Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 44 077 til 44 101 av totalt 50 012 spørsmål «forrige neste»
Andeart!!:)
Her er einda ein art eg lurer på:))
F. (23.07.2010)
Svar:
Dette er en grågås.
Roar Solheim (23.07.2010)
Hvilken fugl er dette?
Dårlig bilde, men håper noen kan hjelpe meg.
M. (04.06.2010)
Svar:
Det er utfordrende å bedømme art ut fra bildet, men fuglen er mest sannsynlig en musvåk. Den viser temmelig markerte vingeknoker og tydelig knekk på bakkanten av vingen i glideflukt. Det er typisk musvåk, vepsevåk har gjerne rettere bakkant og mindre vinklete knoker når den glir. En vepsevåk burde også vist en fyldigere hånd, spissere og lengre hode, og en lengre, mer gradert hale. Dette ser ut som en musvåk i glideflukt.
Du kan lese mer om musvåk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3776Magne Myklebust (23.07.2010)
Hybrid Canadagås/hvitkinngås
Har sett en flokk med kanadagjess sett en fugl som skilte seg ut. Den hadde fargerTegninger på hode som var identisk med hvitkinngås, mens resten av kroppen var som en vanlig kanadagås. Størrelsen var som på de andre fuglene, men den lå hele tiden litt for seg selv i forhold til resten av flokken.
T. (22.07.2010)
Svar:
Det kan nok ha vært en hybrid mellom kanadagås og hvitkinngås du har sett.
Her kan du se bilder av slike hybrider: http://www.artsobservasjoner.no/artportalen/gallery/image.aspx?obsid=4809306
http://www.artportalen.se/birds/uttag_obstabell.asp?art=856&art_leaf=True&bild=trueMagne Myklebust (22.07.2010)
FUGLEFOBI
På altanen min kommer det skjærer, da kan jeg ikke være der.
Hvordan kan jeg bli kvitt de en gang for alltid?
T. (22.07.2010)
Svar:
Det er umulig å bli kvitt skjærene en gang for alltid.
Du må på en eller annen måte bare venne deg til det. Skjæra har også sin plass i naturen.Magne Myklebust (22.07.2010)
Hvilke fugler har vi hengende over hytta?
Hei! Vi har tre flotte fugler som henger høyt over hytta vår på Tjøme i Vestfold. Vi håper dere kan si oss hvem vi har besøk av?
Vennlig hilsen Tomm og Tine
N.N (21.07.2010)
Svar:
Dette bildet viser en musvåk. Det er en av de vanligste rovfuglartene på Østlandet.
Dere kan lese mer om musvåk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3776&vis=Magne Myklebust (22.07.2010)
Er dette en måke ?
Vi har ei tjønn like ved hytta vår i Tydal ca. 740 m o/h i Sør-Trøndelag. To vanlige måker hekker ved vannet og når ørn eller våk kretser over er det ett svare til bråk. Men i den siste måneden har vi observert en hvitgrå fugl som vi først trodde var en liten måke, men den oppførte seg helt annerledes. Den " flakser" hit og dit ved bredden, står stille i lufta med hurtige vingeslag like over vegetasjonen, forflytter seg hurtig opp til tretopphøyde hvor den igjen står stille akkurat som den spiser av insektsvermer. Vingeslagfrekvensen er imponerende hurtig når den står stille i lufta. Vi har også opbervert at den står stille i lufta over tjønna, stuper ned og fanger ett eller annet ( fisk ? ) i vannskorpa. Hvilken fugl kan dette være ? Den flyver helt annerledes enn måker og har spissere vinger, er mindre men forholdsvis lik i fargen. Lys både over og under.
T.V. (21.07.2010)
Svar:
Dette er nok en terne, og det er rødnebbterne som finnes i Tydal.
Du kan lese mer om rødnebbterne her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/?taxon_id=4707Magne Myklebust (22.07.2010)
Hvilken art?
Denne stakkaren fløy rett i vinduet med et stort smell idag. Hvilken art er det?
T. (21.07.2010)
Svar:
Dette er en årsunge av dompap. Den mangler den svarte hetta til de voksne. Etter 4-5 måneder ser de imidlertid ut som foreldrene.
Du kan lese mer om dompap her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=12155Magne Myklebust (21.07.2010)
Ærfugl
Hei,
har i dag begynt å videreføre en gammel tradisjon i min familie, nemlig å lage ehus. I den forbindelse lurer jeg på om det finnes en relativt fersk bestandtelling av e i Saltstraumområdet?
J.E. (17.07.2010)
Svar:
NOF Bodø lokallag teller ærfugl i februar/mars hvert år i Saltenfjorden. Tellingene har blitt utført i flere tiår. Dette skjer på oppdrag fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). Bestanden viser en nedadgående trend.
Magne Myklebust (21.07.2010)
Spurv
hvor lenge hekker spurv?
N.N (21.07.2010)
Svar:
Gråspurven kan legge 2-3 kull i løpet av en hekkesesong, gjerne med første kull i april, andre i slutten av mai og det tredje i juli. I skrivende stund er det altså absolutt mulig at en del gråspurver er opptatt med egglegging i Norge.
Rugetiden er 13-14 døgn, og rugingen begynner når kullet (vanligvis 4-5 egg) er fullagt. Reirtiden er 13-17 døgn.
Du kan lese mer om gråspurv her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11628Magne Myklebust (21.07.2010)
Ringmerking
Jeg mente fiskemåke. Beklager.
H.P. (20.07.2010)
Svar:
Det var nok mer sannsynlig. Det er jo en vanlig hekkefugl på Frøya, i motsetning til hettemåke. Denne er såvidt meg bekjent ikke registrert hekkende på Frøya.
Magne Myklebust (21.07.2010)
Kileform på bråkete snipe
Er det andre enn gluttsnipen som har hvit kile på "overkroppen" (ned mot stjerten). Det var en snipe som rømte oppi et tre (Indre Namdal for et par dager siden) og avga en vedvarende høy "plytting", lenge etter at jeg var ute av syne, ikke ulik den "alarm call" som er gjengitt her: http://www.xeno-canto.org/europe/species.php?query=gen:Tringa+species:nebularia
K. (20.07.2010)
Svar:
Det er noen andre vadefugler som har denne hvite kilen, f.eks. rødstilk, sotsnipe og lappspove. Fra det området din observasjon kommer fra er imidlertid gluttsnipe og rødstilk de klart mest sannsynlige. Dersom fuglen også hadde brede hvite vingebakkanter var det en rødstilk. Hvis ikke, var det nok en gluttsnipe. Varsellåtene til disse to artene er ganske like.
Magne Myklebust (21.07.2010)
Mating vår og sommer?
Har hatt stor glede av å fore og se på fugler i vinter. Er det noe i veien for å fortsette, om enn i et litt mindre omfang? De finner vel mat i naturen selv om de kan finne solsikkefrø og nøtter ved huset mitt?
A.K. (10.04.2010)
Svar:
Fuglene finner maten i naturen selv, og det er på ingen måte nødvendig å fortsette fuglefôringen utover sommeren. På den annen side er det ikke skadelig om du fortsetter å fôre heller, såfremt du er nøye på renhold av fuglebrett og frøautomater.
Magne Myklebust (20.07.2010)
Svart-hvit fluesnapperens hekkebiologi
Hei. Hvor lenge varer hekkingen for denne arten, og når er ungene vanligvis ute av redet i fjellet i sørnorge? Jeg har nemlig en kasse i Valdres som nå er ubebodd, men det er tydelig tegn til hekkingen eller forsøk på dette. Jeg vet at en sv fluesnapperhann sang i nærheten av kassen i våres, og hvite fjær og tørt gress i kassa kan tyde på hekkeforsøk av denne.Kan hekkingen være avsluttet alt nå? I nærheten har jeg en annen kasse som nå har kjøttmeis på reir; kan det være at sv fluesnapperens har blitt fortrengt?
J.H. (12.07.2010)
Svar:
I Sør-Norges fjellskoger begynner svarthvit fluesnapper å legge egg i begynnelsen av juni. Normalt legges 5-7 egg som ruges i 13-15 dager. Ungene blir i reiret 15-16 dager.
Eggene legges som regel med ett døgns intervall, og rugetiden angis som antall dager fra sist lagte til sist klekte egg. Det går altså 28-31 dager fra siste egg er lagt til ungene er ute av reiret.
Hekkingen kan definitivt være avsluttet 12. juli. Dersom et kull på fem egg var ferdiglagt 7. juni, ville ungene ha forlatt kassa i perioden 5.-8. juli.
Svarthvit fluesnapper og kjøttmeis kan fortrenge hverandre i kampen om hekkeplasser, vanligvis er kjøttmeisen den tapende part.
Du kan lese mer om svarthvit fluesnapper her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9625Magne Myklebust (20.07.2010)
kråke vs katt
Jeg har en katt som blir voldsomt plaget av en kråke. Kråka står foran katten og skriker voldsomt. Når katten så løper mot meg for å komme inn flyr kråka etter og dukker ned mot katten som om den går til angrep. Jeg regner med at katten min skal klare å forsvare seg om den blir skikkelig angrepet. Verre er det med den infernalske skrikingen til kråka. Jeg er redd naboene reagerer og jeg mener det er indirekte min feil da det er min katt. Det rare er at jeg har to katter, men kråka er bare på den ene. Er det noe håp om at dette roer seg ned? Evnt er det noe jeg kan gjøre for å få en slutt på det?
Mvh Hege
H. (09.06.2010)
Svar:
Hvorfor kråka bare velger den ene katta vet jeg ikke. Det som er rimelig sannsynlig er at kråka nok hadde unger i nærheten. Da reagerer de slik mot predatorer.
Magne Myklebust (20.07.2010)
Grønnfink uten hodefjær
Hei,
har observert foringsautomatene våre i et halvt år nå, og har hyppig besøk av to grønnfink-par. De har imidlertid vært borte en stund i våres - kanskje i rugetida? - og er nå tilbake. Den ene hannen har i mellomtiden mistet fjærene på hodet, og er svært aggressiv! Regner med det er sykdom/parasitt, men skal vi ev slutte å fore en liten stund for å hindre spredning til andre fugler?
L.B.A. (18.07.2010)
Svar:
Det er neppe en sykdom som spres på fuglebrettet som har ført til at den ene hannen har mistet fjærene på hodet. Hva som har forårsaket dette vet vi ikke.
De fleste slutter å fôre fuglene i mars-april, da fuglene godt klarer seg selv i sommerhalvåret. Det er imidlertid ikke skadelig om du fortsetter å fôre om sommeren. såfremt du husker på renhold av fuglebrett og frøautomater.Magne Myklebust (20.07.2010)
Ringmerking
Hei. Jeg bor på frøya.. Vet du av noen ringmerkere i nærheten :)? Vi skulle ha ringmerket en hettemåkeunge :)
H.P. (20.07.2010)
Svar:
Det er svært interessant dersom det hekker hettemåke på Frøya. Det vil i så fall være en nye hekkeart for kommunen. Hvor på Frøya er dette?
Det bor dessverre ingen ringmerkere på Frøya.Magne Myklebust (20.07.2010)
Fuglelyd
Fuglelyd
Hei!
Jeg bare lurer på en fuglelyd og om jeg skal sammenligne den med noe, vil jeg si at det hørtes ut som en slik gammaldags skrivemaskin. Altså de tastetrykka.
Kan du si hva det er?
Markus (03.07.2010 21:23)
Kan du gi litt mer informasjon? Hvor i Norge er dette, når på døgnet hører du fuglen, er det i skog eller sitter fuglen på bakken, og hvor raskt kommer disse lydene ( er det enkeltvis, eller kommer de regelmessig som en knatring?)?
Roar Solheim (05.07.2010 11:36)
Det er lenge siden jeg har hørt den nå. Tidlig på våren i Moss/Østfold. Etter hva jeg kan huske så var det formiddagen. Vet ikke hvor fuglen sitter og har ikke sett den. Lydene kommer regelmessig som knattring.
M. (20.07.2010)
Svar:
Uten å være helt sikker, så vil jeg foreslå rødstrupe. Denne arten har en kontaktlåt som kan være slik som du beskriver.
Du kan lese mer om rødstrupe her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=9703&vis=Magne Myklebust (20.07.2010)
Navn på and?
Hei så i dag en fugle "and" som jeg ikkje har sett før, vet du va dette er,
N.N (13.04.2009)
Svar:
Dette er en krikkand. Fuglen er en hann.
Du kan lese mer om krikkand her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3491Magne Myklebust (20.07.2010)
Mål til tårnfalk-kasse
Hei!
Jeg har tenkt å lage en kasse til tårnfalk, og lurer på hvilke mål kassen skal ha. Tar utgangspunkt i tegningen på denne siden: http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/natur/bn4/kassetabell.php
J.H. (20.07.2010)
Svar:
En tårnfalkkasse bør være på størrelse med en andekasse, men åpningen bør være større. Hvis du lager en plankekasse med ca 30 x 30 cm bunnmål, kan den være ca 50 cm høy. Da lar du frontveggen slutte 30 cm opp, slik at åpningen blir 20 cm høy og 30 cm bred. Kassa bør henges opp i kanten av jaktområder, som hogstflate, jorde eller engmark med beitedyr (som holder gresset kort). Kassa kan gjerne henge 7-8 m over bakken i en frøfuru på et hogstfelt. Husk ca 10 cm tørr råtestubbeflis i bunnen av kassa.
Magne Myklebust (20.07.2010)
Spørsmål:
Hei
Trives Spurvehauk i ospeskog?
B.E. (19.02.2010)
Svar:
Spurvehauken er allsidig, og trives i nesten all slags skog. Spesielt ser den ut til å foretrekke blandingsskog i variert landskap med innslag av kulturmark. Reiret legges gjerne i tett skog, gjerne i yngre plantefelt av gran og furu.
Du kan lese mer om spurvehauk her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=3716Magne Myklebust (20.07.2010)
Art
Hei !
Kan du identifisere denne fugelen :)? Observert i Juli, denali NP.. Alaska
Takk på forhånd :=)
M. (19.07.2010)
Svar:
Dette er en bjørkespurv (American Tree Sparrow, Spizella arborea).
Magne Myklebust (20.07.2010)
Svartryggerle?
Hei!
Er dette en svartryggerle? Så den i hagen i dag i Stavanger området.
S. (19.07.2010)
Svar:
Med den ryggfargen tror jeg vi trygt kan si at dette er ei svartryggerle.
Dette er en underart av linerle, og den opptrer hyppigst hos oss i Rogaland og Vest-Agder. Antallet svartryggerler i Norge øker dersom det i mars-april er sørvestlige vinder på trekket.Magne Myklebust (20.07.2010)
usikker på denne
hvilken fugl er det? den fløy i sirkel veldig høyt på himmelen
H. (19.07.2010)
Svar:
Dette ser ut som en ravn.
Du kan lese mer om ravn her: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?taxon_id=11507Magne Myklebust (19.07.2010)
lundfuglen
Hvor mange døgn ruger lundfuglen?
P.G. (19.07.2010)
Svar:
I følge Svein Haftorns bok Norges Fugler (1971) ruger lundene 40-45 døgn. Ungene blir 43-52 døgn i reiret.
Magne Myklebust (19.07.2010)
Spørsmål:
Var til fjells, og observerte en heipiplerke og en stærunge(Tyinkrysset), de satt på en strømledning. Heipiplerken virket stresset og veldig opptatt av stærungen, den holdt seg tett inntil i de minuttene vi observerte dem. Er det noen som helst mulighet for at den var "fostermor"- eller er det bare gjøken som legger egg i andres reir?
I.L.K. (17.07.2010)
Svar:
Dette har nok vært en tilfeldighet, ja. Stærunger blir ikke fostret opp hos andre arter - i Norge er det bare gjøk som utnytter andre arter som fosterforeldre.
Roar Solheim (18.07.2010)