Spør en ornitolog

Måker

Hei hvordan få vekk måker , skremme de vekk ? Hubro på taket eller er det en annen fugl som vil gjøre att de holder seg unna ?

M.V. (13.07.2010)

Svar:

Hubro har vært forsøkt, men effekten er svært kortvarig. Måkene bruker etterhvert plasthubroen som sitteplass...

Anbefaler at du prøver å venne deg til måkene, det lar seg faktisk gjøre. De har også sin plass i naturen.

Magne Myklebust (13.07.2010)

Hvilken fugl har jeg sett?

Minnet litt om en linerle, kanskje litt større, slank, oppreist holdning, vippet med stjerten, som spredte seg utover og da kom en nydelig oransje farge til syne. Markant, hvit stripe over øyet. Ellers gråbrun, muligens noe svart på hodet, men der er jeg ikke helt sikker. Smalt, spisst nebb. Oppholdt seg på bakken i åpent område med enkelte trær rundt. Virket ikke spesielt sky, men fløy etter en stund opp i et av trærne, idet den gå fra seg noen vakre, fløytende toner.
Er det mulig å identifisere den utfra disse opplysningene?

G.H. (12.07.2010)

Svar:

Mye stemmer med rødstjert hann i din beskrivelse. Denne er imidlertid rød på brystet.

Du kan jo se på bildene på denne linken om det kan stemme at du så en rødstjert: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9767&vis=

Magne Myklebust (13.07.2010)

hva har jeg tatt bilde av her?

S. (12.07.2010)

Svar:

Dette er en teist i sommerdrakt.

Du kan lese mer om teist her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4736

Magne Myklebust (13.07.2010)

Alle kjøttmeisungene er død

Vi oppdaget for ett par uker siden att ett kjøttmeispar hadde reir i ene ventilen på huset.Ungene var utklekket og noen dager gamle da vi oppdaget dem.Moren har matet de hele veien,men nå er de altså forlatt og døde.Er redd for att det kan være for att vi har vært oppe i reiret og tittet noen ganger.Men må jeg fjerne disse ungene selv,eller kommer mor tilbake for og fjerne de?? Blir vel en grusom lukt om de blir liggende!!

S.A.J. (27.05.2010)

Svar:

Når eggene er klekket har voksenfuglene alt investert så mye tid og energi i hekkeforsøket at det skal mye til for at de forlater ungene. Det at dere har tittet på dem noen ganger er ikke nok for at foreldrene skyr reiret og ungene. Det som nok har skjedd er at det har vært for lite mat i nærmiljøet til at foreldrene kan gi ungene nok mat til at de overlever. Det så vi i år i Trøndelag, hvor en kald juni medførte stor dødelighet hos ungene i fuglekassene.

Du bør fjerne de døde ungene fra reiret i ventilen. Meiseforeldrene gjør ikke dette selv.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Hekker måker i trær?

Hei. Kan du svare meg på om det er vanlig at måker lager reir i trær og hekker der?
Jeg bor ved Drammensfjorden og kan fra stuevinduet se to måker som ligger på reir i hvert sitt furutre, tror det er Fiskemåke.
mvh Bjørn

B.B. (05.06.2010)

Svar:

Det er relativt vanlig at fiskemåke har reir i trær. Gjerne er dette furu eller gran, hvor fiskemåkene kan ha god oversikt fra reiret. Hekking i trær er nok vanligst fra Trøndelag og nordover.

Fiskemåkene kan bygge reiret i trær selv eller så benytter de gamle reir av f.eks. kråke og skjære.

Som en kuriositet kan vi nevne at det er kjent et tilfelle hvor fiskemåkene bygde sitt reir på toppen av et bebodd skjærereir. Begge artene ruget samtidig, og ungene ble klekt i begge reir. Ikke verst, med tanke på hvor hissige begge artene kan bli...

Magne Myklebust (12.07.2010)

Ukjent fugl på fuglebrettet

Hei. Idag fikk jeg se en fugl jeg ikke har sett før, og finner ikke ut av hva det er slags fugl. Det som gjorde meg oppmerksom var ar den var orange øverst på brystet, og gikk mer over til hvit eller grå under. Den hadde mye svart på vingene, og svarte "solbriller", og var i tillegg en slags 90 graders vinkel på bakhodet (fjærne går jeg ut ifra), i svart.Altså svart oppå hodet, så en lysere farge på "kinnene", og svarte striper rundt øynene. Når de (4 stk) gikk på bakken, fikk jeg se at de hadde et spesielt mønster på ryggen/nakken, mellom vingene. Det var lyse og mørke striper på tvers av fuglen, De er ikke så store, litt større enn kjøttmeisen, men mere slank og lang i fasongen. Jeg bor i nærheten av Molde, og observerte disse fuglene idag 11. oktober. Studerte dem lenge gjennom viduet, men da jeg gikk etter fotoapparatet, så jeg dem ikke igjen. Får håpe de kommer innom igjen i morgen!

T.S. (11.10.2009)

Svar:

Du har gitt en ganske grei beskrivelse av bjørkefink.

Du kan lese mer om bjørkefink her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11997

Når du åpner denne siden, kan du trykke på "Bilder" oppe til høyre. Så kan du jo med selvsyn se om min konklusjon stemmer med din observasjon.

Magne Myklebust (12.07.2010)

hakkespetten hakker hull i veggen på hytta. hva gjør jeg for å bli kvitt dette

N.N (25.05.2010)

Svar:

Se om noen av rådene her kan hjelpe: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=77

Magne Myklebust (12.07.2010)

Rar fugl på fjellet

Jeg er interessert i fugler, men jeg klarte ikke å finne ut hvilke fugl min sønn på 20 år møtte på Urfjellet i Molde. De så den nesten på toppen av fjellet. Den var hvit
og svart med et langt nebb og på størrelse med ei snipe/spove. Den fløy med oppoverbøyd hals/hode. Den gav fra seg en stygg lyd- en rask kvekkende lyd.

S.K.G. (15.06.2010)

Svar:

Det meste i beskrivelsen stemmer bra med fjellrype, med unntak av nebbet.

Du kan lese mer om fjellrype her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3971

Magne Myklebust (12.07.2010)

vingeform

hva slags vingeform har kongeørn?

P. (14.06.2010)

Svar:

Kongeørna er langvinget, og vingene smalner av litt inn mot kroppen. Dette gir en litt S-formet vingebakkant som er mest tydelig på ungfugler.

Til sammenligning har havørna også lange vinger, men disse er bredere og nesten rektangulære.

Forskjellene i vingeform gjør det mulig å skille mellom disse to artene på relativt lang avstand.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Granmeis/Løvmeis eller...

http://129.vgb.no/2010/05/14/ny-gjest/

S.B. (14.05.2010)

Svar:

Du har nok fotografert en granmeis. Denne arten er i Norge generelt gråere enn løvmeis. På De britiske øyer er dette litt mer forvirrende; de har faktisk en egen underart av granmeis som er like brungrå som løvmeis. Selv om det er større forskjeller mellom granmeis og løvmeis i Norge, er det tidvis fortsatt svært utfordrende å skille artene fra hverandre. Karakterene kan variere med alder på fuglene, og også med tidspunkt på året. For eksempel kan granmeisas lyse vingebånd slites bort på voksne fugler om sommeren.

I tillegg til fargeforskjellen kan du legge vekt på følgende kriterier:
1. Granmeisa har et lyst vingebånd som kan sees på dine bilder. På mange granmeiser er dette båndet imidlertid enda mer tydelig enn på dine bilder.
2. Granmeisa har et stort smekkeparti, godt demonstrert på dine bilder. Løvmeisas smekkeparti er mindre.
3. Granmeisas hette går lenger ned i nakken enn hos løvmeis.
4. Hos granmeis er kinnene helt hvite, mens de er litt skittenbrune hos løvmeis.

Dine bilder stemmer med alle kriterier for granmeis.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Hva slags meis?

Hei, er dette en granmeis, eller løvmeis ? Har jevnlig besøk av et par på foringsplassen og de er veldig tillitsfulle.
Mvh.

O.O.K. (11.06.2010)

Svar:

Dette ser ut som en granmeis. I Norge er granmeis en generelt gråere fugl enn løvmeis. Løvmeis har en brunlig overside. Den svarte smekken under nebbet er større hos granmeis enn hos løvmeis. Granmeis har et lyst vingebånd som løvmeis mangler. Det er ikke så tydelig på bildet, men du kan ane et lyst felt langs armsvingfjærene. Hetta hos granmeis går også lenger ned i nakken enn hos løvmeis. Som du skjønner bør man kombinere en rekke kriterier for å skille de to artene.

Her følger noen bildelenker til bilder av hver art som viser de aktuelle karakterene. Merk vingebåndet til denne granmeisen: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=1&obsid=6671530&imageID=114305 (på det andre bildet ser du den vide utbredelsen av flekken under nebbet (smekken). På dette bildet av en løvmeis ser du alle de tre nevnte karakterene; liten smekk, brun overside, og mangel av vingebånd: http://artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/Image.aspx?rappsyst=0&obsID=6578648&imageID=112401

Magne Myklebust (12.07.2010)

Stær

Hei vi skal male uthuset,der har vi en fuglekasse på veggen og en stærfamilie har flyttet inn i den, vi vil helst at disse fugleungene skal få vokse opp og lurer litt på når vi kan male, vi er forberedt på å vente til fuglene har forlatt kassen, men kan noen si ca. når vil dette skje? Vil de komme og gå litt før de forlater kassen for godt eller er de borte når de forlater kassen. Eggene ble vel klekket for ca 2 uker siden.

O.D. (05.06.2010)

Svar:

Malingsarbeidet kan vente til fuglene er ute av kassa.

Stærungene er borte når de forlater kassa. De har en reirtid på 20-22 døgn, altså rundt tre uker.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Lydutstyr

Har dere tips om lydutsyr for å ta opp fuglesang til amatørbruk. Mikrofon og opptager, og hvor det kan kjøpes

B.B. (16.06.2010)

Svar:

Se om Natur og Fritids produkter kan være interessante: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=liste&var=!var!Optikk!&SOKG=ALLE&SQL=lydopptaker&VL=L

Magne Myklebust (12.07.2010)

Spørsmål:

levealder linerle

N.N (18.06.2010)

Svar:

Den høyeste alder for en norsk linerle er seks år. Ringmerking gir oss slik kunnskap.

Du kan lese mer om linerle her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=8586

Magne Myklebust (12.07.2010)

Trane

Jeg har observert et Tranepar i ca. en måned i området Tennevann (Naturvern reservat)i Troms fylke (Rett ved Evenes Lufthavn). Tror paret har reir , men har ikke funnet reiret. Har funnet ut at trane ikke er observert hekkende i dette området før, så jeg lurer på om observasjonen er nyttig for noen? Er det kanskje noen som registrerer observasjonen/eller at en ny art etablerer seg i et område? Flott fugl å ha rett utenfor stuedøra i allefall! Har tatt bilder jeg evt. kan sende inn av fuglene.

A.S. (06.07.2010)

Svar:

I boka "Hekkefuglatlas for Troms" fra 2004 angis trana som en fåtallig hekkefugl i fylket. De fleste observasjoner fra hekketida stammer fra indre deler av Nordreisa og Kvænangen. Din observasjon er derfor meget interessant!

Jeg anbefaler at du registrerer deg på rapporteringssiden Artsobservasjoner: http://artsobservasjoner.no/fugler/

Der kan du legge inn dine fugleobservasjoner slik at de en gang for alle er registrert og synlige for allmenheten. Du kan også linke opp bilder til observasjonene.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Ung hettemåke?

Kan noen bekrefte om dette er en ung hettemåke, evnt hva annet det kan være? Bildet er tatt på Tromsøflaket, 100 nautiske mil fra land.

S.S. (29.06.2010)

Svar:

Dette er nok en krykkje, og det ser ut til å være en fugl i sitt andre leveår.

Du kan lese mer om krykkje her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=4676

Magne Myklebust (12.07.2010)

Svarthvit fluesnapper-hann som mater ungene alene

Er det vanlig? Hunnen er ikke å se. Jeg har begynt å lure på om hunnen er omkommet.
Vil hannen i så fall klare å fore opp alle ungene alene?

G.H. (12.07.2010)

Svar:

Dersom hunnen ikke er å se er det rimelig å anta at den er drept av en predator eller har omkommet på annet vis.

Hannen vil nok i en del tilfeller klare å fôre opp ungene alene. Avgjørende faktorer vil være hannens evne til å finne mat, samt tilgangen på mat i omgivelsene på det aktuelle tidspunktet.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Vil spurven vi slapp ut finne tilbake til familien/maken sin?

En tidlig morgen for to dager siden hørte jeg et leven da kattene løp villt rundt i leiligheten, men jeg trodde det kunne være en lek, eller at de jaktet et insekt. Da vi i dag hørte flakselyder fra bak vaskemaskinen på badet trakk vi den frem og fant en spurv. Den så sliten og forvirra ut, men ikke direkte skadet ut så vi fangen den inn i en eske, og så at den fly litt rundt i rommet først. Så tok vi den ut utenfor bygården, og satte den ved siden av en meisebolle som den spiste ivrig av før den etter 10 minutter fløy avgårde opp i et tre. Den så noe svak ut i flukten til treet, men så ut til å fly rett og greit, men litt svakt. Tror du den finner tilbake til familien sin? Er det gode sjanser for at den overlever? det er flere av den typen spurv rundt i trærne der vi bor ved Deichmanske bibliotek i Oslo.

H.R. (12.07.2010)

Svar:

Ut fra din beskrivelse anser jeg det som sannsynlig at fuglen overlever. Fugler med alvorlige skader vil som regel ikke være i stand til å fly.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Kolibriegenskaper

Hei
Jeg så en fugl i Trondheim bymark som jeg tidligere aldri har sett. Den var rødlig på brystet og var sort i "ansiktet" og var grålig/lys på toppen av hodet. Den stod til tider stille i luften som en kolibri. Hva kan dette være for art ? Fugelen var på størelse med en spurv.

J.S. (05.06.2010)

Svar:

Beskrivelsen av fuglens utseende stemmer bra med rødstjert, som er en ganske vanlig hekkefugl i Bymarka.

Du kan lese mer om rødstjert her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9767

Klikk på "Bilder" oppe til høyre når du åpner linken. Da ser du bilder av rødstjert, og du kan selv se om min konklusjon stemmer med din observasjon.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Måse på rødlista

For et par år tilbake leste jeg en artikkel i ei lokal avis om at måsen hadde havnet på lista over truede arter.
I og med at jeg ikke klarte å finne nyheten igjen, lurer på om dette virkelig stemmer og om hvilken måseart dette gjelder?

F.N. (24.06.2010)

Svar:

Det er to måkearter på den norske rødlista: Hettemåke og krykkje. Hettemåke er plassert i kategorien Nær Truet (NT), som er den minst akutte kategorien. For krykkja er situasjonen mer dramatisk. Den er plassert i kategorien Sårbar (VU) etter at arten har hatt en kraftig tilbakegang i Norge i lang tid.

Fiskemåke (småmåse), svartbak og gråmåke omfattes ikke av den norske rødlista.

Jeg anbefaler denne linken: http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=94

Magne Myklebust (12.07.2010)

Fuglekasse revet ned av pusekatt

Fant fuglekassen på bakken sammen med en fornøyd pus, løftet opp kassen og 2 blåmeisunger falt/hoppet ut. Ikke flygedyktige enda, så jeg puttet de inn igjen og hang opp kassen. Er det noe håp om at foreldrene kommer tilbake og forer? Eller skal jeg påta meg den håpløse oppgaven som fostermor?

C. (07.06.2010)

Svar:

Du gjorde det riktige, Camilla. Oppgaven som fostermor ville blitt håpløs, og ungene er uansett avhengige av foreldrene sine for å bli "preget" til å klare seg selv etter at de har blitt flyvedyktige og selvstendige.

I dette tilfellet er det rimelig sannsynlig at foreldrefuglene kom tilbake for å fôre de to ungene.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Hva gjør dompapen i juli?

Jeg fôrer småfuglene året rundt og har lagt merke til at på mine fôringsautomater er dompapen mest tallrik på senvinter og vår med opp til 12 - 14 individer samtidig. Men, omtrent på denne tiden av året forsvinner den helt fra fuglebrettet, for så å dukke opp igjen senere på året. Er dette tilfeldigheter eller er det en forklaring på dette mønsteret?

P. (12.07.2010)

Svar:

Forklaringen er nok at dompapen skal forberede hekkesesongen, og på vårvinteren må territorier etableres og beskyttes. Det forklarer nok i hvert fall hvorfor den forsvinner på senvinter og vår fra fôringsplassene.

Dompapen streifer mye rundt vinterstid, og det er enorm utskifting på fôringsplassene i løpet av en vinter. På en fôringsplass i Rindal på Nordmøre ble det ringmerket 700 dompap i løpet av en vinter.

Du kan lese mer om dompap her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12155

Magne Myklebust (12.07.2010)

nøttekråke

Hei. Jeg er serdeles interresert i fugler og lurer på om du kan komme med noe god litteratur om en fugl kalt nøttekråke. evt også om det finnes noe om dens underart; sibirnøttekråke? Setter stor pris på din/deres hjelp da vi jeg ikke klarer å oppdrive noen bøker på de lokale bobliotekene

N.N (28.06.2010)

Svar:

Dette vil være en grei start: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11460

Denne teksten er hentet fra boka Norsk fugleatlas fra 1994. Etter den tid har det vært en stor invasjon av sibirnøttekråke i Norge i 1995. I Trøndelag har denne invasjonen medført at sibirnøttekråke har etablert seg som hekkefugl en rekke steder, dog med den største bestanden i Trondheim kommune. En fellesnevner synes å være tilgang på frø fra sembrafuru, som fuglene finner i hager og parker. Disse frøene hamstres, og dermed har sibirnøttekråkene mat også vinterstid.

Magne Myklebust (12.07.2010)

måseunge ramlet ned fra taket

Hei
Vi berget inn en måsunge ca. en uke gammel tror vi, for da ble lyden på foreldrene annerledes." Magne" ble antagelig prøvd å bli spist av ei kråke, men ramlet ned på et utbygg hvor akkurat far i huset sto og malte :)Vi tok han inn og han er frisk og rask og han har fått havregryn og vann og mark spiser med stor apetitt og presisjon:). Ser av tidligere spørsmål at vi har enda tre uker med pleie, før han er flyvedyktig, men klarer den seg selv da ? vi skal på ferie før den tiden, finnes det "stasjoner" som tar vare på slike fugler ? vi bor på Ørlandet på Fosenhalvøya.Hva anbefaler du at vi skal gjøre med Magne ?
Vi tror ikke at foreldrene vil ta han til seg igjen etter at han har vært hos oss, og de bor meget høyt oppe ved pipa:)

Mvh Aina

A.R.N. (12.07.2010)

Svar:

Vårt råd er at dere setter den ut umiddelbart slik at foreldrene finner igjen ungen sin. Dersom de fortsatt er der, så vil de ta til seg ungen.

Magne Myklebust (12.07.2010)

Jeg lurer på.

I FJÆRA NEDENFOR HYTTA MI PÅ ROLVSØY .FINNMARK VAR DET EN AND SOM JEG IKKE HAR SETT FØR.LIGNET PÅ STOKKAND .HELT GRÅ MED SKARP BLÅ FARGE PÅ VINGENE BAK MED HVITE STRIPER PÅ HVER SIDE.HAR LEITET OG SETT OM FUGLER.DET JEG FINNER UT ER AT DET ER EN HUNNSTOKKAND MED VINTER DRAKT.HAR DEN IKKE SKIFTET DRAKT ENDA OG ER DET VANLIG NÅ SOM DET ER MIDT I JULI.

L.J. (11.07.2010)

Svar:

Stokkand hun har samme farge hele året - den er brunspraglet med det blå vingespeilet. Hannene har de flotte fargene helt til etter parringtiden - da skifter de og har en kort stund en mer spraglet kamuflasjefarget drakt, før de på ettersommeren igjen får den typiske hann-drakten. Endene har altså en forkortet periode med en ikke-hekke drakt, og denne kalles for hann-ender for eklipsedrakt.

Roar Solheim (11.07.2010)