Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 387 til 49 411 av totalt 49 918 spørsmål «forrige neste»
fugler
hvilkene fugler er i Norge hele året?
S. (03.05.2006)
Svar:
Det er en god del arter som er i Norge gjennom hele året. Dette er fugler som kalles standfugler. Noen eksempler på slike kan være kjøttmeis, løvmeis, svartspett, kattugle og gråspurv.
Frode Falkenberg (22.05.2006)
Ørn/katt
Vi har hytte på Hitra i Sør-Trøndelag. Vi ser ofte ørn rundt hytta. Jeg antar at det er fiskørn og havørn. Vi har fått oss katt som nå er snart 1 år som pleier å være med på hyttetur. (den er ikke så stor). Vi er redde for at ørn kan ta katten vår, er det noe som kan skje?
Har lest at kongeørn kan ta små rev og slikt, men kongeørn er det vel ikke på Hitra.
E.A. (16.05.2006)
Svar:
På Hitra finner du bare havørn. Havørna er nok fullt kapabel til å ta en katt, men foretrekker nok helt andre byttedyr som f.eks. sjøfugler og fisk.
Frode Falkenberg (22.05.2006)
Lokkelyder
Er det mulig å lokke kattugla? Evnt tips til klokkeslett, sted o.l?
N.N (20.05.2006)
Svar:
Det er fullt mulig å lokke på kattugla ved å plystre en kattugleliknende lyd til den. Husk forøvrig at man bør unngå å forstyrre fuglene i hekketiden.
Frode Falkenberg (22.05.2006)
fugler
hvilken fugel er norges tyngste fugl ?
A. (13.05.2006)
Svar:
Knoppsvanen er norges tyngste fugl. Den kan veie opptil 22,5 kilo (Haftorn 1971)!
Frode Falkenberg (19.05.2006)
kjøttmeis egg
hei vor lenge ruger kjøttmeismor på egga jeg har er kjøttmeis egg i jorbærglass
S.L. (14.05.2006)
Svar:
Kjøttmeisa har en rugetid på omtrent 14 dager.
Frode Falkenberg (19.05.2006)
Fokstumyra
Hvilke fuglearter hekker ved Fokstumyra i Dovrefjell og hvor mange???
S. (14.05.2006)
Svar:
Du kan lese mer om fuglene på Fokstumyra i en brosjyre som Fylkesmannen i Oppland har gitt ut: http://www.nasjonalparker.org/besokssentra/data/inasjonalparker355.pdf
Frode Falkenberg (19.05.2006)
Hakkespett
si meg noe fakta om hakkespetten?
N.N (18.05.2006)
Svar:
Mer om hakkespettene finner du her: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=3330. Du kan også hente ut infomasjon på nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening (artene ligger sortert alfabetisk i rullegardinen): http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/
Frode Falkenberg (19.05.2006)
Rar lyd
Finnes det fugler som høres ut som hunder som bjeffer?
S. (19.05.2006)
Svar:
Slaguglesangen blir ofte beskrevet som hundebjeff. Det er riktignok en meget sjelden art i Norge, som kun finnes i passende habitater langs Svenskegrensa fra Hedmark til Nord-Trøndelag.
Frode Falkenberg (19.05.2006)
Tyrkerdue
Hei!
Vi var ute å gikk en tur her i nærmiljøet, da vi fant en død tyrkerdue!!
Dette er en fugl vi aldri har sett før, men det vi lurer på, er hvor utbredt den egentlig er her i Midt-Norge(Levanger, Nord Trøndelag)?
A.G.H. (20.04.2006)
Svar:
På Levanger har tyrkerdua blitt en sjeldenhet de siste ti åra. Fram til og med 1992 hekket den fast i Staupshaugen, men siste observasjon derifra skriver seg fra 1995. På 1980-tallet ble den ofte også sett på Bruborg. De siste åra er det bare sporadiske observasjoner av den i Levanger. På Verdal har den hekket inntil nylig, men er nok på retur der også. På Verdal er den stort sett observert ved Verdal mølle (nå nedlagt), samt i villahagene rundt Verdal ungdomskole og i sentrum. De største antallene av tyrkerdua blir nå registrert på ytterkysten i Rørvik-området i Vikna kommune. I Sør-Trøndelag er det noen sparsomme restbestander i Trondheim og Ørland kommuner. Trolig er det mindre enn 50 hekkende par igjen i begge Trøndelagsfylkene tilsammen.
Tore Reinsborg og Magne Myklebust (18.05.2006)
Informasjon om sothøne
Jeg lurer på hvorfor det er så lite litteratur om sothøna..Skriver en oppgave om den nå men finner lite informasjon. Hvor gammel kan en sothøne bli? Hvor mange egg legger den?
Hilsen marianne
M. (13.05.2006)
Svar:
Ei ringmerket nord-amerikansk sothøne var 22 år og 4 måneder da den ble kontrollet. Andre ting om sothøna kan du lese mer om på: http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=522 og http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?art_id=175
Frode Falkenberg (16.05.2006)
Svartsvane
Hvor sjeldent er egentlig svartsvane?
Er det mere vanlig andre steder i verden en Norge?
Har tatt noen bilder av den, er dette av interesse (Kun mobilbilder)?
M.O.H. (24.04.2006)
Svar:
Svartsvanen finnes naturlig i Australia og på New Zealand. Fuglene som sees i Europa er satt ut av mennesker, og stammer gjerne fra parker og zoologiske hager.
Frode Falkenberg (16.05.2006)
kråker
Hei
var i dag ute på gården og pløyde en bakke, rundt meg gikk det da en flokk med små kråker som eg fann ut var kaie, men midt i den flokken var det en voksen kornkråke, hvor vanlig er desse artene på vestlandet, har aldri sett dem her før.
Hadde forøvrig også eit par nøttekråker her i hele fjor høst.
I. (03.05.2006)
Svar:
Kornkråka er en fåtallig art på Vestlandet. Arten hekker ikke her, men opptrer i begrenset antall fra oktober til april/mai. De hekker kun ved Mjøsa og i Trondheim i Norge. I Hordaland fylke sees det gjennomsnittlig 15 kornkråker per år.
Frode Falkenberg (16.05.2006)
fargene
hva betyr fargene som fuglene har, og hva er førskjellen på fargene på hann og hunn fugl,? hvorfor?
T. (28.04.2006)
Svar:
Fuglenes farger fungerer som signaler. Innen en art er det variasjon på hvor sterke fargene på individene er. Noen ganger kan en sterk blåfarge vise at en hann er mer forplantningsdyktig enn en hann med svakere blå farge. Andre kan ha farger som viser dominansforhold mellom individene. Fargene kan også signalisere hvordan helsetilstanden til individet er.
Normalt er hannene sterkest farget hos fuglene. Det er fordi de må signalisere for sine kvaliteter ovenfor både hunner og hanner. Hunnene velger gjerne hann blant annet ut fra fargene, og da er det viktig for hannen å vise seg fram. I tillegg fungerer fargene som advarsler på styrken til hannen, når andre hanner kommer inn på territoriet hans. Hos de få artene der hunnen har sterkest farger, som f.eks. boltit og svømmesnipe, er dette mønsteret motsatt. Hunnene spiller og tiltrekker seg hanner, samtidig som de forsvarer territorier.Frode Falkenberg (16.05.2006)
Isfugl i saltvann
Hei, jeg bor et sted ved kysten i østfold der vannet aldri fryser om vinteren pga tidevannet. Der har jeg med jevne mellomrom observert opptil 5 isfugler om vinteren..
Er dette blitt en vanlig fugl her nede eller ?
N.N (16.04.2006)
Svar:
Isfugler er ikke vanlig noen steder i Norge, men noen ytterst få par kan hekke på Sørøstlandet om sommeren. Når det er strenge forhold om vinteren kan isfugler samles ved isfrie elver, bekker, råker eller i tidevannssoner som du beskriver. Normalt foretrekker de riktignok å være alene i denne perioden.
Frode Falkenberg (12.05.2006)
Stilits?
Hei.
Vi bor på Ankenes litt sør for Narvik. Vi har en foringsplass for småfugl i hagen, og første påskedag fikk vi besøk av en fugl som vi ikke har sett før hos oss. Vi fant ut at gjesten måtte være en stilits. Er dette en vanlig fugl i Nord Norge?
M. (18.04.2006)
Svar:
Stillitsen er så absolutt ingen vanlig art så langt nord. De hekker hos oss på Sørøstlandet, men sees om vinteren i store deler av Sør-Norge. Fra Norsk vinterfuglatlas (2006) kan man lese at det kun var et vinterfunn i Nordland i perioden 1995-2003! I samme periode var det ingen funn i verken Finnmark eller Troms.
Frode Falkenberg (12.05.2006)
Sjøfuglen
Hvorfor blir ikke sjøfuglens fjær våte når den dykker?
S. (03.04.2006)
Svar:
Sjøfuglene steller mye med fjærdrakta si for å holde den tørr. De "smører inn" fjærene med en slags olje som de har i en kjertel nederst på ryggen (gumpen), som i sin tur gjør at vann ikke trenger inn til kroppen.
Frode Falkenberg (12.05.2006)
Fuglekasse for dompapp
Hei
Får man dompappen til å hekke i fuglekassa, og i så fall,- hvilke mål skal det være på kassen?
N.N (08.05.2006)
Svar:
Jeg har ikke hørt om tilfeller der folk har fått dompap i ei fuglekasse, og har dermed ikke noen mål på slike. Dompapen foretrekker å lage små kvistreir i bartrær der de legger eggene sine.
Frode Falkenberg (12.05.2006)
Trekkfugler som flyr over Himalaya
Vi jobber med trekkfugler på 3- og 4. trinn ved Åttekanten skole på Hvaler . Vi lurer på om det er tilfelle at noen fugler kan passere Himalaya ? Det høres veldig høyt , men vi tror det kan være en seiler?
A.G. (28.03.2006)
Svar:
Det er flere arter som passerer Himalaya når de trekker mellom vinter- og sommerkvarterene. Den mest kjente er kanskje stripegåsa, som har ruten sin over denne fjellkjeden.
Frode Falkenberg (12.05.2006)
Alder på Knoppsvaner
Vi bor i Knivsvik ved Holmsbu på Hurumlandet. Vi kjøpte her for ni år siden. I denne perioden har det hekket en svanepar (på øya Bjørnskjær). I følge han vi kjøpte av - var det en annen hann - som ble slått ihjel (var aggresiv). Hunnen tok en ny make. Det er derfor grunn til å tro hunnen var minst 4-5 år gammel da. Dette parret har hatt inntil syv unger (det meste som er vokst opp er seks). I fjor hadde de ingen unger. Parret holder alle andre svaner borte fra området. Det er endel Canadagjess i området. Stort sett går dette greit, men det hender det er slosskamp også mellom disse.
Det er en mulighet for at det har vært utskifting i parret - men vi synes ikke det er sannsynlig - da vi følger dem ganske tett.
Vårt spørsmål er - hvor gammel kan en knoppsvane bli?
A.B.H.M.P. (01.05.2006)
Svar:
Knoppsvanene kan bli opptil 20 år i vill tilstand. I fangenskap kan de bli nærmere 40 år!
Frode Falkenberg (12.05.2006)
kjøttmeis
hei fins det en video om kjøttmeis unger
S.L. (10.05.2006)
Svar:
Du kan følge med på et på webkamera, der det etterhvert vil komme unger ut av egga: http://www.littavalt.com/am/joar.htm
Frode Falkenberg (12.05.2006)
venter på leieboere!!
Er det lurt å legge gress i bunnen av fuglekasser før du henger dem opp, eller vil dette føre til at fuglene ikke flytter inn fordi de tror kassen er bebodd?
K. (03.05.2006)
Svar:
Det har strengt tatt ikke noe å si om du legger i gress eller ei før hekkesesongen. Fuglene bygger uansett reir oppå det som ligger der, og vet fort om en kasse er bebodd når de sjekker dem. Når du renser kassene om høsten kan du godt putte litt gress eller bark i kassen, slik at fuglene som overnatter i de om vinteren får litt ekstra isolasjon.
Frode Falkenberg (12.05.2006)
Stokkand reir
Hei
Jeg har funnet flere stokkandreir med egg i.De er oftest plasert på en høyde med god oversikt over vannet. Er det vanlig, eller er det forskjellig reirplasering fra vann til vann?
A. (03.05.2006)
Svar:
Man kan finne stokkandreir på de merkeligste plasser, men plasseringen som du skisserer er nok av den mer vanlige typen.
Frode Falkenberg (12.05.2006)
Bokfink på vinduet
Vi har en bokfink som om igjen og om igjen flyr på vinduet og dytter eller kakker. Hva kan årsaken være til det. Kan det være speilbildet som oppfattes som en rival?
J.H. (04.05.2006)
Svar:
Det stemmer! Se forøvrig svaret jeg ga på tilsvarende oppførsel hos blåmeis: http://miljolare.no/fuglevennen/sporsmal/?q_id=1712
Frode Falkenberg (12.05.2006)
fugler
hvorfor kan fugler fly???
N.N (09.05.2006)
Svar:
Det er en tilpasning som evolusjonært har gjort at fuglene regnes som en av de mest suksessrike dyregruppene i verden. De har kolonisert stort sett hver avkrok på kloden, og utviklet egenskaper som passer de miljøene de lever i. Flygingen er viktig for bl.a. næringssøk, forflytninger mellom vinter- og sommerkvarter, kurtise, predatorvern osv.
Frode Falkenberg (12.05.2006)
duer
har funnet en due som er blitt angrepet av en annen fugl og den er blitt skadet i den ene vingen. vingen ligger lengre neden enn den "friske" og duen kan ikke fly, men greier å "strekke" på den. han spiser også veldig lite, så jeg er bekymret for om den kommer til å sulte i hjel..:( hva bør men gjøre da som vil ver best for duen?
I. (11.05.2006)
Svar:
Du må sjekke om vingen er knukket. Hold samtidig på vingeknoken og ved basis av vingen (nærmest kroppen), og se om det er "slark" noen plasser. Om den er knukket må du ta kontakt med veterinær. Siden dua di beveger på vingen kan det tyde på at den er strukket. Da vil fuglen normalt komme seg etter noen dager, såfremt du får gitt den mat og vann.
Frode Falkenberg (12.05.2006)