Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 717 til 44 741 av totalt 49 925 spørsmål «forrige neste»
fuglekasse!
Hvor høyt bør jeg henge:
- en meise kasse
- stær kasse
- kjøttmeis kasse
- ugle kasse (kattugle)
- ande kasse, og hvilket tre skal jeg henge en ande kasse i?
glad for svar!!:):)
E. (18.03.2010)
Svar:
Kasser for småfugler (meiser og fluesnapper) kan henge så lavt som 1,5 til 2 meter over bakken. Hvis de henger i områder hvor det er fare for at mange kan forstyrre kassene ved å kikke ned i dem, bør de henge ca 3 m over bakken, med bruk av stige for kontroll. Stærkasser kan henge 3-5 meter over bakken, mens ugle- og andekasser passer fint i 4-5 meters høyde (du KAN henge dem 10 m over bakken, men det gør det vanskeligere å sjekke kassene). Kasser kan henge i alle slags trær, men andekassene bør ha fri innflygingsvei foran hullet for endene. Uglekasser bør henge i skogkanter, eller også på et frittstårende tre 10-20 m unna skogkant - da kan de være vanskeligere å oppdage for en mår, som kan spise fugleeggene.
Roar Solheim (20.03.2010)
stor fugl på hamar
Hei! Var på tur i kveld og så en stor fugl med lang halefjær. Den hadde en brun kropp og svart hode med en hvit ring rundt halsen. Fikk dessverre ikke tatt bilde... Kan du fortelle meg hva det kan være?
R. (18.03.2010)
Svar:
Nei, dette er for mangelfull beskrivelse til å kunne si noe. Vi trenger omtale av sted, hvordan fuglen oppførte seg, sammenligning med kjente størrelser (trost, kråke, svane etc.) for å kunne begynne å nærme oss.
Roar Solheim (20.03.2010)
perleugle
gjennomsnittsalder til en perleugle?
N.N (19.03.2010)
Svar:
Den eldste ringmerkede perleugla i Norge ble nesten 11 år gammel. Hvis du skal regne gjennomsnittlig levealder, så vil unfuglenes store dødelighet første leveår trekke snittet langt ned. Kanskje blir det da bare 1-2 år. Men har fuglene først overlevd sin første vinter, så kan nok mange bli 8-10 år gamle.
Roar Solheim (20.03.2010)
Tidlig ute
Ser dere skriver om trekkfugler som er tidlig ute, og/eller at snøen ligger tykkere enn vanlig.
Det sitter to stakkars viper i veikanten ved Temse (Grimstad) og venter på at snøen skal smelte på jordene der. Hva spiser vipa? Noe man kunne gjort for å hjelpe de til snøen forsvinner? Eller greier de seg fint selv?
A. (20.03.2010)
Svar:
Nå om dagen har vipene ingen problemer med å klare seg, for nå har det vært varmegrader og kraftig snøsmelting langs hele Agder-kysten i mer enn en uke. Barflekkene begynner å titte fram, og vipene klarer å finne mat på dem. De tar meitemark og småkryp på jorder og enger. Men dersom det plutselig skulle komme masse snø som blir liggende 1 uke eller mer, så vil både viper og andre tidlige trekkgjester kunne få problemer.
Roar Solheim (20.03.2010)
Kan det være en Båndkorsnebb?
Etter å ha studert bilder av forskjellige korsnebbarter mener jeg det må være en båndkorsnebb som jeg så ved fuglemateren idag. På størrelse med dompapen. Rød og sort fjærdrakt. Bor ved Setertjern i Østmarka i Oslo.
Kan det være tilfelle så langt sør?
Hilsen Jannicke
J.V. (18.03.2010)
Svar:
Båndkordnebb kan av og til dukke opp nesten hvor som helst i Norge, av og til sammen med andre korsnbber. dermed kan du ha sett denne arten der du holder til.
Roar Solheim (19.03.2010)
fuglekasse!
er det en egen kasse for troster, eller hvilken kasse hekker det slaget???
E. (18.03.2010)
Svar:
Troster hekker ikke i kasser, men av og til kan de legge reir oppå taket av en vanlig fuglekasse. Dermed KAN det gå an å sette opp små plattformer til troster i trærne, men i hvor stor grad de vil bruke slike, er det ingen som har testet ut.
Roar Solheim (19.03.2010)
Toppdykker?
Hei fuglevennen,var ute ved kysten å fisket i går,da denne "dykkeren"lette etter mat i vannet ganske tett på land.
Jeg lurer på hva den heter,sjeldenhet osv.
På forhånd takk
Andreas J
Moss
Østfold
A.J. (19.03.2010)
Svar:
Dette er ikke en dykker, men en siland. Den tilhører gruppen fiskender, som riktignok dykker ned i vannet etter fisk, men altså er en and og ikke en dykker (dykkerne er en helt annen fuglegruppe). Fuglen er en hunn.
Roar Solheim (19.03.2010)
fuglesang
finner ikke siden der man kan søke på forskjellige fuglearter og få lytte til sangen.
I.A.S. (18.03.2010)
Svar:
Her finner du mer enn 300 korte fuglesangstrofer: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Frode Falkenberg (18.03.2010)
hauk i hagen
Denne hauken var på besøk i hagen vår.Kona mente den var "stor som en ørn" og tok noen bilder. Vi pendler mellom hønsehauk og spurvehauk, og jeg tror mest på den siste. Trenger hjelp til artsbestemmelse.
A.R. (17.03.2010)
Svar:
Dette er en ung spurvehauk.
Roar Solheim (17.03.2010)
snøspurv
søndag 14 Mars oppserverte vi 5-6 snøspurver nede ved sjøen på rye byneset trondheim.er dette vanlig? har aldri tidligere sett denne fuglen.
H..E. (16.03.2010)
Svar:
Dette er mest sannsynlig snøspurv på trekk som skal videre opp i høyfjellet, men kan også være overvintrende fugler ettersom en del av snøspurvene overvintrer langs norskekysten.
Snøspurven er en typisk høyfjellsfugl som kan påtreffes opp til 2000m høyde, men i Nord-Norge hekker den også i kyststrøkene og i Finnmark helt ned til havnivå. De norske snøspurvene som ikke blir værende langs vår kyst på vinteren drar til Sør-Sverige, Danmark, De Britiske øyer og langs sørvestkysten mot Nord-Frankriket.
Les mer om snøspurv her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12867Morten Ree (17.03.2010)
Til Per Furuseth om ørn:
Leser i VG-nett om at du sier at det er sjeldent at ørn spiser katt. Det er feil! På Dønna på Helgelandskysten er det en stor, og stadig stigende havørnbestand. Der spiser de katter. Mange katter. Det er blitt et problem at det er blitt for mye ørn. Er ikke dere klar over dette?
K.A. (24.02.2010)
Svar:
Spør en ornitolog drives av Norsk Ornitologisk Forening og Per Furuseth eller VG-nett er ikke en del av denne tjenesten.
Men NOF vil gjerne få kommentere ditt spørsmål.
Siden fredningen av havørn og kongeørn i 1968 har bestandene av begge ørnearter hatt en positiv utvikling, etter å ha vært utsatt for sterk forfølgelse av mennesker gjennom årtier. Vi er absolutt klar over dette og samtidig glade for at fredning ble igangsatt slik at disse to artene ikke ble kritisk truet.
En katt vil være et svært passende byttedyr for spesielt kongeørn, men den kan ofte kvie seg for å angripe katter da de ofte holder til nær befolkede områder. Havørnen er en mer utpreget åtseleter, men vil være kapabel for å ta katter.
Naturen er full av farer og i noen tilfeller vil dessverre husdyr som katter, mindre hunder og lam bli offer for ørnens klør.
Bestanden av våre to ørnearter regulerer seg selv etter tilgangen på byttedyr. Dødeligheten blant spesielt unge ørner er meget høy.Morten Ree (16.03.2010)
fuglekasser!
Hei!
er det noen flere nettsteder som man kan kjøpe fuglekasser, en det som er nevnet.stedet fungerer ikke lenger!
N.N (02.03.2010)
Svar:
Prøv å gå inn på nettsidene til Natur og Fritid AS, http://www.naturogfritid.no. Der finner du blant annet fuglekasser.
Morten Ree (16.03.2010)
trekkfugler
hekker fuglene på sitt nye sted når de drar
N.N (11.03.2010)
Svar:
Trekkfuglene kommer hit for å hekke på grunn av den frodige naturen med blant annet masse insekter. De trekker ut av landet på grunn av vårt harde klima og reiser til varmere strøk for å finne mat og overleve vinteren. De hekker bare en gang i året.
Morten Ree (16.03.2010)
Få fugler
Hei !
Har i flere år matet fugler i hagen og altid hatt relativt mange fugler på brettet. I år da det har vært mye snø i området har jeg hatt relativt få fugler på brettet , hva tror du dette skyldes ?
A.M. (07.03.2010)
Svar:
Det er alltid vanskelig å finne svar på variasjonen i fuglenes tilstedeværelse på fòringsplassen. Hagefugltellingen som NOF gjennomførte i vinter viste at det var gjennomsnittelig like mange fugler i år som i fjor.
Ofte er det mest fugl på fòringen når snøen legger seg tykk ut i greinene på trærne. Hvis det er dårlig frøsetting i skogen i dine områder vil nok mange av fuglene streife til andre områder hvor frøtilgangen er bedre.
Les om Hagefugltellingen 2010 her:
http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=765Morten Ree (16.03.2010)
Granmeis
Jeg som spurte om bestanden av granmeis har minket, bor i Vestfold..Har faktisk ikke sett en eneste en i heile vinter, og jeg følger godt med siden fuglemateren henger rett utenfor vinduet.
N.N (07.03.2010)
Svar:
Granmeisa har gått tilbake i antall. I Sverige er den faktisk på rødlista. Årsaken er ukjent, men enkelte hevder at det milde klimaet gjennom mange år har gjort at den utsettes for større konkuranse ved at andre fugler holder seg høyere opp i terrenget, blant annet andre meiser. Kanskje årets vinter vil være en fordel for granmeisa.
Morten Ree (16.03.2010)
Hubro
Har skjønt at tida for å høre hubro er nå framover ei stund. Hvor lenge? Når på døgnet høres den oftest? Hadde vært morro å få høre den. Tror jeg så en her for noen år siden, så sjansen burde være til stede.
A. (12.03.2010)
Svar:
Det er tre tider på året at hubro enklest lar seg registrere. Fra februar til april roper den om kvelden rundt solnedgang (+ - en time)ved hekkeplass. Hekkeplassen ofte knyttet til bratt ulendt terreng, gjerne med utsyn mot vann eller elv.
I juli/august kan man høre ungenes tiggelyder fra ca. kl. 10 om kvelden og helt til de blir matet av foreldrene.
Seint på høsten, i oktober, så kan man også høre at hubroen roper ved hekkeplass.
Les mer om hubro her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11178Morten Ree (16.03.2010)
kattugle grå fluesnapper
hvilken skog er best for kattugle og grå fluesnapper
E. (13.03.2010)
Svar:
Kattugla trives best i løvskogslier med innslag av noen grantrær. Hvis det skal henges opp kasse til kattugla må den henges 4-5m opp i en tett gran. HUSK at kattugla kan angripe ved kassesjekking. Bruk vernebriller og tykt hodeplagg.
Gråfluesnapperen trives i åpen løvskog, blandingskog og furuskog, i tillegg til hager og parker. Fuglekasse kan henges i et tre i hagen eller på husveggen. Husk at gråfluesnapperen vil har hel åpning øverste 1/3 av kassen.Morten Ree (16.03.2010)
Felling av grantrær
Hei
Vi må felle 4 ca.30 m høye grantrær på eiendommen.Blåser de ned(iallefall 3 av de) innover land,kan de gjøre stor skade(hytter).
Område ligger ved sjøen,i Rogaland,og "trærne inneholder" et rikt fugleliv av mange type fugler,også en type ugle.Under trærne er hegre,ærfuglen søker beskyttelse,svaner med unge.
Område er meget værhardt,og fjorden er isbelagt om vinteren.
Hva kan vi gjøre for å erstatte noe av den maten,beskyttelsen og reirdannelsen fuglene har hatt i treene? Er det noen trær vi kan plante som er mer nyttig enn andre og erstatter de store trærne, fuglene kan ha nytte av?Område er på 4 mål,og halvparten er beplantet med fruktrær.
Der er ellers eik,bjørk,rogn,akt i område,noen enkle grantrær igjen.
Mvh Kari
K.E. (01.02.2010)
Svar:
Alt har sin ende, selv for høye flotte trær. Slike trær er mange år og det miljøet lar seg ikke erstatte uten videre. Slike stort grantrær gir god beskyttelse for mange fuglearter, samtidig med at de inneholder voldsomme mengder insekter, egg,larver og frø som fuglene kan leve av.
Dere kan selvsagt plante nye grantrær, hvis ikke vil jeg anbefale fruktbærende trær, evt. en tett hekk som kan gi både mat og skjul for fuglene.Morten Ree (16.03.2010)
Kattugle på telefonledning?
Så en fugl i silhuett, sannsynligvis ugle, på en telefonledning ved en åker i Hole, Buskerud i skumringen (kl 20 i kveld). Den var ca 30-40cm høy, med butt bred stjert. Kan det ha vært en kattugle? Kan den stå slik før det blir helt mørkt, eller er det mer sannsynlig en haukugle?
N.N (14.03.2010)
Svar:
Mest sannsynlig en kattugle som er den vanligste ugla på disse kanter. Vi har også fått rapport om enkelte hornugler sørpå. Du ville da kanskje lagt merke til de karakteristiske fjærtoppene på hode? Haukugla har en forholdsvis spiss stjert i sittende stilling, men er nok den av disse tre som helst kunne satt seg på en ledning, de andre vil helst sitte litt skjult i et tre.
Morten Ree (16.03.2010)
varsler
jeg lurer på om varsler hekker på karmøy (rogaland)
N.N (13.03.2010)
Svar:
Varsler hekker i litt høyereliggende åpen barskog med innslag av myrer fra Agder til Finnmark. På vinteren er derimot sjansen stor for å se varsler på kysten av Sør- og Sørvestlandet.
Se utbredelseskart, bilder og les om varsler her:
http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11178Morten Ree (16.03.2010)
Hakkespett
Er det noen som vet hvorfor ikke hakkespetten får vondt i hodet når den hakker?
T.C. (15.03.2010)
Svar:
En hakkespett hakker mot en trestamme i et tempo på ca. 15 slag i sekundet, så det er klart at her må hode være skapt for å tåle dette.
Svaret synes å ligge i den måten hakkespetens hode er formet på. Rommet mellom fuglens hjerne og den solide, ytre hjernehinnen er svært lite og innholder derfor mindre væske enn det tilsvarende større rommet hos fugler som ikke hamrer eller hakker. Dette tjener øyensynlig til å redusere mulighetene for at det skal dannes sjokkbølger i væsken som følge av støt og vibrasjon. Hjernen er dessuten omsluttet av forholdsvis kompakte, men porøse knokler som gjør at dette viktige organet ikke får bevege seg. Det svampaktige, elastiske bindevevet som knytter knoklene mellom kraniet og nebbet sammen, demper dessuten støtene og det samme gjør de store musklene som strekker seg over hakkespettens hode og bak øreregionene.
Foruten at disse musklene kontrollerer tungens bevegelser, virker de omtrent som en støtdemper. De danner en støtpute rundt hodet og hindrer det i å svinge rundt.Morten Ree (16.03.2010)
Papagøyesyke hos villfugl
Heisan!
Om sommeren pleier jeg å ha fuglene mine ute i en stor voliere.
Er det stor utbredelse av papegøyesyke blant villfugl?
Og hvor stor er sjansen for at mine fugler kan bli smittet med sykdom fra villfugl?
M.R. (12.03.2010)
Svar:
Dette tror jeg du må spørre fugleveterinærer om, eller folk som driver spesielt med burfugl. Søk på papegøye /undulatsider.
Roar Solheim (14.03.2010)
Parring
Hvordan parrer kattene seg
O. (13.03.2010)
Svar:
Som de fleste andre pattedyr, det er hverken noe spesielt eller uvanlig med katter. Men forsøk å finne fram til kjæledyrsider.
Roar Solheim (14.03.2010)
hallo
jeg lurer på om vis en mink tar egget eller eggene til havhest eller toppskarv om hekkesesongen er ødelagt eller om de kan legge et nytt??
F. (13.03.2010)
Svar:
Vet ikke, men jeg antar at de prøver å legge om igjen dersom det er tidlig i rugetiden. Men det koster energi å produere egg, og hvis næringstilgangen er skrantende, så vil de ikke klare å legge nye egg før neste vår.
Roar Solheim (14.03.2010)
Klagende kråke
Nærmet meg denne kråka med kamera. Den virket ikke redd. Men den krummet liksom ryggen (bildet) og utstøtte en spesiell nesten litt klagende lyd. Hva slags kråkeoppførsel var det?
A.K. (14.03.2010)
Svar:
Dette er nok noe av kurtiselydene nå om våren. Har du tatt bildet på Sørlandet? Her er nemlig kråkene lite redde for oss mennesker, kanskje fordi de får lov til å være i fred. Mange andre steder er de svært redde, og med god grunn, fordi de risikerer å bli skutt.
Roar Solheim (14.03.2010)