Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 653 til 44 677 av totalt 49 805 spørsmål «forrige neste»
Fuglemat
Hei, Hva slags frukter kan man gi fuglene? =)
B.L. (26.02.2010)
Svar:
Nesten alt mulig. Epler og pærer som nesten er råtne, dvs myke, er fine å legge ut til troster og andre. Bær og syltetøy kan også legges ut.
Roar Solheim (04.03.2010)
Pjusken gulspurv
Vi har tatt inn en gulspurv. Den lå ved døra og søkte ly. Ikke langt fra foringsplassen. Vi har gitt den havrefrø og solsikkerkjerner, men det ser ikke ut som den spiser. Vannet har den drukket av. Hva kan vi gjøre for å få energi i den lille kroppen, slik at den kan slippes ut til flokken med gulspurver som holder til i hagen?
A.S.D. (31.01.2010)
Svar:
Dette spørsmålet burde ha blitt besvart umiddelbart, men desverre har det kanskje blitt oversett av noen av svarerne. Jeg antar at fuglen kan ha fløyet mot et vindu, og da får de ofte hjernerystelse. Slike fugler kan en ta inn og legge i en pappeske i 1-2 døgn for å se om de kommer seg. De kan få vann på en skål og brødsmuler. Når de begynner å flakse og vise normal adferd og vil ut, kan de slippes ut igjen. Håper denne klarte seg.
Roar Solheim (04.03.2010)
spurvehauk
Vil berre sende et bilde av røveren som sannsynlig tok en trost på foringsplassen i hagenDet sitter en ensom trost igjen som sikkert har mista maken sin.Hilsen en fuglevenn.
I.A. (04.03.2010)
Svar:
Flott bilde av en ung spurvehauk. "Den enes brød den andres død" heter det. Det er slik hele det økologiske systemet i naturen er bygd opp om, som både spurvehauken og mennesket er en del av.
En spurvehauk fanger småfugl opp til skjære-størrelse. For en unghauk som den på bilde, er første vinteren vanskelig å komme gjennom, og mange slike unge hauker dør av sult. Det å finne seg en foringsplass å jakte ved kan derfor øke sjansen til å overleve. Spurvehauken på bilde virket veldig god og mett.Morten Ree (04.03.2010)
Hvilken fugl er dette?
Denne fuglen satt og spiste solsikkefrø på verandaen en dag i februar. Den er brun med gule spetter innimellom. Er større enn en spurv. Fant den ikke i fugleboka.
L.S.B.E.P.N. (04.03.2010)
Svar:
Bildet viser en svarttrost hunn.
Frode Falkenberg (04.03.2010)
Foring av fossekall
Vi har en fossekall i elveosen her.
Finnes det noe spisendes vi kan ha i elva og som fossekallen kan ha nytte av?
Y.H. (03.03.2010)
Svar:
Jeg har aldri hørt at noen har forsøkt å fore fossekall, men hvis du kjøper melbillelarver i en dyrebutikk og legger ut i et lite eskelokk på iskanten der fossekallen sitter, så kan det hende at den finner dette interessant. Det hadde vært et veldig spennende eksperiment! Send en rapport dersom du prøver! Lykke til!
Roar Solheim (04.03.2010)
Hva slags fugl?
Lurer på hva dette er? En grønnsisik? Jeg har også noen knøttsmå finkeaktige fugler som i blant sitter på foringsplassen og spiser solsikkefrø - de er mer brune beige grå i fargene. Har ikke klart å ta bilde av dem, lurer på hva det kan være?
A.K. (03.03.2010)
Svar:
Ja, dette er grønnsisik. Fuglen til høyre er en hann.
Roar Solheim (04.03.2010)
Dompapp vs vindu
Hei!
En dompapp krasjet nettopp med et vindu på huset mitt. Like etter kviknet han til men ble bare sittende i snøen uten å bevege seg. Jeg gikk ut og tok ham opp i hendene mine for å undersøke ham, og han så uskadd ut. Dog, så det ikke ut til at han var "helt med"; normalt ville jo en fugl ha fløyet i det samme jeg beveget meg rundt hushjørnet.
Han responderte litt på at jeg tok på ham, feks så trakk han til seg vingene da jeg forsiktig trakk i disse, samt at han balanserte rundt på hånden min når jeg beveget på den. Jeg synes imidlertid jeg kunne se at han ikke strakk ut klørne men heller bøyde disse under "foten". Hjerneskade?
Etter en god stund hoppet/fløy han plutselig opp i bjørka like utenfor huset, men der har han nå sittet så og si urørlig i 1 time.
Forslag til hva jeg skal foreta meg? Tror jeg skal klare å få tak i ham hvis jeg gjør en innsats.
H.M. (26.02.2010)
Svar:
Fuglen har trolig fløyet mot et vindu og fått hjernerystelse. Siden den selv fløy opp i et tre, vil den nok komme seg etter en stund. Det beste er da bare å la den sitte i ro. Dersom den ikke hadde fløyet vekk selv, kunne du ha tatt den med inn og satt den i en pappeske 1-2 døgn. En dompap kan du gi vann på en skål, solsikkefrø og brødsmuler.
Roar Solheim (02.03.2010)
Blåmeis med rart nebb.
Utenfor på foringsplassen har vi en blåmeis med deformert nebb.Nebbet er lengre enn vanlig og går i X. Hva kan dette komme av,er det medfødt? Jeg har lagt med bilde.
T.E. (26.02.2010)
Svar:
Vanskelig å si hva som er årsaken. Av og til dukker slike fugler opp. Noen klarer seg med nebbdeformasjonen, men hvis den blir for ekstrem, klarer ikke fuglen å få i seg mat. Denne ser ut til å kunne klare seg.
Roar Solheim (02.03.2010)
kråkeflokker
I mange år har det samlet seg hundrevis av kråker og kaier ved kirkegården på Grefsen i Oslo hver ettermiddag, særlig i februar. Vet noen om hvorfor de er borte i år? Har de andre samlingsplasser?
A.H. (28.02.2010)
Svar:
Nei, det er ikke mulig å si hvorfor. Det kan være lokale forhold. Slike soveflokker med kråkefugl kan også finne ut at andre steder er tryggere å sove på, f. eks. dersom det stedet du nevner har blitt besøkt av en hønsehauk på jakt.
Roar Solheim (02.03.2010)
Meis med kvite fjær
Denne meisen er fast gjest på fuglebrettet vårt. Trodde det var en granmeis, men hvorfor har den kvit flekk på vingene og stjerten?
F. (27.02.2010)
Svar:
Det er en granmeis, men den har partiell hvitfarge. Dette skyldes trolig en genetisk feil som gjør at enkelte fjær under utveksten ikke tar til seg fargestoffer, og da blir de hvite eller lyse.
Roar Solheim (02.03.2010)
Hva er??
hvilken fugl er hvit om vinteren
K.O.K. (01.03.2010)
Svar:
Rypene er hvite om vinteren.
Roar Solheim (02.03.2010)
Svaner
Hei
Har matet 2 svaner hver dag i 3 uker nå, men idag dukket bare den ene opp. Bør jeg leite etter den andre? Holder de alltid sammen, eller hender det at de er separert.
Mvh Therese
2. (01.03.2010)
Svar:
Vanskelig å si. Du vil nok få en stor jobb hvis du skal lete etter den andre. Den kan selvfølgelig ha omkommet. Alt etter hvor dette er, så kan den f. eks. ha blitt påkjørt, eller enda til ha blitt tatt av en ørn.
Roar Solheim (02.03.2010)
ulende bjeffing (indianerhyl)
hei, kl. 10 på kvelden hørte vi oppi skogen(østafjells) et ulende bjeffeskrik med jevne mellomrom, omtrent 3 slike skrik etter hverandre, så en liten pause o.s.v..Litt i likheten med et indianerskrik.. Vi tror det er en slags ugle. Trodde først det var en gaupe. Det flyttet seg ganske raskt oppover skogen. Hvilken fugl er det? Og har du isåfall et lydklipp av den fuglen?
K. (28.02.2010)
Svar:
Det høres mer ut som om du kan ha hørt en rødrev, men dette er vanskelig å bedømme bare ut i fra en slik beskrivelse. For det første finnes det ikke noen standard for hvordan "et indianerskrik" høres ut, så jeg har derfor lite å gå etter. Men det kan eventuellt ha vært kattugle.
Roar Solheim (02.03.2010)
Aggresiv Gråtrost
Hei
Vi har i mange år hatt en fast svarttrost hos oss, sammen med en del andre svarttroster. I det siste har det kommet en gråtrost som jager alle de andre trostene. De andre trostene deler med hverandre, men han nye ødelegger forplassen vår heltved å jage alt annet.
Vil dette gå over når han ser at det er jevnt med mat eller er det en måte man kan jage bort denne.
T. (01.03.2010)
Svar:
Fuglen vil neppe slutte å jage andre. Noen arter er mer territorielle og agressive ved matfatet enn andre, og det kan man ikke gjøre så mye med. Du kan forsøke å spre maten på flere små steder litt lenger fra hverandre. da kan ikke denne ene gråtrosten beslaglegge all maten på en gang, og de andre trostene kan få spise der hvor gråtrosten ikke er for øyeblikket.
Roar Solheim (02.03.2010)
Hvilken fugl kan dette være?
Den er brun, har en svart trekant under nebbet, den er rødlig ved halsen og litt på hodet?
I. (01.03.2010)
Svar:
Høres ut som om du har sett en gråsisik hann.
Roar Solheim (02.03.2010)
Hvor er hunn-spurven?
Jeg har regelmessig besøk av en 8-10 gråspurv på foringsstedet nå i vinter, men da alltid kun hannen. Lever gråspurv adskilt enkelte perioder? og at hunnen trekker annetsteds hen vinterstid? (evt. lokalt)
P.O. (01.03.2010)
Svar:
Nei, de holder seg vanligvis i samme flokk. Dersom du bare ser hanner, så er det en pussig tilfeldighet.
Roar Solheim (02.03.2010)
Hvit fugl i treet.
Heisann ! Var en tur til sgogs og knipset litt bilder i dag, da denne fuglen kom en kjapp-tur innom et tre i nærheten. prøvde og få noen skikkelige bilder av den, men det lot seg desverre ikke gjøre... Er det mulig og fastlå noen art på grunnlag av dette bildet
? Bildet ble tatt idag formiddag ved lyderhorn utenfor bergen, i løv- og barskog.
M.K. (01.03.2010)
Svar:
Bildet er ikke helt godt, men det ser ut til at du har knipset en spettmeis.
Roar Solheim (02.03.2010)
Vaktel Ruging
Hei.:) Jeg lurer på om det er noe spesielt jeg må jøre når jeg skal ruge ut vaktel egg.??? Jeg hører så mye rart så jeg er litt usikker.??? Hva skal jeg gjøre :)?
H.P. (01.03.2010)
Svar:
Du bør kontakte burhønsmiljøene for å få svar på dette.
Roar Solheim (02.03.2010)
Rovfugl ved Framvaren
Hva er dette for en fugl? Jeg så den i går da den svevde høyt over Framvaren i Farsund kommune i Vest-Agder. Bildet er tatt på ca. 1km avstand.
A.W. (01.03.2010)
Svar:
Dette er en havørn. Det er en yngre fugl, men kanskje ikke så ung at dne er klekket i 2009. Kanskje er den 1 1/2 - 2 1/2 år gammel. Det er litt vanskelig å si, siden bildet ikka kan forstørres mer, men profilen er karakteristisk havørn! Bra dokumentert!
Roar Solheim (02.03.2010)
Overnatting i kasse
Som det har vært nevnt tidligere her så benyttes gjerne fuglekasser til overnatting i vinterhalvåret. Jeg har hver natt overnattingsbesøk av kjøtt- eller blåmeis i mine kasser. Jeg har utstyrt kassene mine med kamera med nattlys, slik at jeg kan observere dem også etter mørkets frembrudd. Jeg har derfor lagt merke til at meisene sjelden sover lenge om gangen, de bytter stilling relativt ofte i løpet av natten. Har dette sammenheng med den strenge kulda vi har hatt på østlandet de siste månedene, eller er dette en helt vanlig atferd?
P. (01.03.2010)
Svar:
Dette er nok helt vanlig adferd. Morsomt at du har satt inn nattkamera i kassene!
Roar Solheim (02.03.2010)
Kva slags fugl
Er litt nyskjerrig på kva fuglar dette kan vere.
F.N. (01.03.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være vingen av vadefuglen rugde. Du kan lese mer om rugda på: http://www.birdlife.no/emner/?e=rugde. Rugda har hatt store problemer med kulda denne vinteren, og trolig har majoriteten av de som har prøvd å overvintre i Norge dødd. Hundrevis av døde rugder er funnet på Vestlandet i januar og februar. Send oss gjerne funnsted og dato på e-post, slik at vi kan legge den inn i vår database.
Frode Falkenberg (01.03.2010)
alder på skjære?
Hvor gammel kan en skjære bli? En nøtteskrike?
W. (31.01.2010)
Svar:
Høyeste registrerte alder på skjære i Norge er 14 år og 11 måneder. For nøtteskrike er det 10 år og seks måneder. Dette er data fra fugler ringmerket som reirunge og gjenfunnet død.
Det er rimelig å anta at disse to artene kan bli opp mot 20 år gamle.Morten Ree (01.03.2010)
Tiurspørsmål!
Hei. Vet dere noe om formeringsprosseen til tiuren. Hva slags yngelpleie har den? Hva slags tilpassning har de til formeringsmetoden og yngelpleien.
A. (10.02.2010)
Svar:
Tiur er hannen hos fuglearten storfugl. Hunnen kalles røy. De lever forholdsvis adskilt liv gjennom året bortsett fra i parringstiden. Tiurene samles på såkalte spillplasser hvor de i perioden april til første del av mai utfører en maktkamp mellom flere hanner. Dette spillet som også kalles "tiurlek" når sitt høydepunkt i månedsskifte april/mai. Hunnfuglene (røyene) besøker da spillplassen i ca. en uke for å bli parret av den største og sterkeste tiuren på leken. Etter dette drar hunnene bort fra leiken for å finne et gunstig sted for sin egglegging. Både ruging, ungepass og opplæring av ungeflokken blir utført av røya.
Les mer om storfugl her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3973Morten Ree (01.03.2010)
Solsikkekjerner
Hei - vi la i julen ut solsikkerkjerner til fuglene i hagen. I løpet av kort tid hadde vi 10 svarttrost her, som er trofaste, og flere andre fuglearter som vi ikke hadde før. Disse fuglen greier ikke å fjerne skallet på vanlige solsikkefrø. Men vi leste nylig at en matekspert advarer oss mennesker mot for stort inntak av solsikkekjerner, da de inneholder en god del kadmium. Kan dette være skadelig også for svarttrosten mfl? De spiser kanskje større mengder enn de fuglene som må ta jobben med å "skrelle" solsikkefrø.
K.S. (31.01.2010)
Svar:
Generelt vil jeg mene at nivået av et tungmetall som kadmium må være ganske høyt før det skal gi helseproblemer hos småfugl. Det at fuglene lever relativt kort uansett vil jo gjøre at kadmiumnivået ikke bygges opp over tid på samme måte som hos mennesker. Dette vil imidlertid kunne være annerledes for dyr og fugler som lever av småfugler. Hos disse kan man jo tenke seg at en da får for høye verdier av kadmium.
Morten Ree (01.03.2010)
Kjernebiter
Bor landlig til i Vingrom og har snarvisitt av kjernebiteren nå og da . Jeg ser aldri at den spiser bare tar en rask titt over foringsområdet et par ganger også flyr den sin vei. Foringsplassen ligger godt skjermet for farer og mye forskjellig mat. Hva kan jeg gjøre for å friste den mer? Har veldig mange andre arter her.
H. (31.01.2010)
Svar:
Kjernebiter, eller kirsebærfugl og stenknekker som er andre navn på arten, er som navnet sier spesialist på å knekke meget harde steiner av kirsebær, moreller og plommer. Den spiser frøene, men vraker fruktkjøttet. Den spiser også frøkjerner fra heggbær, rognebær, furu, gran og en rekke andre treslag. På sommeren spiser den mye insekter, noe den også fòrer ungene med.
Etter at folk begynte å bruke solsikkefrø som fuglemat har kjernebiter blitt en vanlig gjest ved foringsbrett, i først omgang på Østlandet, men har den senere tid utvidet sitt leveområde på mot nord og vest. Kanskje nettopp pga. tilgangen på solsikkefrø og økt beplantning samt milde vintre. Jeg hr ikke noe annet forslag til mat enn solsikkefrø, evt. om du har noen nedfrosne bær å ofre eller innkjøp av eks. plommer. Husk at kjernebiteren er en sky fugl og opptrer som regel svært forsiktig ved foringsplassen.Morten Ree (28.02.2010)