Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 712 til 44 736 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Hanekam.
Hei, jeg har ei venninne som har to høner og en hane.Det vi lurer på er. Hvorfor ligger hanekammen på hanen hennes,skal den ikke stå?
E. (11.03.2010)
Svar:
Helt avhengig av hva slags hønserase dette dreier seg om. De viltlevende jungelhønsene som våre tamhøns visstnok stammer fra, har opprett kam. Det har også en del hønseraser med mest mulig opprinnelig utseende, men vi har avlet fram så mange sære og spesielle raser at det ikke ner underlig om noen av dem er litt slappe i kammen (!).
Roar Solheim (20.03.2010)
hulerugere
kan du si meg alle hulerugerne på karmøy (rogaland)
K. (13.03.2010)
Svar:
Da bør du kontakte lokale fuglefolk. Jeg er ikke kjent med den lokale fuglefaunaen på Karmø, dessverre. Sjekk nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening (www.birdlife.no) og søk under organisasjon - da finner du kanskje de nærmeste foreningene eller personene du kan spørre om dette.
Roar Solheim (20.03.2010)
kjønnsmodne
hvor lang tid tar det for dyr og bli kjønnsmodne
K.P. (17.03.2010)
Svar:
Det var et alt for generellt spørsmål for å kunne gi ETT svar! Men mange pattedyr blir kjønnsmodne allerede som ettåringer. Det gjelder også mange fugler. Store fugler som f. eks. Ørner kan kanskje være kjønnsmodne som ettåringer, men hekker ikke før de er 4-6 år gamle.
Roar Solheim (20.03.2010)
Hvite duer
Skal ta bilder av en eller flere hvite duer i forbindelse med et prosjekt jeg tenkte delta i.
Noen som vet hvor man finner de, utover hos visse tryllekunstnere?
N.N (12.03.2010)
Svar:
Nei - tryllekunstnere eller tamdueforbund er nok de beste søkestedene.
Roar Solheim (20.03.2010)
hei
jeg bor på karmøy (rogaland) er det mulig å få tårnfalk i kasse der.
den henger i utkanten av en skog med en myr eller bløt mark.
er det sjanks å få tårnfalk i kassen.
henger ca 6-7 meter høyt.
N.N (12.03.2010)
Svar:
Dersom det hekker tårnfalk ellers på Karmøy, så er det en mulighet for dette. Men falkene lærer faktisk hvilke hekkeplasser som er gunstige ut i fra hvor de selv er klekket. Dersom må du kanskje få besøk av fugler som selv er klekket i slike kasser. I Trysil steg antallet kassehekkende tårnfalkergradvis fra slutten av 1990-tallet, på en måte som tyder på at fuglene lærer slike hekkeplasser kulturelt.
Roar Solheim (20.03.2010)
skogsdueunger
Her hadde vi i fjor sommer 8!! skogsduer, men så aldri noen unger.Flere store, høythengende kasser i gamle trær i et stille ubebygd område bak huset. Har nok hengt der i mange år.
N. (15.03.2010)
Svar:
Spørsmålet er nå om dere hadde besøk av arten skogdue (som hekker i hule trær eller kasser), eller ringduer, som mange folk feilaktig kaller skogSduer (!). De hekker ikke i kasser, men i spinkle kvistreir som de bygger selv i grantrær.
Roar Solheim (20.03.2010)
kråker på isen
Vi bor rett ved et vann, og om vinteren ser vi ofte kråker (som regel ei om gangen) som sitter midt ute på vannet (snøbelagt is) Hva driver den med? Ser tilsynelatende ut som den bare hakker i snøen, kan ikke se noe annet der. Er dette vanlig? Leter den etter vann kanskje? Tviler på den finner det i så fall, mye snø på isen.
J. (16.03.2010)
Svar:
Kanskje kråkene tar snøbad? Selv så jeg en slik kråkeflokk på Mjøsisen i februar, og lurte på hva de drev på med. Etter en stund så jeg at kråkene bakset i snøen, rullet seg på ryggen og faktisk tok snøbad. Det var kanskje ikke så underlig, for på den tiden var hele Mjøsa islagt, og åpent vann var ikke å finne noen steder.
Roar Solheim (20.03.2010)
Grønnsisik
HAr fått noen store flokker med Grønnsisik på foringsplassen siste 2 ukene.De liker å sitte å hakke på jordnøtter.MEn de sitter også på bakken å spiser av solsikkefrø som er fallt ned.Spiser de skalla da eller greier de knuse solsikkeskallene å spise frøa inni?HAr 2 automater med solsikke å to med jordnøtter.De tømmer alt å vel så det på en dag.Er jo endel meis i tillegg da.
Bor på sunnmøre å her er det veldig masse snø iår.Vil fuglene utsette reirbygging å egglegging automatisk når været er som det er nå?Er slutten på mars siste frist å renske fuglekasser?
Ifjor hadde eg store flokker med grønnfink på foringsplassen.I år er det noen få bare,slenger innome 2-3 stykker av å til.Har det vært sykdom blannt finkene iår som gjør dette?
J.G. (17.03.2010)
Svar:
Fuglene kan justere hekkestart noe i forhold til været, men som regel er det døgnets lengde (lyset) som styrer når de begynner å hekke. Fuglekasser bør renses innen utgangen av mars, men du kan også gjøre dette inntil midten av april. Etter dette kan de første meisene begynne å dra inn nytt reirmateriale, og dersom du er usikker på hvordan du ser forskjell på nytt og gammelt reirmateriale, så bør du være forsiktig med rensing av kasser så sent.
Roar Solheim (20.03.2010)
Fuglehauk tok due
I går satt jeg på verandaen min i Oslo på Grunerløkka, og noe voldsomt til fugleskrik og skral skjedde. Jeg tittet ned, og på taket til huset i bakgården sitter en ganske stor fuglehauk tror jeg, en hauk av et slag iallefall. Mens flere kråker angriper den. Hauken letter, og da ser jeg den har en stor due i klørne sine. Kråkene fortsetter å angripe. Er dette normalt, at 1. Kråker angriper en fuglehauk og 2. en fuglehauk i Oslo sentrum?
M. (18.03.2010)
Svar:
Du har trolig sett en hønsehauk. De er store nok til å jakte duer, og det er nok en del unge hønsehauker som trekker inn til Oslo og andre byer om vinteren for å jakte. Kråkene er alltid svært hissige når de oppdager en hønsehauk, og skriker og forsøker å jage den bort. Hauken tar gjerne kråker.
Roar Solheim (20.03.2010)
Trostereier i syrentreet mitt.
Fant i høst et trostereier som var forlatt og hel. Tok da med dette å oppbevarte dette å har i våres laget en fugleholke hvor jeg legger ned dette reiret i. Har da tenkt å feste fugleholken inn i mellem det tette buskekrattet i syrentreet mit på samme sted som jeg fant det tomme reieret i høst.. Tror du at dette vil bli brukt til våren?
Eller vil altid trosten bygge seg selv et nytt reier?
J.E.Ø. (18.03.2010)
Svar:
Trostene vil ikke bruke dette reiret om igjen. Men dersom du fester det 5-6 m oppe i f. eks. en granbusk i skog med myr/vann hvor det finnes skogsnipe, så KAN du være heldig å få skogsnipa til å hekke i reiret (men jeg kjenner ikke til at noen har prøvd dette før).
Roar Solheim (20.03.2010)
Kaie?
Har i vinter oppservert flere kråkefugler.De er mye mindre enn vanlig kråke.Helsvarte,muligens grå rundt halsen.Har ikke sett dem på nært hold.De holder seg sammen med vanlig kråke.Jeg anntar at det er kaie.I så fall,er dette en vanlig fugl på disse kanter? Brattvåg i Møre og Romsdal.
S. (18.03.2010)
Svar:
Det høres ut som at du har sett kaier. De er mindre enn kråker, kvikkere og mer livlige, og har kjappe, skarpe rop. Hvis du får se dem på nært hold, vil du se at de har gråblå (hvitaktig) øyefarge.
Roar Solheim (20.03.2010)
fuglekasse!
Hvor høyt bør jeg henge:
- en meise kasse
- stær kasse
- kjøttmeis kasse
- ugle kasse (kattugle)
- ande kasse, og hvilket tre skal jeg henge en ande kasse i?
glad for svar!!:):)
E. (18.03.2010)
Svar:
Kasser for småfugler (meiser og fluesnapper) kan henge så lavt som 1,5 til 2 meter over bakken. Hvis de henger i områder hvor det er fare for at mange kan forstyrre kassene ved å kikke ned i dem, bør de henge ca 3 m over bakken, med bruk av stige for kontroll. Stærkasser kan henge 3-5 meter over bakken, mens ugle- og andekasser passer fint i 4-5 meters høyde (du KAN henge dem 10 m over bakken, men det gør det vanskeligere å sjekke kassene). Kasser kan henge i alle slags trær, men andekassene bør ha fri innflygingsvei foran hullet for endene. Uglekasser bør henge i skogkanter, eller også på et frittstårende tre 10-20 m unna skogkant - da kan de være vanskeligere å oppdage for en mår, som kan spise fugleeggene.
Roar Solheim (20.03.2010)
stor fugl på hamar
Hei! Var på tur i kveld og så en stor fugl med lang halefjær. Den hadde en brun kropp og svart hode med en hvit ring rundt halsen. Fikk dessverre ikke tatt bilde... Kan du fortelle meg hva det kan være?
R. (18.03.2010)
Svar:
Nei, dette er for mangelfull beskrivelse til å kunne si noe. Vi trenger omtale av sted, hvordan fuglen oppførte seg, sammenligning med kjente størrelser (trost, kråke, svane etc.) for å kunne begynne å nærme oss.
Roar Solheim (20.03.2010)
perleugle
gjennomsnittsalder til en perleugle?
N.N (19.03.2010)
Svar:
Den eldste ringmerkede perleugla i Norge ble nesten 11 år gammel. Hvis du skal regne gjennomsnittlig levealder, så vil unfuglenes store dødelighet første leveår trekke snittet langt ned. Kanskje blir det da bare 1-2 år. Men har fuglene først overlevd sin første vinter, så kan nok mange bli 8-10 år gamle.
Roar Solheim (20.03.2010)
Tidlig ute
Ser dere skriver om trekkfugler som er tidlig ute, og/eller at snøen ligger tykkere enn vanlig.
Det sitter to stakkars viper i veikanten ved Temse (Grimstad) og venter på at snøen skal smelte på jordene der. Hva spiser vipa? Noe man kunne gjort for å hjelpe de til snøen forsvinner? Eller greier de seg fint selv?
A. (20.03.2010)
Svar:
Nå om dagen har vipene ingen problemer med å klare seg, for nå har det vært varmegrader og kraftig snøsmelting langs hele Agder-kysten i mer enn en uke. Barflekkene begynner å titte fram, og vipene klarer å finne mat på dem. De tar meitemark og småkryp på jorder og enger. Men dersom det plutselig skulle komme masse snø som blir liggende 1 uke eller mer, så vil både viper og andre tidlige trekkgjester kunne få problemer.
Roar Solheim (20.03.2010)
Kan det være en Båndkorsnebb?
Etter å ha studert bilder av forskjellige korsnebbarter mener jeg det må være en båndkorsnebb som jeg så ved fuglemateren idag. På størrelse med dompapen. Rød og sort fjærdrakt. Bor ved Setertjern i Østmarka i Oslo.
Kan det være tilfelle så langt sør?
Hilsen Jannicke
J.V. (18.03.2010)
Svar:
Båndkordnebb kan av og til dukke opp nesten hvor som helst i Norge, av og til sammen med andre korsnbber. dermed kan du ha sett denne arten der du holder til.
Roar Solheim (19.03.2010)
fuglekasse!
er det en egen kasse for troster, eller hvilken kasse hekker det slaget???
E. (18.03.2010)
Svar:
Troster hekker ikke i kasser, men av og til kan de legge reir oppå taket av en vanlig fuglekasse. Dermed KAN det gå an å sette opp små plattformer til troster i trærne, men i hvor stor grad de vil bruke slike, er det ingen som har testet ut.
Roar Solheim (19.03.2010)
Toppdykker?
Hei fuglevennen,var ute ved kysten å fisket i går,da denne "dykkeren"lette etter mat i vannet ganske tett på land.
Jeg lurer på hva den heter,sjeldenhet osv.
På forhånd takk
Andreas J
Moss
Østfold
A.J. (19.03.2010)
Svar:
Dette er ikke en dykker, men en siland. Den tilhører gruppen fiskender, som riktignok dykker ned i vannet etter fisk, men altså er en and og ikke en dykker (dykkerne er en helt annen fuglegruppe). Fuglen er en hunn.
Roar Solheim (19.03.2010)
fuglesang
finner ikke siden der man kan søke på forskjellige fuglearter og få lytte til sangen.
I.A.S. (18.03.2010)
Svar:
Her finner du mer enn 300 korte fuglesangstrofer: http://fuglar.no/galleri/lyder.php
Frode Falkenberg (18.03.2010)
hauk i hagen
Denne hauken var på besøk i hagen vår.Kona mente den var "stor som en ørn" og tok noen bilder. Vi pendler mellom hønsehauk og spurvehauk, og jeg tror mest på den siste. Trenger hjelp til artsbestemmelse.
A.R. (17.03.2010)
Svar:
Dette er en ung spurvehauk.
Roar Solheim (17.03.2010)
snøspurv
søndag 14 Mars oppserverte vi 5-6 snøspurver nede ved sjøen på rye byneset trondheim.er dette vanlig? har aldri tidligere sett denne fuglen.
H..E. (16.03.2010)
Svar:
Dette er mest sannsynlig snøspurv på trekk som skal videre opp i høyfjellet, men kan også være overvintrende fugler ettersom en del av snøspurvene overvintrer langs norskekysten.
Snøspurven er en typisk høyfjellsfugl som kan påtreffes opp til 2000m høyde, men i Nord-Norge hekker den også i kyststrøkene og i Finnmark helt ned til havnivå. De norske snøspurvene som ikke blir værende langs vår kyst på vinteren drar til Sør-Sverige, Danmark, De Britiske øyer og langs sørvestkysten mot Nord-Frankriket.
Les mer om snøspurv her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12867Morten Ree (17.03.2010)
Til Per Furuseth om ørn:
Leser i VG-nett om at du sier at det er sjeldent at ørn spiser katt. Det er feil! På Dønna på Helgelandskysten er det en stor, og stadig stigende havørnbestand. Der spiser de katter. Mange katter. Det er blitt et problem at det er blitt for mye ørn. Er ikke dere klar over dette?
K.A. (24.02.2010)
Svar:
Spør en ornitolog drives av Norsk Ornitologisk Forening og Per Furuseth eller VG-nett er ikke en del av denne tjenesten.
Men NOF vil gjerne få kommentere ditt spørsmål.
Siden fredningen av havørn og kongeørn i 1968 har bestandene av begge ørnearter hatt en positiv utvikling, etter å ha vært utsatt for sterk forfølgelse av mennesker gjennom årtier. Vi er absolutt klar over dette og samtidig glade for at fredning ble igangsatt slik at disse to artene ikke ble kritisk truet.
En katt vil være et svært passende byttedyr for spesielt kongeørn, men den kan ofte kvie seg for å angripe katter da de ofte holder til nær befolkede områder. Havørnen er en mer utpreget åtseleter, men vil være kapabel for å ta katter.
Naturen er full av farer og i noen tilfeller vil dessverre husdyr som katter, mindre hunder og lam bli offer for ørnens klør.
Bestanden av våre to ørnearter regulerer seg selv etter tilgangen på byttedyr. Dødeligheten blant spesielt unge ørner er meget høy.Morten Ree (16.03.2010)
fuglekasser!
Hei!
er det noen flere nettsteder som man kan kjøpe fuglekasser, en det som er nevnet.stedet fungerer ikke lenger!
N.N (02.03.2010)
Svar:
Prøv å gå inn på nettsidene til Natur og Fritid AS, http://www.naturogfritid.no. Der finner du blant annet fuglekasser.
Morten Ree (16.03.2010)
trekkfugler
hekker fuglene på sitt nye sted når de drar
N.N (11.03.2010)
Svar:
Trekkfuglene kommer hit for å hekke på grunn av den frodige naturen med blant annet masse insekter. De trekker ut av landet på grunn av vårt harde klima og reiser til varmere strøk for å finne mat og overleve vinteren. De hekker bare en gang i året.
Morten Ree (16.03.2010)
Få fugler
Hei !
Har i flere år matet fugler i hagen og altid hatt relativt mange fugler på brettet. I år da det har vært mye snø i området har jeg hatt relativt få fugler på brettet , hva tror du dette skyldes ?
A.M. (07.03.2010)
Svar:
Det er alltid vanskelig å finne svar på variasjonen i fuglenes tilstedeværelse på fòringsplassen. Hagefugltellingen som NOF gjennomførte i vinter viste at det var gjennomsnittelig like mange fugler i år som i fjor.
Ofte er det mest fugl på fòringen når snøen legger seg tykk ut i greinene på trærne. Hvis det er dårlig frøsetting i skogen i dine områder vil nok mange av fuglene streife til andre områder hvor frøtilgangen er bedre.
Les om Hagefugltellingen 2010 her:
http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=765Morten Ree (16.03.2010)