Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 652 til 44 676 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
Iherdig blåmeis
Vi har siden like før påske hatt en iherdig blåmeis utenfor huset. Den flyr mot vinduet og banker på med nebbet. Dette gjentas med jevne mellomrom, og jeg vil tro det kan dreie seg om hundrevis av ganger pr dag på det meste. Det ser ut til å være en blåmeis med "partner", og det er den minste av dem som banker på ruten (stort sett den samme, men har banket på flere ruter). Den kan også sitte i vindusposten og slappe av.
Ser at det tidligere er gitt et svar til andre her om at atferden trolig går over etter "en stund". Siden det nå har gått ca. 2 mnd, så lurer jeg på hvor lenge "en stund" er... :-)
S. (10.05.2010)
Svar:
Vanligvis slutter fugler med slik "jaging" av speilbildekonkurrenter i vinduer etter 1-2 uker, så dette var uvanlig lenge å holde på.
Roar Solheim (11.05.2010)
Musvåk eller hønsehauk?
Hei!
Jeg er en fugleinteressert som bor i Oslo, rett i utkanten av Lillomarka. Var ute en tur med hunden sent i går kveld (midnatt, ett-tida) og hørte en fugl jeg ikke tidligere har hørt. Den vekslet mellom litt musvåk-aktige, men korte "kiæ" og lyse, metalliske "splitt", med 2-5 sekunders pauser mellom hver lyd.
Er det musvåk å finne her i Nord-Oslo-området og er den nattaktiv? Eller har det vært en hønsehauk jeg har hørt? Vi ser de jo stadig vekk her. (Jeg har erfart at hønsehauken "bjeffer" litt mer/raskere og er litt lysere i tonen.)
C. (10.05.2010)
Svar:
Både musvåk og hønsehauk bør finnes der du bor, men ingen av disse bruker å gi lyd fra seg om natta. Det virker mer sannsynlig at du kan ha hørt f. eks. en ugle, men ikke helt lett å si sikkert hva dette kan ha vært.
Roar Solheim (11.05.2010)
reirbygging til Fluesnapper og kjøttmeis
Hei, følger med hvert år når småfuglene kommer tilbake. I år har de fått en kald start. Lurer på om alt blir mye senere. Tenker på reirbygging. Fluesnapperen er her, men kan ikke se noen som bygger reir. Har flere kasser som de har brukt i flere år. Kassene er rengjort og satt opp klar for innflytting. Hvor lang tid trenger fluesnapperen og kjøttmeisen på klargjøring av reiret. Venter den på mere varme før den setter i gang da mattilgang som innsekter også lar vente på seg ?
J.M.R. (10.05.2010)
Svar:
Mange småfugler tilpasser hekkestart til vegetasjonens utvikling, fordi de er avhengige av å finne insektlarver til ungene sine. Hvis løvspretten kommer senere i år enn f. eks. i fjor, så kan det føre til at enkelte arter starter hekkingen senere.
Roar Solheim (11.05.2010)
Hvilken art?
Hei!! Kan du fortelle meg hvilken fugl jeg har observert her? Takk på forhånd!
M. (10.05.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en trepiplerke. Flott bilde!
Roar Solheim (11.05.2010)
hubro
hva er hubroen sin toppfart
E.B. (10.05.2010)
Svar:
Det tror jeg ingen har målt, så jeg kan ikke svare deg.
Roar Solheim (11.05.2010)
Hmm
Er et uklart bilde, men klarer du og se hvilken fugl dette er?
J. (10.05.2010)
Svar:
Bildet viser en bokfink hann.
Frode Falkenberg (10.05.2010)
fuglesang
fuglesang som hørees ut som om den teller til 7.
1234567----
H.L.L. (09.05.2010)
Svar:
Gulspurv!
Roar Solheim (09.05.2010)
Dverggåsa
Dverggåsa ventes til Finnmark i mai. Når og hvor har man størst sjanse til å se den? Er det slik at den raster på Valdakmyra FØR den trekker til hekkeområdet på Finnmarksvidda?
O.O. (09.05.2010)
Svar:
Ja, den raster på myra før hekketiden. Du bør kontakte naturinformasjonssenteret på Valdak/Stabbursmyra dersom du reiser dit, slik at du ikke forstyrrer gjessene. Men de kan lett betraktes på avstand med teleskop. Jeg tror slutten av mai er gunstig tidspunkt, men dette varierer litt fra år til år alt etter hvor tidlig snøen smelter på hekkeplassene oppe på fjellviddene.
Roar Solheim (09.05.2010)
Kjøttmeis - hekking
Den siste uken har jeg lagt ut reirmateriale (kattehår) ved foringsplassen min. Fuglene ser ut til å sette stor pris på det, så også kjøttmeisene. Ser at både kjøttmeis hanner og hunner forsyner seg av pelsen. I det hele tatt ser jeg ganske mange kjøttmeis hunner.
Betyr dette at kjøttmeisen legger egg senere enn f eks blåmeisen, og at de først nå er i gang med reirbygging? Er det eventuelt slik at hannen og hunnen deler på å ligge på eggene, eller kan det være en annen grunn til at jeg ser såvidt mange hunner på denne tiden?
I.J. (09.05.2010)
Svar:
Meisene begynner ikke samtidig med hekkingen. Jeg har kjøttmeis som ligger og ruger på 7 egg, mens andre holder på med sluttføringen av reirene, så det er en viss spredning.
Roar Solheim (09.05.2010)
Hvordan begrense fugler på takterassen
Hei!
Vi bor i øverste etasje i en blokk. Nå er det mange fugler som sitter på taket over terassen og fuglemøkka havner på terassegulvet. Hvordan kan vi begrense dette?
R.S.A. (09.05.2010)
Svar:
Andre har med hell forsøkt å legge ut leketøys gummi slanger. dere kan forsøke dette, det er i alle fall en metode som er harmløs både for folk og fugl, og kanskje finner fuglene av seg selv ut at de ikke vil sitte akkurat der hvor dere vil ha dme unna.
Roar Solheim (09.05.2010)
Smakssans?
Har fuglene smaks-sans?Eller bare hiver de innpå uten tanke på hva det smaker?Hva er det isåfall som avgjør hva de ulike artene spiser?
J. (08.05.2010)
Svar:
Interessant spørsmål, som jeg ikke kjenner svaret til. En kan jo mistenke at fugler ikke har spesielt god smakssans, siden noen arter kan spise skikkelig råtne kadavere av fisk og pattedyr, men det kan jo også tenkes at de er utviklet til å like smaken (!). Noen fugler lærer kanskje gjennom foringen fra sine foreldre hva som er aktuell mat, mens andre arter kanskje finner dette ut gjennom prøving og feiling. Her er det trolig åpent for nye oppdagelser.
Roar Solheim (09.05.2010)
Ekorn i fuglekasse
Så et ekornpar som lekte i trærne rett ved den ene meisekassen eg har.Kommer de seg inn med et hull på 3,2mm,eller må de isåfall gnage det større?Hvor stort hull trenger de for å komme seg inn?
J. (08.05.2010)
Svar:
De kommer neppe inn i en kasse med 3,2 cm hull, men jeg vet ikke hva som er nedre grense for hva et ekorn kan presse seg gjennom. Dessverre kan ekorn gnage kassehullene større, og snike seg inn og spise opp fugleegg.
Roar Solheim (09.05.2010)
Hva slags fugl er dette?
er det gråspurv m variasjon? En m hvite flekker over og under nebb, og i kinn ble observert sammen med gråspurv,gulspurv, kjøttmeis,blåmeis,stær og dompap.
L.P. (08.05.2010)
Svar:
Dette er en gråspurv hunn med en genfeil som gjør at enkelte fjær (i dette tilfellet i panne og strupe) ikke tar til seg fargestoffer under utveksten. Feltene er så spesielle her at en lett kunne tro at dette var en fremmed fugleart.
Roar Solheim (09.05.2010)
Snøugle?
Jeg klarte desverre ikke å få med fuglene på bilde, men det viser jo habitatet. Jeg er altså nesten overbevisst om at jeg har sett 2 snøugler. Jeg gikk tur midt på dagen på en liten turvei mellom et tjern og en liten skog. Først fløy det en fugl over hodet på meg fra et tre ved tjernet og inn i skogen, så kom det en til. Begge fuglene var hvite og brunspaglete på undersiden, kroppen på størrelse med "ei stor høne". Det som gjorde meg så overrasket var at de som sagt så ut som snøugler, trodde ikke disse fantes her i Sirdal.
G.T.C. (09.05.2010)
Svar:
Du har garantert IKKE sett snøugler i dette habitatet, men derimot er det stor sannsynlighet for at du har støtt på to hornugler. Både hornugle og jordugle har veldig lange vinger, og er lyse (nesten hvite) på undersiden. De blir ofte mistatt for å være snøugler på grunn av den lyse undersiden. De lange vingene gir dem langsomme vingeslag, og dette medvirker til å gi inntrykk av at de er større enn de i virkeligheten er.
Roar Solheim (09.05.2010)
En fugleunge i veikanten
Jeg fant en liten fugleunge i veikanten en ettermiddag da jeg var på vei hjem fra stallen. Jeg hadde ikke samvittighet til å la den ligge, så jeg tok den med hjem. Den ligger nå i en stor te kopp i bomull for å holde varmen. Hva kan jeg gjøre for at den skal overleve?
S.M.V. (04.05.2010)
Svar:
Denne fugleungen er så liten at det er små sjanser for at den kan klare seg. Det er ikke mulig å se hva slags art det er heller. Slike små dunløse fugleunger må ha konstant varme fra f. eks. en varmeflaske, og de må mates med proteinrik kost (moste insektlarver, egg o.l.), så det er ikke lett.
Roar Solheim (08.05.2010)
Stær Unger
Hei. Jeg har en kasse med stær i. Og den ene stæren har død utenfor fuglekassen. Den andre er ikke der noe mer. Eggene er kalde det er 7 egg. Jeg la dem i rugemaskina mi. Hvor mange ganger i timel/Døgnet skal jeg gi dem mat. Dette er litt spennende. Skal de bare ha mark ???
H.P. (02.05.2010)
Svar:
Når foreldrefugler dør og den andre maken oppgir rugingen, bør vi ikke forsøke å ta over, men la naturen gå sin gang. Det er et enormt arbeid å fore opp småfuglunger, og det er stor fare for at du kan gjøre mer galt for fugleungene enn dersom du bare lar eggene ligge slik at det ikke utvikles fuglefostere inne i dem.
Roar Solheim (08.05.2010)
funnet fugleunge, hvilken art?
hei, har funnet en fugleunge. trodde først det var en skadet voksen kråke, men er ikke så sikker. den har blanding av dun og svarte fjær, veldig ustødig på beina og den har et stort kraftig svart nebb. beina er også svarte og den har lange klør.
den vil ikke spise fast føde eller spise selv, mn gaper ivrig etter mat. den har også noen sår som blør litt, men har stelt dem og den virker frisk.
hvilken art kan dette være? hva er det beste som kan gjøres for den? tror det er for sent å levere den tilbake til foreldrene.
F. (05.05.2010)
Svar:
Her trengs et fotografi for å si hva dette er.
Roar Solheim (08.05.2010)
Parinstid
Når er det paringstid for:Gråspurv, Kjøttmeis, Skjære og Kråke?
E. (05.05.2010)
Svar:
Gråspurvene kanhekke nesten hele året, men viktigst er trolig tiden mars-juni. De andre har parringstid før de legger egg, dvs i april-mai.
Roar Solheim (08.05.2010)
måkeunge
hvor lang tid tar det før måkeungene klekkes
N. (06.05.2010)
Svar:
Måkenes rugetid avhenger av hvilken art det er snakk om, men grovt sier litteraturen at rugetiden ligger på 25-28 døgn hos flere av artene.
Roar Solheim (08.05.2010)
funnet to skjæreegg, hvordan ruge de frem?
i natt våknet jeg til et en høylytt skjære som hoppet rundt reiret sitt og kjeftet. Det har vært et par som har lagt 3 egg der, og vi trodde det nå var blitt unger. Jeg stusset over at jeg bare så den ene, den holdt på en god stund. I dag har skjæremamma ikke ruget noe på eggene, det har ikke vært noe aktivitet rundt reiret. Vi har nå tatt inn to egg og skal prøve å ruge de ut. Har noen tips
M. (07.05.2010)
Svar:
Dette har du egentlig ikke lov til (!). Ruging har nok hønsekjennere best kunnskap om.
Roar Solheim (08.05.2010)
Skjærefamilie med hvite stjerter
Ved min familiegård har det i mange år (10?) vært skjærer med normalt utseende, bortsett fra at hele stjerten er hvit. Først oppdaget vi en skjære, men etterhvert er det blitt flere. Ser at det er svart på spørsmål om en helt hvite skjære tidligere. Er dette en variant av samme genetiske feil?
N.N (08.05.2010)
Svar:
Ja, sannsynligvis er det det. Men det er uvanlig at f. eks. bare stjerten er hvit.
Roar Solheim (08.05.2010)
Stær unger
Hvor mange ganger om dagen mater stæren ungene sine :)?
H.P. (07.05.2010)
Svar:
Det kan jeg ikke svare deg på, det må du faktisk finne ut ved observasjon ved en fuglekasse selv. Men det vil nok variere med hva slags mat foreldrene finner. Hvis de lett finner mye mat (f. eks. meitemark), vil kanskje foringsturene bli færre enn dersom de flyr mange ganger med små porsjoner.
Roar Solheim (08.05.2010)
gulspurv/kjøttmeis
hva er forskjellen på en kjøttmeis og en gulspurv
A. (08.05.2010)
Svar:
De tilhører ulike fuglefamilier. Meisene er mer insekt- og kjøttspisere enn hva gulspurven er. Den er en buskspurv, som spiser mest frø (men også insekter som den forer ungene med). Kjøttmeisen trives best nær trær og i skog, mens gulspurven tilhører det åpne kulturlandskapet. Den har kraftigere nebb, tilpasset frøspising. Forskjellene i fargetegninger finner du i en fuglebok eller på nettet.
Roar Solheim (08.05.2010)
Ett rede, flere par
Hei!
Er det mulig at etter et skjærepar er "ferdig" med redet sitt, kan det komme et nytt par å bruke det redet?
N.N (08.05.2010)
Svar:
Det var et spørsmål jeg ikke vet svaret på. Jeg tviler på at et nytt skjærepar kan bruke redet samme sesong, og i hvert fall ikke dersom de opprinnelige eierne er i live, for da ville de jage inntrengerne vekk fra sitt leveområde. Men dersom reirbrukerne dør, vil nok reiret kanskje kunne bli overtatt av andre skjærer året etter. Når et skjærepar er ferdig med hekkingen, er det nok trolig for sent på våren til at noen andre skjærer kan starte å hekke.
Roar Solheim (08.05.2010)
Keiserpingvinene
Hvor klekker keiserpingvinene
A. (06.05.2010)
Svar:
Keiserpingvinene hekker på isen i Antarktis, flere steder rundt Antarktiskontinentet. De går opptil 100 km inn fra iskanten når de skal legge egg. Når ungene vokser opp, smelter isen, og kanten trekker seg nærmere koloniene. På den måten får de kortere gangvei til havet når de skal fiske.
Roar Solheim (07.05.2010)