Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 795 til 44 819 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Hvit fugl i treet.
Heisann ! Var en tur til sgogs og knipset litt bilder i dag, da denne fuglen kom en kjapp-tur innom et tre i nærheten. prøvde og få noen skikkelige bilder av den, men det lot seg desverre ikke gjøre... Er det mulig og fastlå noen art på grunnlag av dette bildet
? Bildet ble tatt idag formiddag ved lyderhorn utenfor bergen, i løv- og barskog.
M.K. (01.03.2010)
Svar:
Bildet er ikke helt godt, men det ser ut til at du har knipset en spettmeis.
Roar Solheim (02.03.2010)
Vaktel Ruging
Hei.:) Jeg lurer på om det er noe spesielt jeg må jøre når jeg skal ruge ut vaktel egg.??? Jeg hører så mye rart så jeg er litt usikker.??? Hva skal jeg gjøre :)?
H.P. (01.03.2010)
Svar:
Du bør kontakte burhønsmiljøene for å få svar på dette.
Roar Solheim (02.03.2010)
Rovfugl ved Framvaren
Hva er dette for en fugl? Jeg så den i går da den svevde høyt over Framvaren i Farsund kommune i Vest-Agder. Bildet er tatt på ca. 1km avstand.
A.W. (01.03.2010)
Svar:
Dette er en havørn. Det er en yngre fugl, men kanskje ikke så ung at dne er klekket i 2009. Kanskje er den 1 1/2 - 2 1/2 år gammel. Det er litt vanskelig å si, siden bildet ikka kan forstørres mer, men profilen er karakteristisk havørn! Bra dokumentert!
Roar Solheim (02.03.2010)
Overnatting i kasse
Som det har vært nevnt tidligere her så benyttes gjerne fuglekasser til overnatting i vinterhalvåret. Jeg har hver natt overnattingsbesøk av kjøtt- eller blåmeis i mine kasser. Jeg har utstyrt kassene mine med kamera med nattlys, slik at jeg kan observere dem også etter mørkets frembrudd. Jeg har derfor lagt merke til at meisene sjelden sover lenge om gangen, de bytter stilling relativt ofte i løpet av natten. Har dette sammenheng med den strenge kulda vi har hatt på østlandet de siste månedene, eller er dette en helt vanlig atferd?
P. (01.03.2010)
Svar:
Dette er nok helt vanlig adferd. Morsomt at du har satt inn nattkamera i kassene!
Roar Solheim (02.03.2010)
Kva slags fugl
Er litt nyskjerrig på kva fuglar dette kan vere.
F.N. (01.03.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være vingen av vadefuglen rugde. Du kan lese mer om rugda på: http://www.birdlife.no/emner/?e=rugde. Rugda har hatt store problemer med kulda denne vinteren, og trolig har majoriteten av de som har prøvd å overvintre i Norge dødd. Hundrevis av døde rugder er funnet på Vestlandet i januar og februar. Send oss gjerne funnsted og dato på e-post, slik at vi kan legge den inn i vår database.
Frode Falkenberg (01.03.2010)
alder på skjære?
Hvor gammel kan en skjære bli? En nøtteskrike?
W. (31.01.2010)
Svar:
Høyeste registrerte alder på skjære i Norge er 14 år og 11 måneder. For nøtteskrike er det 10 år og seks måneder. Dette er data fra fugler ringmerket som reirunge og gjenfunnet død.
Det er rimelig å anta at disse to artene kan bli opp mot 20 år gamle.Morten Ree (01.03.2010)
Tiurspørsmål!
Hei. Vet dere noe om formeringsprosseen til tiuren. Hva slags yngelpleie har den? Hva slags tilpassning har de til formeringsmetoden og yngelpleien.
A. (10.02.2010)
Svar:
Tiur er hannen hos fuglearten storfugl. Hunnen kalles røy. De lever forholdsvis adskilt liv gjennom året bortsett fra i parringstiden. Tiurene samles på såkalte spillplasser hvor de i perioden april til første del av mai utfører en maktkamp mellom flere hanner. Dette spillet som også kalles "tiurlek" når sitt høydepunkt i månedsskifte april/mai. Hunnfuglene (røyene) besøker da spillplassen i ca. en uke for å bli parret av den største og sterkeste tiuren på leken. Etter dette drar hunnene bort fra leiken for å finne et gunstig sted for sin egglegging. Både ruging, ungepass og opplæring av ungeflokken blir utført av røya.
Les mer om storfugl her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3973Morten Ree (01.03.2010)
Solsikkekjerner
Hei - vi la i julen ut solsikkerkjerner til fuglene i hagen. I løpet av kort tid hadde vi 10 svarttrost her, som er trofaste, og flere andre fuglearter som vi ikke hadde før. Disse fuglen greier ikke å fjerne skallet på vanlige solsikkefrø. Men vi leste nylig at en matekspert advarer oss mennesker mot for stort inntak av solsikkekjerner, da de inneholder en god del kadmium. Kan dette være skadelig også for svarttrosten mfl? De spiser kanskje større mengder enn de fuglene som må ta jobben med å "skrelle" solsikkefrø.
K.S. (31.01.2010)
Svar:
Generelt vil jeg mene at nivået av et tungmetall som kadmium må være ganske høyt før det skal gi helseproblemer hos småfugl. Det at fuglene lever relativt kort uansett vil jo gjøre at kadmiumnivået ikke bygges opp over tid på samme måte som hos mennesker. Dette vil imidlertid kunne være annerledes for dyr og fugler som lever av småfugler. Hos disse kan man jo tenke seg at en da får for høye verdier av kadmium.
Morten Ree (01.03.2010)
Kjernebiter
Bor landlig til i Vingrom og har snarvisitt av kjernebiteren nå og da . Jeg ser aldri at den spiser bare tar en rask titt over foringsområdet et par ganger også flyr den sin vei. Foringsplassen ligger godt skjermet for farer og mye forskjellig mat. Hva kan jeg gjøre for å friste den mer? Har veldig mange andre arter her.
H. (31.01.2010)
Svar:
Kjernebiter, eller kirsebærfugl og stenknekker som er andre navn på arten, er som navnet sier spesialist på å knekke meget harde steiner av kirsebær, moreller og plommer. Den spiser frøene, men vraker fruktkjøttet. Den spiser også frøkjerner fra heggbær, rognebær, furu, gran og en rekke andre treslag. På sommeren spiser den mye insekter, noe den også fòrer ungene med.
Etter at folk begynte å bruke solsikkefrø som fuglemat har kjernebiter blitt en vanlig gjest ved foringsbrett, i først omgang på Østlandet, men har den senere tid utvidet sitt leveområde på mot nord og vest. Kanskje nettopp pga. tilgangen på solsikkefrø og økt beplantning samt milde vintre. Jeg hr ikke noe annet forslag til mat enn solsikkefrø, evt. om du har noen nedfrosne bær å ofre eller innkjøp av eks. plommer. Husk at kjernebiteren er en sky fugl og opptrer som regel svært forsiktig ved foringsplassen.Morten Ree (28.02.2010)
hekking
hei eg lurep på kva tid kjøttmeis og blåmeis og andre fugler som kan komme i meisekasse hekker og leger egg?
hvor mange dager må egga ha ligget på er det 21 son som hos hønene
A.K. (31.01.2010)
Svar:
Kjøttmeisa legger sine egg i slutten av april, mens blåmeisa legger egg i starten på mai. De ruger 12-16 dager, og ungene blir i redet 16-22 dager. Både lengden på ruging og ungetid avhenger av hvordan været er, og hvor mye larver og insekter som de voksne klarer fange.
Morten Ree (26.02.2010)
Peanøttsmør til småfugler???
Jeg la ut et halvspist glass med peanøttsmør til skjæra ute i hagen. Kjøttmeisa og svarttrosten var imidlertid de som tok for seg av denne med stor appetitt. Jeg forer også med solsikkefrø, frukt, meiseboller, spekk m.m like ved.
Småfugler skal imidlertid ikke ha noe som er salt så jeg lurer på om det er skadelig for fuglene å få peanøttsmøret?
G.A. (31.01.2010)
Svar:
Jeg kjenner ikke til saltinnholdet i peanøttsmør, men fugler skal ikke gis salt mat. Usaltet peanøtter og matfett er god fuglemat. Se på innholdsfortegnelsen på peanøttsmøret om hvor mye salt det inneholder.
Morten Ree (26.02.2010)
Spørsmål:
Jeg har massevis av fuglesorter her fra våren av ,og til vinter, nå er det ikke noen fugler. jeg legger ut alt av mat som fugler skal ha. 50 m unna har min sønn massevis av fugler i matfatet. Hva betyr dette?
I.D. (31.01.2010)
Svar:
Merkelige greier. Fuglene liker å ha noen busker og trær nær fòringsplassen. Der finner de trygghet når de åpner solsikkefrøene og samtidig kunne stikke seg unna ved angrep fra rovfugl. Kanskje det er mer "skog" rundt din sønns fòringsplass?
Morten Ree (26.02.2010)
Flaggspett-unge
Hei - har nå i 2 dager pleiet en "liten" flaggspett som etter et uheldig treff mot verandadøra virra rundt noen timer... Han "klarer" ikke fly-men ser ut til å ta til seg litt solsikkefrø og vann. Lurer veldig på hva jeg kan gjøre mer? -"lufter" den ute på verandaen under tak daglig, men lurer på hvor lenge den klarer seg sålenge den ikke flyr og får tak i biller oa den spiser (har søkt på siden ang hva den spiser)... Han er inne om natten i en eske - nå skriker den ikke da jeg tar den inn lenger..., og finner veien ut på verandaen selv da jeg åpner døra :) Fint med en tilbakemelding. Har jo ikke lyst til å sette den ut i fare for at noen hakker den ihjel, og vil vel heller ikke at den skal "flytte" inn... :)
B. (31.01.2010)
Svar:
Vi klarer dessverre ikke svare på alle spørsmål etter hvert, og nå er vel forhåpentligvis hakkespetten fløyet sin vei?
Når fuglene kolliderer på denne måten kan de brekke nakken å dø momentant, eller de kan få hjernerystelser i forskjellig grad. Ofte kan noen minutter gjøre at de er klare for å fly igjen, andre ganger kan det ta lengre tid, mens andre kan dø etter en tid grunnet indre skader. Når fuglene blir tatt hånd om er det viktig med ro og at de oppbevares i eske/bur i et mørkt og ikke for varmt rom.
På vinteren så har de unge hakkespettene samme størrelse som de voksne. Kunne det kanskje være en dvergspett som fløy mot døren din?Morten Ree (26.02.2010)
Gulspurv
Har mange fuglematere med solsikkefrø og mange meiseboller. Det er mange fugleslag som spiser hos meg, blåmeis, kjøttmeis, svartmeis, spettmeis, pilfink, grønnfink, bokfink, grønnsisik, flaggspett, nøtteskrike og skjærer bl.a. men jeg ser aldri gulspurv og gråspurv. Er det minkende bestand av gulspurv og gråspurv? Har diskutert dette med min tante som mente det var mange gulspurv i Hønefoss før, men at hun ikke hadde sett gulspurv på mange år. Jeg bor i Røyken, i et landbruksområde (korn) med skog i tomtegrensen og spredt bebyggelse.
Å.J. (31.01.2010)
Svar:
Både gulspurv og spesielt gråspurv har hatt tilbakegang i bestanden. Husk at begge disse arter foretrekker å søke næring på bakken. Strø diverse korn og lettkokte havregryn på bakken, kanskje helst under et tre, så kanskje du kan få besøk av en flokk gulspurv. Dyrket mark som er snøfri og hvor spurvene kan finne rester av korn og annet frø er vanlige tilholdssteder vinters tid. Hagefugltellingen i slutten av januar viste at både gulspurv og gråspurv er svært vanlige gjester ved foringsplassene til folk. Kun kjøttmeis (42619) ble registrert med flere individer enn gulspurv (30925), mens gråspurv (20830) var en god nummer fem. Se resultatene av Hagefugltellingen her; http://www.fuglevennen.no/data/ut/land/natur/ln9/?c=hagefugl&startdato=2010-01-23&sluttdato=2010-02-07
Morten Ree (26.02.2010)
Diverse
Du sier man kan se nedi fugleskassene om vintern for å se om fugler overnatter der.Har lyst å ta en titt,men vil ikke en skremme opp fuglene om man kikker nedi?Å bruker meisene å overnatte flere sammen eller er det bare en å en fugl i kassene?
Å er man nå sikkre på at lettkokt havregryn er uskadelig for fugl?
På oppskriften for stor meisebolle står der 1500gr solsikkefrø utten skal,hvor får man tak i det?
Ellers vil eg tipse folk om at det kan vere lurt om en har trost å rødstrupe på foringsplassen,å ta noen meiseboller tråkke på dem å så smuldre dem utvor bakken.Dette setter de stor pris på tydligvis.Virker som de heller tar det en brødsmuler her hoss meg.Men begge deler er jo godt for dem.
J.G. (31.01.2010)
Svar:
Fuglekasser brukes veldig ofte av fuglene vinterstid til overnatting. Det kan være flere fugl i en og samme kasse. Sannsynligvis vil du kunne ta av lokket og se ned i akssen ved hjelp av lommelykt uten at fuglene forsøker å stikke av. Men selvsagt vil dette påføre en del stress i en årstid da energibesparelse er en avgjørende faktor for liv eller død.
Lettkokt havregryn skal gå bra å fòre fuglene med. Renskede solsikkefrø (solsikkekjerner) fås kjøpt i alle dagligvarebutikker. Når det gjelder troster så er de svært glad i frukt og rosiner.Morten Ree (26.02.2010)
Artsbestemmelse
I den værste kuldeperioden hadde jeg besøk i flere dager av en fugl jeg ikke kjenner og fikk desverre ikke tatt bilder.
Det jeg merket meg var følgende: Omtrent størrelse med svarttrost. Duegra rygg, korte halefjære (omtrent som stær), mørke vinger og bryst, mørk ring rundt halsen, mørkt hode, lys mage, undervinge og undergump. Kraftig nebb (kjærnebitertype).Desverre har jeg ikke sett den de siste par ukene men håper den dukker opp igjen.
Jeg har aldri sett denne type fugl før og er spendt på om du har noe forslag.
A.W. (31.01.2010)
Svar:
Dette var vanskelig, ut fra din beskrivelse synes det ene kjennetegn å utelukke det andre når det gjelder art. En beskrivelse av atferd ville hjulpet. Om den var på fuglebrettet og spiste, om den kun var på bakken, om den satt i tre, sittestilling osv.
Morten Ree (26.02.2010)
Antall observerte individer
Jeg ser at noen rapporterer f eks 35 kjøttmeiser. Kan dette være riktig? Jeg har forstått det slik at man skal rapportere høyeste antall SAMTIDIG observerte individer av samme art og det høres usannsynlig ut at 35 kjøttmeiser er på foringsplassen samtidig. For å være sikkert på at man ikke teller samme individ flere ganger er SAMTIDIGHET av observasjonen viktig. Dette er for lite tydelig i veiledningen dere gir og jeg tror ikke alle har skjønt dette. Dermed kan det bli store feil i antallet.
M.H. (01.02.2010)
Svar:
Noen få observatører i Hagefugltellingen har misforstått og summert antall individer for hver registrering. Som du sier skal vi forsøke å forklare dette nærmere neste år, slik at vi unngår misforståelser.
Vi har kontaktet de som har lagt inn feil og dermed fått korrigert de aller fleste.Morten Ree (26.02.2010)
Svaner
Hva er det beste for for ender og svaner? Nå i kulda, med vann som er frosset, mater jeg dem med brød som jeg først dupper i en bøtte med vann. Skulle gjerne kjøpe noe som er mer naturlig for dem. På "Granngården" kjøper jeg viltfor og havrekross til rådyrene mine. Noe du kan anbefale meg å bruke til endene og svanene?
Mvh Anita Heedman
N.N (31.01.2010)
Svar:
Våre gressender og svaner har det ikke enkelt når vi får en slik kald vinter med islagte vann og fjorder. De lever av planter og småkryp som den finner i grunne vann, og disse er mange plasser utilgjenglig pga. is. Brød er næringsrikt og et viktig tilskudd for fuglene, så jeg har ingen bedre forslag.
Morten Ree (26.02.2010)
Meis
Jeg har registrert Granmeis i Hagefugltellingen, men må jo innrømme at jeg ikke helt vet om det er granmeis eller løvmeis, Hvordan ser jeg forskjell...
E.C.O. (30.01.2010)
Svar:
Dette er ikke så lett, ettersom de to meiseartene er svært like. I Norge er granmeis en generelt gråere fugl enn løvmeis. Løvmeis har en brunlig overside. Jeg synes riktignok at to andre kjennetegn er bedre å bruke: flekken under nebbet på løvmeis er mindre enn hos granmeis, mens granmeis har et lyst vingebånd som løvmeis mangler. Om du klarer å se disse tre karakterene på en fugl, så kan du med stor sikkerhet si at du har sett den ene eller andre. Her følger noen bildelenker til bilder av hver art som viser de aktuelle karakterene. Merk vingebåndet til denne granmeisen: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=1&obsid=6671530&imageID=114305 (på det andre bildet ser du den vide utbredelsen av flekken under nebbet (smekken). På dette bildet av en løvmeis ser du alle de trer nevnte karakterene; liten smekk, brun overside, og mangel av vingebånd: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=6578648&imageID=112401
Fuglen på bilde som du sendte er en løvmeis.Morten Ree (26.02.2010)
når kommer trekkfulgene til rogaland?
Hei,
Min svenske far vil komme på besøk til Rogaland, og da han er svært interessert av fugler vil han komme den tiden på våren da han har størst sjanse at sjå trekkfuglene.
Når er beste tiden på våren at sjå trekkfugler/flest arter i regionen rundt Stavanger/Nord-Jæren? Lurer også på om dere har tips på hvor han kan begynne sine observasjoner?
E.A. (28.01.2010)
Svar:
Siste halvdel av april vil være mest aktuell når det gjelder fugletrekket. For mer eksakte opplysninger om gode fugleplasser i Rogaland kan de lokale fugleforeningen i Stavanger og Lista kontaktes. Her er nettadressen: http://fugler.net/nofrog/lokallag.htm
Morten Ree (26.02.2010)
Spurv
Hvorfor heter spurven spurv?
N.N (26.01.2010)
Svar:
Et vankselig spørsmål. Ordet "spurv" brukes ofte i sammenheng med noe som er lite, lett og svakt. Hos fuglene så er det en egen hovedgruppe som heter "Spurvefugler". Under denne gruppen finnes over 100 norske hekkefugler. Helt fra den minste av Norges fugler, fuglekongen på ca. 5 g, til den over 300 ganger tyngre ravnen.
De fugler som har spurv i navnet slik som gråspurv og gulspurv, er ganske små og lette fugler.Morten Ree (26.02.2010)
Spørsmål:
Hei, Har hatt besøk av Spurvehauken, men er det noe eg kan gjere for å få se den igjen, vi har NOKK småfugler her. :)
I. (26.02.2010)
Svar:
NEI! Spurvehauk og andre jegere kommer og går som de selv vil! Er det mye småfugl å jakte på, så vil nok hauken sannsynligvis legge en tur innom et slikt sted en gang i døgnet.
Roar Solheim (26.02.2010)
Spørsmål:
Hvor er uglene på dagtid? Det må da gå an å se dem et eller annet sted?
S. (26.02.2010)
Svar:
Om dagen sitter de fleste ugler og forsøker å forbli uoppdaget. I alle fall gjør nattaktive ugler dette. Kattugle, hornugle og perleugle gjemmer seg som regel inne i tette barbusker. Men de dagjaktene artene haukugle, spurveugle og f. eks. snøugle, ser du lett på dagtid dersom de er i terrenget. Spurveugle og haukugle sitter som regel i toppen av trær og speider etter byttedyr, og er derfor svært lette å oppdage. Snøugler sitter på forhøyninger i åpent landskap (fjell, kystengmark etc.)
Roar Solheim (26.02.2010)
Ekorn
Hvordan kan man se hvilket kjønn ekornet er?
S.O. (26.02.2010)
Svar:
Da må du helst ha ekornet i hånda, og det er jo ikke så lett å få til på et levende dyr (!). Mend ersom det er snakk om et dødt ekorn, så er dette tydelig. Hanner har tydelige testikler, og urinrørsåpningen sitter lenger fram mellom bakbeina enn hos et hunndyr. Hos hunner er kjønnsåpningen like foran analåpningen.
Roar Solheim (26.02.2010)
fjellvåk?
satt på stolpe ved foten av lyderhorn utenfor bergen. lot seg ikke forstyrre av hverken biler eller snøfreser. tydelige skader på stjerten. kunne også se fjær som stod rett opp på rygg/vinge. høyspentledninger i området. kan den ha kræsjet med en sånn. den fløy sin vei etter en times tid. så ut til at den klarte seg bra i luften. er det en fjellvåk?
K.N. (26.02.2010)
Svar:
Flott bilde! Dette er en musvåk, på grunn av de tette tverrstrekene på stjerten, selv om tverrbåndene på armsvingfjærene faktisk kunne minne om fjærene hos en fjellvåk. Den er også for mørk i hodet til å kunne være en fjellvåk.
Roar Solheim (26.02.2010)