Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 604 til 44 628 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Kjøttmeis fått ett egg
Hei.
Jeg har ei kasse med webkamera i, og ser at kjøttmeisen har fått ett egg i dag 26/4.
Hvorfor er hun så ofte/lenge ute av kassen?
Burde ikke hun ruge?
Hun er borte gjerne en halv time av gangen og bare innom 4-5 minutter. Om ettermiddagen og kvelden er hun der hele tiden.
Kassen står ikke fullstendig i skyggen.
P. (26.04.2010)
Svar:
Meisene starter ikke å ruge før alle eller nesten alle eggene er lagt. Til å begynne med ligger eggene alene, dekket av en hårdyne, men etter hvert begynner meisen å tilbringe stadig mer tid inne i reiret. Men den ruger ikke - den står med buken løftet opp fra eggene. Først når nest siste eller siste egg er lagt, legger fuglen seg ned og begynner å ruge.
Roar Solheim (26.04.2010)
svaner i Lofoten
Hei!
Jeg så en flokk med svaner i Lofoten. Dette var i mars og inni en fjord. Hva slags type svaner kan det være?
M.J. (26.04.2010)
Svar:
Dette er sangsvaner. Den gule nebbfargen er typisk (knoppsvaner har orange på nebbet).
Roar Solheim (26.04.2010)
Lyd
Vi har ei skjære i nærmiljøet som kun lager en lyd (kvææ). Kan den på sin måte være "stum"? Jeg tenker at det også finnes i fugleverdenen.
N.N (26.04.2010)
Svar:
Dette vet jeg ikke. Men det kan tenkes at noen individer er "enklere" både i hodet og med hensyn til sitt vokabular, enn andre artsfrender.
Roar Solheim (26.04.2010)
Kva lever skjorene av?
Tidleg på sommaren har skjora fått fram ungane sine, kanskje 6 - 7 stykke.På kort tid har dei vakse seg store. Det må ha gått med mykje mat. Det synest meg ei gåte kvar skjora finn all denne maten denne tida på året. Rett nok er ho altetande, men lell. Ikkje finst det slakteavfall nå for tida, ikkje kan det vera større søppel å finne lenger. Sjølvsagt er det ein del frø, t.d. av bjørka - men det heile er gåtefullt. Ikkje ser ein at skjora har det så travelt som andre fuglar med å leite etter mat heller.
L.B. (26.04.2010)
Svar:
Skjærene kan være ganske raske til å forsyne seg straks de får øye på en matbit, og de opererer nesten som rovfugler når andre spurvefugler har halvstore unger. Ved stærkasser kan de itte og vente på at ungene blir nesten hoppeklare, da snaper de dem i reiråpningen. Men generellt er alle kråkefugler veldig flinke til å finne mat, siden de er altetere og spiser nesten hva det skal være.
Roar Solheim (26.04.2010)
gravand
hei eg studere et gravand par på karmøy, men i dag så fant eg ett egg (litt større enn et hønse egg,gulaktig)midt på en liten strand, egget var helt men iskaldt,kjente med handflaten,der var helt flatingen grop elle noge, hvordan kan dette ha seg?
G.I. (26.04.2010)
Svar:
Enkelte ganger hender det at en fugl må legge egget sitt før den har kommet seg tilbake til reiret (kanskje skjer dette helst hos førstegangsleggere?). Kanskje er det et slikt egg du har funnet.
Roar Solheim (26.04.2010)
Andeholk
Hei.
Jeg har tenkt å sette opp en andeholk. Lurer på hvor stor den må være, hvor dyp, vid... og hvor stort må hullet være for at anda skal komme inn?
På forhånd, takk for svar.
L.H. (26.04.2010)
Svar:
Hvis du lager en holk som er 45-60 cm høy, ca 30 cm i indre tverrmål, og med et innflyvingshull på ca 10 (-12) cm i diameter, så kan du få kvinand eller laksand i kassa. Husk ca 10 cm med stubbeflis (ikke fin sagflis).
Roar Solheim (26.04.2010)
Stor Svart Fugl
Hallo, jeg har sett en stor svart fugl, som jeg ikke har klart å gjennkjenne. Har lest gjennom fugleboka, å søkt rundt på nettet. Den her ble sett i Vestfold, i noe klippelignende landskap. Skriket var noe som ligner på veldig mørk vrauting, nesten som afrikanske kråker. Fuglen var helt svart, å så ut som den hadde et vingespenn på over 2m. Hvis beskrivelsen ikke holder, kunne du sånn hypotetisk annslå hva du tror det er?
Takk for svar.
Mvh
-Andre
A. (24.04.2010)
Svar:
Mistenker at du har sett og hørt en ravn, selv om den ikke er så stor som 2 m i vingespenn, men størrelser er dessverre lett å feilvurdere.
Roar Solheim (25.04.2010)
Hubro ????????????
Hei . Satt ute etter mørkets frembrudd i går kveld. 8 Austevoll kommune ) hørte da Gjentagende ganger et HO så var det opphold en stund 7 -10 sek så kom et nytt HO slik fortsatte det en god stund. Hørte kun HO ikke noen andre lyder rundt det. Kan det vere en Hubro tro.. ??
H.H. (25.04.2010)
Svar:
Jeg tror du har hørt sangen til en hornugle. Den roper et dempet hooo omtrent i samme tempo som når vi trekker pusten i avslappet tilstand.
Roar Solheim (25.04.2010)
Hannfugler
Har hørt at det kun er hannfuglene som synger, stemmer dette? Synger ikke hunnfuglene i det hele tatt?
N.N (23.04.2010)
Svar:
Svaret på dette spørsmålet er "Tja..." Som regel er det bare hannene som synger ivrig, men hos noen arter kan hunnene i hvert fall lage de samme lydene som hannen bruker under sangen, selv om de mer sjeldent ytrer disse lydene. Det er vanligst at hannene er de ivrige "sang"- og "rop"-ytrerne, fordi de bruker sangen til å tiltrekke seg en hunn, mens hunnen helst lager andre lyder.
Roar Solheim (23.04.2010)
Knott mareritt om sommeren
Hei, vi bor på et lite tettsted langskysten i sør norge og har fra ca slutten av mai til langt utover sommer store problemer med knott. Vi lurer på å invitere en gjeng med svart hvite flusnappere med mange innbydene fulekasser (100-200stk)i skogområdet der vi bor.Har lest at svart hvit fluesnapper spiser flere tusen mygg/knott i døgnet. Har du noe formening om det vil ha noen nytte iforhold til knotten.
Mvh Richard NIlsen
R.N. (23.04.2010)
Svar:
Selv om fluesnapperne kanskje kan spise en uhorvelig mengde knott, så er det nok fare for at de ikke vil kunne fjerne knottplagene dere opplever. Det er nesten aldri slik i naturen at en art klarer å spise rent matfatet sitt, hvis det ikke er snakk om planteetere (plantene står stille og kan ikke flykte, det kan de fleste dyr). Men det er verdt å forsøke, og fluesnappere og andre hullrugere er i tillegg trivelige naboer å ha. Så dere kan neppe gjøre noe negativt ved å sette opp fuglekasser.
Roar Solheim (23.04.2010)
Fugl om kvelden.
Når jeg går kveldsturen min hører jeg hver kveld en fugl som har en litt spøkelsesaktig lyd. Jeg bor på Bygdøy og fuglen befinner seg i skogen, høres ut som den sitter litt høyt oppe i treet -godt gjemt gjerne der det er mørkest. jeg har enda ikke sett den, men lyden er helt spesiell det går et grøss nedover ryggen når jeg hører den. Gikk igjennom alle fuglesangene deres og ingen av de stemte med den jeg har hørt. Det kommer kun noen rop i ny og ne og den begynner alltid ved skumring/kveld da alle andre fugler ikke kvitrer mer... Høres ut som det er en ganske stor fugl?
H. (22.04.2010)
Svar:
Beskrivelsen her er litt for svak til å si hva dette kan være, men slike lyder om kvelden kan gjerne være uglelyder, og spesielt dersom de oppleves som litt skumle. Hvis du klarer å beskrive lydens karakter bedre, så kanskje det kan hjelpe.
Roar Solheim (22.04.2010)
hvit skjære
Har du aldri sett en hvit skjære?
Jeg så i dag et skjære parr som har bygget rede furutreet i bakgården vår (nedenfor akslafjellet) i Ålesund. Og den ene er helt hvit!
Er dette normalt?
P.D. (22.04.2010)
Svar:
Nei, helt hvite skjærer er nokså skjeldne. Skjærer med noe mer hvitt enn vanlig, kan av og til forekomme. Se forøvrig denne siden hvor det er lagt ut et bilde av en nesten helt hvit skjære! kanskje det er samme sted???
Roar Solheim (22.04.2010)
Hakker meisene?
I mitt bardomhjem her i Nordland hørte jeg i dag en hakkelyd fra veggen. Dette er en utendørs vegg som skjermer inngangstrappa. Jeg trodde først det var en hakkespett, men hakkingen var litt for svak til det. Jeg hørte også at den holdt på med noe som hørtes ut som den rev fliser av treverket der inne.
Jeg kikket nøye både på innsiden og på utsiden av veggen, men så ingenting. Så tok jeg en piasavakost og slo mot stedet der lyden kom fra, og ut fløy det er liten meis. Blå på hodet, sannsynligvis en blåmeis.
Kanskje skulle den lage seg reir inne i veggen. Håper jeg ikke har skremt den bort for godt, tror ikke et reir inne i veggen der vil gjøre så stor skade.
N.N (19.04.2010)
Svar:
Meisene har kraftige nebb, og de kan nok hakke litt for å utvide et hull slik at de kommer inn for å hekke. Noen meiser (granmeis og toppmeis) hakker som regel ut sine reirhull selv i morkne løvtrestubber.
Roar Solheim (22.04.2010)
Gråtrost
Fjærfargen på brystet til gråtrosten varier veldig, alt fra nesten mørk brun til beige. Gir fargeforskjellen noen indikasjon på kjønn eller alder?
I.J. (20.04.2010)
Svar:
Jeg vet ikke om gråtrostene skiller seg i farge med alderen, men det er tydelig forskjell på hanner og hunner. Hannene har som regel større mørke partier i bryst- og hodefjærene.
Roar Solheim (22.04.2010)
Ørnen
Hei, jeg har et skoleprosjekt på gang og en del av det er å finne informasjon om en fugl, da har jeg valgt ørnen.
Men det er vanskelig å finne troverdig informasjon på internett, og det meste som står der er om ørn i kultur.
Så det jeg lurte på var, kunne du gitt meg litt informasjon om ørnen, og spesielt da hvordan den formerer seg, hvor ofte, osv..
Takk på forhånd.
K.S. (20.04.2010)
Svar:
Litt vanskelig siden du bare spør om "ørn" uspesifisert. I Norge har vi kongeørn og havørn, samt fiskeørn (som er en slekt for seg selv). Kongeørn og havørn pleier ikke å danne par og formere seg før de er 4-6 år gamle (ca), noen må kanskje vente til de blir 10 år eller eldre før de klarer å finne et ledig levested. Kongeørn og havørn legger gjerne 2 egg, noen ganger 3, men det er sjelden at 3 unger lever opp. Ofte kan 2 leve opp, og mange ganger er det bare 1 unge som lever opp til flyvedyktig alder. Hvis ørneparet har god tilgang på mat, kan de legge egg hvert år. Hvis de bor i et næringsfattig område, kan det hende de må stå over hekking med 2-3 års mellomrom, for å bygge opp sine egne reserver først.
Roar Solheim (22.04.2010)
Albinoskjære
I går fikk jeg tatt dette bildet av en en skjære, samt noe som jeg regnet med måtte være en albinoskjære. Den ble ignorert da den kom og satt seg på hustaket med de andre, og ble ikke sittende lenge. Senere på dagen så jeg at den ble jaget vekk fra et tre av av en annen skjære.
Er dette en albinoskjære, eller er det en annen fugleart?
A.E. (20.04.2010)
Svar:
Dette var et fantastisk bilde av en sjeldent utseende skjære. Den er nok ikke albino, men har en genetisk feil som gjør at de aller fleste fjærene ikke tar til seg fargestoff under utveksten. Fuglen har noe mørke fjær rundt nebbet, mørke øyne, og noe mørk farge på fjær under vingeknoken. Hos troster ser en ganske ofte individer med flekkvis hvit farge, men jeg har aldri sett bilder av skjærer med så mye hvitt som dette! Hold øye med fuglen og se om den danner par med en annen, normalt utseende skjære. Hvis den gjør det, kan det hende den får unger som også har slik flekkvis hvit farge.
Roar Solheim (22.04.2010)
Trekkfugler og askeskyer
Kan askeskyene forstyrre fugletrekket som er i gang nå?
L.A. (20.04.2010)
Svar:
Det vet ingen, fordi vi har få observasjoner som kan fortelle oss om slike forhold. Vi må bare observere å forsøke å trekke slutninger ut i fra hva vi ser fuglene gjøre.
Roar Solheim (22.04.2010)
?
hva spiser en sandsvale?
F. (20.04.2010)
Svar:
Den spiser insekter som den fanger i lufta mens den flyr.
Roar Solheim (22.04.2010)
Spørsmål:
er tjeld en trekkfugl
N.N (20.04.2010)
Svar:
Ja, de fleste norske tjeldene trekker til Storbritannia.
Roar Solheim (22.04.2010)
Fuglelyd
Jeg bor ved en liten furuskog og hver vår tidlig morgen/formiddag høres en lyd av en fugl som starter et maskingevær (drrrrrr)- samme rytmiske lyden hele tiden.
Har ikke sett fuglen men tror den sitter i en av de høye furutrærne.
Er det en hakkespett eller ?
E.L. (21.04.2010)
Svar:
Du hører trolig trommingen fra en spett. Det er ikke godt å si hvilken art det kan være (det avhenger litt av hvor i landet du bor), men flaggspetten er den arten som flest mennesker hører nær sine boligområder. Jeg har selv en grønnspett som trommer på telefonstolpe mellom husene hvor jeg bor, og den har gjort det i mange år.
Roar Solheim (22.04.2010)
Har fugler ulike dialekter?
Hei:)
Har måkene i nordnorge og på vestlandet ulike dialekter eller er det en "nasjonal" dialekt for alle måkene ettersom de er trekkfugler?
K. (21.04.2010)
Svar:
Jeg kjenner ikke til at måker har ulike dialekter, men mange spurvefugler som er trekkfugler har slike dialekter. Den mest kjente er rødvingetrosten, som har et utall ulike stedsrelaterte dialekter.
Roar Solheim (22.04.2010)
Trostunger
Hva spiser
egentlig ungene? Gir foreldrene dem mark med en gang de er klekket? De ser så små og svake ut at det er nesten litt utrolig at de kan fordøye noe slikt. Om jeg legger ut ekstra mat til fuglene nå kan det hende da at de ikke får den næringen fra foreldre som de ellers ville fått?
S. (21.04.2010)
Svar:
Jeg vet ikke om trostene gir de nyklekte ungene mark. Trolig får de mindre insekter, men generelt er det helt utrolig hva små fugleunger kan klare å sluke! Hvis du forer fuglene når de har unger, hjelper du dem med lettere mattilgang. De voksne fuglene spiser slik mat selv, og får dermed mer tid til å lete etter riktig mat til ungene sine. På den måten kan de være mer vellykket med hekkingen.
Roar Solheim (22.04.2010)
Spørsmål:
Hei :-) Jeg har fulgt en fugl et par dager som spilte så fint utenfor vinduet. Har aldri sett en slik før og lurer på hva denne heter. Den hadde en sterk blå ensfarget oppå og en svart markert stripe før den gikk over til helt hvit på brystet og under hele. hadde et spisst nebb og satte det rett opp da den spilte ;-) på størrelse med en meis kanskje , ikke noe større.den satt hele tiden i toppen av ei gran. og sang klart :-)har gått igjennom cappelens fugle håndbok men finner den ikke. Kan dere fortelle hva slags fugl dette var?
E. (21.04.2010)
Svar:
Jeg mistenker at du har sett og hørt en spettmeis. Den stemmer med fargebeskrivelsen din, og den har kraftige fløytetoner. Sjekk spettmeisen i fugleboka.
Roar Solheim (22.04.2010)
Hakkespett i husveggen.
Har en kjempe-hakkespett i husveggen. Lurer på hva jeg skal gjøre? Oppe under taket på sørenden av huset har en Hakkespett laget reir el. hus. Har ikke peiling på fugler, er egentlig redd dem, men vet ikke hva jeg skal gjøre med den. Takknemlig for svar!
L.S....L. (21.04.2010)
Svar:
Det er svært sjelden at spetter lager reir i husvegger, men de kan hakke hull i dem og overnatte på innsiden. Overdreven hullhakking på en husvegg (mange hull) skyldes trolig at fuglen feiltolker de resonanssignalene den får ved å banke på veggen, og tror at det er larver og mat å finne på innsiden av veggen.
Roar Solheim (22.04.2010)
Innvendig mål i Kattugle/Kvinandkasse
Hei!
Jeg ser på siden om fuglekasser på miljolare.no at innvendig mål til kasse til kattugle/kvinand skal være 25-30cm, men jeg har bare planker som er 22cm brede. Er dette nok? Hvis ikke, kan jeg lage denne kassen med de materialene jeg har på noen måte? Siste spm er om målene på miljolare.no, i dette tilfellet 25-30cm, er ment som kortside x langside, eller om den kan variere mellom 25x25cm til 30x30cm.
J.H. (22.04.2010)
Svar:
Fuglekasser kan variere en del i størrelse. For de fleste artene er det snakk om en minimumsstørrelse som må til for at arten skal kunne komme inn i kassa. For noen kan også kassa bli for stor. F. eks. hekker perleugler sjelden i slaguglekasser, fordi de er for store for de små perleuglene. 25-30 cm er angitt variasjonsbredde for sidebreddene i en kattuglekasse. Jeg ville ha skåret ned plankene til ca 15-16 cm bredde, og skjøtet sammen to og to i bredden til passende sidestykker. Du kan eventuellt skjøte sammen en planke på 22 cm med en på 8-10 cm i samme tykkelse (skjøten behøver ikke å gå symmetrisk midt på veggsidene!). Ved å spikre på en tverrplanke nederst og øverst på siden, kan du skjøte de to plankene sammen. Bare pass på å beregne lengden på disse skjøtestykkene litt kortere enn bredden på veggene, slik at veggene kan spikres tett sammen.
Roar Solheim (22.04.2010)