Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 499 til 44 523 av totalt 49 926 spørsmål «forrige neste»
Hvit hegre
Hei! I mellom Lom og Skjåk observerte jeg mandag en hvit hegre i elvekanten. Fikk ikke sett fargen på nebbet og føtterne, men antyder at dette kan være en Egretthegre.
Kan dette stemme? Har det vært obervert denne type hegre i dette området tidligere?
K. (28.04.2010)
Svar:
Dette er en meget spennende observasjon! Du har enten sett en albino gråhegre, en egretthegre eller en silkehegre. Det finnes flere hvite hegrearter, men disse tre er de mest sannsynlige.I april måned er nok egretthegre langt mer sannsynlig enn silkehegre, som normalt først dukker opp i mai hos oss.
I det området du angir er det ikke sett egretthegre tidligere.
Fuglen er nå (30.4) rapportert til Artsobservasjoner med bilde, og det dreier seg vitterlig om ei egretthegre:
http://www.artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/image.aspx?obsid=7122208Magne Myklebust (28.04.2010)
Hei.
I dag 23 april,var ute og ryddet i hagen, hørte plutselig vingeslag bak meg.Det var en liten fugleart jeg ikke har sett tidligere.Den satt ca. fem mtr. fra meg.Den kunne kanskje ligne en Bokfink, men var grå over det hele, bortsett fra svakt grønnskjær på siden.Da den snudde på hodet løftet den halsen samtidig,det var litt spesielt synes jeg.Den hadde bølgelinjet flukt men tror allikevel ikke det var Bokfink? tar jeg feil eller?
O. (23.04.2010)
Svar:
Dette kan ha vært en bokfink hunn eller ung hann, men det kan også ha vært en grønnfink. Beskrivelsen er ikke nok til å avgjøre dette sikkert. Begge er finkefugler, og flyr ofte i bølgeflukt (de slår med vingene, og glir så gjennom lufta med vingene inn mot kroppen - dette gir bølgeformen på fluktlinjen).
Roar Solheim (27.04.2010)
Hauk eller hva?
På Frøen i Oslo har en rovfugl nettopp slått en fugli hagen. Den er gulaktig på undersiden og grå fjærdrakt med hvite "prikker" på ryggen. Den er liten, ca. 25 cm.
T.S.S. (23.04.2010)
Svar:
Ikkehelt lett å si. De aktuelle artene i byen er helst spurvehauk, og av og til dvergfalk (den er trekkfugl som bør ha ankommet nå).
Roar Solheim (27.04.2010)
fugler som problem?
Hva gjør man når man har fått fugler i taket? De har vert der i kanskje en uke nå!Lurer på hvordan jeg skal bli kvitt problemet? Det er et veldig lite hus så de høres fra alle rom!
på forhånd takk! Roy
R.H. (27.04.2010)
Svar:
Dersom det er fugler som kommer inn i bygningen gjennom spesielle hull, så bør disse stenges med fluenetting. Men dette er ikke greit dersom det f. eks. er meiser eller gråspurv som har startet å hekke i bygningen. Da bør åpningen(e) først stenges utpå høsten, n¨år du er sikker på at det ikke er noe reir med egg eller unger i bygningen. Hold øye med hvor fugl eventuellt flyr ut og inn, sli at du vet hvor du må stenge.
Roar Solheim (27.04.2010)
Gråtrost
Tusen takk for svaret på spørsmålet jeg stilte om fargeforskjellen på gråtrostenes bryst. Jeg er imidlertid fremdeles litt i villrede. Legger derfor ved et bilde som viser en "mørk" og en "lys" gråtrost. Er den mørke en hann og den lyse en hunn?
I.J. (27.04.2010)
Svar:
Her mener jeg at fuglen til venstre må være en hunn, mens fuglen til høyre er en hann.
Roar Solheim (27.04.2010)
Flaggspett
Jeg har enda et sprøsmål om flaggspettene. Ved siden av foringsplassen min er det et såkalt "spettetre" hvor flaggspetten fester kongler og hakker ut frøene. Har hver fugl sitt tre? For meg ser det nemlig ut som om hannen jager vekk hunnen når hun nærmer seg akkurat dette treet.
I.J. (23.04.2010)
Svar:
Godt spørsmål, og jeg vet ikke svaret. Spettesmier kan i alle fall eksistere gjennom flere år, og da kan de helt sikkert bli brukt av flere fugler. Men om flere fugler bruker samme spettesmie i samme tidsrom, det vet jeg faktisk ikke om noen har undersøkt, men det er godt mulig at det er slik. Her er det muligheter for å gjøre spennende observasjoner på egen hånd!
Roar Solheim (26.04.2010)
Hvilke hakkespetter lager hvilke hull?
Hei!
Hvilke hakkespetter lager reirhull som passer for hvilke sekundære hullrugere?
J.H. (25.04.2010)
Svar:
De små hullrugerne (meiser, fluesnapper m fl.), hekker gjetne i reirhull etter dvergspett. tretåspett, flaggspett, grønn- og gråspett (samt hvitryggspett). Svartspettens reirhull er såpass store at perleugle, haukugle, kvinand, laksand, skogdue, kaie og tårnfalk kan komme inn i dem. Spurveugla hekker helst i reirhull etter flaggspett eller tretåspett.
Roar Solheim (26.04.2010)
kattugle
hvor mange egg legger en kattugle?
hvor lang tid tar det før den er ferdig med leggingen?
hvor lenge går det før de klekkes?
N.N (25.04.2010)
Svar:
Kattugla legger vanligvis 2-5 egg, i sjeldne tilfeller helt opp mot 7 (8) egg, og noen ganger bare ett. Alt avhenger av mattilgangen. Den legger vanligvis ett egg hvert døgn. Rugetiden er ca 4 uker.
Roar Solheim (26.04.2010)
Når hekker kvinanda?
Hei!
Har tenkt å lage ei kasse til kvinand, og lurer på når på våren de kommer tilbake til vannene og begynner hekkingen.
J.H. (25.04.2010)
Svar:
De kan starte eggleggingen fra slutten av april, og utover i mai, alt etter hvor tidlig isen går på vannet eller tjernet der kassa henger.
Roar Solheim (26.04.2010)
Musefelle/Rottegift
Ser dere anbefaler musefelle istedefor gift om man skal få vekk mus ved foringsplasse.Men hvordan skal man plassere en musefelle for å unngå at småfuglene går i de,istedefor musene?HAr vært plaget med mus før ved foringsplass,men heldigvis ikke sett de til nå i år.
J. (25.04.2010)
Svar:
Da må fellene plasseres gjemt under plater, materialer og lignende slik at ikke meisene finner dem, bare musene.
Roar Solheim (26.04.2010)
Passe størrelse for perleugle?
Har laget en kasse på 15 x 20 i bunn og 45 cm høy. Regner med at det holder for denne arten?
Kan noen andre arter eventuelt hekke der med 9 cm åpning?
R. (25.04.2010)
Svar:
Ja, dette høres bra ut. Kvinand, kaie, skogdue og kanskje også haukugle, kan nok hekke i en slik kasse. Kjøttmeis kan også benytte en så stor kasse, av og til også rødstjert.
Roar Solheim (26.04.2010)
kattugle
hei jeg har laga en kattuglekasse, hvor langt tak må jeg ha ? gjør det noe om jeg har 40 cm langt? hvor lang i fra taket skal hullet være? og må hullet være finpusset?
N.N (26.04.2010)
Svar:
Hullet må ikke være finpusset. Hullet kan være helt opp mot taket, men for min egen del pleier jeg å la hullets overkant ligge 10-12 cm under vtaket. Selve taket lager jeg slik at det stikker 10-15 cm ut over selve kassa - da beskytter det litt mot regnvær inn gjennom hullet.
Roar Solheim (26.04.2010)
Kjøttmeis fått ett egg
Hei.
Jeg har ei kasse med webkamera i, og ser at kjøttmeisen har fått ett egg i dag 26/4.
Hvorfor er hun så ofte/lenge ute av kassen?
Burde ikke hun ruge?
Hun er borte gjerne en halv time av gangen og bare innom 4-5 minutter. Om ettermiddagen og kvelden er hun der hele tiden.
Kassen står ikke fullstendig i skyggen.
P. (26.04.2010)
Svar:
Meisene starter ikke å ruge før alle eller nesten alle eggene er lagt. Til å begynne med ligger eggene alene, dekket av en hårdyne, men etter hvert begynner meisen å tilbringe stadig mer tid inne i reiret. Men den ruger ikke - den står med buken løftet opp fra eggene. Først når nest siste eller siste egg er lagt, legger fuglen seg ned og begynner å ruge.
Roar Solheim (26.04.2010)
svaner i Lofoten
Hei!
Jeg så en flokk med svaner i Lofoten. Dette var i mars og inni en fjord. Hva slags type svaner kan det være?
M.J. (26.04.2010)
Svar:
Dette er sangsvaner. Den gule nebbfargen er typisk (knoppsvaner har orange på nebbet).
Roar Solheim (26.04.2010)
Lyd
Vi har ei skjære i nærmiljøet som kun lager en lyd (kvææ). Kan den på sin måte være "stum"? Jeg tenker at det også finnes i fugleverdenen.
N.N (26.04.2010)
Svar:
Dette vet jeg ikke. Men det kan tenkes at noen individer er "enklere" både i hodet og med hensyn til sitt vokabular, enn andre artsfrender.
Roar Solheim (26.04.2010)
Kva lever skjorene av?
Tidleg på sommaren har skjora fått fram ungane sine, kanskje 6 - 7 stykke.På kort tid har dei vakse seg store. Det må ha gått med mykje mat. Det synest meg ei gåte kvar skjora finn all denne maten denne tida på året. Rett nok er ho altetande, men lell. Ikkje finst det slakteavfall nå for tida, ikkje kan det vera større søppel å finne lenger. Sjølvsagt er det ein del frø, t.d. av bjørka - men det heile er gåtefullt. Ikkje ser ein at skjora har det så travelt som andre fuglar med å leite etter mat heller.
L.B. (26.04.2010)
Svar:
Skjærene kan være ganske raske til å forsyne seg straks de får øye på en matbit, og de opererer nesten som rovfugler når andre spurvefugler har halvstore unger. Ved stærkasser kan de itte og vente på at ungene blir nesten hoppeklare, da snaper de dem i reiråpningen. Men generellt er alle kråkefugler veldig flinke til å finne mat, siden de er altetere og spiser nesten hva det skal være.
Roar Solheim (26.04.2010)
gravand
hei eg studere et gravand par på karmøy, men i dag så fant eg ett egg (litt større enn et hønse egg,gulaktig)midt på en liten strand, egget var helt men iskaldt,kjente med handflaten,der var helt flatingen grop elle noge, hvordan kan dette ha seg?
G.I. (26.04.2010)
Svar:
Enkelte ganger hender det at en fugl må legge egget sitt før den har kommet seg tilbake til reiret (kanskje skjer dette helst hos førstegangsleggere?). Kanskje er det et slikt egg du har funnet.
Roar Solheim (26.04.2010)
Andeholk
Hei.
Jeg har tenkt å sette opp en andeholk. Lurer på hvor stor den må være, hvor dyp, vid... og hvor stort må hullet være for at anda skal komme inn?
På forhånd, takk for svar.
L.H. (26.04.2010)
Svar:
Hvis du lager en holk som er 45-60 cm høy, ca 30 cm i indre tverrmål, og med et innflyvingshull på ca 10 (-12) cm i diameter, så kan du få kvinand eller laksand i kassa. Husk ca 10 cm med stubbeflis (ikke fin sagflis).
Roar Solheim (26.04.2010)
Stor Svart Fugl
Hallo, jeg har sett en stor svart fugl, som jeg ikke har klart å gjennkjenne. Har lest gjennom fugleboka, å søkt rundt på nettet. Den her ble sett i Vestfold, i noe klippelignende landskap. Skriket var noe som ligner på veldig mørk vrauting, nesten som afrikanske kråker. Fuglen var helt svart, å så ut som den hadde et vingespenn på over 2m. Hvis beskrivelsen ikke holder, kunne du sånn hypotetisk annslå hva du tror det er?
Takk for svar.
Mvh
-Andre
A. (24.04.2010)
Svar:
Mistenker at du har sett og hørt en ravn, selv om den ikke er så stor som 2 m i vingespenn, men størrelser er dessverre lett å feilvurdere.
Roar Solheim (25.04.2010)
Hubro ????????????
Hei . Satt ute etter mørkets frembrudd i går kveld. 8 Austevoll kommune ) hørte da Gjentagende ganger et HO så var det opphold en stund 7 -10 sek så kom et nytt HO slik fortsatte det en god stund. Hørte kun HO ikke noen andre lyder rundt det. Kan det vere en Hubro tro.. ??
H.H. (25.04.2010)
Svar:
Jeg tror du har hørt sangen til en hornugle. Den roper et dempet hooo omtrent i samme tempo som når vi trekker pusten i avslappet tilstand.
Roar Solheim (25.04.2010)
Hannfugler
Har hørt at det kun er hannfuglene som synger, stemmer dette? Synger ikke hunnfuglene i det hele tatt?
N.N (23.04.2010)
Svar:
Svaret på dette spørsmålet er "Tja..." Som regel er det bare hannene som synger ivrig, men hos noen arter kan hunnene i hvert fall lage de samme lydene som hannen bruker under sangen, selv om de mer sjeldent ytrer disse lydene. Det er vanligst at hannene er de ivrige "sang"- og "rop"-ytrerne, fordi de bruker sangen til å tiltrekke seg en hunn, mens hunnen helst lager andre lyder.
Roar Solheim (23.04.2010)
Knott mareritt om sommeren
Hei, vi bor på et lite tettsted langskysten i sør norge og har fra ca slutten av mai til langt utover sommer store problemer med knott. Vi lurer på å invitere en gjeng med svart hvite flusnappere med mange innbydene fulekasser (100-200stk)i skogområdet der vi bor.Har lest at svart hvit fluesnapper spiser flere tusen mygg/knott i døgnet. Har du noe formening om det vil ha noen nytte iforhold til knotten.
Mvh Richard NIlsen
R.N. (23.04.2010)
Svar:
Selv om fluesnapperne kanskje kan spise en uhorvelig mengde knott, så er det nok fare for at de ikke vil kunne fjerne knottplagene dere opplever. Det er nesten aldri slik i naturen at en art klarer å spise rent matfatet sitt, hvis det ikke er snakk om planteetere (plantene står stille og kan ikke flykte, det kan de fleste dyr). Men det er verdt å forsøke, og fluesnappere og andre hullrugere er i tillegg trivelige naboer å ha. Så dere kan neppe gjøre noe negativt ved å sette opp fuglekasser.
Roar Solheim (23.04.2010)
Fugl om kvelden.
Når jeg går kveldsturen min hører jeg hver kveld en fugl som har en litt spøkelsesaktig lyd. Jeg bor på Bygdøy og fuglen befinner seg i skogen, høres ut som den sitter litt høyt oppe i treet -godt gjemt gjerne der det er mørkest. jeg har enda ikke sett den, men lyden er helt spesiell det går et grøss nedover ryggen når jeg hører den. Gikk igjennom alle fuglesangene deres og ingen av de stemte med den jeg har hørt. Det kommer kun noen rop i ny og ne og den begynner alltid ved skumring/kveld da alle andre fugler ikke kvitrer mer... Høres ut som det er en ganske stor fugl?
H. (22.04.2010)
Svar:
Beskrivelsen her er litt for svak til å si hva dette kan være, men slike lyder om kvelden kan gjerne være uglelyder, og spesielt dersom de oppleves som litt skumle. Hvis du klarer å beskrive lydens karakter bedre, så kanskje det kan hjelpe.
Roar Solheim (22.04.2010)
hvit skjære
Har du aldri sett en hvit skjære?
Jeg så i dag et skjære parr som har bygget rede furutreet i bakgården vår (nedenfor akslafjellet) i Ålesund. Og den ene er helt hvit!
Er dette normalt?
P.D. (22.04.2010)
Svar:
Nei, helt hvite skjærer er nokså skjeldne. Skjærer med noe mer hvitt enn vanlig, kan av og til forekomme. Se forøvrig denne siden hvor det er lagt ut et bilde av en nesten helt hvit skjære! kanskje det er samme sted???
Roar Solheim (22.04.2010)
Hakker meisene?
I mitt bardomhjem her i Nordland hørte jeg i dag en hakkelyd fra veggen. Dette er en utendørs vegg som skjermer inngangstrappa. Jeg trodde først det var en hakkespett, men hakkingen var litt for svak til det. Jeg hørte også at den holdt på med noe som hørtes ut som den rev fliser av treverket der inne.
Jeg kikket nøye både på innsiden og på utsiden av veggen, men så ingenting. Så tok jeg en piasavakost og slo mot stedet der lyden kom fra, og ut fløy det er liten meis. Blå på hodet, sannsynligvis en blåmeis.
Kanskje skulle den lage seg reir inne i veggen. Håper jeg ikke har skremt den bort for godt, tror ikke et reir inne i veggen der vil gjøre så stor skade.
N.N (19.04.2010)
Svar:
Meisene har kraftige nebb, og de kan nok hakke litt for å utvide et hull slik at de kommer inn for å hekke. Noen meiser (granmeis og toppmeis) hakker som regel ut sine reirhull selv i morkne løvtrestubber.
Roar Solheim (22.04.2010)