Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 742 til 44 766 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
Fuglekasser
Har tenkt å utvide antall fuglekasser .Om jeg ser bort i fra kassene til kattugle og kvin/laksand som jeg har hengt opp , så har jeg for å forenkle inspeksjonen , senket kassene til meiser og fluesnappere , slik at jeg kan nå dem fra bakkenivå. Mitt spørsmål er : Er det mulig å få noen av disse fugleartene til å ruge fra så lav høyde ? Gråspurv, Pilfink ,Rødstjert, Vendehals,og Spurveugle ? Tenkte gjøre kassene såpass store hva gjelder innflyvingshull, bredde og dybde at jeg dermed åpnet for disse artene .
Med "fuglekvitter" fra
Per Beverfjord , Tingvoll
N.N (27.03.2010)
Svar:
Hvis du vil henge opp kasser som bl. a. skal kunne gå for spurveugle, så ville jeg henge dem 3-4 meter over bakken. Det viktige er at innflygingshullet er ca 4,5 cm i diameter, men minst 6-7 cm langt (altså tykk frontvegg i kassa). Slike kasser kan være 40-50 cm høye, og med ca 18-20 cm indre diameter. Husk 8-10 cm flis i bunnen.
Roar Solheim (28.03.2010)
Effekten av grønne tak på fugler i by
Hei!
Jeg studerer ved UMB og skal skrive en økologioppgave om hvilken effekt grønne tak har på fugler i by. I den anledning lurer jeg på hva som er en vanlig dag for en fugl i by. Hvor langt flyr de normalt, gjerne i forhold til en fugl i mer naturlige omgivelser? Hvor mye, og hva, spiser en fugl i løpet av en dag? Hvor finner de dette i dag, drar alle til parker og hager, eller begynner de også å spise alternative ting, slik som duer og måker som spiser søppel?
Hvilke fugler holder egentlig til i by, og hvilke kan komme hvis man tilrettelegger mer? Har du noen flere tips om hvor jeg kan finne hjelp til dette temaet?
H. (28.03.2010)
Svar:
Dette var et spørsmål som ikke har noen oppgitte svar. Hva mener du med grønne tak? Er det grønnfargede tak, eller tak med vegetasjon og busker på? I siste tilfelle så er det åpenbart at slike vil ha en effekt på mange spurvefugler, som vil kunne finne føde på slike steder. Det vil også øke folks trivsel og opplevelser, og som sådan vil sike plante-flekker ha langt større virkning på folks trivsel og helse enn plantene i seg selv kan ha. Det er svært mange fuglearter som kan opptre i byer, så her må du rett og slett spørre lokale fuglefolk i de byene du vil undersøke.
Roar Solheim (28.03.2010)
Hva slag fugl er dette ?
Sender nok et dårlig bilde.Det er tatt på langt hold og jeg har mått forstørre det opp.Det ser jo ut til å være en rovfugl,men hvilken ? Bildet er tatt i Sauherad 29 aug-09
K..J. (28.03.2010)
Svar:
Bildet er for uskarpt til at jeg klarer å si sikkert hva dette er, men i alle fall er det en rovfugl. Kanskje kan det være en musvåk, men stjerten ser veldig lang ut, og det kan også være en hauk, eller til og med en vepsevåk. Lenger kommer jeg ikke.
Roar Solheim (28.03.2010)
Ringmerking av kjernebitar
Hei, har noen kjennskpa til ringmerka kjernebitar i Arendal? Hannen i eit kjernebitarpar på plenen her i dag og i går hadde ring.
Eg tok bilde av fuglen, men er ikkje sikker på om eg får sendt med bildet.
J.K. (28.03.2010)
Svar:
Det er flere ornitologer som ringmerker fugler i Aust-Agder, og i Arendalsdistriktet. Men for å vite hvor den er merket, må enfange inn fuglen og lese av ringnummeret. Trolig er den merket lokalt.
Roar Solheim (28.03.2010)
En Jaktfalk ?
Hei ! Hjemme hos meg var det en fugl som fly på vinduet mitt, også døde den , men den var så fin. jeg søkte det opp og prøvde og finne rasen, men jeg var ikke helt sikker. Jeg tror det er en jaktfalk, men bare en ungfugl. Fordi det sto at ungene drar mot kysten når familien oppløses. Men det jeg lurte på da, var om dere viste om noen kunne ha utstoppet den for meg ? i nerheten av kristiansund? og hva har det ville ha kostet ?
I. (28.03.2010)
Svar:
Dette er en spurvehauk. Hvis du vil ha den utstoppet, må du finne fram til en autorisert preparant som kan legge inn søknad hos Direktoratet for naturforvaltning for deg om å beholde fuglen. Det får du sannsynligvis lov til med en spurvehauk. Ring Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i ditt fylke - de bør ha oversikt over hvilke autoriserte preparanter som finnes der du bor.
Roar Solheim (28.03.2010)
Hvilke fugl lager denne lyden mon tro?
Først og fremst må jeg si at jeg bruker dette verktøyet her endel: http://www.fuglar.no//galleri/lyder.php som hjelper meg masse. Finnes det noe mere der ute også. Skulle så gjerne også blitt flinkere på fuglelyder med noen fuglesang quiz? Finnes dette?
Og så til mitt spørsmål. I område hvor jeg bor er det stor artsrikdom av fugl og vi har hekkende fiskeørn ikke så langt unna samt at jeg har sett både spurvehauk og det jeg tror var en tårnfalk. Uansett, hver morgen i det siste har en fugl som jeg til begynne med trodde var enten hønsehauk eller spurvehauk spilt. Men etter at jeg sikkerhetshørte her inne blir jeg usikker. Den har denne markante oppdelte pjip, pjip, pjip, men det går heller lit ned i tone på slutten en opp og den låte lit mykere en hauken. Så begynner jeg å lure på om det er fiskeørn jeg hører? Hva annet kan det være?
A.A. (27.03.2010)
Svar:
Dette klarer jeg ikke å finne svar på, men du har garantert ikke hørt fiskeørn så tidlig som nå - de er trekkfugler og kommer ikke før litt ut i april.
Roar Solheim (28.03.2010)
skjære-reir
Hei
Jeg lurer på hvorfor skjærereirene er så store. Bygger de på nye etasjer etter hvert? Brukes det samme reriet hvert år? Er det i bruk utenom hekkesessongen?
S. (27.03.2010)
Svar:
Skjærene bruker ikke reiret utenom hekketiden. De kan bygge nytt reir oppå det gamle - derfor kan reirstrukturene bli veldig høye og store. Kanskje denne formen for høye reir er en slags markering av lang tilhørighet i territoriet (?).
Roar Solheim (28.03.2010)
sort and
Bor i Kongsberg. I midten av mars i år, så jeg ei and i Numedalslågen, jeg ikke kan finne ut hvem er. Den var sort, med to brede hvite vingestriper, pluss ei mer difus stripe mot vingeroten. Anda var på størrelse med ei kvinand, og litt butt.
B.L. (27.03.2010)
Svar:
Kan du ha sett en kvinand hunn? Det er ikke lett å si hva du kan ha sett, for beskrivelsen er litt mangelfull. Slå opp i en fuglebok å se på kvinand hunnen om det kan være denne.
Roar Solheim (28.03.2010)
Ørsmå fugler!
Hei. Ser ut vinduet på ca 10 SMÅ fugjer som spiser solsikkefrø under en matestasjon.
De er gulgrønne øvest, og det ser ut som de har en svartlig flekk oå hodet. Mer grålige lengre bak, med en hvitlig stripe på vingene.
Mer kan jeg ikke se, fordi de ER små! Kunne fint hatt 5 av dem i hånden! Ca halvparten så store som en vanlig gråspurv.
Hva er de? Har aldri sett dem før...
E.H.S. (27.03.2010)
Svar:
Det høres ut til at du har hatt besøk av en flokk grønnsisik.
Roar Solheim (28.03.2010)
Spettmeiser
Ser ut til at et Spettmeispar har lagt sin elsk på en av fuglekassene mine i år.Den har en åpning på 3.2mm.Er ikke det lite for spettmeis?Hakker de den videre selv?
Er det spettmeis som "murer"åpningen med leire?
Står at Spettmeisunger er lenger i redet enn "Parus"meiser.Hvor lenge er de i redet?
Er Spettmeis tolerante for å kikke nedi kassa når de har ruget ut ungene?Blåmeis vet eg tolerante,er Spettmeis like tolerante?
J.G. (27.03.2010)
Svar:
Et hull på 3,2 cm er stort nok for spettmeisene, selv om de ofte hekker i stær/spurveuglekasser med ca 4,5 cm diameter. Men da kan de mure hullet trangere. Spettmeisene tåler nok at du titter ned i kassa en del når ungene er klekket. Jeg har hatt en del spettmeis i kasser, men har ikke opplevd at de har forlatt kassa etter kontroll. Jeg kjenner ikke nøyaktig ungetid for spettmeis, men Svein Haftorn (1971) antyder 22-23 døgn , noen ganger kanskje lengere.
Roar Solheim (28.03.2010)
Kan det være ei slagugle ?
Sommeren 09 under en tur i Lofoten observerte jeg ei ugle som satt på en stolpe.Jeg fikk tatt et bilde fra bilvinduet,men resultatet ble ikke bra.Sender det med likevel.Sjekket med fugleboken da jeg var hjemme igjen og fant ut at det lignet mest på ei slagugle.Jeg viste også bildet til en kompis på jobben som er amatørornitolog som også mente det var ei slagugle.Mitt spørsmål er derfor - Er det en slik fugl ? Observasjonen og bildet er tatt på Flakstad i Lofoten 14 juli -09
K.J. (27.03.2010)
Svar:
Dette er en jordugle. Det er også en typisk art i det landskapet du beskrver. Slagugla finner du bare i skog, og aldri ute i åpent landskap som dette.
Roar Solheim (28.03.2010)
Meiseboller igjen
Skal lage meiseboller. Ioppskrifter står det hakka mandler/nøtter ol. Hvor finkakka bør mandler, hasselnøtter og jordnøtter være? Mye arbeid å hakke for hand, men å male dem i kverna blir vel for fint igjen?
Jeg har også noen gamle bær i frysen. De ser ikke gode ut, men lukter godt og er ikke muggne. Kan jeg gi de til fuglene? Og hvordan serverer jeg de evt? Mye saft og ganske vassne.
N.N (23.02.2010)
Svar:
Gamle bær fra fryseren kan du godt legge ut til fuglene. Særlig troster og rødstrupe vil være begeistret for dette. Nøtter kan finhakkes, males i kvern, eller bare has i blandingen hele - fuglene hakker dem løs likevel. Finmalte nøtter blandet med matfett er flott å smøre på en trestamme - da kan trekryperen finne mat, spetter og meiser likeså.
Roar Solheim (27.03.2010)
Fugletrekk hver dag over Oslo
Hei, jeg bor på Rodeløkka i Oslo og ser hver dag noen kråkelignende fugler som trekker fra retning Oslo vest/Bygdøy og østover mot Carl Berner/Alnabru på morgenen, og omvendt på ettermiddagen ved fire-femtiden. De fleste av fuglene har korte lyder som "tjakk,tjakk", men jeg har hørt noen kråker blant dem også. Det kan være store flokker, flere titalls fugler, kanskje hundre. De er alle sorte/mørk grå.
Hvorfor gjør de dette, og hvor skal de? Kanskje til og fra Østensjøvannet? Og hva slags fugler er dette?
Hadde det ikke vært fimbulvinter skulle jeg jammen tatt sykkelen og fulgt etter!
På forhånd takk
Vennlig hilsen Tore
T.B. (25.02.2010)
Svar:
Jeg har selv hatt dem over hodet i vinter mens jeg ventet på 20-bussen ved Carl Berner! Dette er kaier, og de samler seg i flokker om kvelden, gjerne sammen med kråker og av og til kornkråker. De sitter sammen i flokker når de sover om natta, for da har den enkelte fugl bedre beskyttelse mot jegere som hønsehauk og hubro. Om morgenen sprer fuglene seg ut i landskapet for å lete etter mat, og så samles de igjen i kveldingen.
Roar Solheim (27.03.2010)
Svaner og saltvann
Det er et svanepar som holdet til ved Hillevågsvannet I stavanger i innløpet til Gandsfjorden. Dette er ikke brakvann, det er ingen elv som renner ut der. De beiter tilsynelatende i saltvann. Hvordan overlever svanene i saltvann hvis de ikke klarer å skille ut saltvann de får i seg når de beiter?
I.H. (09.03.2010)
Svar:
Godt spørsmål, men jeg vet ikke svaret! Kanskje klarer svanene å svelge bare plantene, og ikke noe særlig med saltvann. De røsker gjerne løs plantene mens de har hodet under vann, og så bikker de hodet opp over vann når de skal svelge plantene. Jeg vet ikke om noen har forsøkt å finne ut om dette i det hele er noe problem for svanene, og i så fall, hvordan de fysiologisk løser problemet.
Roar Solheim (27.03.2010)
Fuglekasser
Vi har sett flere fugler i hagen etter at jeg begynte å fôre. Gråsisik, sidensvans, gråspurv, grønnfink, granmeis, blåmeis (for første gang!) og kjøttmeis.
Gråspurvene dominerer nabolaget og fôringsplassen. Jeg tror ikke de har noen egent sted å ha reir. Er det for sent å henge opp kasse til de?
Jeg har lest at de kan ha "boligkomplekser". Dette vil jo gjøre at mange flere fugler kan legge egg i kassa. Hva er grunnen til at dere fraråder denne kassetypen?
Kan man få kjøpt ferdige kasser og "kassekomplekser" på nett?
Legger ved et bilde av fôringsplassen som har blitt veldig populær!
N.N (13.03.2010)
Svar:
Kassekomplekser frarådes, for de fleste hullrugerne er territorielle, og jager vekk artsfrender som prøver å hekke for nær. Det er bedre å henge opp separate fuglekasser i nærheten av hverandre. Da kan nen i det minste får ulike arter nær hverandre (f. eks. pilfink og kjøtt- eller blåmeis). Fugler hekker ikke flere sammen i samme kasse, så det aller beste er separate boliger.
Roar Solheim (27.03.2010)
Hvor blir de av
Vi har hatt mange fugler på matbrettet i vinter. Meiser, finker og andre. Frem til 1. mars spiste de nøtter, solsikkefrø og lignende i store mengder.
Første uken i mars forsvant alle sammen, selv om det fortsatt er mye snø og kaldt. Nå står maten urørt.
Hvor er de blitt av? Det er vel for tidlig å begynne med reirbygging etc. så tidlig når det er så kaldt?
A.W. (23.03.2010)
Svar:
Dette er et tilbakevendende tema, og et spørsmål hvor en sjelden kan gi noe sikkert svar. Fugl kan forsvinne fordi de trekker videre når det blir mildere vær, eller fordi de søker næring mer spredt ut i skog og naturlige leveområder. Men noen steder kan folk oppleve at det blir flere fugler på forplassen når snøen smelter, så dette gjør det nesten umulig å gi et generellt svar som dekker hele landet og alle situasjoner.Det er neppe reirbygging som er grunnen til at fuglene har forsvunnet, men noen arter kan faktisk ha begynt å markere sine territorier på denne tiden, og da trekker de vekk fra forplasser.
Roar Solheim (27.03.2010)
En sjelden fugl?
Hei!
Jeg jobber med en tekst for 4H hvor en gruppe mennesker har problemer med å se forskjell på hann- og hunnkjønn av en sjelden fugl. Dette er en revysketsj hvor noen svært brutale utenlandske ornitologer blir utrolig opprørt når de tror at det er hannfuglen - og ikke hunnfuglen - de har funnet. Det blir stort drama, men så viser det seg at det var hunnfuglen allikevel. Det jeg er på jakt etter er dermed en fugleart som oppfyller følgende kriterium:
- Er sjelden i Norge. Gjerne over hele landet.
- Det er vanskelig å se forskjell på hann- og hunn.
- Den kan bli observert i vanlig skog, i den grad dette finnes (Sketsjen vil bli spilt av lokale 4H-grupper over hele landet, fortrinnsvis i skogen).
E.A.A.H. (23.03.2010)
Svar:
Du kunne kanskje bruke nattravn. Den er nattaktiv, og mest utbredt langs kystskog i Sør-Norge. Skillet mellom hann og hunn er at hannen har hvite flekker ytterst på håndsvingfjær og på ytre stjertfjær. Dette sees ikke når fuglen sitter stille, men ses når den er i lufta (men disden den er nattaktiv, er ikke det alltid så lett - man hører den helst). Du kan eventuelt finne fram til en sanger som er uvanlig i Norge, her er ofte hanner og hunner helt like i utseende. Også hos uglene er hanner og hunner like av utseende. Slagugle er f. eks. svært fåtallig i våre østlige skogstrakter.
Roar Solheim (27.03.2010)
Impregnert materiale
Skal snekre meg noen fuglekasser, og har rester av impregnert materiale fra terrasebygging liggende. Kan dette brukes til kasser, eller er det best med ubehandlet trevirke som beises?
T.K. (27.03.2010)
Svar:
Disse materialene kan du trygt bruke. Svartspetten hakker til og med ut reir i dryppende kreosotimpregnerte telefonstolper (!), og dagens impregnerte materialer er så å si gift-frie, så dette er ikke noe problem for fuglene.
Roar Solheim (27.03.2010)
Burugle ?
Heisann ! Var ute på den lokale puben en sen kveld i forrige uke, og fant denne rariteten sitte i et hjørne. Kan det være snakk om en klassisk burugle som er avbildet her?
R.R. (26.03.2010)
Svar:
Her kommer ikke noe bilde opp, så denne påskespøken er det ikke mulig å gjøre seg opp noen mening om (!).
Roar Solheim (26.03.2010)
Spurvehauk eller dvergfalk i Hamar?
Idag hadde vi en interessant opplevelse under foringsbrettet. En fasan gikk og plukket solsikkefrø da en mindre rovfugl kom og angrep den, ca halve størrelsen av fasanen. Fasanen kom seg unna og rovfuglen satte seg i et tre før den fortsatte jakten på småfugl i noe buskfuru. Det ble ikke noe mat på den der heller. Fuglen var jevnt grå (blågrå) over ryggen, og gyllen brun i brystet.
Hvordan ser man forskjell på hauk og falk? Fikk ikke studert vingene på den.
G.F. (25.03.2010)
Svar:
Det høres mest ut som en hauk, og kanskje spurvehauk, selv om en fasan er altfor stort byttedyr for en spurvehauk. Selv for en liten hønsehauk hann kan en fasan bli i største laget. Falkene har en tydelig "tann" inne i overnebbet. I tillegg har de fleste falkene tydelig en mørk skjeggstripe som går fra munnviken(nebbkanten og skrått nedover på siden av strupen. Falkene har spisse vinger, til forskjell fra haukenes mer avrundete vinger.
Roar Solheim (26.03.2010)
Rovfugler og deres formeringsmetode
Hei!
Lurer på om formeringsmetoden til rovfugler gjør den sårbar for hvordan vi mennesker påvirker miljøet på generelt grunnlag selvfølgelig.
A. (26.03.2010)
Svar:
Nei, det er ikke noe ved fuglenes formeringsmetode som skiller dem vesentlig fra andre fugler. Men rovfugler kan bli ekstra utsatt for miljøgifter via sine byttedyr, og det kan føre til at eggene deres ikke klekkes, eller at eggeskall fortynnes slik at eggene sprekker under rugingen.
Roar Solheim (26.03.2010)
Alder på fugler
Ser det kommenteres at en Bokfink er gammel. Hvordan ser en om fugler er gammel eller ung?
Noen generelle tegn?
M. (26.03.2010)
Svar:
Gammel i denne sammenhengen betyr at hannfuglen ikke er klekket i fjor, men er klekket i 2008 eller tidligere. Ett år gamle hanner har utseende nesten som hunnfugler. Dette er tilfellet for flere finkefugler, hvor hannene først får voksen drakt når de er litt over ett år gamle.
Roar Solheim (26.03.2010)
Naturlig nok!?
I en bok jeg har står det følgende (med bilder):
"En ornitologisk sensasjon på Runde i mai 1990. En vandrefalkhunn og en jaktfalkhunn la egg og ruga i samme reir. Egga ble naturlig nok ikke klekket."
Jeg lurer da på to ting:
Det ene er: Hvorfor er det så selvsagt at eggene ikke ble klekka?
Det andre: Hva kan være grunnen til at de la egg i samme rede?
J. (26.03.2010)
Svar:
Jeg kjenner ikke historien i detalj, men dersom begge oppfattet den andre som "en make", så kunne ikke noen av eggene bli befruktet (jaktfalken er betydelig større enn vandrefalken). To hunner som skifter om å ruge på ubefruktede egg, får ikke noe avkom...
Roar Solheim (26.03.2010)
Grønnsisik
KAn man få grønsisik i fuglekasser?Om ikke,hvor bygger de reir?
J.G. (26.03.2010)
Svar:
Grønnsisik bygger reir selv ute i busker og trær, og de hekker ikke i fuglekasser eller inne i gule trær.
Roar Solheim (26.03.2010)
rt
hva spiser stæren?
E.L.Æ. (24.03.2010)
Svar:
Den spiser stort sett insekter og virvelløse smådyr som den finner på bakken, men den kan også forsyne seg av mat på foringsplasser. Frukt og bær kan gå om høsten.
Roar Solheim (26.03.2010)