Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 628 til 44 652 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Lappmeis eller Granmeis?
På Skaidi i Finnmark, midt i gammel bjørkeskog, meget langt fra grantrær, i utkanten av ett hyttefelt, har minst to par av denne arten tilbrakt vinteren. (kanskje 6 stk, men elt sikkert minst 4 stk) De har forsynt seg godt av spekk, nøtter og enkelte meiseboller. De foretrekker spekk fremfor meisboler, og er oftere på bakken etter nedfall fra nøtteposer og meisboller enn kjøttmeisen. Poser med nøtter har vært basismaten utenfor hytta i hele vinter. Da det var kaldest jaget de bort kjøttmeisen, og "eide" foringsplassen. Men de har trukket seg litt tilbake nå etter som kjøttmeisen har økt i antall, i takt med varmen. Kjøttmeisen ser ut til å "possisjonere seg" for å fortsette å hekke i en gammel ombygd vinkasse nær foringsplassen.
Er dette Lappmeis eller Granmeis? Eller hva? De er kanskje en anelse mindre enn kjøttmeisen, og mer grå/svart enn brun. Men det er som sagt langt til granskog..
N.K.K. (05.04.2010)
Svar:
Dette er granmeis. Arten finnes også i ren furuskog og ren fjellbjørkeskog, og trenger altså ikke å ha grantrær i territoriet, selv om den kalles granmeis.
Roar Solheim (06.04.2010)
Hvilken fugel er dette?
Hvilken fugel er dette? Syns selv det likner på en tråst av ett eller annet slag, men klarer ikke se noen karakteristiske trekk ved denne.
T. (05.04.2010)
Svar:
Dette er en svarttrost hunn.
Roar Solheim (06.04.2010)
Jeg lurer
Lurer på hva slags fugl dette er.
B.I.M. (04.04.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en skjærpiplerke. En art kalt vannpiplerke ble skilt ut fra denne artsgruppen for ikke så mange år siden, men jeg har ikke fuglebok tilgjengelig slik at jeg kan vurdere om dette kan være denne, men mest trolig er det skjærpiplerka (som er den vanligste av disse to i Norge).
Roar Solheim (06.04.2010)
Lom
Hei,
Jeg lurer på om du vet hva slags Lom dette er? (se bildet) og om den er fredet? Vet du hvor mye de er verdt hvis man skal selge en utstoppet Lom?
L. (01.04.2010)
Svar:
Dette er en storlom. Fuglen er i en så dårlig forfatning (dårlig grunnarbeid, samt herjet av tidens tann), så den har ikke noen verdi som preparert fugl mer, dessverre.
Roar Solheim (02.04.2010)
Hvordan henger jeg opp en ugle kasse?
Hei
Jeg har lest noen ganger her inne at dere anbefaler å henge uglekasser 4-6 meter over bakken. Har dere noen gode tips på hvordan man gjør det, helst uten å falle ned og slå seg fordervet?
V.N. (02.04.2010)
Svar:
Sett en lang nok stige mot treet. Klyv opp og kast et tau rundt en grein høyere enn der kassa skal henge (kassa børh hvile på en kort grein), og trekk med tauet ned igjen. Bind tuet rundt kassa og trekk den opp til stedet den skal henge. Er det to personer kan den ene holde tauet og kassa i riktig høyde mens den andre fester den med ståltråd rundt trestammen. Når kassa er festet kan du løsne tauet og trekke det ned igjen.
Roar Solheim (02.04.2010)
Kryr på foringsplassen
Liten, mindre enn blåmeisen. Gul på brystet, gråspettet under. Gul stripe over øyet. Hannen(?) har sort flekk på hodet. Sort - gul - sort vingestriper som samles i en gul stripe langs hele ryggen. Nebb som en spurv. Elsker solsikkefrø
R.I. (01.04.2010)
Svar:
Du har trolig besøk av grønnsisik.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hva slags rovfugl er dette?
Jeg tipper dette er en ungfugl, men av hva hvilken art, lurer jeg og min familie på?
J.G.G. (01.04.2010)
Svar:
Dette er en ungfugl av fjellvåk.
Roar Solheim (01.04.2010)
Kråker og unger
Jeg er så heldig å bo rett ved siden av et kråkerede. Idag våknet jeg av en veldig uvanlig lyd fra treet. Det hørtes ut som en kråke, men den var litt annerledes enn det det pleier å høres ut som. Kan det ha vært en kråkeunge? Eller er det for tidlig nå? Finnes det noe sted hvor det er gjort opptak av kråkeunger så jeg kan sammenligne?
A. (18.02.2010)
Svar:
Nei, det er ikke kråkeunger så tidlig. Men du kan ha hørt hunnfuglen tigge etter mat fra sin make. Når hunner av ulike fuglearter tiger om slik foring før de legger egg, bruker de lyder som er svært like ungenes tiggelyder. Hos mange fuglearter må hannen fore hunnen i flere uker før eggleggingen, slik at hun får nok næring til å kunne produsere og legge egg. Hvis ikke hannen skaffer nok mat, legger hunnen få eller ingen egg.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hekking hos havhest
Jeg lurer på om de havhestene som hekker i Nord-Norge hekker her om sommeren eller om høsten som f.x. havsvalene.
O.P. (17.02.2010)
Svar:
Havhestene hekker om våren og sommeren, på samem tid som de fleste alkefuglene. Hav- og stormsvale er alene om slik sen hekking langs kysten av Norge.
Roar Solheim (01.04.2010)
Fugletrekk Falsterbo om våren.
Jeg vet at det er svært myerovfugler ved Falsterbo om høsten. Er det mye rovfugler der om våren også?
P.M.G. (20.02.2010)
Svar:
Noe er det kanskje, men ikke på langt nær så mye som på høsten. Det skyldes at fuglene om høsten konsentreres mot sydspissen av Sverige før de trekker over havet. Om våren er Skagen på nordspissen av Danmark et godt observasjonssted for å se etter trekkende rovfugler.
Roar Solheim (01.04.2010)
Svarttrost
Hei. Allerede forrige helg, dvs. 15/2 hadde jeg en svarttrost-hun på fuglebrettet. Og idag 21/2 så jeg begge (han og hun). De virket ganske utillpass, og lite konfortable med det som var av nøtter og frø på brettet. Hva skal jeg ev. servere for at det skal være til nytte for denne arten på denne årstiden?
Bor forøvrig i utkanten av Moelv, og her har vi forsatt en streng vinter med "mye" løssnø på baken.
Er det vanlig att svarttrosten kommer så tidlig?
På forhånd takk for svar / hjelp.
mvh Terje
T.L. (21.02.2010)
Svar:
Mange svarttroster overvintrer i Norge,og de som kommer tidligst, kan være fugler som har overvintret sør i landet. Trostene kan spise brød- og kakesmuler, men litt fuktig og halvråtten frukt er spesielt ettertraktet. Epler, pærer, bær og mango (som dessverre ofte selges i overmoden/halvråtten tilstand) blir gjerne spist.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hønsehauk og spurvehauk
Hei, har en skog men ALT for mye einerbusker, Har sett mange ganger at hønsehauken har vert der, har sett mengder med fjær som den har nappa av, er haukene avhengig av tett skog? har tenkt til å rydde litt her, er det lurt?
B.R. (21.02.2010)
Svar:
Det er neppe noe problem for haukene om du rydder en del einerkratt. Men hvis det i tilleg står store bartrær der, så er kanskje dette de viktigste trærne for haukene. La det stå igjen noen krattklynger her og der, og rydd imellom.
Roar Solheim (01.04.2010)
trekkfugler
kor mange km flyr trekkfugler i timen
A. (25.02.2010)
Svar:
Det varierer med artene, og om de flyr i vindstille vær eller i medvind. Noen fugler kan fly i opp mot 80-90 km i timen, men små fugler flyr kanskje ikke raskere enn 20-40 km i timen.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hønsehauk
Hei, har et hønsehaukreir ca 1 km fra huset, har vert oppi det, og der var det litt knokler og fjær. kan desse reira registreres?
H.F. (19.02.2010)
Svar:
Ja. Ta kontakt med lokale fuglefolk. Gå inn på nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening (www.birdlife.no) og søk under organisasjon - da finner du de nærmeste lokallagene og eventuelle kontaktpersoner.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hvordan går det med sjøfuglene nå som isen snart ligger helt til Danmark?
Nå er sjøområdene frosset helt fra drøbak til Danmark.Hvordan påvirker dette sjøfuglene. Trekker de sydover eller dør de?
J.E.M. (14.02.2010)
Svar:
Sjøfugl trekker som regel lenger mot syd når ferskvann og havet fryser til.
Roar Solheim (01.04.2010)
fugler
hei jeg lurer på om fugler kan spise for mye så de blir fete
J. (17.02.2010)
Svar:
Mange fugler PRØVER faktisk å spise på seg fett før vinteren, eller før trekket. Vadefugler kan gå opp i DOBBELT vekt av vanlig sommervekt før de starter å trekke. De kan til og med redusere størrelsen på indre organer slik at de får plass til MER fett som brennstoff for selve trekket! Når det er godt med mat kan både rovfugler og ugler legge på seg et tommetykt lag av fett rundt kroppen - de blir nesten som små "smørkuler!!!" Men du kan ikke si at de "spiser for mye". For fuglene er dette en del av overlevelsesevnen.
Roar Solheim (01.04.2010)
hvilken fugl
hei.jeg så en fugl utenfor huset som var mindre enn en kråke og den jaktet på småfugler. Den lignet litt på en due både i størrelse og fasong men den svevde uten å flakse med vingene. kan det være en falk og i så fall hvilken?
N.N (19.02.2010)
Svar:
Dette har mest sannsynlig vært en spurvehauk.
Roar Solheim (01.04.2010)
fremmede fugler i hagen
1. er noe større enn en dompapp, er svart med et spisst, langt nebb, har sett den hakke i treverk?
2. vanig størrelse, men er helt brun/rød på magen?
Beklager, men har ingn bilder, og har endevendt nettet og eldre naboer uten resultat
N.N (22.02.2010)
Svar:
Kan det være at du har hatt besøk av en spettmeis? Ellers kan dvergspett være en mulighet, men beskrivelsen er ikke helt dekkende på noen av dem (men dette er kanskje to av de mest aktuelle artene).
Roar Solheim (01.04.2010)
Fuglemat
Jeg har startet å fôre fuglene utenfor vinduet mitt. Hengte opp en gammel hylle, kjøpte kokosnøtt med fett i, hirsekolber og solsikkefrø.
Er det noe mer jeg kan tilby fuglene? I nabolaget her har jeg sett kjøttmeis, gråspurv og sidensvans i det siste.
Vil fuglene merke fôringsplassen raskt? Den er utenfor vinduet mitt i andre etasje, på baksiden av huset. Det er litt lave trær under.
E. (23.02.2010)
Svar:
Dette høres bra ut. I tillegg kan du forsøke poser med usaltede jordnøtter - det er svært ettertraktet mat for mange av meisene og finkene.
Roar Solheim (01.04.2010)
Spurvehaukreiet
Hei:)
Hva er cirka diameteren til spurvehaukens reir, og kan du si noe om reirets oppbygning, hva slags trær den vanligvis bygger reiret i, og høyden i treet reiret plasseres?
Tusentakk for svar
N.N (21.02.2010)
Svar:
Jeg er ikke så sikker på dette, men antar at spurvehaukreiret er ca 40-50 cm i diameter. Spurvehauken bygger ofte reir i tett barskog, så litt halvstore plantefelter av gran (og furu) er gjerne gunstige steder for spurvehauken. Reiret kan ligge 6-10 meter over bakken.
Reiret bygger av ulike kvister, og kan bli pyntet med noe grønt bar/løv på toppen.Roar Solheim (01.04.2010)
Fugl i hagen
Hei!
Vi har en fugl i hagen nå som sitter og spiser på et fuglekadaver. Den har brun kropp med grått nederst på ryggen, grått hode, sorte ringer rundt øynene, gull/orange i brystet, på siden av brystet er det lys grått og brune spetter, gult nebb. Fra nebbet og bakover over øynene går det en lys, grå strek.
Kan dette være en spurvehauk? Fant denne linken på nettet og tenkte det var forsøket verdt.
Mvh
Eli Åse S. Lillehaug
E.Å.S.L. (21.02.2010)
Svar:
Ja, det høres ut som at dere kan ha hatt besøk av en voksen spurvehauk hann.
Roar Solheim (01.04.2010)
Forautomat
Hvorfor roter fuglene solsikkefrøene ut av materen. Frøene ligger i en haug på bakken.I desember spiste fuglene ein 25kg sekk.Er det kulden, er frøene av dårlig kvalitet? Jeg kjøper på Felleskjøpet. Tror det er grønnsisikken, og grønnfinken som gjør det. Driver også med fugleprosjekt i barnehagen. I fjor fylte vi stadig på materen. i år spiser nesten ikke fuglene. Vi måtte flytte materen ca 100 m, men i samme området.
M.H. (21.02.2010)
Svar:
Fugl spiser ikke slik som oss! De prøver alltid å finne det frøet eller den matbiten som er mest attraktiv, dvs. den matbiten som de får mest energi igjen for å spise med minst mulig tidsforbruk for å spise den. Dette er nok en av grunnene til at fugler ofte roter gjennom en frøautomat til de finner det mest tiltrekkende frøet. I tillegg kan det være stor forskjell på kvaliteten til ulike frø, og de som selger fuglemat kan selge frø og mat av svært varierende kvalitet. Hvis maten inneholder frø som er av dårlig næringskvalitet, vil fuglene lete desto mer for å finne de frøene som er best. Hvis matsøl er et problem der dere forer, bør dere skifte til å fore med halve kokosnøtter, meiseboller og usaltede jordnøtter. Alt dette er optimalt for som det sjelden søles med.
Roar Solheim (01.04.2010)
Hva kreves for å passe skadede fugler?
Hei, jeg lurer på hva det krever å passe skadede fugler og forlatte fugleunger? Jeg er veldig intressert i fugler, så jeg kan godt tenke meg å passe fugler og sånn :)
L.L. (23.02.2010)
Svar:
Fugleunger er svært sjelden "forlatte", selv om det kan virke slik. Derfor skal du IKKE ta med deg fugleunger hjem. Men fugler blir ofte funnet med brukket vinge, eller omtumlet fordi de har fløyet på et vindu. Slike kan det gå an å holde i bur/innelukket rom og fore til de blir bra igjen, men det krever en del erfaring og kunnskap for å gjøre dette. Dersom fuglene har skader som IKKE lar seg lege, bør de avlives slik at de ikke plages unødig. Dette krever det også lang erfaring for å vurdere. En del fuglefolk har slik erfaring. Prøv å finne fram til fuglefolk (ornitologer) som bor nær der du bor. Gå inn på nettsidene til Norsk Ornitologisk Forening (www.birdlife.no) og søk under organisasjon - da finner du en del kontaktpersoner og lokallag som du kan kontakte. Hvis du ønsker fugl du kan stelle for, kan det være verdt å forsøke å holde et par høner eller kanskje vaktler. Høner er både spennende og koselige fugler å passe på, i tillegg legger de jo egg...
Roar Solheim (01.04.2010)
Tidspunkt for husskadens redebygning
Kan det være rigtigt, at husskaden er begyndt at bygge rede allerede nu, det ser faktisk sådan ud.
N.N. (25.02.2010)
Svar:
Ja, skjærer kan begynne å bygge på sine reir svært tidlig. Hvis det er et allerede etablert par, kan det være snakk om forbedring av allerede eksisterende bolig.
Roar Solheim (01.04.2010)
trekkfugl
Hvorfor drar trekkfugler til syden
N.N.H. (25.02.2010)
Svar:
De fleste som trekker vekk fra Norge, gjør det fordi de ikke kan finne mat her om vinteren. Det er som regel snøen som skaper problemer, ved at fuglene ikke kommer til og kan søke næring på bakken. I snøbare vintre kan en del slike arter forsøke seg påå overvintre, og klare det.
Roar Solheim (01.04.2010)