Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 733 til 44 757 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
Stærkasser
Kan jeg ha flere stærkasser i samme tre? Vi har to STORE poppler i hagen som har hver sin stærkasse, nå har vi laget to nye, kan jeg henge dem i samme tre som de gamle...?
H.R.B.L. (30.03.2010)
Svar:
Ja, du kan godt henge flere stærkasser på samme tre. Bare ikke lag sammenhengende kasser. Hvis de henger litt over/under hverandre, så kan dette gå fint.
Roar Solheim (01.04.2010)
Rovfugl?
Jeg har vært på furutangen å så så jeg en rovfugl fløy over fjellet den var hvitt under vingene så jeg tror det kan være en konge ørn , den fløy i sirkler og sånn
Hva tror dere det kan være
E.L.V. (31.03.2010)
Svar:
Det er vanskelig å si sikkert hva dette kan ha vært, til det er beskrivelsen for mangelfull. Men både fjellvåk og ungfugler av kongeørn har hvitt under vingene, og de kan sirkle når de stiger i lufta. Begge arter er aktuelle der du beskriver at du så fuglen.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hønseegg
Vi ha fem høner.Og den ene legger egg som er dekket av blod hver dag. Er det noe galt med gøna da?
H.H.H. (31.03.2010)
Svar:
Kontakt hønsespesialister. Let etter slike på nettet.
Roar Solheim (01.04.2010)
Lytte etter ugler !
Heisann ! Meg og far er blitt veldig fugleintresserte i det siste, og tenkte oss en tur til skogen ved Lyderhorn-fjellet utenfor Bergen for og forsøke og finne ut om det er ugler der. Vet du noe om dette? Ser du skriver at den beste tiden for og lytte etter ugler er fra solnedgang og 1 time etter. er det riktig, selv om det ikke blir mørkt før flere timer senere...?
M.K. (31.03.2010)
Svar:
Jeg kjenner dessverre ikke de lokale forholdene der du beskriver, men kattugle er nok den mest sannsynlige arten å høre i Bergensdistriktet. Kanskje kan en også høre hubro enkelte steder, men den kan være vanskelig å høre. Var selv ute i går kveld og lyttet etter en hubro som ble hørt to dager tidligere, men i går var det helt stille på stedet. Uglene synger gjerne i skumringstimen, dvs ca 1 time etter at sola dykker ned under horisonten. Men de kan selvfølgelig også holde det gående senere utover natta.
Roar Solheim (01.04.2010)
Tiurklokke
Har hørt at det er en fugl som kalles Tiurklokka. Hvis den finns,må den vel ha ett annet navn også?
E. (31.03.2010)
Svar:
Det er rødstrupa som tidligere ble kalt for tiurklokka, der folk var kjent med både storfugl og rødstrupe. Grunnen er at den begynner å synge veldig tidlig, og folk mente da at den skulle "vekke tiuren til spillet". Men rødstrupene er ikke SÅ tidlige, og tiurene begynner faktisk ofte FØR rødstrupene med spillet.
Roar Solheim (01.04.2010)
Egg??
Eg å Ein venn gjikk tur ute i marka, der fant vi 4 egg Som var pære formet.
Fergen var brun/grønn litt mørk brunn.
eg trodde først var storspove, eller myrsnipe men føttene til denne fugelen var Oransje og den fløy rund og skreik etter oss når vi nærma oss reiret.
-Hvilken fugel kan dette vere trur du??
P.C. (31.03.2010)
Svar:
Hvis du har funnet slike egg nå, så er det nesten bare en art som kan ha startet å legge egg så tidlig, og som kan stemme med beskrivelsen din. Det er rugde.
Roar Solheim (01.04.2010)
Heipip Lerke
Ein dag skulle eg ut for å ta ut reiret i fugle kassen.
Eg hadde ikkje sett ein fugel på lenge som hadde gått inni den.
Men under noen Fjør og litt sånt låg det et lite brunt egg.
eg venta ein dag før eg gjekk for å se om det var noen som hadde rørt de men det var forladt.
Egget lignet på Heipip Lerke.
Egger var lite Brune/svarte Flekker på det og litt hvit.
Men legger ikkje heipip Lerke nede på bakken og ikkje i Fuglekasser?
J.S. (01.04.2010)
Svar:
Piplerker legger ikke egg i fuglekasser, men gråspurv og pilfink har egg som ligner i mønster og farge. Du skriver ikke om dette skjedde nå nettopp, eller i sommerhalvåret. Egget kan ha vært første egg som fuglene har lagt, eller det kan ha vært et etterlatt, uklekt eller ubefruktet egg som har ligget igjen etter endt hekking.
Roar Solheim (01.04.2010)
En blåmeis har no i flere timer flydd seg på stuevinduet mitt
Den starter fra i en rose-busk utenfor viduet og tar minimalt med pauser. Trodde først den ville si ifra at det var tomt på brettet,men der var det mat. Er dette et kjennt fenomen? Er redd han er syk, vil den bli skadet av dette? Klokka nærmer seg 19, håper den snart tar en hvil,den trenger vel finne seg skjul for natta. Vi forer fuglene hele vinteren, så vi er vante med besøk, men dette har jeg aldri opplevd før.I de få pausene han tar, pikker han i geinene og "synger" litt.To ganger har jeg vært ute hos han, da flytter han seg noen busker unna, men straks jeg går inn, er han tilbake og starter disse sammenstøtene med stuevinduet.Kan jeg hjelpe denne stakkaren til å endre adferd? Klokka er passert 19, han holder fortsatt på - vi oppdaga dette i 16.30-tida. Er spennt på om jeg får svar, eller om det kun er skoleelver dere hjelper. Med vennlig hilsen Unni på Lista
U.S. (28.03.2010)
Svar:
Jeg mistenker at denne meisen har oppdaget speilbildet sitt i vinduet, og at den prøver å jage vekk en "rival". Kanskje kan du dekke til vinduet fra utsiden dersom fuglen ikke holder opp med angrepene. Hvis du dekker det noen dager, vil den kanskje holde opp med å fly mot vinduet.
Roar Solheim (28.03.2010)
Tårnsvale jager ut stæren??
Har en del stærekasser på husvegger. Det har vært stær i flere av de, men etter at tårnsvalen har blitt flere, hekker også disse i de samme kassene. De kommer mye senere men er ikke sikker på om stæren er helt ferdig. Kan det være mulig at tårnsvalen kaster ut stæren rett før den har flyvedyktig unger???
Det kan se slik ut. Har derfor hengt en del stærekasser i trær da jeg regner med at tårnsvalen ikke hekker kasser som henger i trær?? Eller gjør de det også?
F.D. (28.03.2010)
Svar:
Tårnseileren hekker ofte under takstein på hus, men de tar også i bruk stærkasser, og kan hekke i hule trær. Gamle stærreir er fine underlag for seilerne. Men jeg kjenner ikke til at de kan kaste ut stærene. Når seilerne ankommer, har som regel stærene store unger, og seiloerne har ikke mulighet til å kaste ut eller fordrive disse. Men det kan hende at de inspiserer kassene før stærene har forlatt dem - det vet jeg faktisk ikke hvordan forholder seg - her er det rom for å gjøre observasjoner av kanskje ukjente sider av seilernes liv. Tårnseilerne kan som nevnt også hekke i kasser i trær, men det er mulig at de som henger på husveggen er mer attraktive. Du får se hvordan eksperimentet bærer av sted. Lykke til.
Roar Solheim (28.03.2010)
Fuglekasser
Har tenkt å utvide antall fuglekasser .Om jeg ser bort i fra kassene til kattugle og kvin/laksand som jeg har hengt opp , så har jeg for å forenkle inspeksjonen , senket kassene til meiser og fluesnappere , slik at jeg kan nå dem fra bakkenivå. Mitt spørsmål er : Er det mulig å få noen av disse fugleartene til å ruge fra så lav høyde ? Gråspurv, Pilfink ,Rødstjert, Vendehals,og Spurveugle ? Tenkte gjøre kassene såpass store hva gjelder innflyvingshull, bredde og dybde at jeg dermed åpnet for disse artene .
Med "fuglekvitter" fra
Per Beverfjord , Tingvoll
N.N (27.03.2010)
Svar:
Hvis du vil henge opp kasser som bl. a. skal kunne gå for spurveugle, så ville jeg henge dem 3-4 meter over bakken. Det viktige er at innflygingshullet er ca 4,5 cm i diameter, men minst 6-7 cm langt (altså tykk frontvegg i kassa). Slike kasser kan være 40-50 cm høye, og med ca 18-20 cm indre diameter. Husk 8-10 cm flis i bunnen.
Roar Solheim (28.03.2010)
Effekten av grønne tak på fugler i by
Hei!
Jeg studerer ved UMB og skal skrive en økologioppgave om hvilken effekt grønne tak har på fugler i by. I den anledning lurer jeg på hva som er en vanlig dag for en fugl i by. Hvor langt flyr de normalt, gjerne i forhold til en fugl i mer naturlige omgivelser? Hvor mye, og hva, spiser en fugl i løpet av en dag? Hvor finner de dette i dag, drar alle til parker og hager, eller begynner de også å spise alternative ting, slik som duer og måker som spiser søppel?
Hvilke fugler holder egentlig til i by, og hvilke kan komme hvis man tilrettelegger mer? Har du noen flere tips om hvor jeg kan finne hjelp til dette temaet?
H. (28.03.2010)
Svar:
Dette var et spørsmål som ikke har noen oppgitte svar. Hva mener du med grønne tak? Er det grønnfargede tak, eller tak med vegetasjon og busker på? I siste tilfelle så er det åpenbart at slike vil ha en effekt på mange spurvefugler, som vil kunne finne føde på slike steder. Det vil også øke folks trivsel og opplevelser, og som sådan vil sike plante-flekker ha langt større virkning på folks trivsel og helse enn plantene i seg selv kan ha. Det er svært mange fuglearter som kan opptre i byer, så her må du rett og slett spørre lokale fuglefolk i de byene du vil undersøke.
Roar Solheim (28.03.2010)
Hva slag fugl er dette ?
Sender nok et dårlig bilde.Det er tatt på langt hold og jeg har mått forstørre det opp.Det ser jo ut til å være en rovfugl,men hvilken ? Bildet er tatt i Sauherad 29 aug-09
K..J. (28.03.2010)
Svar:
Bildet er for uskarpt til at jeg klarer å si sikkert hva dette er, men i alle fall er det en rovfugl. Kanskje kan det være en musvåk, men stjerten ser veldig lang ut, og det kan også være en hauk, eller til og med en vepsevåk. Lenger kommer jeg ikke.
Roar Solheim (28.03.2010)
Ringmerking av kjernebitar
Hei, har noen kjennskpa til ringmerka kjernebitar i Arendal? Hannen i eit kjernebitarpar på plenen her i dag og i går hadde ring.
Eg tok bilde av fuglen, men er ikkje sikker på om eg får sendt med bildet.
J.K. (28.03.2010)
Svar:
Det er flere ornitologer som ringmerker fugler i Aust-Agder, og i Arendalsdistriktet. Men for å vite hvor den er merket, må enfange inn fuglen og lese av ringnummeret. Trolig er den merket lokalt.
Roar Solheim (28.03.2010)
En Jaktfalk ?
Hei ! Hjemme hos meg var det en fugl som fly på vinduet mitt, også døde den , men den var så fin. jeg søkte det opp og prøvde og finne rasen, men jeg var ikke helt sikker. Jeg tror det er en jaktfalk, men bare en ungfugl. Fordi det sto at ungene drar mot kysten når familien oppløses. Men det jeg lurte på da, var om dere viste om noen kunne ha utstoppet den for meg ? i nerheten av kristiansund? og hva har det ville ha kostet ?
I. (28.03.2010)
Svar:
Dette er en spurvehauk. Hvis du vil ha den utstoppet, må du finne fram til en autorisert preparant som kan legge inn søknad hos Direktoratet for naturforvaltning for deg om å beholde fuglen. Det får du sannsynligvis lov til med en spurvehauk. Ring Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i ditt fylke - de bør ha oversikt over hvilke autoriserte preparanter som finnes der du bor.
Roar Solheim (28.03.2010)
Hvilke fugl lager denne lyden mon tro?
Først og fremst må jeg si at jeg bruker dette verktøyet her endel: http://www.fuglar.no//galleri/lyder.php som hjelper meg masse. Finnes det noe mere der ute også. Skulle så gjerne også blitt flinkere på fuglelyder med noen fuglesang quiz? Finnes dette?
Og så til mitt spørsmål. I område hvor jeg bor er det stor artsrikdom av fugl og vi har hekkende fiskeørn ikke så langt unna samt at jeg har sett både spurvehauk og det jeg tror var en tårnfalk. Uansett, hver morgen i det siste har en fugl som jeg til begynne med trodde var enten hønsehauk eller spurvehauk spilt. Men etter at jeg sikkerhetshørte her inne blir jeg usikker. Den har denne markante oppdelte pjip, pjip, pjip, men det går heller lit ned i tone på slutten en opp og den låte lit mykere en hauken. Så begynner jeg å lure på om det er fiskeørn jeg hører? Hva annet kan det være?
A.A. (27.03.2010)
Svar:
Dette klarer jeg ikke å finne svar på, men du har garantert ikke hørt fiskeørn så tidlig som nå - de er trekkfugler og kommer ikke før litt ut i april.
Roar Solheim (28.03.2010)
skjære-reir
Hei
Jeg lurer på hvorfor skjærereirene er så store. Bygger de på nye etasjer etter hvert? Brukes det samme reriet hvert år? Er det i bruk utenom hekkesessongen?
S. (27.03.2010)
Svar:
Skjærene bruker ikke reiret utenom hekketiden. De kan bygge nytt reir oppå det gamle - derfor kan reirstrukturene bli veldig høye og store. Kanskje denne formen for høye reir er en slags markering av lang tilhørighet i territoriet (?).
Roar Solheim (28.03.2010)
sort and
Bor i Kongsberg. I midten av mars i år, så jeg ei and i Numedalslågen, jeg ikke kan finne ut hvem er. Den var sort, med to brede hvite vingestriper, pluss ei mer difus stripe mot vingeroten. Anda var på størrelse med ei kvinand, og litt butt.
B.L. (27.03.2010)
Svar:
Kan du ha sett en kvinand hunn? Det er ikke lett å si hva du kan ha sett, for beskrivelsen er litt mangelfull. Slå opp i en fuglebok å se på kvinand hunnen om det kan være denne.
Roar Solheim (28.03.2010)
Ørsmå fugler!
Hei. Ser ut vinduet på ca 10 SMÅ fugjer som spiser solsikkefrø under en matestasjon.
De er gulgrønne øvest, og det ser ut som de har en svartlig flekk oå hodet. Mer grålige lengre bak, med en hvitlig stripe på vingene.
Mer kan jeg ikke se, fordi de ER små! Kunne fint hatt 5 av dem i hånden! Ca halvparten så store som en vanlig gråspurv.
Hva er de? Har aldri sett dem før...
E.H.S. (27.03.2010)
Svar:
Det høres ut til at du har hatt besøk av en flokk grønnsisik.
Roar Solheim (28.03.2010)
Spettmeiser
Ser ut til at et Spettmeispar har lagt sin elsk på en av fuglekassene mine i år.Den har en åpning på 3.2mm.Er ikke det lite for spettmeis?Hakker de den videre selv?
Er det spettmeis som "murer"åpningen med leire?
Står at Spettmeisunger er lenger i redet enn "Parus"meiser.Hvor lenge er de i redet?
Er Spettmeis tolerante for å kikke nedi kassa når de har ruget ut ungene?Blåmeis vet eg tolerante,er Spettmeis like tolerante?
J.G. (27.03.2010)
Svar:
Et hull på 3,2 cm er stort nok for spettmeisene, selv om de ofte hekker i stær/spurveuglekasser med ca 4,5 cm diameter. Men da kan de mure hullet trangere. Spettmeisene tåler nok at du titter ned i kassa en del når ungene er klekket. Jeg har hatt en del spettmeis i kasser, men har ikke opplevd at de har forlatt kassa etter kontroll. Jeg kjenner ikke nøyaktig ungetid for spettmeis, men Svein Haftorn (1971) antyder 22-23 døgn , noen ganger kanskje lengere.
Roar Solheim (28.03.2010)
Kan det være ei slagugle ?
Sommeren 09 under en tur i Lofoten observerte jeg ei ugle som satt på en stolpe.Jeg fikk tatt et bilde fra bilvinduet,men resultatet ble ikke bra.Sender det med likevel.Sjekket med fugleboken da jeg var hjemme igjen og fant ut at det lignet mest på ei slagugle.Jeg viste også bildet til en kompis på jobben som er amatørornitolog som også mente det var ei slagugle.Mitt spørsmål er derfor - Er det en slik fugl ? Observasjonen og bildet er tatt på Flakstad i Lofoten 14 juli -09
K.J. (27.03.2010)
Svar:
Dette er en jordugle. Det er også en typisk art i det landskapet du beskrver. Slagugla finner du bare i skog, og aldri ute i åpent landskap som dette.
Roar Solheim (28.03.2010)
Meiseboller igjen
Skal lage meiseboller. Ioppskrifter står det hakka mandler/nøtter ol. Hvor finkakka bør mandler, hasselnøtter og jordnøtter være? Mye arbeid å hakke for hand, men å male dem i kverna blir vel for fint igjen?
Jeg har også noen gamle bær i frysen. De ser ikke gode ut, men lukter godt og er ikke muggne. Kan jeg gi de til fuglene? Og hvordan serverer jeg de evt? Mye saft og ganske vassne.
N.N (23.02.2010)
Svar:
Gamle bær fra fryseren kan du godt legge ut til fuglene. Særlig troster og rødstrupe vil være begeistret for dette. Nøtter kan finhakkes, males i kvern, eller bare has i blandingen hele - fuglene hakker dem løs likevel. Finmalte nøtter blandet med matfett er flott å smøre på en trestamme - da kan trekryperen finne mat, spetter og meiser likeså.
Roar Solheim (27.03.2010)
Fugletrekk hver dag over Oslo
Hei, jeg bor på Rodeløkka i Oslo og ser hver dag noen kråkelignende fugler som trekker fra retning Oslo vest/Bygdøy og østover mot Carl Berner/Alnabru på morgenen, og omvendt på ettermiddagen ved fire-femtiden. De fleste av fuglene har korte lyder som "tjakk,tjakk", men jeg har hørt noen kråker blant dem også. Det kan være store flokker, flere titalls fugler, kanskje hundre. De er alle sorte/mørk grå.
Hvorfor gjør de dette, og hvor skal de? Kanskje til og fra Østensjøvannet? Og hva slags fugler er dette?
Hadde det ikke vært fimbulvinter skulle jeg jammen tatt sykkelen og fulgt etter!
På forhånd takk
Vennlig hilsen Tore
T.B. (25.02.2010)
Svar:
Jeg har selv hatt dem over hodet i vinter mens jeg ventet på 20-bussen ved Carl Berner! Dette er kaier, og de samler seg i flokker om kvelden, gjerne sammen med kråker og av og til kornkråker. De sitter sammen i flokker når de sover om natta, for da har den enkelte fugl bedre beskyttelse mot jegere som hønsehauk og hubro. Om morgenen sprer fuglene seg ut i landskapet for å lete etter mat, og så samles de igjen i kveldingen.
Roar Solheim (27.03.2010)
Svaner og saltvann
Det er et svanepar som holdet til ved Hillevågsvannet I stavanger i innløpet til Gandsfjorden. Dette er ikke brakvann, det er ingen elv som renner ut der. De beiter tilsynelatende i saltvann. Hvordan overlever svanene i saltvann hvis de ikke klarer å skille ut saltvann de får i seg når de beiter?
I.H. (09.03.2010)
Svar:
Godt spørsmål, men jeg vet ikke svaret! Kanskje klarer svanene å svelge bare plantene, og ikke noe særlig med saltvann. De røsker gjerne løs plantene mens de har hodet under vann, og så bikker de hodet opp over vann når de skal svelge plantene. Jeg vet ikke om noen har forsøkt å finne ut om dette i det hele er noe problem for svanene, og i så fall, hvordan de fysiologisk løser problemet.
Roar Solheim (27.03.2010)
Fuglekasser
Vi har sett flere fugler i hagen etter at jeg begynte å fôre. Gråsisik, sidensvans, gråspurv, grønnfink, granmeis, blåmeis (for første gang!) og kjøttmeis.
Gråspurvene dominerer nabolaget og fôringsplassen. Jeg tror ikke de har noen egent sted å ha reir. Er det for sent å henge opp kasse til de?
Jeg har lest at de kan ha "boligkomplekser". Dette vil jo gjøre at mange flere fugler kan legge egg i kassa. Hva er grunnen til at dere fraråder denne kassetypen?
Kan man få kjøpt ferdige kasser og "kassekomplekser" på nett?
Legger ved et bilde av fôringsplassen som har blitt veldig populær!
N.N (13.03.2010)
Svar:
Kassekomplekser frarådes, for de fleste hullrugerne er territorielle, og jager vekk artsfrender som prøver å hekke for nær. Det er bedre å henge opp separate fuglekasser i nærheten av hverandre. Da kan nen i det minste får ulike arter nær hverandre (f. eks. pilfink og kjøtt- eller blåmeis). Fugler hekker ikke flere sammen i samme kasse, så det aller beste er separate boliger.
Roar Solheim (27.03.2010)
Hvor blir de av
Vi har hatt mange fugler på matbrettet i vinter. Meiser, finker og andre. Frem til 1. mars spiste de nøtter, solsikkefrø og lignende i store mengder.
Første uken i mars forsvant alle sammen, selv om det fortsatt er mye snø og kaldt. Nå står maten urørt.
Hvor er de blitt av? Det er vel for tidlig å begynne med reirbygging etc. så tidlig når det er så kaldt?
A.W. (23.03.2010)
Svar:
Dette er et tilbakevendende tema, og et spørsmål hvor en sjelden kan gi noe sikkert svar. Fugl kan forsvinne fordi de trekker videre når det blir mildere vær, eller fordi de søker næring mer spredt ut i skog og naturlige leveområder. Men noen steder kan folk oppleve at det blir flere fugler på forplassen når snøen smelter, så dette gjør det nesten umulig å gi et generellt svar som dekker hele landet og alle situasjoner.Det er neppe reirbygging som er grunnen til at fuglene har forsvunnet, men noen arter kan faktisk ha begynt å markere sine territorier på denne tiden, og da trekker de vekk fra forplasser.
Roar Solheim (27.03.2010)