Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 497 til 44 521 av totalt 49 808 spørsmål «forrige neste»
Svarttrost
Hei. Allerede forrige helg, dvs. 15/2 hadde jeg en svarttrost-hun på fuglebrettet. Og idag 21/2 så jeg begge (han og hun). De virket ganske utillpass, og lite konfortable med det som var av nøtter og frø på brettet. Hva skal jeg ev. servere for at det skal være til nytte for denne arten på denne årstiden?
Bor forøvrig i utkanten av Moelv, og her har vi forsatt en streng vinter med "mye" løssnø på baken.
Er det vanlig att svarttrosten kommer så tidlig?
På forhånd takk for svar / hjelp.
mvh Terje
T.L. (21.02.2010)
Svar:
Mange svarttroster overvintrer i Norge,og de som kommer tidligst, kan være fugler som har overvintret sør i landet. Trostene kan spise brød- og kakesmuler, men litt fuktig og halvråtten frukt er spesielt ettertraktet. Epler, pærer, bær og mango (som dessverre ofte selges i overmoden/halvråtten tilstand) blir gjerne spist.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hønsehauk og spurvehauk
Hei, har en skog men ALT for mye einerbusker, Har sett mange ganger at hønsehauken har vert der, har sett mengder med fjær som den har nappa av, er haukene avhengig av tett skog? har tenkt til å rydde litt her, er det lurt?
B.R. (21.02.2010)
Svar:
Det er neppe noe problem for haukene om du rydder en del einerkratt. Men hvis det i tilleg står store bartrær der, så er kanskje dette de viktigste trærne for haukene. La det stå igjen noen krattklynger her og der, og rydd imellom.
Roar Solheim (01.04.2010)
trekkfugler
kor mange km flyr trekkfugler i timen
A. (25.02.2010)
Svar:
Det varierer med artene, og om de flyr i vindstille vær eller i medvind. Noen fugler kan fly i opp mot 80-90 km i timen, men små fugler flyr kanskje ikke raskere enn 20-40 km i timen.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hønsehauk
Hei, har et hønsehaukreir ca 1 km fra huset, har vert oppi det, og der var det litt knokler og fjær. kan desse reira registreres?
H.F. (19.02.2010)
Svar:
Ja. Ta kontakt med lokale fuglefolk. Gå inn på nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening (www.birdlife.no) og søk under organisasjon - da finner du de nærmeste lokallagene og eventuelle kontaktpersoner.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hvordan går det med sjøfuglene nå som isen snart ligger helt til Danmark?
Nå er sjøområdene frosset helt fra drøbak til Danmark.Hvordan påvirker dette sjøfuglene. Trekker de sydover eller dør de?
J.E.M. (14.02.2010)
Svar:
Sjøfugl trekker som regel lenger mot syd når ferskvann og havet fryser til.
Roar Solheim (01.04.2010)
fugler
hei jeg lurer på om fugler kan spise for mye så de blir fete
J. (17.02.2010)
Svar:
Mange fugler PRØVER faktisk å spise på seg fett før vinteren, eller før trekket. Vadefugler kan gå opp i DOBBELT vekt av vanlig sommervekt før de starter å trekke. De kan til og med redusere størrelsen på indre organer slik at de får plass til MER fett som brennstoff for selve trekket! Når det er godt med mat kan både rovfugler og ugler legge på seg et tommetykt lag av fett rundt kroppen - de blir nesten som små "smørkuler!!!" Men du kan ikke si at de "spiser for mye". For fuglene er dette en del av overlevelsesevnen.
Roar Solheim (01.04.2010)
hvilken fugl
hei.jeg så en fugl utenfor huset som var mindre enn en kråke og den jaktet på småfugler. Den lignet litt på en due både i størrelse og fasong men den svevde uten å flakse med vingene. kan det være en falk og i så fall hvilken?
N.N (19.02.2010)
Svar:
Dette har mest sannsynlig vært en spurvehauk.
Roar Solheim (01.04.2010)
fremmede fugler i hagen
1. er noe større enn en dompapp, er svart med et spisst, langt nebb, har sett den hakke i treverk?
2. vanig størrelse, men er helt brun/rød på magen?
Beklager, men har ingn bilder, og har endevendt nettet og eldre naboer uten resultat
N.N (22.02.2010)
Svar:
Kan det være at du har hatt besøk av en spettmeis? Ellers kan dvergspett være en mulighet, men beskrivelsen er ikke helt dekkende på noen av dem (men dette er kanskje to av de mest aktuelle artene).
Roar Solheim (01.04.2010)
Fuglemat
Jeg har startet å fôre fuglene utenfor vinduet mitt. Hengte opp en gammel hylle, kjøpte kokosnøtt med fett i, hirsekolber og solsikkefrø.
Er det noe mer jeg kan tilby fuglene? I nabolaget her har jeg sett kjøttmeis, gråspurv og sidensvans i det siste.
Vil fuglene merke fôringsplassen raskt? Den er utenfor vinduet mitt i andre etasje, på baksiden av huset. Det er litt lave trær under.
E. (23.02.2010)
Svar:
Dette høres bra ut. I tillegg kan du forsøke poser med usaltede jordnøtter - det er svært ettertraktet mat for mange av meisene og finkene.
Roar Solheim (01.04.2010)
Spurvehaukreiet
Hei:)
Hva er cirka diameteren til spurvehaukens reir, og kan du si noe om reirets oppbygning, hva slags trær den vanligvis bygger reiret i, og høyden i treet reiret plasseres?
Tusentakk for svar
N.N (21.02.2010)
Svar:
Jeg er ikke så sikker på dette, men antar at spurvehaukreiret er ca 40-50 cm i diameter. Spurvehauken bygger ofte reir i tett barskog, så litt halvstore plantefelter av gran (og furu) er gjerne gunstige steder for spurvehauken. Reiret kan ligge 6-10 meter over bakken.
Reiret bygger av ulike kvister, og kan bli pyntet med noe grønt bar/løv på toppen.Roar Solheim (01.04.2010)
Fugl i hagen
Hei!
Vi har en fugl i hagen nå som sitter og spiser på et fuglekadaver. Den har brun kropp med grått nederst på ryggen, grått hode, sorte ringer rundt øynene, gull/orange i brystet, på siden av brystet er det lys grått og brune spetter, gult nebb. Fra nebbet og bakover over øynene går det en lys, grå strek.
Kan dette være en spurvehauk? Fant denne linken på nettet og tenkte det var forsøket verdt.
Mvh
Eli Åse S. Lillehaug
E.Å.S.L. (21.02.2010)
Svar:
Ja, det høres ut som at dere kan ha hatt besøk av en voksen spurvehauk hann.
Roar Solheim (01.04.2010)
Forautomat
Hvorfor roter fuglene solsikkefrøene ut av materen. Frøene ligger i en haug på bakken.I desember spiste fuglene ein 25kg sekk.Er det kulden, er frøene av dårlig kvalitet? Jeg kjøper på Felleskjøpet. Tror det er grønnsisikken, og grønnfinken som gjør det. Driver også med fugleprosjekt i barnehagen. I fjor fylte vi stadig på materen. i år spiser nesten ikke fuglene. Vi måtte flytte materen ca 100 m, men i samme området.
M.H. (21.02.2010)
Svar:
Fugl spiser ikke slik som oss! De prøver alltid å finne det frøet eller den matbiten som er mest attraktiv, dvs. den matbiten som de får mest energi igjen for å spise med minst mulig tidsforbruk for å spise den. Dette er nok en av grunnene til at fugler ofte roter gjennom en frøautomat til de finner det mest tiltrekkende frøet. I tillegg kan det være stor forskjell på kvaliteten til ulike frø, og de som selger fuglemat kan selge frø og mat av svært varierende kvalitet. Hvis maten inneholder frø som er av dårlig næringskvalitet, vil fuglene lete desto mer for å finne de frøene som er best. Hvis matsøl er et problem der dere forer, bør dere skifte til å fore med halve kokosnøtter, meiseboller og usaltede jordnøtter. Alt dette er optimalt for som det sjelden søles med.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hva kreves for å passe skadede fugler?
Hei, jeg lurer på hva det krever å passe skadede fugler og forlatte fugleunger? Jeg er veldig intressert i fugler, så jeg kan godt tenke meg å passe fugler og sånn :)
L.L. (23.02.2010)
Svar:
Fugleunger er svært sjelden "forlatte", selv om det kan virke slik. Derfor skal du IKKE ta med deg fugleunger hjem. Men fugler blir ofte funnet med brukket vinge, eller omtumlet fordi de har fløyet på et vindu. Slike kan det gå an å holde i bur/innelukket rom og fore til de blir bra igjen, men det krever en del erfaring og kunnskap for å gjøre dette. Dersom fuglene har skader som IKKE lar seg lege, bør de avlives slik at de ikke plages unødig. Dette krever det også lang erfaring for å vurdere. En del fuglefolk har slik erfaring. Prøv å finne fram til fuglefolk (ornitologer) som bor nær der du bor. Gå inn på nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening (www.birdlife.no) og søk under organisasjon - da finner du en del kontaktpersoner og lokallag som du kan kontakte. Hvis du ønsker fugl du kan stelle for, kan det være verdt å forsøke å holde et par høner eller kanskje vaktler. Høner er både spennende og koselige fugler å passe på, i tillegg legger de jo egg...
Roar Solheim (01.04.2010)
Tidspunkt for husskadens redebygning
Kan det være rigtigt, at husskaden er begyndt at bygge rede allerede nu, det ser faktisk sådan ud.
N.N. (25.02.2010)
Svar:
Ja, skjærer kan begynne å bygge på sine reir svært tidlig. Hvis det er et allerede etablert par, kan det være snakk om forbedring av allerede eksisterende bolig.
Roar Solheim (01.04.2010)
trekkfugl
Hvorfor drar trekkfugler til syden
N.N.H. (25.02.2010)
Svar:
De fleste som trekker vekk fra Norge, gjør det fordi de ikke kan finne mat her om vinteren. Det er som regel snøen som skaper problemer, ved at fuglene ikke kommer til og kan søke næring på bakken. I snøbare vintre kan en del slike arter forsøke seg påå overvintre, og klare det.
Roar Solheim (01.04.2010)
Spørsmål:
kor er det kråke unger blir født
R. (25.03.2010)
Svar:
Kråker bygger kvistreir i trær, hvor de legger eggene som de ruger ut. Kråkeunger blir derfor klekket i slike reir, og de vokser opp der til de nesten kan fly. Da hopper de ut og ned på bakken.
Roar Solheim (01.04.2010)
Gal trost
En "gal" trost kommer hver morgen ved 6-tiden og hakker i
vindusruta. Han setter seg på sprosseramma og hakker. Vi blir vekket og han etterlater seg mye skitt. Er ikke mye redd av seg og kommer snart tilbake hvis vi skremmer den.
Hva gjør vi for å bli kvitt den ?
N.N (21.03.2010)
Svar:
Du må henge noe på innsiden (eller utsiden) av vinduet slik at fuglen ikke ser speilbildet sitt i vinduet - det er nok DET den angriper for å skremme vekk en "rival".
Roar Solheim (01.04.2010)
Fugle mat
Jeg har laget min egen fugle mat med Delfia kokos matfett, viltfugl blanding og solsikke frø. La dette først i et rødt nett, og så i et gult nett. Kom ingen fugler verken på meis bollen eller i mat dispenseren på 1 uke før jeg skiftet til gult nett. Og til og med nå er det veldig lite fugler som kommer.
Reagerer fuglene på fargen på nettet jeg har maten i? Isåfall, hvilken farge kan jeg bruke og hvilke bør jeg styre unna?
Og til sist, har hørt at havregryn er farlig for fugler da det svulmer opp i magen deres, stemmer dette?
N.N (22.03.2010)
Svar:
Vi mangler dokumentasjon på at havregryn er problematiske for fugl, og vanligvis spiser fugler dette uten synlige problemer. Det finnes ikke noen dokumentasjon heller på at fargen på fett-nett spiller inn på fuglenes iver etter å besøke fettet. Meiseboller og nøtteposer er både gule og røde, og begge synes å bli godt besøkt av fugl. Men lokale forhold kan spille inn på hvor raskt fuglene kommer på en forplass, og det er nesten umulig å finne ut hvorfor noen steder er populære, mens andre ikke er det.
Roar Solheim (01.04.2010)
Fugler med lang hals?
Jeg vil gjerne finne ut av mange fugle navn på fugler med lang hals. Håper dere vil hjelpe meg:-)
H. (25.03.2010)
Svar:
Dette bør du selv lete etter ved å bla i fugleboka, det skulle ikke være så veldig vanskelig....
Roar Solheim (01.04.2010)
Hvit fugl med rødt på hodet
Idag kom en ukjent fugl i treet ved foringsplassen. Den satt ved siden av en gråsisik, samme størrelse. Så ut som de kranglet litt. Fuglen var mye hvit, spesielt i hoderegion og underkropp og rygg, men en markant rød farge på hodet, mer rød/oransje enn gråsisiken, Den hadde en del mørkt på vingene. Så den kun et kort øyeblikk.
G.F. (20.03.2010)
Svar:
Grå sisiker varierer en del i farge, både med alder og kjønn. Polarsisiken er svært lik vanlig gråsisik, men den er lysere og har mer hvitt på ryggen over stjerten. Det kan ha vært en polarsisik du så.
Roar Solheim (01.04.2010)
kongepingvin bøylepingvin gulltoppingvin
Det hevdes at disse har vært observert i Norge. Er det noen øy hvor alle disse 3 pingvinartene har vært observert?
A...L. (26.03.2010)
Svar:
Jeg kjenner ikke til noe om dette. Det har blitt sluppet ut noen fåtall pingviner i Norge, som ble tatt med (av hvalfangere?) fra Sørishavet, men disse klarte seg ikke. Jeg vil anta at det da dreide seg om individer av samme art, så det er i hvert fall ikke sannsynlig at alle disse tre artene noen gang har vært sluppet ut sammen i Norge.
Roar Solheim (01.04.2010)
Rosenfink i Bakkasund, Austevoll
Hei, vi tok dette bildet i juli ifjor. Bakkasund. Jeg tror det er en Rosenfink, men da det relativt sjeldne er jeg ikke sikker. Kan du hjelpe?
L.Å. (25.03.2010)
Svar:
Ja, dette er en rosenfink hann. Dette er en meget sjelden fugl i Hordaland, og vi håper at du kan finne nøyaktig dato for funnet, slik at vi kan arkivere det i vår database. Send det gjerne på e-post, men du kan også legge inn funnet selv på http://www.artsobservasjoner.no/fugler/.
Roar Solheim og Frode Falkenberg (01.04.2010)
Fuglekasse til ender
Har lest at noen ender kan gå i store fuglekasser.
Jeg har hytte i dal med en liten elv og flere vann med innløp og utløp. Jeg har sett noen ender og svaner der, uten at jeg helt vet hva de heter. Hytta ligger i Vadsø i Øst-Finnmark.
Hvis jeg henger opp en kasse til ender, er det sannsynlig at den vil bli bebodd?
N.N (28.03.2010)
Svar:
Ja, du bør i alle fall kunne få kvinand, og kanskje også den sjeldne lappfiskanda, som hekkeart i andekasser. Husk ca 10 cm flis/spon i bunnen av kassene.
Roar Solheim (01.04.2010)
Utforming av fuglekasser
Vil fuglene bry seg om man lager litt originale kasser? Hva er nødvendig å ha med, og hva burde man unngå på fuglekasser?
N.N (29.03.2010)
Svar:
Fuglene ser nok først og fremst selve innflyvingshullet, og hvordan kassa ellers er utformet, er de nok svært lite interessert i. Hvis ikke fuglekassa blir altfor bisarr, så kan det nok hende at fugl hekker i den. Men vanligvis lager man fuglekasser for at de skal etterligne naturlige reirhull i trær.....
Roar Solheim (01.04.2010)
hvilke fugler vil bo i kassa vår??
jobber i barnehage, vi skal nå bygge fuglekasser, men hvilke fugler er mest sannsynlig at vil bo der?
vi holder til på Ål i Hallingdal....
S.B. (29.03.2010)
Svar:
Jeg antar at kjøttmeis, blåmeis og svarthvitfluesnapper er aktuelle arter. Lager dere små kasser i barskog, kan dere kanskje få svartmeis. Dere kan lage spesialkasser til trekryper, og kanskje kan dere også få spettmeis i Ål. Stær er også aktuell art.
Dere kan lage større kasser til perleugle og haukugle, samt til kvinand og laksand.Roar Solheim (01.04.2010)