Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 039 til 44 063 av totalt 49 949 spørsmål «forrige neste»
Albatross?
På seiltur fra Jomfruland til Svenner 15.07.10, rett sørvest for Tvistein fyr, så vi en stor hvit fugl komme mot oss. Den var mye større en ei måke, og jeg tenkte det kunne være ørn. Da den passerte bare 10-20meter fa båten, så jeg at hodet og nebbet var som en albatross, ikke "ørnklo-nebb", kroppen var helt hvit med svart brem ytterst på vingene. Stort vingespenn. Vind opp mot 13sekm, grov sjø, den seilte 5m over vannflaten. Tenkte med en gang det var en albatross. Søker på nett når kommet hjem, ser at kroppsfasongen var akkurat slik som albatross, men klarer ikke finne en som er helt hvit med svart brem ytterst. Ser også at det kun sporadisk har vært obervert i Norge. Kan det kanskje ha vært en albatross, eller finns det andre fugler i Norge som likner?
K.Ø. (18.07.2010)
Svar:
Du har sannsynligvis sett en voksen havsule - sjekk denne.
Roar Solheim (18.07.2010)
Fant 4 egg på mørkloftet, hvilken fugl?
Hei,
Vi har en hytte på Storlien i Åre i Sverige, ca. 700 moh.
En hakkespett lagde et ca 15 cm stort hull i veggen til mørkloftet. Jeg tettet hullet for en uke siden og da jeg skulle opp på mørkloftet fant jeg 4 store grønne egg i et reir i isolasjonen. Det var ingen fjær e.l. i reiret. Eggene er på størrelse med hønse egg, er helt ensfarvet grønne og er litt butte i endene. Hvilkne fugl kan dette være? Hytta ligger ved bar/løvskog og ved vann.
H.K.F. (18.07.2010)
Svar:
Dette kan se ut som kvinandegg. Kvinanda er en hullruger som hekker i gamle svartspettreirhull, fuglekasser o.l.
Roar Solheim (18.07.2010)
Due?
Jeg har i dag observert det som må være en due i hagen vår i Lyngdal, Vest-Agder. Den ligner imidlertid ingen av duene jeg finner i bøkene. Hva slags fugl er dette?
K. (18.07.2010)
Svar:
Dette er en tamdue, de kommer i mange fargevarianter.
Roar Solheim (18.07.2010)
Måkemor spiser opp igjen maten til kyllingen sin
Hei, vi ser utenfor vinduet her at en måkemor gulper opp mat til kyllingen sin, men den samme moren spiser opp igjen maten, slik at ikke kyllingen får noe.. Hvorfor gjør hun det? Hun har landet flere ganger og gjort det samme.
L.E.S. (23.06.2010)
Svar:
Ikke helt lett å si. Kanskje ungen er skadet og ikke klarer å spise? I så fall vil måka spise opp igjen maten selv. Den kan også være engstelig, og spise maten for at ikke andre skal stupe ned og snappe den unna. Men det er ikke vanlig at en måke gulper opp og spiser maten selv flere ganger etterhverandre.
Roar Solheim (17.07.2010)
SVALEREIR
DE HAR FORLATT REDET. KAN REIRET FJERNES?
N.N (17.07.2010)
Svar:
Dersom du kan se at det ikke har kommet nye egg i reirene, og svalene er borte, så går nok dette an å gjøre nå.
Roar Solheim (17.07.2010)
Hva slags fugl
På Tomasvatn, lengst sør i Nordland, i ca. 300 moh, i glissen blandingsskog, typisk multeterreng, "møtte" jeg en fugl jeg ikke har sett før. Den var litt større enn en trost, men ikke så stor som en skjære. Den var trolig grå/gråbrun, med lang stjert. En slank, vakker fugl.
Den laget en lang, skrapende lyd, ca. 2 sek. med ca 5 sek mellomrom. Da jeg "møtte" den stoppet den opp og sto i ro i luften 2 - 3 sek. før den satte seg i et tre i nærheten, ca 30 m unna, og der satt den en stund og så på meg.
N.E.Ø. (17.07.2010)
Svar:
Dette er en varsler - flott bilde! Det ser ut til å være en ungfugl - det er nok derfor du har kommet så nær. Ellers er disse fuglene ganske sky.
Roar Solheim (17.07.2010)
Spurvehauk?
Har lurt på det helt siden jeg tok bildene i fjor; har ikke blitt særlig mye klokere etter å ha sjekket flere fuglebøker.....
Bildene ble ikke noe særlig, men håper dere kan hjelpe meg!(vedl. det beste bildet)
På forhånd takk!
S. (16.07.2010)
Svar:
Ja, dette er en spurvehauk. Det ser ut til å være en ungfugl.
Roar Solheim (16.07.2010)
stær og kjøttmeis
kan stæren finne på å raide reder og spise kjøttmeis unger? jeg har en fuglekasse med webkamera i som det bor kjøttmeis i, og en stær er stadig innom og titter. Jeg lurer også på, er det hann eller hunn stæren som bygger rede?
V.N. (24.05.2010)
Svar:
Stæren spiser ikke fugleunger, og jeg er heller ikke kjent med at den som vendehalsen kan kaste ut egg og unger fra okkuperte fuglekasser. Stæren spiser småkryp og planter. Av småkryp kan den spise meitemark, snegler, edderkopper, tusenbein og insekter.
Den var vel innom kassa for å se om det var ledig for en ny leieboer. Det er stærhannen som samler sammen reirmaterialet og bringer dette til reiret. Der overtar hunnen ansvaret for utforming av reiret.Magne Myklebust (16.07.2010)
Fugler som spiser mye mygg og knott? Svaler?
Vi bor på gård og her var det tidligere endel svaler. De ble nok borte fordi vi i uvitenhet lukket døra inn til en garasje de hadde tilhold i taket. Vi har hørt at svaler spiser mellom 3500 og 7000 knott i døgnet, og her er mange å ta av. Hva slags fuglekasser eller reiranordninger kan vi sette opp for å ønske svalene velkommen tilbake? Er det andre fuglearter som også spiser store mengder mygg og knott som vi kan henge opp kasser til?
E. (15.07.2010)
Svar:
Reir for taksvaler får du kjøpt hos vår salgsbutikk Natur og Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=610021
Du får også kjøpt reir av låvesvale hos Natur og Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=610020
Det samme er tilfelle for tårnseiler: http://www.naturogfritid.no/default.asp?VS=detalj&ID=610031
De kassehekkende spurvefuglene tar store mengder insekter i løpet av en sommer. Det er lurt å henge opp kasser for svarthvit fluesnapper og meiser for å holde insektbestandene noenlunde i sjakk. Her finner du oppskriften på fuglekasser dersom du vil lage dem selv: http://miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php
Alternativt kan du også kjøpe fuglekasser hos Natur og Fritid: http://www.naturogfritid.no/default.asp?var=!var!fugl_kasser_foring!rugekasse!&VS=liste&VL=T&rstadv=JMagne Myklebust (16.07.2010)
kjøttmeisunge
Hei, fant en fin og uskadet kjøttmeis unget som var falt ut av redet og ned på gresset. Den flyr 20 cm bortover og 10cm høyde. Den er fin i fjær og tegninger. Var det riktig å legge den opp i kassen igjen?
R.H.K. (04.06.2010)
Svar:
Har slike unger falt ut av redet, eller er de flyvedyktige og har forlatt kassa for godt? Det er vanskelig å si. Du gjør i hvert fall ikke noe galt dersom du legger den tilbake i kassa, da vil den jo bare på ny forlate kassa dersom den var flyvedyktig.
Det som er viktig er at man aldri tar med seg fugleunger hjem: http://www.fuglevennen.no/arkiv/?vis=oppslag&op_id=492Magne Myklebust (16.07.2010)
Gås
Hvordan kan man se forskjell på grågås, sædgås og kortnebbgås?
P.B. (14.07.2010)
Svar:
Kortversjonen er som følger: I flukt skal du konsentrere deg om vingene. Grågåsa har lyse framvinger som står i kontrast med mørkere bakvinger og en mørk rygg. Kortnebbgåsa har lyst blågrå vinger og en lys rygg. Det er langt mindre kontraster på oversiden av en kortnebbgås i flukt enn hos grågås. Kortnebbgåsa fremstår som mørkhodet og korthalset i flukt. Sædgåsa er den mørkeste av de tre artene, og oversiden av vingene og ryggen er mørke.
Grågåsa er betydelig større enn kortnebbgåsa, og har lengre hals. Sædgås opptrer i to underarter, og fugler fra underarten fabalis er større enn kortnebbgås, mens fugler fra underarten rossicus er omtrent like stor som kortnebbgås. Bare de største individene av fabalis-underarten til sædgås er jevnstore med grågås.
Når fuglene sitter skal du konsentrere deg om halslengde, ryggfarge, nebbfarge, nebblengde og ikke minst beinfarge. Beina til sædgåsa er guloransje, og skiller seg markant fra de mer rosa beina til grågås og kortnebbgås. Grågåsa har et kraftig og langt rosa-oransje nebb. Den korthalsede kortnebbgåsas nebb er kort og butt, og er overveiende svart med et rosa bånd over ytterdelen. Hos sædgås av underarten fabalis er nebbet langt, og det er kortere hos sædgås av underarten rossicus. Nebbfargen hos sædgås er guloransje og svart, og dekningsgraden av de to fargene varierer mye.Magne Myklebust (16.07.2010)
Fugl
Er der noen fugler som får unger på vinteren.?? Eller legger egg på vinteren. ?? :)
H.P. (14.07.2010)
Svar:
Kattugler kan i ekstreme tilfeller legge egg midt på vinteren. Korsnebber hekker midtvinters, når tilgangen på konglefrø er størst.
Roar Solheim (16.07.2010)
Spørsmål:
Forleden dag oppdaget jeg at noen i nabolaget har to måkeunger sammen i en liten hønsenetting som såvidt rommer dem begge. De står utenfor huset med lite vern mot regn og vind. Igår hadde de med seg den ene ut, og jeg tenkte at de kanskje skulle slippe den fri. Måkeungen lettet, og jeg tenkte "jippi", men til min store forskrekkelse ble den plutselig dratt tilbake av at tau som de hadde festet den i. Jeg lurer på om dette i det hele tatt er lov? Og om hva jeg evt. kan gjøre?
A. (15.07.2010)
Svar:
De har ikke lov til dette! Dersom de har tatt seg av ungene i den tro at de har vært forlatt, så må de i alle fall slippe sem løs når de kan klare seg selv. Det går an å spørre om det er dette som har skjedd. Dersom fuglene er tatt inn for å beholdes som "kjæledyr", så er dette ikke tillatt.
Roar Solheim (16.07.2010)
Hekke sessonger
Hei, igjen.
Når er hver enkelt hekke sessong som meisene har i året? Har hørt at det er rundt 3, men jeg vet ikke når. Er det andre fugler som har flere hekke sessonger?
M.K.D. (15.07.2010)
Svar:
Noen meiser og mange spurvefugler har 2 kull i løpet av sommeren. Meisene i Sør-Norge starter egglegging i alutten av april-begynnelsen av mai, og begynner da med neste kull kort etter at ungene fra første kull er selvstendige. Nå midt i juli kan de ha utfløyne unger fra annet kull, men jeg kjenner ikke til spurvefugler som har mer enn to kull på en sesong.
Roar Solheim (16.07.2010)
Fugle unger som husdyr???
Jeg hørte for noen år siden at det var en person (ønsker ikke å oppgi navn) som var veldig flink med fugler. Da han var 7-8 eller 9 år ble to kråker helt tamme til han, disse ble senere skutt av naboen.
Han ønsker no og gjennoppta dette. Han er 50-60 år og fortsatt like intrissert i fugler. Skal jeg fortelle ham at dette ikke er lov?
M.K.D. (15.07.2010)
Svar:
Ja, det bør du. Det er ikke lov til å ta inn viltlevende dyr og ha dem som tamme eller halvtamme dyr.
Roar Solheim (16.07.2010)
Forlatt måkeunge?
Hei
Det rusler en liten måkeunge rundt ved jobben. Den har fått fjær, men flyr ikke. Problemet er at den har valgt å bosette seg i et blomsterbed rett ved en vei. Skal jeg bare la den være og håpe på det beste, eller kan den flyttes?
Foreldrene er i nærheten.
N.J. (16.07.2010)
Svar:
La ungen være i fred - foreldrene passer på den.
Roar Solheim (16.07.2010)
Krykkje
Har nettopp vært i Rørvik i Vikna kommune i Nord-Trøndelag. Mener bestemt at vi så krykkjer som hekket der.Et par små kolonier. Vi rapporterte på artsobs.-og fikk grønn prikk. Da ble vi veldig usikre.Kan ornitologen hjelpe oss? Var det krykkje eller en annen fugl?
E.B. (15.07.2010)
Svar:
Det stemmer at det hekker krykkje i Rørvik i Vikna. Den grønne prikken kommer fram fordi den Lokale Rapport- og Sjeldenhetskomiteen (LRSK) i Nord-Trøndelag ønsker å få innrapportert sikre hekkefunn. Disse blir da publisert i årsrapportene til komiteen i lokaltidsskriftet Trøndersk Natur.
Magne Myklebust (16.07.2010)
Spettmeis
Spettmeisen murer igjen åpningen til rugeplassen. Hullet som er igjen er bare stort nok til at den selv kan smette ut og inn. Hva består murmassen av?
A.B. (16.07.2010)
Svar:
Murmassen til spettmeis består av våt leire som blandes med rot-trevler, mose, furunåler o.l. Gjødsel kan av og til erstatte leira.
Innsnevringen av flyvehullet hindrer konkurrenter fra å komme seg inn i kassa/hulrommet. Særlig er det stær som på denne måten forhindres i å ta fra spettmeisen hekkeplassen. Innsnevringen gjør også reirplyndring til en mer utfordrende oppgave.Magne Myklebust (16.07.2010)
Måse-unger.
Hei
Utenfor kontorbygget vårt her på Sotra har måsene alltid hekket oppe i skråningen. Den siste uken har jeg lagt merke til at der er 2 unger fra årets kull som går nede på parkeringsplassen under skråningen; de har sikkert flydd fra sine reir, landet på parkeringen under og kommer seg ikke der fra igjen; ikke flygedyktig ennå. Omtrent voksne størrelser, men grå dun/fjær. Jeg lurer derfor på; blir de fulgt opp av sine mødre, matet, komme seg på vingene igjen osv? Burde vi gi dem mat, eller klarer de seg på egen hånd?
T.B. (16.07.2010)
Svar:
De blir fulgt opp av sine foreldre. Det er ikke nødvendig at du gir dem mat.
Hos fiskemåke blir ungene flyvedyktige etter ca. 30 dager.Magne Myklebust (16.07.2010)
Rovfugl
Hei, lurer på hvilken fugl dette er. Det kan se ut som en Kongeørn, med kortere vingespenn, lengre stjert, færre styrefjær ytterst på vingene(5).
K. (16.07.2010)
Svar:
Dette ser ut til å være en voksen kongeørn.
Magne Myklebust (16.07.2010)
Har de en sjangs?
Bor i Trøndelag, ved kysten, kupert terreng. Ryddet litt trær i går, osp og andre småbusker i hagen. Desverre viste det seg å være 5 fugleunger i et reir der, som havna på bakken. Satte reiret på plass i nabotreet, osp 1 m unna, og jeg antar det er en slags trost. (Måltrost eller ringtrost) Jeg hører en del fuglesang både i går kveld og nå i dag tidlig, men har ingen anelse om det er foreldrene. Jeg måtte plukke ungene opp fra bakken og legge de i reiret, så de har jo "min" lukt på seg. Ungene er bra ferske, noen har nesten ikke dun engang, mens noen har utviklet små blå fjær på vingene... De gaper villig, men jeg har ikke gitt de noe. Kun prøvd å lage et sterkere rede under det opprinnelige redet. Ikke ser jeg fugler som er til og fra der heller.. Kommer de stakkars tassene til å overleve? Bør jeg gripe inn...? Jeg var og titta på de i dag tidlig (kjempefort..) Jeg så i alle fall 3 nebb som lå vendt oppover. Har lest at noen fugler forlater reiret om de blir forstyrra i rugeperioden. Det kan vi trygt si disse har blitt. Er det noe jeg kan gjøre for disse små? Hvor lenge overlever de uten mat?
G.S. (16.07.2010)
Svar:
Du får bare krysse fingrene og håpe foreldrene finner de. Det er en håpløs oppgave å fôre opp ungene selv. De er uansett avhengige av foreldrene for å bli "preget" slik at de får et liv i naturen etter at de har blitt flyvedyktige. Hos mange arter fôres fugleungene også av foreldrene etter at de har blitt flyvedyktige.
De overlever ikke lenge uten mat, i hvert fall ikke mer enn 1-2 dager.Magne Myklebust (16.07.2010)
Havsule i trondheimsfjorden
Lurer på om det er observert Havsule i trondheimsfjorden.
Min svigerfar bor ved Strømmen i Rissa Kommune.
Han observerte en skadet Havsule i strømmen (Fuglefredningsområdet) Noen naboer prøvde å fange den, men de mislyktes. Så de valgte å skyte den.???
N. (14.07.2010)
Svar:
Det er observert havsule i Trondheimsfjorden, men det kan gå mange år mellom hver observasjon! Det er derfor en høyst uvanlig observasjon du rapporterer fra Rissa. Eksisterer det noen bilder av fuglen?
Dersom fuglen var alvorlig skadet var det riktig å avlive den. Men ikke ellers.Magne Myklebust (15.07.2010)
Måser..
Hei.
Jeg lurer rett og slett på nårtid måsene er ferdig med å hekke og passe på ungene sine. Her jeg bor, går det ikke ann å gå utfor dørene da måsen er helt gal. Den stuper å skiter, rett å slett farlig. Hva kan man gjøre? HJELP.
L. (15.07.2010)
Svar:
Atferden til måkene tilsier at de har unger i nærheten. Ungene er flyvedyktige etter ca. 30 dager. Men allerede en uke etter klekking kan de ha gått et godt stykke bort fra reiret, noe som innebærer at du kanskje slipper unna angrepene ganske snart.
Magne Myklebust (15.07.2010)
skadet fugl (fløy på vinduet)
Hei!
Vi har en liten fugl som fløy på vinduet vårt i går. Den ble lagt i en pappeske i går kveld. Fuglen har fått brødsmuler og det er satt vann i en liten skål til den. Den er inne i stua. Jeg tror ikke den klarer å fly ennå. Fuglen har vel mest sannsynlig fått en hjernerystelse. Den kan flakse litt for å komme seg bortover, og den kan gripe med begge føttene. men er usikker på om den kanskje ikke kan stå på den ene foten. vet ikke om vingen er brukket, men fuglen ser hel ut. Ingen sår osv.
Jeg tror det er en gulspurv, men har lagt ved bilde slik at det kan bedømmes. nebbet er svart og den har sorte øyne.
I går lå den på ryggen/på siden og skalv. men det kan vel også være fordi den er veldig redd. I dag har den ikke ligget på ryggen, kun på sida/sittende. Virker som den har sovet en del også.
Skal den mates med noe annet enn brødsmuler?
jeg vet ikke en gang om den spiser eller drikker. har ikke sett at den har tatt til seg noe næring.
Har du noen tips til hvordan vi skal gå fram videre?
Bildet er tatt i dag. den ser ikke helt stødig ut... Men fuglen flytter seg rundt i pappesken. Hjertet dunker/den puster tydelig. Har ikke hørt noe kvitring.
Mvh Kristina
K. (14.07.2010)
Svar:
Dette er en rødstrupe unge. Den ser ut til å være skadet, og det kan være snakk om en indre skade - da kan dere ikke gjøre annet enn å vente på at den kvikner til. Rødstruper kan spise finsmuldrete kakesmuler, men det er helst små insekter som er dens viktigste føde. Hvis den kommer seg og sitter oppe av seg selv, skal dere bare slippe den ut, for denne er såpass stor at den nok kan finne mat selv. Den kan ha fløyet mot et vindu og fått hjernerystelse, og da kan det enten gå bra, eller fuglen dør etter hvert fordi skaden er for stor. Det viktigste er at dere har tatt den inn slik at den er beskyttet mot katter, skjærer og andre som kan spise den.
Roar Solheim (14.07.2010)
kråker tar vipe ungene
lurer bare på hva dere syntesom at kråkene tar vipe unger. vi vil ha skutt premie på kråkene fordi de tar så mye viper og det er jo alt for mye kråker. hva mener dere?
N.N (14.07.2010)
Svar:
Ville fugler og pattedyr må få spise den maten som er naturlig for dem, det kan vi ikke legge oss opp i. Antall individer av de ulike artene regulerer seg selv i forhold til tilgjengelig næring, og det blir helt feil hvis vi skal bestemme hva som er et "normalt" eller "riktig" antall av hver eneste dyreart. Noe helt annet er det når vi slipper fremmede arter eller husdyr ut i naturen - da har vi et ansvar for å påse at de ikke skader eller dreper den ville faunaen, jfr. båndtvang for hunder, og helst burde det samme ha vært gjeldende for katter.
Roar Solheim (14.07.2010)