Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 082 til 44 106 av totalt 49 931 spørsmål «forrige neste»
Svarthvit fluesnapper-hann som mater ungene alene
Er det vanlig? Hunnen er ikke å se. Jeg har begynt å lure på om hunnen er omkommet.
Vil hannen i så fall klare å fore opp alle ungene alene?
G.H. (12.07.2010)
Svar:
Dersom hunnen ikke er å se er det rimelig å anta at den er drept av en predator eller har omkommet på annet vis.
Hannen vil nok i en del tilfeller klare å fôre opp ungene alene. Avgjørende faktorer vil være hannens evne til å finne mat, samt tilgangen på mat i omgivelsene på det aktuelle tidspunktet.Magne Myklebust (12.07.2010)
Vil spurven vi slapp ut finne tilbake til familien/maken sin?
En tidlig morgen for to dager siden hørte jeg et leven da kattene løp villt rundt i leiligheten, men jeg trodde det kunne være en lek, eller at de jaktet et insekt. Da vi i dag hørte flakselyder fra bak vaskemaskinen på badet trakk vi den frem og fant en spurv. Den så sliten og forvirra ut, men ikke direkte skadet ut så vi fangen den inn i en eske, og så at den fly litt rundt i rommet først. Så tok vi den ut utenfor bygården, og satte den ved siden av en meisebolle som den spiste ivrig av før den etter 10 minutter fløy avgårde opp i et tre. Den så noe svak ut i flukten til treet, men så ut til å fly rett og greit, men litt svakt. Tror du den finner tilbake til familien sin? Er det gode sjanser for at den overlever? det er flere av den typen spurv rundt i trærne der vi bor ved Deichmanske bibliotek i Oslo.
H.R. (12.07.2010)
Svar:
Ut fra din beskrivelse anser jeg det som sannsynlig at fuglen overlever. Fugler med alvorlige skader vil som regel ikke være i stand til å fly.
Magne Myklebust (12.07.2010)
Kolibriegenskaper
Hei
Jeg så en fugl i Trondheim bymark som jeg tidligere aldri har sett. Den var rødlig på brystet og var sort i "ansiktet" og var grålig/lys på toppen av hodet. Den stod til tider stille i luften som en kolibri. Hva kan dette være for art ? Fugelen var på størelse med en spurv.
J.S. (05.06.2010)
Svar:
Beskrivelsen av fuglens utseende stemmer bra med rødstjert, som er en ganske vanlig hekkefugl i Bymarka.
Du kan lese mer om rødstjert her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9767
Klikk på "Bilder" oppe til høyre når du åpner linken. Da ser du bilder av rødstjert, og du kan selv se om min konklusjon stemmer med din observasjon.Magne Myklebust (12.07.2010)
Måse på rødlista
For et par år tilbake leste jeg en artikkel i ei lokal avis om at måsen hadde havnet på lista over truede arter.
I og med at jeg ikke klarte å finne nyheten igjen, lurer på om dette virkelig stemmer og om hvilken måseart dette gjelder?
F.N. (24.06.2010)
Svar:
Det er to måkearter på den norske rødlista: Hettemåke og krykkje. Hettemåke er plassert i kategorien Nær Truet (NT), som er den minst akutte kategorien. For krykkja er situasjonen mer dramatisk. Den er plassert i kategorien Sårbar (VU) etter at arten har hatt en kraftig tilbakegang i Norge i lang tid.
Fiskemåke (småmåse), svartbak og gråmåke omfattes ikke av den norske rødlista.
Jeg anbefaler denne linken: http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=94Magne Myklebust (12.07.2010)
Fuglekasse revet ned av pusekatt
Fant fuglekassen på bakken sammen med en fornøyd pus, løftet opp kassen og 2 blåmeisunger falt/hoppet ut. Ikke flygedyktige enda, så jeg puttet de inn igjen og hang opp kassen. Er det noe håp om at foreldrene kommer tilbake og forer? Eller skal jeg påta meg den håpløse oppgaven som fostermor?
C. (07.06.2010)
Svar:
Du gjorde det riktige, Camilla. Oppgaven som fostermor ville blitt håpløs, og ungene er uansett avhengige av foreldrene sine for å bli "preget" til å klare seg selv etter at de har blitt flyvedyktige og selvstendige.
I dette tilfellet er det rimelig sannsynlig at foreldrefuglene kom tilbake for å fôre de to ungene.Magne Myklebust (12.07.2010)
Hva gjør dompapen i juli?
Jeg fôrer småfuglene året rundt og har lagt merke til at på mine fôringsautomater er dompapen mest tallrik på senvinter og vår med opp til 12 - 14 individer samtidig. Men, omtrent på denne tiden av året forsvinner den helt fra fuglebrettet, for så å dukke opp igjen senere på året. Er dette tilfeldigheter eller er det en forklaring på dette mønsteret?
P. (12.07.2010)
Svar:
Forklaringen er nok at dompapen skal forberede hekkesesongen, og på vårvinteren må territorier etableres og beskyttes. Det forklarer nok i hvert fall hvorfor den forsvinner på senvinter og vår fra fôringsplassene.
Dompapen streifer mye rundt vinterstid, og det er enorm utskifting på fôringsplassene i løpet av en vinter. På en fôringsplass i Rindal på Nordmøre ble det ringmerket 700 dompap i løpet av en vinter.
Du kan lese mer om dompap her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12155Magne Myklebust (12.07.2010)
nøttekråke
Hei. Jeg er serdeles interresert i fugler og lurer på om du kan komme med noe god litteratur om en fugl kalt nøttekråke. evt også om det finnes noe om dens underart; sibirnøttekråke? Setter stor pris på din/deres hjelp da vi jeg ikke klarer å oppdrive noen bøker på de lokale bobliotekene
N.N (28.06.2010)
Svar:
Dette vil være en grei start: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11460
Denne teksten er hentet fra boka Norsk fugleatlas fra 1994. Etter den tid har det vært en stor invasjon av sibirnøttekråke i Norge i 1995. I Trøndelag har denne invasjonen medført at sibirnøttekråke har etablert seg som hekkefugl en rekke steder, dog med den største bestanden i Trondheim kommune. En fellesnevner synes å være tilgang på frø fra sembrafuru, som fuglene finner i hager og parker. Disse frøene hamstres, og dermed har sibirnøttekråkene mat også vinterstid.Magne Myklebust (12.07.2010)
måseunge ramlet ned fra taket
Hei
Vi berget inn en måsunge ca. en uke gammel tror vi, for da ble lyden på foreldrene annerledes." Magne" ble antagelig prøvd å bli spist av ei kråke, men ramlet ned på et utbygg hvor akkurat far i huset sto og malte :)Vi tok han inn og han er frisk og rask og han har fått havregryn og vann og mark spiser med stor apetitt og presisjon:). Ser av tidligere spørsmål at vi har enda tre uker med pleie, før han er flyvedyktig, men klarer den seg selv da ? vi skal på ferie før den tiden, finnes det "stasjoner" som tar vare på slike fugler ? vi bor på Ørlandet på Fosenhalvøya.Hva anbefaler du at vi skal gjøre med Magne ?
Vi tror ikke at foreldrene vil ta han til seg igjen etter at han har vært hos oss, og de bor meget høyt oppe ved pipa:)
Mvh Aina
A.R.N. (12.07.2010)
Svar:
Vårt råd er at dere setter den ut umiddelbart slik at foreldrene finner igjen ungen sin. Dersom de fortsatt er der, så vil de ta til seg ungen.
Magne Myklebust (12.07.2010)
Jeg lurer på.
I FJÆRA NEDENFOR HYTTA MI PÅ ROLVSØY .FINNMARK VAR DET EN AND SOM JEG IKKE HAR SETT FØR.LIGNET PÅ STOKKAND .HELT GRÅ MED SKARP BLÅ FARGE PÅ VINGENE BAK MED HVITE STRIPER PÅ HVER SIDE.HAR LEITET OG SETT OM FUGLER.DET JEG FINNER UT ER AT DET ER EN HUNNSTOKKAND MED VINTER DRAKT.HAR DEN IKKE SKIFTET DRAKT ENDA OG ER DET VANLIG NÅ SOM DET ER MIDT I JULI.
L.J. (11.07.2010)
Svar:
Stokkand hun har samme farge hele året - den er brunspraglet med det blå vingespeilet. Hannene har de flotte fargene helt til etter parringtiden - da skifter de og har en kort stund en mer spraglet kamuflasjefarget drakt, før de på ettersommeren igjen får den typiske hann-drakten. Endene har altså en forkortet periode med en ikke-hekke drakt, og denne kalles for hann-ender for eklipsedrakt.
Roar Solheim (11.07.2010)
Forlatt fugleunge - forelder tatt av katt
Hei,
Vi oppdaget denne lille krabaten rett utenfor døra vår ikveld (se bildet). En av foreldrene lå et par meter bortenfor og var ille tilredt, antakelig av naboens katt, mens denne så helt uskadd ut.
Den hadde ikke mistet alle dunene ennå, men flakset litt med vingene mens den hoppet rundt inni buskene der jeg tok bildet.
Vet at det er fy-fy og ulovlig å ta inn ville dyr og fore de opp, men syns det er så kjipt om denne også skal bli tatt av kattene rundt her. Lurte på om vi evt kan ta den inn og fore den noen dager til den er flygedyktig og har større sjanse til å klare seg selv, evt hva skal vi fore den med? Hva slags fugl er det forresten?
S.A. (11.07.2010)
Svar:
Dette er en bokfinkunge. Det kan nok gå an å fore den opp, med en blanding av knuste frø og egg eller andre proteiner. Insekter og biter av meitemark går også bra.
Roar Solheim (11.07.2010)
Spørsmål:
Hei. Kan ugleunger ha en annen lyd enn sine voksne artsfrender? Har observert ugle(ser ut som perleugle) i nærområdet og Lurer på om det er ungene som lager en skjærende jevn lyd særlig om kvelden/natta.
M.A. (11.07.2010)
Svar:
Ugleunger har en tiggelyd som ligner på hunnfuglens tiggelyd, men den hører du sjelden. Det er mest sannsynlig at du har hørt hornugleunger - deres tiggelyder høres ut som en pipende 17.mai trompet! Noen mener også at tiggelydene til hornugleungene minner noe om varslingen til heilo.
Roar Solheim (11.07.2010)
Terne
Spiser bare ternene fisk ??
H.P. (10.07.2010)
Svar:
Er ikke sikker på hva du faktisk spør om: Er det: spiser ternene BARE fisk, eller er det: "Er det BARE ternene som spiser fisk"? Jeg går ut i fra at det er første tolkning som du spør om. De to vanligste artene i Norge, Rødnebbterne og makrellterne, spiser mest småfisk. De styrtdykker ned i vannet og fanger byttedyrene. Men de kan også ta små krepsdyr og insekter. Mindre terner (dvergterne, svartterne-artene) tar mer små insekter og dyr som de snapper på vannoverflaten.
Roar Solheim (11.07.2010)
Gransanger.
Er det vanlig at gransangeren synger døgnet rundt? Nå har den holdt på siden tidlig i mai. Har 3 hengebjørker på tomta som den bytter på å sitte i toppen av å synge . Ja hvis man kan kalle det sang. Jeg liker veldig godt å høre på fuglesang, men gransangerens tjipp tjapp kan være ganske irriterende.
S.Ø. (10.07.2010)
Svar:
Nei, det er ikke vanlig at den synger døgnet rundt, og vanligvis slutter den å synge når den har fått en make. Sangaktiviteten er mest intens tidlig til midt i april (gransangeren ankommer tidligere enn løvsanger), og så kan fuglene synge en del i juni også. Kanskje er de da i gang med kull nr 2? Sangen er som du sier ganske ensformig, og det er kanskje en av de fuglesangene som man på en måte kan "gå lei av" dersom den synger nært og intens lenge...
Roar Solheim (11.07.2010)
Hvit skjære
Landet en hvit skjære på verandaen i dag. Den jaktet på maten til katten vår. Det var flere andre skjærer der, med de var hvit og svart. Tenkte kanskje den var skjelden og at noe ville se bilde av den. Er den skjelden?
K. (11.07.2010)
Svar:
Dem 22. april i år fikk vi inn bilder av en helt hvit skjære, fotografert i Ålesund. Er dette samme sted? Helt hvite skjærer er det ikke vanlig å se, så derfor vil det være morsomt å høre om denne er fotografert et annet sted, eller også i Ålesund.
Roar Solheim (11.07.2010)
måkene
hvor lenge stuper/angriper måkene?
S. (24.06.2010)
Svar:
Til ungene er flyvedyktige, dvs kanskje 3-5 uker.
Roar Solheim (10.07.2010)
Ringdue - avføring?
Vi har et ringduepar som holder til i en stor gran på tomta. De sitter ofte på den gamle antenna eller i et stort bjørketre vi har (ved uteplassen vår...) og de skiter praktisk talt ned hele uteplassen. Avføringen deres mørk grå/sort og helt rennende - som tynn tjære. Og det setter flekker deretter! Er dette normalt? Det kommer i tillegg GANSKE mye hver gang, vil tippe ca. 0,25-0,5 dl ved hvert "slipp". Hva kan vi evt. gjøre for å få de til å finne et bedre sted å gjøre sitt fornødne?
H. (29.06.2010)
Svar:
Avføringen er nok normal - det er dette som kan være problematisk med duer i byer - de skiter bl. a. ned bygninger og statuer. Har dessverre ikke noen råd for hvordan du kan unngå at duene sitter der de gjør - dette er åpent for forsøk. Beklager.
Roar Solheim (10.07.2010)
FUGL
Hvorfor sitter fuglen på et ben når den sover ?
B.H. (28.06.2010)
Svar:
Både fugler og pattedyr hviler ofte ett ben ved å stå på det andre. Vi gjør også dette, og "henger" på den ene siden av hoften. Se på hester - de står også ofte slik med bare ett bakbein ned på bakken - det andre hviler lett med hovspissen mot bakken. Fugler kan stå slik både når de sover og når de er våkne.
Roar Solheim (10.07.2010)
Rødstrupe
Jeg vet at rødstrupen er en sosial liten fugl, men nå som den har bygget rede i en kurv på veggen på lille verandaen min (i Oslo), lurer jeg på om jeg bør vente med å være der til ungene er ute av redet.
K.M.V. (28.06.2010)
Svar:
Fugl som hekker nær oss mennesker, pleier som regel å venne seg til vanlig trafikk/bevegelser. Fuglen kan kanskje være sky til å begynne med, men etter hvert kan den venne seg til å ligge på reiret selv når folk passerer tett ved.
Roar Solheim (10.07.2010)
stripegås?
Har kommet en flokk på 5 gjess til Marifjøra i Lustrafjorden nå. Har aldri sett denne gåsearten før, tror det er stripegås uten at jeg kan se tegningene på hodet godt nok til å være sikker.
Finnes det forvekslingsarter utover grå, canada, kortnebb og de andre vanlige? Og hvor spesielt er det å se stripegås?
E.F. (28.06.2010)
Svar:
Det finnes en del stripegjess i fangenskap og i parker rundt omkring i Europa, så det er ikke umulig at noen plutselig dukker opp her og der. I 2006 dukket en stripegås opp på Bjørnøya (!). Hvis du ser stripene på hodet, så skulle artsbestemmelsen være temmelig entydig - ingen andre av gjessene som opptrer i Norge ser slik ut.
Roar Solheim (10.07.2010)
Agresiv måke
Hei! For nen fløyoen dager siden,så jeg en måke som satt på taket av en ca 10-15m høy kontorbygning,komme dalende ned over hode på en dame som kom på fortauet.
Den fløy rundt henne og var svært aggresiv i ca 5 minutter.
fløy så opp på taket igjen og var agressiv mot to andre måker. nb! damen den var agressiv mot hadde ikke mat.
L.H. (28.06.2010)
Svar:
Måka har nok unger i nærheten - kanskje oppe på taket, og ville forsvare ungene sine. Dette kan oppleves som et problem der måker hekker på hustak inne i byer, men måkene gir seg med skinnangrepene når ungene blir større, etter 3-4 uker kanskje.
Roar Solheim (10.07.2010)
skadet fuglemamma/pappa
Har grå fluesnapperpar hekkende oppunder bjelke på terassen.
En av foreldre fuglene har ødelagt nebbet i dag. Det "gaper" hele tiden. De har fem unger,(Det hadde de i fjor også og alle forlot reiret:)
Vil den ene foreldren klare å fore opp kullet? Kan vi gjøre noe for å hjelpe? Tipper de er flyvedyktige om ca en uke. (Tror ikke vi får tak i den skadede for å sjekke om vi kan gjøre noe der dessverre.)
T.H.L. (29.06.2010)
Svar:
Her er det vanskelig å gjøre noe - dere må nok bare se om den andre klarer foringen alene.
Roar Solheim (10.07.2010)
Nødtrengende Skjur/skjære
Igår da jeg og hunden min kom hjem fra en fin tur, så vi flere kråker og to skjærer som drev på å fly opp og ned mot plenen, i hissig tempo. Jeg sprang bort for å se hva som var problemet. Dær fant jeg en skadet skjære, og det er tydelig at det er Halen/stjerten/Baken som er problemet. Jeg tok den med med inn og la den i en liten eske med mykt undelag, for å se om den kommer seg. Den kan ikke stå på bena, men bena er ikke knekt. vingene er også helt fine. Men bake på stjerten ser det ut som der er revet av et halefjær med rot. Den lille fuglen virker helt døsig og spiser dålig siden den ikke kan stå. ellers har den to ekle hull lengre bak på skallen like bak øynene , Dette er vel ørene!? Jeg vil virkelig ikke ta livet av denne søte lille skapningen, som nå ser ut som å ha et håp i enden av tunellen. Jeg har ikke råd å dra til dyrlegen :(
S. (29.06.2010)
Svar:
Skjærer er lette å fore, så du kan nok forsøke å holde denne fuglen i en stor pappeske og fore den til den kommer seg. Skjærer spiser nesten hva det skal være - matrester er OK.
Roar Solheim (10.07.2010)
Spørsmål ang tårnseilere under taksteinen
Hei!
Hva skal vi gjøre med tårnseilerungene, når vi legger om taket?
kan vi flytte dem, og så plassere dem på samme sted som de lå opprinnelig? Eller er det bedre å ale dem opp selv?
M.T. (10.07.2010)
Svar:
Dersom det blir åpning for de voksne seilerne til å komme inn på samme sted som før dere legger om taket, så er det nok best å legge ungene tilbake på samme sted, og så holde øye med de voksne slik at dere ser at de vender tilbake til ungene. Dersom de ikke vil fly tilbake (fordi taket er endret), så må ungene fores opp av mennesker dersom de skal berges.
Roar Solheim (10.07.2010)
bortkommen fugleunge
er det noen steder en kan henvende seg til i Stavanger hvis en finner fugleunger som er kommet bort fra moren sin, og åpenlyst trenger hjelp?
N.N (09.07.2010)
Svar:
Du må gå inn på hjemmesidene til Norsk Ornitologisk Forening (birdlife.no) og lete under organisasjon - da finner du kanskje noen adresser på personer i nærheten av deg.
Roar Solheim (09.07.2010)
Mysteriet med ungene som forsvant fra kassa!
I min blåmeiskasse hadde jeg 10 egg, hvorav 8 klekket til tilsynelatende friske blåmeisunger. Omlag 2 uker før ungene var flyvedyktige oppdaget jeg at 5 av ungene var borte. Ingen spor av "kamp", hverken i eller utenfor kassa. I 24 timer var ingen av foreldrene å se, og jeg var usikker på om det rette ville være å avlive de 3 gjenværende for å spare dem for å lide sultedøden. Jeg bestemte meg for å vente litt til, og dagen etter var begge foreldrene igjen i full gang med matingen. Hvem tror dere har forsynt seg av kassa og er det vanlig at foreldrene "overgir" kassa en stund for så å ta opp igjen foreldreansvaret? De tre siste klarte seg og forlot kassa på egne vinger. :-)
N.N (09.07.2010)
Svar:
Nei, slike forsvinninger er det ikke lett å vite årsaken til. Dersom innflyvingshullet er stort nok, kan både flaggspett og ekorn fjerne unger for å spise dem. Røyskatt og snømus er trolig små nok til å komme inn i et vanlig meisehull, og begge disse mårdyrene kan forsyne seg av fugleunger. Men dersom et reir blir oppdaget av slike, så pleier de små rovdyrene å tømme reiret helt for unger. Fugleunger som forsvinner uten at man kan se årsaken er et mysterium som hender hvert eneste år, og ofte blir man bare stående som et spørsmål uten mulighet til å finne årsaken bak.
Roar Solheim (09.07.2010)