosmasse,i ei bok jeg har om fuglforing står det at kokosmasse er ikke bra.Boken er skrevet av Karl H Brox og Roger Aasbach
J.G. (04.02.2010)
Svar:
Jeg vet ikke sikkert om kokosmasse bare er reven kokos, eller om den er behandlet på annen måte. Dersom det er rå, ubehandlet kokos, så kan det ikke være noe problem for fuglene å spise det, siden fugler som meiser og spetter hakker villig vekk på innmaten i delte kokosnøtter uten problemer. Men hvis slik kokosmasse er behandlet eller tilsatt noe, så kan spørsmålet kanskje ha et annet svar. Dette vet jeg rett og slett ikke. Jeg ville ha smakt på slik kokosmasse selv, siden jeg vet hvordan kokosnøttkjøtt smaker. Smaker det likt, ville jeg ha lagt det ut til fuglene.
Roar Solheim (04.02.2010)
nybegynner som fuglemater
Jeg har aldri matet fugler før, men så at vg annbefalte folk å mate fugler nå i kulda. Jeg bor på sørlandet, og har lyst til å mate "alle" fugler som trenger litt hjelp nå i kulda. Jeg har kjøpt: High energy seed mix, High energy snax,High energy nuts fra Nature for all seasons og solsikkefrø. Hvis jeg forer med dette, får alle fugler noe de kan spise da?
A.J. (04.02.2010)
Svar:
Dette er bra mat for mange arter. For troster og rødstrupe er myk frukt (overmodne epler og pærer) i tillegg veldig bra kost.
Roar Solheim (04.02.2010)
Hvilken and kan det være?
Jeg var en tur utpå isen på vannet nedenfor oss idag, så fant jeg en and jeg aldri har sett før. Jeg klarer heller ikke finne utav hvilken det kan være? Nærmeste jeg kommer er hvitøyeand, men denne har jo gult øye?
S.H. (04.02.2010)
Svar:
Dette er en toppand hunn.
Roar Solheim (04.02.2010)
Gjerdesmett
Har hatt gjerdesmett på foringsplassen i hele vinter. Den var veldig rolig da det var ned mot -30 gr her, flyttet seg nesten ikke så jeg fikk fylt på mat engang. Brukte nok minst mulig energi. Trodde den ble borte, men i dag (-4 gr)var den på plass, mye kvikkere :)Måtte fortelle... ser det som en gladmelding. Aldri sett den her vinterstid før:)Tror ikke det er vanlig at den overvintrer her i innlandet?
T.H.L. (04.02.2010)
Svar:
Heisann Tone! Bildet ditt viser faktisk en trekryper. Ikke noen vanlig art på norske foringsplasser. På årets hagefugltelling ble den påvist på bare 3% av foringsplassene som har registrert seg: http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl
Frode Falkenberg (04.02.2010)
Foring av Stokkender
Er det ikke mulig og registrere data for foring av stokkender?
Jeg har foret mellom 30 og 50 stokkender hver dag i hele vinter med brød. Kjøper gammelt brød på butikken.Det har hendt at jeg har sett ender med fiskekroker i nebbet, har ikke klar å få tak i dem for å hjelpe. Kan disse klare seg?
E.N. (04.02.2010)
Svar:
Joda, det er fullt mulig. Når du er inne på registreringsskjemaet er det vanlige arter på foringsplassen som vises automatisk. Under selve skjemaet finner du en rullegardin der du kan velge "alle norske arter". Gjør det, og du vil kunne velge stokkand og andre arter.
Frode Falkenberg (04.02.2010)
foring
Hvor lang tid tar det før fuglene finner foringsplassen? Jeg har "matstasjon" på to sider av huset med meisebolle, frø og brødrester/julekaker som har hengt ute vel en måned, men jeg ser ingen fugler. Dette er plassert høyt oppe på veggen for at katter ikke skal komme til.
A. (02.02.2010)
Svar:
Fugler pleier vanligvis å oppdage mat bare minutter etter at den er hengt ut, så hvorfor fuglene ikke kommer på din mat, er vanskelig å si.
Roar Solheim (03.02.2010)