Hopp til hovedinnhold

Spør en ornitolog

Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.

Still et nytt spørsmål

Besvarte spørsmål

Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse

Viser 44 276 til 44 300 av totalt 50 176 spørsmål


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Gås

Hvordan kan man se forskjell på grågås, sædgås og kortnebbgås?

P.B. (14.07.2010)

Svar:

Kortversjonen er som følger: I flukt skal du konsentrere deg om vingene. Grågåsa har lyse framvinger som står i kontrast med mørkere bakvinger og en mørk rygg. Kortnebbgåsa har lyst blågrå vinger og en lys rygg. Det er langt mindre kontraster på oversiden av en kortnebbgås i flukt enn hos grågås. Kortnebbgåsa fremstår som mørkhodet og korthalset i flukt. Sædgåsa er den mørkeste av de tre artene, og oversiden av vingene og ryggen er mørke.

Grågåsa er betydelig større enn kortnebbgåsa, og har lengre hals. Sædgås opptrer i to underarter, og fugler fra underarten fabalis er større enn kortnebbgås, mens fugler fra underarten rossicus er omtrent like stor som kortnebbgås. Bare de største individene av fabalis-underarten til sædgås er jevnstore med grågås.

Når fuglene sitter skal du konsentrere deg om halslengde, ryggfarge, nebbfarge, nebblengde og ikke minst beinfarge. Beina til sædgåsa er guloransje, og skiller seg markant fra de mer rosa beina til grågås og kortnebbgås. Grågåsa har et kraftig og langt rosa-oransje nebb. Den korthalsede kortnebbgåsas nebb er kort og butt, og er overveiende svart med et rosa bånd over ytterdelen. Hos sædgås av underarten fabalis er nebbet langt, og det er kortere hos sædgås av underarten rossicus. Nebbfargen hos sædgås er guloransje og svart, og dekningsgraden av de to fargene varierer mye.

Magne Myklebust (16.07.2010)


#Økologi og atferd

Fugl

Er der noen fugler som får unger på vinteren.?? Eller legger egg på vinteren. ?? :)

H.P. (14.07.2010)

Svar:

Kattugler kan i ekstreme tilfeller legge egg midt på vinteren. Korsnebber hekker midtvinters, når tilgangen på konglefrø er størst.

Roar Solheim (16.07.2010)


#Diverse

Spørsmål:

Forleden dag oppdaget jeg at noen i nabolaget har to måkeunger sammen i en liten hønsenetting som såvidt rommer dem begge. De står utenfor huset med lite vern mot regn og vind. Igår hadde de med seg den ene ut, og jeg tenkte at de kanskje skulle slippe den fri. Måkeungen lettet, og jeg tenkte "jippi", men til min store forskrekkelse ble den plutselig dratt tilbake av at tau som de hadde festet den i. Jeg lurer på om dette i det hele tatt er lov? Og om hva jeg evt. kan gjøre?

A. (15.07.2010)

Svar:

De har ikke lov til dette! Dersom de har tatt seg av ungene i den tro at de har vært forlatt, så må de i alle fall slippe sem løs når de kan klare seg selv. Det går an å spørre om det er dette som har skjedd. Dersom fuglene er tatt inn for å beholdes som "kjæledyr", så er dette ikke tillatt.

Roar Solheim (16.07.2010)


#Økologi og atferd

Hekke sessonger

Hei, igjen.
Når er hver enkelt hekke sessong som meisene har i året? Har hørt at det er rundt 3, men jeg vet ikke når. Er det andre fugler som har flere hekke sessonger?

M.K.D. (15.07.2010)

Svar:

Noen meiser og mange spurvefugler har 2 kull i løpet av sommeren. Meisene i Sør-Norge starter egglegging i alutten av april-begynnelsen av mai, og begynner da med neste kull kort etter at ungene fra første kull er selvstendige. Nå midt i juli kan de ha utfløyne unger fra annet kull, men jeg kjenner ikke til spurvefugler som har mer enn to kull på en sesong.

Roar Solheim (16.07.2010)


#Diverse

Fugle unger som husdyr???

Jeg hørte for noen år siden at det var en person (ønsker ikke å oppgi navn) som var veldig flink med fugler. Da han var 7-8 eller 9 år ble to kråker helt tamme til han, disse ble senere skutt av naboen.
Han ønsker no og gjennoppta dette. Han er 50-60 år og fortsatt like intrissert i fugler. Skal jeg fortelle ham at dette ikke er lov?

M.K.D. (15.07.2010)

Svar:

Ja, det bør du. Det er ikke lov til å ta inn viltlevende dyr og ha dem som tamme eller halvtamme dyr.

Roar Solheim (16.07.2010)


#Diverse

Forlatt måkeunge?

Hei
Det rusler en liten måkeunge rundt ved jobben. Den har fått fjær, men flyr ikke. Problemet er at den har valgt å bosette seg i et blomsterbed rett ved en vei. Skal jeg bare la den være og håpe på det beste, eller kan den flyttes?
Foreldrene er i nærheten.

N.J. (16.07.2010)

Svar:

La ungen være i fred - foreldrene passer på den.

Roar Solheim (16.07.2010)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Krykkje

Har nettopp vært i Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Mener bestemt at vi så krykkjer som hekket der.Et par små kolonier. Vi rapporterte på artsobs.-og fikk grønn prikk. Da ble vi veldig usikre.Kan ornitologen hjelpe oss? Var det krykkje eller en annen fugl?

E.B. (15.07.2010)

Svar:

Det stemmer at det hekker krykkje i Rørvik i Vikna. Den grønne prikken kommer fram fordi den Lokale Rapport- og Sjeldenhetskomiteen (LRSK) i Nord-Trøndelag ønsker å få innrapportert sikre hekkefunn. Disse blir da publisert i årsrapportene til komiteen i lokaltidsskriftet Trøndersk Natur.

Magne Myklebust (16.07.2010)


#Økologi og atferd

Spettmeis

Spettmeisen murer igjen åpningen til rugeplassen. Hullet som er igjen er bare stort nok til at den selv kan smette ut og inn. Hva består murmassen av?

A.B. (16.07.2010)

Svar:

Murmassen til spettmeis består av våt leire som blandes med rot-trevler, mose, furunåler o.l. Gjødsel kan av og til erstatte leira.

Innsnevringen av flyvehullet hindrer konkurrenter fra å komme seg inn i kassa/hulrommet. Særlig er det stær som på denne måten forhindres i å ta fra spettmeisen hekkeplassen. Innsnevringen gjør også reirplyndring til en mer utfordrende oppgave.

Magne Myklebust (16.07.2010)


#Økologi og atferd

Måse-unger.

Hei
Utenfor kontorbygget vårt her på Sotra har måsene alltid hekket oppe i skråningen. Den siste uken har jeg lagt merke til at der er 2 unger fra årets kull som går nede på parkeringsplassen under skråningen; de har sikkert flydd fra sine reir, landet på parkeringen under og kommer seg ikke der fra igjen; ikke flygedyktig ennå. Omtrent voksne størrelser, men grå dun/fjær. Jeg lurer derfor på; blir de fulgt opp av sine mødre, matet, komme seg på vingene igjen osv? Burde vi gi dem mat, eller klarer de seg på egen hånd?

T.B. (16.07.2010)

Svar:

De blir fulgt opp av sine foreldre. Det er ikke nødvendig at du gir dem mat.

Hos fiskemåke blir ungene flyvedyktige etter ca. 30 dager.

Magne Myklebust (16.07.2010)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Rovfugl

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei, lurer på hvilken fugl dette er. Det kan se ut som en Kongeørn, med kortere vingespenn, lengre stjert, færre styrefjær ytterst på vingene(5).

K. (16.07.2010)

Svar:

Dette ser ut til å være en voksen kongeørn.

Magne Myklebust (16.07.2010)


#Økologi og atferd

Har de en sjangs?

Bor i Trøndelag, ved kysten, kupert terreng. Ryddet litt trær i går, osp og andre småbusker i hagen. Desverre viste det seg å være 5 fugleunger i et reir der, som havna på bakken. Satte reiret på plass i nabotreet, osp 1 m unna, og jeg antar det er en slags trost. (Måltrost eller ringtrost) Jeg hører en del fuglesang både i går kveld og nå i dag tidlig, men har ingen anelse om det er foreldrene. Jeg måtte plukke ungene opp fra bakken og legge de i reiret, så de har jo "min" lukt på seg. Ungene er bra ferske, noen har nesten ikke dun engang, mens noen har utviklet små blå fjær på vingene... De gaper villig, men jeg har ikke gitt de noe. Kun prøvd å lage et sterkere rede under det opprinnelige redet. Ikke ser jeg fugler som er til og fra der heller.. Kommer de stakkars tassene til å overleve? Bør jeg gripe inn...? Jeg var og titta på de i dag tidlig (kjempefort..) Jeg så i alle fall 3 nebb som lå vendt oppover. Har lest at noen fugler forlater reiret om de blir forstyrra i rugeperioden. Det kan vi trygt si disse har blitt. Er det noe jeg kan gjøre for disse små? Hvor lenge overlever de uten mat?

G.S. (16.07.2010)

Svar:

Du får bare krysse fingrene og håpe foreldrene finner de. Det er en håpløs oppgave å fôre opp ungene selv. De er uansett avhengige av foreldrene for å bli "preget" slik at de får et liv i naturen etter at de har blitt flyvedyktige. Hos mange arter fôres fugleungene også av foreldrene etter at de har blitt flyvedyktige.

De overlever ikke lenge uten mat, i hvert fall ikke mer enn 1-2 dager.

Magne Myklebust (16.07.2010)


#Diverse

Havsule i trondheimsfjorden

Lurer på om det er observert Havsule i trondheimsfjorden.
Min svigerfar bor ved Strømmen i Rissa Kommune.
Han observerte en skadet Havsule i strømmen (Fuglefredningsområdet) Noen naboer prøvde å fange den, men de mislyktes. Så de valgte å skyte den.???

N. (14.07.2010)

Svar:

Det er observert havsule i Trondheimsfjorden, men det kan gå mange år mellom hver observasjon! Det er derfor en høyst uvanlig observasjon du rapporterer fra Rissa. Eksisterer det noen bilder av fuglen?

Dersom fuglen var alvorlig skadet var det riktig å avlive den. Men ikke ellers.

Magne Myklebust (15.07.2010)


#Økologi og atferd

Måser..

Hei.

Jeg lurer rett og slett på nårtid måsene er ferdig med å hekke og passe på ungene sine. Her jeg bor, går det ikke ann å gå utfor dørene da måsen er helt gal. Den stuper å skiter, rett å slett farlig. Hva kan man gjøre? HJELP.

L. (15.07.2010)

Svar:

Atferden til måkene tilsier at de har unger i nærheten. Ungene er flyvedyktige etter ca. 30 dager. Men allerede en uke etter klekking kan de ha gått et godt stykke bort fra reiret, noe som innebærer at du kanskje slipper unna angrepene ganske snart.

Magne Myklebust (15.07.2010)


#Sykdom og skader

skadet fugl (fløy på vinduet)

Bilde vedlagt spørsmålet

Hei!

Vi har en liten fugl som fløy på vinduet vårt i går. Den ble lagt i en pappeske i går kveld. Fuglen har fått brødsmuler og det er satt vann i en liten skål til den. Den er inne i stua. Jeg tror ikke den klarer å fly ennå. Fuglen har vel mest sannsynlig fått en hjernerystelse. Den kan flakse litt for å komme seg bortover, og den kan gripe med begge føttene. men er usikker på om den kanskje ikke kan stå på den ene foten. vet ikke om vingen er brukket, men fuglen ser hel ut. Ingen sår osv.

Jeg tror det er en gulspurv, men har lagt ved bilde slik at det kan bedømmes. nebbet er svart og den har sorte øyne.

I går lå den på ryggen/på siden og skalv. men det kan vel også være fordi den er veldig redd. I dag har den ikke ligget på ryggen, kun på sida/sittende. Virker som den har sovet en del også.

Skal den mates med noe annet enn brødsmuler?
jeg vet ikke en gang om den spiser eller drikker. har ikke sett at den har tatt til seg noe næring.

Har du noen tips til hvordan vi skal gå fram videre?
Bildet er tatt i dag. den ser ikke helt stødig ut... Men fuglen flytter seg rundt i pappesken. Hjertet dunker/den puster tydelig. Har ikke hørt noe kvitring.

Mvh Kristina

K. (14.07.2010)

Svar:

Dette er en rødstrupe unge. Den ser ut til å være skadet, og det kan være snakk om en indre skade - da kan dere ikke gjøre annet enn å vente på at den kvikner til. Rødstruper kan spise finsmuldrete kakesmuler, men det er helst små insekter som er dens viktigste føde. Hvis den kommer seg og sitter oppe av seg selv, skal dere bare slippe den ut, for denne er såpass stor at den nok kan finne mat selv. Den kan ha fløyet mot et vindu og fått hjernerystelse, og da kan det enten gå bra, eller fuglen dør etter hvert fordi skaden er for stor. Det viktigste er at dere har tatt den inn slik at den er beskyttet mot katter, skjærer og andre som kan spise den.

Roar Solheim (14.07.2010)


#Diverse

kråker tar vipe ungene

lurer bare på hva dere syntesom at kråkene tar vipe unger. vi vil ha skutt premie på kråkene fordi de tar så mye viper og det er jo alt for mye kråker. hva mener dere?

N.N (14.07.2010)

Svar:

Ville fugler og pattedyr må få spise den maten som er naturlig for dem, det kan vi ikke legge oss opp i. Antall individer av de ulike artene regulerer seg selv i forhold til tilgjengelig næring, og det blir helt feil hvis vi skal bestemme hva som er et "normalt" eller "riktig" antall av hver eneste dyreart. Noe helt annet er det når vi slipper fremmede arter eller husdyr ut i naturen - da har vi et ansvar for å påse at de ikke skader eller dreper den ville faunaen, jfr. båndtvang for hunder, og helst burde det samme ha vært gjeldende for katter.

Roar Solheim (14.07.2010)


#Økologi og atferd

hubro

Hei! Var på jobb og reiste en ny linje på sotra torsdag 20 mai 2010. Holdt på å gå på en hubro som fløy av sted. Flott syn!
Synd det er planlagt utbygging på dette fine stedet

N.N (27.05.2010)

Svar:

Utbygging langs kysten er dessverre et stort problem for denne arten: http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=550

Magne Myklebust (14.07.2010)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

hva er dette for en and?

Bilde vedlagt spørsmålet

N.N (20.04.2010)

Svar:

Dette er nok en tamand. At det er stokkandgener i den er tydelig, men tamender kan ofte ha flere andearter som opphav.

Magne Myklebust (14.07.2010)


#Diverse

Fuglering funnet

Katten har riktig mesket seg og spiste opp en fugl i går. Fant bare restene av litt fjør og bein da vi kom ut på verandaen, i tillegg til en liten merke ring. Klarte kun å lese Stavanger, men der er et nummer i tillegg. Regner med at den kanskje skal sendes inn til noen, men hvor ?

E.G.M. (21.05.2010)

Svar:

Det er Ringmerkingssentralen ved Stavanger Museum som skal ha beskjed om dette. Du kan rapportere ditt funn her:
http://www.stavanger.museum.no/default.aspx?ChannelID=1035&DocumentID=10498

Magne Myklebust (14.07.2010)


#Sjeldne fugler og identifikasjon

Hva slags ugle er dette ?

Bilde vedlagt spørsmålet

Denne uglen har hatt reir ikke så langt fra huset vårt i sommer. En dag jeg var ute fikk jeg øye på en av foreldrene.
Vet ikke om dette er hannen eller hunnen. Har lett etter bilder av våre ugler, men kan ikke finne noen som ser ut som denne. Hva kan dette være ?

V.A. (14.07.2010)

Svar:

Dette er en unge av hornugle. De tigger om mat med lyd som fra en 17. mai trompet, altså ganske pipende lyd.

Roar Solheim (14.07.2010)


#Økologi og atferd

Knoppsvane

Bur ved kysten på vestlandet(nord for Bergen). Vi har foret på et par knoppsvaner, sia juletider, inntil første dagene av mai har de vert her begge to å ete brød vi har gitt dei. Siden den tid har det kun komme en av dei. Kan det vere hekking som gjør at berre en av dei har kommet? Vi klarer ikke se forskjell på de to, men tror det er hannen som kommer. Hvor lang tid tar det før eggene evt. er klekket? Og ruger en av de hele tiden? Vi syns det begynner å ta lang tid før begge kom igjen med ungene. Håper på snarleg svar!!

N.N (11.06.2010)

Svar:

Det er sannsynlig at den ene fuglen ligger og ruger siden det kun er ett individ som dukker opp for å få mat hos dere.

Hos knoppsvane ruger begge kjønn, men hunnen mest. Eggene ruges i 34-38 døgn. Reiret er nok under konstant oppsikt av minst enn av fuglene.

Kjønnene er svært like, men hannens nebbknøl er større, særlig i hekketida. Nebbet til hannen er også sterkere oransjerødt. Generelt er hannen noe større enn hunnen.

Eggleggingen (normalt 5-8 egg) skjer i Norge fra slutten av april til midten av mai, så mot slutten av juni bør det være mulig at dere får se paret med ungene.

Magne Myklebust (14.07.2010)


#Økologi og atferd

Orrfugl

Legger orrhøna i nærheten av der leiken foregår? Hvilken biptop å plass liker den?

J. (21.05.2010)

Svar:

Etter parringen (primært i «høneuka» i begynnelsen av mai) etablerer orrhønene leveområder av forskjellig størrelse fra noen få hundre meter til 4-5 km fra leiken. Her legges de 8-10 eggene i mai-juni og ruges av orrhøna i 25-27 døgn.

Reirplassen er på relativt tørr grunn i åpen skog (sjelden i tett skog), gjerne ungskog eller skogkanter, ofte på hogstflater dekket med kvister o.l.

Magne Myklebust (14.07.2010)


#Diverse

Kjøttmeis med skadet ben, eller medfødt deffekt ben.

Vi fant denne på bakken under et foringssted vi har utenfor husveggen. Det ene benet er deffekt sånn at den ike kan bruke det. Om det er en skade eller en medfødt skavank er vanskelig å si.
Vi har hatt den inne i ca. 2 døgn nå, og har foret den med eggeplomme fra en liten sprøyte (uten metall-spiss) og brød som er blødt opp i vann og karbonadedeig.
Den er i eget bur om natten som står i et mørkt varmt rom, og den er også i bur om dagen.
Den er også mye ute av buret og har begynt å fly korte distanser, og den har begynt å bli litt tillitsfull ved at den sitter på kroppen våres eller rett i nærheten. Den har også begynt å kvitre i korte serier.
Er det noen annen form for mat den kan få, og når er det forsvarlig å slippe den ut?
Det er et skjærepar som holder til hos oss, og det er mye beplantnig i form av trær og hekker, sånn at vi vil fort miste den av syne.
Har du noen forslag?

N.B.M.F. (13.06.2010)

Svar:

Dere kan gjerne holde denne fuglen i et par uker til. Så bør den få muligheten til selv å fly vekk, og å komme tilbake og hente mat dersom den trenger det. Meiseboller og knuste hasselnøtter er også flott meisefor når ungenblir stor nok til å kunne hakke på slikt.

Roar Solheim (13.07.2010)


#Fugleforing

Hveteboller

Hadde en del hveteboller i fryseren - har aldri hatt så mange fugler på balkongen tidligere. Når det er tomt sitter både voksne og unger og kvitrer (for å få mer?). Bør jeg slutte med dette?

K.V. (14.06.2010)

Svar:

Nei, for all del! Bare for med hveteboller hvis fuglene liker dette!

Roar Solheim (13.07.2010)


#Økologi og atferd

fordøyelse

Jeg lurer på noe. Fugler som høns fordøyer jo maten ved hjelp av muskel magen og småstein. Men hvordan fordøyer da småfuglene og rovfugler maten sin? Er det på samme måte eller hva?

I.G. (15.06.2010)

Svar:

En del frøspisende småfugler (finkefugler) plukker små grusbiter som hjelper til å male opp maten, akkurat slik høns gjør. Men rovfugler har så sterk fordøyelse at magesyren løser opp det meste. Hår og knokler gulpes opp i en gulpebolle etter at maten er fordøyet.

Roar Solheim (13.07.2010)


#Økologi og atferd

"Hoppende fugler"

Vi er noen kamerater som har kommet opp i en liten fuglediskusjon. Det påstås at det kun er spurven som hopper, alle andre fugler "går". Jeg mener at ihvertfall trosten også hopper. Noen innspill på dette?

R.I. (22.06.2010)

Svar:

Det er mange spurvefuglarter som hopper med samlede bein. Troster og trostefugler hopper, mens f. eks. stær og erler går. Kråkefugler kan både gå og hoppe. Generelt pleier de fleste bakkelevende fugler å gå (vadefugler, ender, hønsefugler), mens trelevende arter oftest hopper. Spetter som sitter på bakken, hopper.

Roar Solheim (13.07.2010)

««første 44 276 - 44 300 av 50 176 siste»»