Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 815 til 44 839 av totalt 50 009 spørsmål «forrige neste»
Granmeis
Jeg som spurte om bestanden av granmeis har minket, bor i Vestfold..Har faktisk ikke sett en eneste en i heile vinter, og jeg følger godt med siden fuglemateren henger rett utenfor vinduet.
N.N (07.03.2010)
Svar:
Granmeisa har gått tilbake i antall. I Sverige er den faktisk på rødlista. Årsaken er ukjent, men enkelte hevder at det milde klimaet gjennom mange år har gjort at den utsettes for større konkuranse ved at andre fugler holder seg høyere opp i terrenget, blant annet andre meiser. Kanskje årets vinter vil være en fordel for granmeisa.
Morten Ree (16.03.2010)
Hubro
Har skjønt at tida for å høre hubro er nå framover ei stund. Hvor lenge? Når på døgnet høres den oftest? Hadde vært morro å få høre den. Tror jeg så en her for noen år siden, så sjansen burde være til stede.
A. (12.03.2010)
Svar:
Det er tre tider på året at hubro enklest lar seg registrere. Fra februar til april roper den om kvelden rundt solnedgang (+ - en time)ved hekkeplass. Hekkeplassen ofte knyttet til bratt ulendt terreng, gjerne med utsyn mot vann eller elv.
I juli/august kan man høre ungenes tiggelyder fra ca. kl. 10 om kvelden og helt til de blir matet av foreldrene.
Seint på høsten, i oktober, så kan man også høre at hubroen roper ved hekkeplass.
Les mer om hubro her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11178Morten Ree (16.03.2010)
kattugle grå fluesnapper
hvilken skog er best for kattugle og grå fluesnapper
E. (13.03.2010)
Svar:
Kattugla trives best i løvskogslier med innslag av noen grantrær. Hvis det skal henges opp kasse til kattugla må den henges 4-5m opp i en tett gran. HUSK at kattugla kan angripe ved kassesjekking. Bruk vernebriller og tykt hodeplagg.
Gråfluesnapperen trives i åpen løvskog, blandingskog og furuskog, i tillegg til hager og parker. Fuglekasse kan henges i et tre i hagen eller på husveggen. Husk at gråfluesnapperen vil har hel åpning øverste 1/3 av kassen.Morten Ree (16.03.2010)
Felling av grantrær
Hei
Vi må felle 4 ca.30 m høye grantrær på eiendommen.Blåser de ned(iallefall 3 av de) innover land,kan de gjøre stor skade(hytter).
Område ligger ved sjøen,i Rogaland,og "trærne inneholder" et rikt fugleliv av mange type fugler,også en type ugle.Under trærne er hegre,ærfuglen søker beskyttelse,svaner med unge.
Område er meget værhardt,og fjorden er isbelagt om vinteren.
Hva kan vi gjøre for å erstatte noe av den maten,beskyttelsen og reirdannelsen fuglene har hatt i treene? Er det noen trær vi kan plante som er mer nyttig enn andre og erstatter de store trærne, fuglene kan ha nytte av?Område er på 4 mål,og halvparten er beplantet med fruktrær.
Der er ellers eik,bjørk,rogn,akt i område,noen enkle grantrær igjen.
Mvh Kari
K.E. (01.02.2010)
Svar:
Alt har sin ende, selv for høye flotte trær. Slike trær er mange år og det miljøet lar seg ikke erstatte uten videre. Slike stort grantrær gir god beskyttelse for mange fuglearter, samtidig med at de inneholder voldsomme mengder insekter, egg,larver og frø som fuglene kan leve av.
Dere kan selvsagt plante nye grantrær, hvis ikke vil jeg anbefale fruktbærende trær, evt. en tett hekk som kan gi både mat og skjul for fuglene.Morten Ree (16.03.2010)
Kattugle på telefonledning?
Så en fugl i silhuett, sannsynligvis ugle, på en telefonledning ved en åker i Hole, Buskerud i skumringen (kl 20 i kveld). Den var ca 30-40cm høy, med butt bred stjert. Kan det ha vært en kattugle? Kan den stå slik før det blir helt mørkt, eller er det mer sannsynlig en haukugle?
N.N (14.03.2010)
Svar:
Mest sannsynlig en kattugle som er den vanligste ugla på disse kanter. Vi har også fått rapport om enkelte hornugler sørpå. Du ville da kanskje lagt merke til de karakteristiske fjærtoppene på hode? Haukugla har en forholdsvis spiss stjert i sittende stilling, men er nok den av disse tre som helst kunne satt seg på en ledning, de andre vil helst sitte litt skjult i et tre.
Morten Ree (16.03.2010)
varsler
jeg lurer på om varsler hekker på karmøy (rogaland)
N.N (13.03.2010)
Svar:
Varsler hekker i litt høyereliggende åpen barskog med innslag av myrer fra Agder til Finnmark. På vinteren er derimot sjansen stor for å se varsler på kysten av Sør- og Sørvestlandet.
Se utbredelseskart, bilder og les om varsler her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11178Morten Ree (16.03.2010)
Hakkespett
Er det noen som vet hvorfor ikke hakkespetten får vondt i hodet når den hakker?
T.C. (15.03.2010)
Svar:
En hakkespett hakker mot en trestamme i et tempo på ca. 15 slag i sekundet, så det er klart at her må hode være skapt for å tåle dette.
Svaret synes å ligge i den måten hakkespetens hode er formet på. Rommet mellom fuglens hjerne og den solide, ytre hjernehinnen er svært lite og innholder derfor mindre væske enn det tilsvarende større rommet hos fugler som ikke hamrer eller hakker. Dette tjener øyensynlig til å redusere mulighetene for at det skal dannes sjokkbølger i væsken som følge av støt og vibrasjon. Hjernen er dessuten omsluttet av forholdsvis kompakte, men porøse knokler som gjør at dette viktige organet ikke får bevege seg. Det svampaktige, elastiske bindevevet som knytter knoklene mellom kraniet og nebbet sammen, demper dessuten støtene og det samme gjør de store musklene som strekker seg over hakkespettens hode og bak øreregionene.
Foruten at disse musklene kontrollerer tungens bevegelser, virker de omtrent som en støtdemper. De danner en støtpute rundt hodet og hindrer det i å svinge rundt.Morten Ree (16.03.2010)
Papagøyesyke hos villfugl
Heisan!
Om sommeren pleier jeg å ha fuglene mine ute i en stor voliere.
Er det stor utbredelse av papegøyesyke blant villfugl?
Og hvor stor er sjansen for at mine fugler kan bli smittet med sykdom fra villfugl?
M.R. (12.03.2010)
Svar:
Dette tror jeg du må spørre fugleveterinærer om, eller folk som driver spesielt med burfugl. Søk på papegøye /undulatsider.
Roar Solheim (14.03.2010)
Parring
Hvordan parrer kattene seg
O. (13.03.2010)
Svar:
Som de fleste andre pattedyr, det er hverken noe spesielt eller uvanlig med katter. Men forsøk å finne fram til kjæledyrsider.
Roar Solheim (14.03.2010)
hallo
jeg lurer på om vis en mink tar egget eller eggene til havhest eller toppskarv om hekkesesongen er ødelagt eller om de kan legge et nytt??
F. (13.03.2010)
Svar:
Vet ikke, men jeg antar at de prøver å legge om igjen dersom det er tidlig i rugetiden. Men det koster energi å produere egg, og hvis næringstilgangen er skrantende, så vil de ikke klare å legge nye egg før neste vår.
Roar Solheim (14.03.2010)
Klagende kråke
Nærmet meg denne kråka med kamera. Den virket ikke redd. Men den krummet liksom ryggen (bildet) og utstøtte en spesiell nesten litt klagende lyd. Hva slags kråkeoppførsel var det?
A.K. (14.03.2010)
Svar:
Dette er nok noe av kurtiselydene nå om våren. Har du tatt bildet på Sørlandet? Her er nemlig kråkene lite redde for oss mennesker, kanskje fordi de får lov til å være i fred. Mange andre steder er de svært redde, og med god grunn, fordi de risikerer å bli skutt.
Roar Solheim (14.03.2010)
En stjertmeis?
Denne besøkte foringsplassen, er det en stjertmeis? Leste i fugleboka at stjertmeisen ikke besøker fuglebrettet, er det uvanlig at den kommer til foringsplass?
A.K. (14.03.2010)
Svar:
Dette er en stjertmeis. Det er ikke så ofte at de kommer på fuglebrettet, men det skjer likevel av og til. Det er interessant at det er fettet (meisebollene) den hakker på. Solsikkefrø er altfor kraftige for denne lille fuglen.
Roar Solheim (14.03.2010)
hvordan får jeg dem sammen?
hei jeg har to fugler som aldri har møtt hverandre en gutt og en jente til sommeren skal jeg ta gutten over til jenta og hviss de får unger hva er den normale prisen?? jeg er litt usikker på hva jeg skal selle dem får hviss d det er nymfeparakitter begge to kan du hjelpe meg?
N. (07.03.2010)
Svar:
Dette må du spøre burfuglmiljøene om - vi håndterer primært spørsmål om viltlevende fugler.
Roar Solheim (10.03.2010)
Spørsmål:
En morgen vi sto opp satt det ca 20 litt store svarte fugler med gul kam i et tre utenfor. Litt emrkelig syn. Vi har foringsplass for småfugler samme sted. De satt helt rolige og så ut til å vente på noe. På ettermiddagen når vi kom hjem var fuglene borte - og det var også alle røde bær som var på to tre. Hvilken fugler kan dette være ? Småfuglene var borte i flere dager etter dette.
Flott med svar til tove@goebussa.no
Mvh
Tove Reinholdt
T.R. (08.03.2010)
Svar:
Ingen fugler i Norge på denne størrelsen har gul kam. Derimot har sidensvansene gule bremmer på stjerten og på noen av vingefjærene. De er i tillegg store bærspisere, så det spørs om det ikke er en sidensvansflokk du har hatt besøk av (?).
Roar Solheim (10.03.2010)
Hva slags fugl?
Ikke det beste bildet, men hva slags fugl er dette? Tatt på Sotra utenfor Bergen i januar. En trost?
M. (09.03.2010)
Svar:
Dette er en svarttrost, og det kan se ut som at det er en hunnfugl.
Roar Solheim (10.03.2010)
Fuglenavn
Tok noen billeder av en fugl som spiste av fuglebrettet i haven onsdag 10/3-2010 og lurer på hva slags fugl dette er.
Har ikke sett den før,slo seg til ro i haven en times tid i formiddag.
T.R..M.T. (10.03.2010)
Svar:
Dette er en sidensvans.
Roar Solheim (10.03.2010)
Jerpe vs Orrfugl
Hei !
Er det noen sportegn i snø som kan skille disse artene? Er det foreksempel noe forskjell på sporstempel eller avføring? Føler at tiuren er grei å dokumentere på bakken og ved beitefuru etc, men syns det er værre og fastslå om det er orrfugl eller jerpe jeg har sett spor av.. Kan dere hjelpe meg her? Evt. forskjeller?
F. (06.03.2010)
Svar:
Nei, egentlig ikke. Orrfuglene er litt større enn jerpene, men hvis du bare finner en sporrekke, så kan det være vanskelig å si sikkert. Hvis du samler erfaring med orrfuglspor der de spiller på myrer eller islagte vann, så får du et grunnlag å vurdere ut i fra. Jerpas sporavtrykk er omtrent på størrelse med avtrykkene etter ryper.
Roar Solheim (07.03.2010)
Granmeis
Før kom det ofte granmeis på fuglebrettet. Nå for tida kommer det nesten bare løvmeis. Har bestanden av granmeis gått ned?
Vennlige hilsner fra Elfi Sverdrup
N.N (07.03.2010)
Svar:
Det hadde vært til hjelp å vite hvor i landet du har registrert dette. Men når det er sagt, så er faktisk granmeisen en av de skogsfuglene som har gått markant tilbake i antall i store deler av både Norge og Sverige. Løvmeisen er mest vanlig langs kysten av Vestlandet.
Roar Solheim (07.03.2010)
ørn på Blindern?
Forleden ettermiddag gikk jeg tur med hunden min, og så en fugl sitte på plenen foran Vinderen Psykaiatriske og spise av et duekadaver. Jeg stoppet opp og så på den i flere minutter, og trodde ikke helt hva jeg så. For fuglen så definitivt ut som en ørn, med markerte og fjærbelagte bein og krumt nebb. Størrelsen er vanskelig å anslå, kanskje en drøy halvmeter i kroppen? Plutselig lettet den, med kadaveret i klørne og fløy nedover villastrøket langs Vindernbekken. Hva tror dere jeg så?
T.S. (07.03.2010)
Svar:
Dette er vanskelig å avgjøre, men den mest sannsynlige rovfuglen til å jakte duer der du beskriver, er nok en hønsehauk. Kongeørn kan kanskje forville seg inn i byen, men det vil være svært uvanlig. Hønsehauk derimot, jakter ofte fugl mellom hus og i boligstrøk.
Roar Solheim (07.03.2010)
Funnet en død fugl
Hvilken fugl er dette ? Dessverre hadde den kommet seg inn i sommerstuen vår. Den er vakker og spesiell. Har ikke sett den på foringsplassen, men pga. at vi har hund så har vi sperret av denne delen av hagen. Her blir det foret med solsikkefrø. Det brettet jeg har oversikt over forer jeg med brød, eple og hvitost. Jeg henger også opp fuglenøtter der. Der har jeg ikke sett denne. Er det en finketype ?
N.N (07.03.2010)
Svar:
Dette er en dompap, og den er ganske riktig en fugl i finkefamilien.
Roar Solheim (07.03.2010)
Kikkert med bildestabilisator
Jeg vurderer å anskaffe ny kikkert for fuglekikking. Nikon Monarch synes å være et godt alternativ. Canon har imidlertid kikkerter med bildestabilisator, ex Canon 12x36 IS II. Er denne type kikkert særlig brukt i fuglesammenheng? Har aldri sett at dette er blitt anbefalt i motsetning til Nikon, Leica og Swarovski
B. (07.03.2010)
Svar:
Jeg tror ikke at bildestabilisator-kikkerter er særlig utbredt i bruk blant fuglefolk. De er ofte både store og tunge, og i tillegg svært dyre. Jeg har brukt en Zeiss 20 x 60 på Bjørnøya i arbeid for Polarinstituttet ved noen anledninger, men det har vært for å skille ut spesielle fugler i lomvikolonier fra avstand. Jeg ville ikke selv ha brukt en slik kikkert til fuglekikking. Hvis jeg trenger å se fugl som er langt unna, bruker jeg teleskop på stativ. De beste rådene om dette spørsmålet får du ved å ringe NOF´s egen butikk Natur og Fritid på Lista, tlf: 38 39 35 75 - de kan best hjelpe deg og gi gode råd.
Roar Solheim (07.03.2010)
Fugl som henger opp døse lemen.
Har av og til fundert over en observasjon jeg gjorde på en skitur i påsketider for noen få år siden. Observasjonen ble gjort sør for fjellet Rindhatten i Rindal kommune, Møre og Romsdal fylke. Stedet der observasjonen ble gjort ligger ca. 775 m.o.h.
På en bar rabbe, der snøen hadde drevet bort stakk det opp noen lave kjerr av fjellbjørk (eller var det dvergbjørk?). I greinkløfter på disse lavene kjerrene var det kilt fast døde lemen. Det hang ganske mange tørkede "mumier" av lemen i greinkløftene på denne bare rabben. Hvilken fugl kan ha gjort dette?
E.K. (06.03.2010)
Svar:
Dette er typisk atferd for varsler. Den lever av smågnagere, spissmus, småfugler, firfisler og større insekter og larver. Fra Sverige er det også beskrevet at den kan ta huggorm. Den er utstyrt med en såkalt "falketann", og har et kroket nebb som en rovfugl, og biter ofte ihjel byttet. Den jakter enten ved å sitte høyt i et tre og speide for så å angripe bytte i lav flukt over bakken. Eller at den rett og slett hopper rundt på bakken, i busker og kjerr for å skremme fram byttedyr. Byttedyrene blir ofte hengt opp enten spiddet på tornebusker eller greiner, eller festet i en greinkløft som du beskriver. Les mer om varsler og se bilder her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11178
Morten Ree (06.03.2010)
Svane med skadet fot
Vi er så heldige å ha fått svaner på besøk i et vann i bygda. Den ene svanen har den siste uken ikke klart å gå på foten, og bruker den heller ikke når den svømmer. Den har tydelig vondt når foten belastes. Jeg er redd den må avlives dersom den ikke blir bedre, og veterinær jeg har vært i kontakt med mener vi ikke må se det an så mange dager til, pga dyrets lidelse.
Den spiser godt, men flyr ikke en tur om dagen som den gjorde før foten ble skadd. Hva som er skjedd vet vi ikke.
Jeg synes det er drastisk å avlive den uten å vite om dette er noe som kan gjøres noe med. Men å fange den vil selvsagt påføre den mye redsel.
Hva mener du en bør gjøre? Viltforvalter er koblet inn, og er enig at vi må prøve å gjøre hva vi kan for å redde den.
Hilsen Hege
N.N (06.03.2010)
Svar:
Fugler og andre, viltlevende dyr har ofte en fantastisk evne til å klare seg, selv med store handicap. Viltforvaltning har en rask tendens til å ville skyte/avlive dyr som har den minste tendens til en skavank, og glemmer at slike dyr faktisk kan klare seg. Jeg synes dere bør vente og se. Hvis fuglen holder seg på ett sted, evt flytter seg litt, så kan dere forsøke å legge ut mat til den på ett av stedene når den ikke er akkurat der. Svaner kan fores med salat, kålblader og andre grønnsaker, samt brød, korn, hønsefor og lignende. Se hvor nære dere kan komme fuglen med litt forsiktighet, og forsøk å se om beinet er knekt, eller om fuglen f. eks. har en betennelse/hevelse ett eller annet sted i foten. Hvis ikke beinet er knekt, bør fuglen få tid på seg.
Roar Solheim (06.03.2010)
fuglekasser
hei. når det er fugledrit i kassen om det er en saks markerings måte som fuglene bruker.
om det vil si om det kommer reir i kassen da?
K. (06.03.2010)
Svar:
Når det ligger fugleskit i kassene, så er det et tegn på at fugl har overnattet i fuglekassen. Meiser sover gjerne i fuglekasser om vinteren. Du kan gjerne ta på deg en gummihanske og plukke/skrape opp skiten nå på vårparten, for reirbyggingen starter. Hvis du gjør dette i slutten av mars, er det god tid før reirbygging (slutten av april-ut i mai).
Roar Solheim (06.03.2010)
svane i skogen
jeg fant en svane i skogen..
den flyr ikke vekk enda jeg var helt bort ved den.
den er ganske langt fra åpent vann og den virker svak.
bør jeg ta den med meg hjem og fore den opp og slippe den ut? eller blir det for traumatisk for den?
N.N (06.03.2010)
Svar:
Nei, dersom du har mulighet til å forsøke å hjelpe den, skal du bare gjøre det. Svaner må plasseres i uthus, kjellerrom eller lignende slik at de kan være i ro. Så må de ha en stabil bolle med vann, samt brødsmuler/korn/hønsefor eller lignende. De kan nok også fores med grøntforbiter (agurk, salat, kålblader o.l.), siden de jo er vegetarianere.
Roar Solheim (06.03.2010)