Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 818 til 43 842 av totalt 49 926 spørsmål «forrige neste»
Kaie
For to måned siden fant jeg en kaie som klarer ikke å fly p.g har skade i den ene vingen.Den bevege seg rask på bakken.Når høst-vinter kommer blir problem.Kan dere hjelpe?
L.L. (20.08.2010)
Svar:
Fugler med vingebrudd vil som regel være dødsdømte i naturen. Det er selvsagt mulig å fange inn fuglen for å forsøke å operere vingen. Men dette koster mange tusen kroner og krever også et lengre restitusjonsopphold i etterkant. Ofte er det beste å la naturen gå sin gang, selv om dette er vondt å se på.
Morten Ree (23.08.2010)
Linerle
Vi har en linerle som er her hver sommer (8-10 år) og som har en høgre fot med klum i steden for klør.
Er klumpfoten arvelig? eller er det samme linerlen som kommer hver sommer?
O.M. (21.08.2010)
Svar:
Det er nok samme linerle som har kommet tilbake år etter år. Den høyeste alder kjent fra ringmerking av linerle i Norge er seks år. Men den kan selvsagt bli gamlere, men hos småfugler er det generelt svært lav gjennomsnittsalder så deres linerle har tross sitt handikap blitt veldig gammel. Håper den dukker opp også neste år.
Morten Ree (23.08.2010)
Duer
Duen. Brun krop hvit hovde & hale
N.N (22.08.2010)
Svar:
Dette virker for å være beskrivelse av en variant av tam bydue/brevdue.
Av de ville duene som forekommer i Norge er beskrivelsen nærmest den sjeldne turteldua. Se bilde på linken under:
http://www.birdphoto.no/default.asp?PG=nofu&AG=7&GRN=Sandh%F8ns,%20duer,%20gj%F8ker,%20ugler,%20nattravner%20og%20seilere&sort=DATOMorten Ree (23.08.2010)
Fugleskremsel til stokkender
Hei, vi har en liten brygge som er det perfekte oppholdssted for ender: Det er masse vannplanter på grunt vann like ved hvor endene spiser og på bryggen får de stå å tørke seg. Problemet er at det er for mange ender og at de driter ut hele bryggen. Det tar ca. en dag, og så er brygga ubrukelig for mennesker for den er så tilgriset av andemøkk.
Vi har (fugle)hund, men den fatter ikke lenger interesse for endene - heller ikke omvendt, dessverre. Vi satte opp en streng langs bryggekanten, den hoppet de lett over. Vi har hengt opp bevegelig fugleskremsel (baller med "øyne" som beveger seg), det tok ca. 2-3 dager før de ignorerte de.
Hva kan vi gjøre for å bli kvitt endene på brygga? Vil en stor rovfugl-kopi, hubro eller ørn, hjelpe?
Endene får selvsagt ikke mat hos oss.
R. (22.08.2010)
Svar:
Det finnes såkalte "plasthubroer" å få kjøpt i jakt- og fiskebutikker, de har en lang snor som gjør at den flakser med vingene når den trekkes i. Men jeg vet ikke hvordan dette vil virke på endene. I tillegg vil en slik hubro tiltrekke seg måker og kråker som vil mobbe den.
Hva med å bygge en liten flytebrygge som forankres slik at den ligger et lite stykke fra land. Den vil virke tryggere for endene når den ikke er landfast, og kanskje de velger den framfor den andre, spesielt hvis de opplever at de ikke blir jaget fra den slik de ofte blir fra den nåværende bryggen.Morten Ree (23.08.2010)
Sandlo?
Hei, bildet er dårlig, men lurer på om jeg kan få hjelp til å finne ut hvilken fugl dette er (sett i Koksabukta, Bærum).
J.J.H. (22.08.2010)
Svar:
Dette er en strandsnipe.
Morten Ree (23.08.2010)
Spørsmål:
jeg skjønner ikke hvorfor havørnen og andre rovfugler lar seg jage av mindre fugler som kråker eller måker. hvorfor dreper de dem ikke, de er vel ingen match for dem?
E.H. (23.08.2010)
Svar:
Rovfuglene benytter seg av overraskelsesjakt og er i de fleste tilfeller avhengig av fart for å slå til byttet eller sette klørne i det. Hvis de blir oppdaget vil fuglene varsle hverandre og kråkefugler og måker vil også oppsøke rovfuglen for å "mobbe" eller forsøke å jage den. Fugler er svært årvåkne og raske i bevegelsene så det byr på problemer for en rovfugl å være rask nok til å fange fugl som er oppmerksom på dens tilstedeværelse.
Dette synes godt ved et åtsel hvor alle kråkefuglene er raske til å varsle å stikke bort når ørnen kommer på åtslet. Men straks den har landet kommmer de alle tilbake og setter seg rundt ørnen. De betrakter den som ganske ufarlig når den er på bakken. Da napper de den i stjerten og stjeler noen biter rundt føttene på den.
Men det kjente filmopptaket for noen år siden av kongeørna som slo en tiur på leik, hvorpå den holdt tiuren med en fot og grep en annen spillende tiur med den andre foten viser at den ikke er ufarlig på bakken, hvis man er uoppmerksom.Morten Ree (23.08.2010)
Vandrefalk eller lerkefalk?
Denne kom flyvende i et fuglereservat å skremte opp måker, ender og stort sett alle typer unntatt gjess. Fikk et bilde, men lang avstand dessverre. Kan ligne lerkefalk, men måten de andre fuglene reagerte på kunne tyde på at det kan være vandrefalk. Vandrefalk eller Lerkefalk?
N.N (21.08.2010)
Svar:
Fuglen er ikke slank nok til å være lerkefalk, men hele kroppsformen stemmer med vandrefalk. Bildet er for dårlig til å se dette godt, men alt her tyder etter min erfaring på en ungfugl av vandrefalk.
Roar Solheim (23.08.2010)
Fugl i Finnskogen
Hei! Beklager elendig kvalitet på bildet, men jeg lurer på om dere klarer å se hva slags fugl det er? Den satt midt i veien da jeg kom kjørende opp en skogsgrusvei og ville først ikke flytte seg. Jeg trodde det var en skjære (!) inntil jeg kom nærmere og så at den ikke hadde så mye hvitt på seg som det først så ut som. På bildet ser fuglen kanskje større ut enn den er, men den var altså som en skjære i størrelse. Da den lettet så jeg at den hadde veldig kraftige bein. Den var ikke tung i kroppen da den fløy. På forhånd takk for svar!
E. (19.08.2010)
Svar:
Dette ser ut til å kunne være en spurvehauk.
Roar Solheim (19.08.2010)
Kråke som fanger mus
Heisann,
her ein dag gjekk eg ei veninne av meg forbi eg kråke som hadde fanga ei mus, og som drev og fillerista musa i eit fas nebbgrep. Både eg og ho eg var med vart lettara sjokkert og spørsmålet må bli som følger:
kor vanleg er det at kråker et/livnærar seg av/fangar mus?
mvh
Endre
E.K. (21.05.2010)
Svar:
Kråka er en oppurtunistisk fugleart som kan benytte seg av et bredt utvalg objekter som næring. Avfall, døde og levende dyr osv. De fleste kråkene som får muligheten til å ta ei mus vil nok gjøre det.
Frode Falkenberg (19.08.2010)
Kva fugl er dette?
Lurer litt på denne vadaren-han har lett nedbøygd nebb,funnen ca 1000 m.o.h.i Oppland
B.A. (19.08.2010)
Svar:
Dette er en småspove.
Frode Falkenberg (19.08.2010)
Hvilken fugl er dette.
Denne fløy rundt i fjæra på Herdla, Askøy sammen noen artsfrender.
K.K. (19.08.2010)
Svar:
Bildet viser en steinskvett.
Frode Falkenberg (19.08.2010)
Fulger om natten
Jge lurer rett og slett på, om fuglene sover om natten? Og hvor sover de i såfall? Varierer det mellom fugleartene hvor mye søvn de trenger?
M. (17.08.2010)
Svar:
Fugler sover både om natta og om dagen. Dagaktive fugler som gjemmer seg i hulltrær eller fuglekasser om natta (som meiser), sover trolig nokså mye. Andre arter kan kanskje sove bare korte perioder mellom tidene de er våkne. Men dette er det ikke skrevet så mye om, så er er det trolig duket for nye oppdagelser.
Roar Solheim (18.08.2010)
Når er en fugl stasjonær?
Jeg registrerer fugler på artsobservasjoner og i den forbindelse lurer jeg på en ting. Når er en fugl stasjonær? Er for eksempel terna stasjonær når den hekker i et område eller er det bare fugler som er i samme område hele året som kan sies å være stasjonære?
B.A. (17.08.2010)
Svar:
Begrepet stasjonær brukes mest om fuglearter som er stedfaste i hekkeområdene eller i en region gjennom hele året. Trekkfugler betegnes ikke som stasjonære når de hekker, for det er selvinnlysende at fugler MÅ være stedbundet unde hekketiden.
Roar Solheim (18.08.2010)
Terne unge
Den terne ungen jeg måtte fore opp har jeg nå sluppet fri.. Men den kommer bare tilbake for å spise mat. Hva skal jeg gjøre ? Skal jeg slutte å gi den mat eller må jeg gi den til den har dratt ??
H.P. (17.08.2010)
Svar:
Ternene bør begynne å trekke omtrent på denne tiden, så det spørs om du ikke bare må forsøke å slippe denne i skjærgården. Men kanskje det ikke går - har ikke direkte erfaring med terner.
Roar Solheim (18.08.2010)
trekk
hvilke fugler trekker ikke ? :)
H.P. (18.08.2010)
Svar:
Det er det en lang rekke arter som ikke gjør, og de kalles standfugler. Sjekk nærmeste fuglebok, for dette blir for langt til å ramse opp i et svar.
Roar Solheim (18.08.2010)
ugle
Hva kaller man, med en fellesbetegnelse, uglelyder? Små fugler kvitrer osv. Hva gjør ugla?
H.W.L. (18.08.2010)
Svar:
Uglenes sang omtales både som sang, rop, og når ropene kommer i rask serie, som hukring. Det er spesielt artene perleugle, haukugle, og av og til kattugle, som kan sies å lage "hukre"-lyder. Jordugla har også en rask serie tutelyder, som kan minne om perleuglas hukring, bare langsommere. I tillegg lager uglene tigge- og varsellyder.
Roar Solheim (18.08.2010)
Spørsmål:
Hva slag fugl er dette?
Bildet er tatt ved Mykin juli 2010
A.B. (17.08.2010)
Svar:
Dette er en bjørkefink hann.
Roar Solheim (18.08.2010)
Låvesvaler
Når drar låvesvalene sørover? Har de begynt å flokke seg før trekket allerede nå? De siste dagene har det vært over 100 svaler utenfor her. Mest låvesvaler, men også noen taksvaler.
Det er også et reir som det fremdeles er unger i. Rekker de å lære å fly før de skal reise sørover?
Bor i Sør Norge
A. (09.08.2010)
Svar:
De første låvesvalene begynner å trekke ut av landet i august, men hovedtrekket er i september. Låvesvalene har ofte to kull, og det forekommer også tre kull. Derfor er det ikke uvanlig med unger i redet på denne tiden av året.
Låvesvaler har et veldig langt trekk, helt til Sør-Afrika som en reise på ca. 11 000 km. Derfor kan et veldig sent kull være uheldig i forhold til flygeferdigheter. I fjor hadde vi et eksempel på låvesvale som hadde unger i redet i oktober! Disse var nok temmelig dødsdømt.Morten Ree (17.08.2010)
Fiskeørn
Når flyr fiskeørn ungene ut av reiret? (Sør Norge)
Det er iallefall tredje året det har vært fiskeørn reir her, men har aldri sett noen unger. Blir hekkingen ofte mislykket?
A. (09.08.2010)
Svar:
Fiskørnen starter hekkingen ganske seint og derfor forlater ungene redet i løpet av august. Når ungene vokser til er de svært synlig på reirkanten. Hvis du ikke har sett unger så tyder det på hekkeavbrudd. Kanskje redet ligger slik til at det blir forstyrret av menneskelig ferdsel og paret avbryter hekkingen. Hvis det har skjedd tre år på rad vil nok fiskeørnene bygge seg nytt redet på en mer skjermet plass neste vår.
Morten Ree (17.08.2010)
Svaleunge fallt ut av reiret
Fant en liten svaleunge på låvegulvet nå i kveld. Hva gjør jeg? Kunne jo prøvd å legge den opp i reiret igjen, men hvis det er flere unger oppi der er jeg redd de hopper ut hvis jeg nærmer meg? Bør jeg heller holde meg vekk? Spiser de alle slags insekter?
A. (13.08.2010)
Svar:
Det beste har vært å få den tilbake i redet, men hvis ungene nesten er flyveferdige så er det en viss risiko for at flere forlater redet. Hvis ungene er så store kan den settes på bjelken nært inntil redet. Låvesvalene spiser alle typer mindre insekter og edderkopper.
Morten Ree (17.08.2010)
Varmekasse
Hos oss sitter fuglene over det åpne soveromsvinduet om vinteren. De har funnet ut at det er varmt der. Men de skiter ned såvel vindu som vanbrett. Da tenker jeg å lage en stor varmekasse med nettingbunn ned mot vinduet. Da trenger jeg mål og tips om hvordan det bør gjøres. B.S.
N.N (14.08.2010)
Svar:
Dette var noe nytt, derfor har vi heller ikke noe eksakt forslag å komme med, men tanken er god. En slik kasse trenger ikke være så veldig stor, da fuglene ofte sitter tett for å utnytte hverandres varme. Det er viktig å lage flere pinner (vagler) i kassen.
I hvor stor grad en slik kasse vil bli tatt i bruk er vanskelig å si, men fuglekasser blir ofte brukt til overnatting. Jeg vil tro det er først og fremst kjøttmeis og gjerdesmett som kan utnytte en slik løsning som du tenker på.Morten Ree (17.08.2010)
Spørsmål:
Vi har 2 måseunger i en boks på sallen for den ene har et lite sår som vi renser daglig. den andre er der for selskap. de er blirr ganske tamme etter 2 dager å vi syntes de er helt vinundelige. mn vis vi slipper de fri? vil mora enda passe dem? eller må vi ha dem til de greier seg selv? hva kan vi gi dem i mat? de har fått litt mark,betfor,brød og havre... har du noen tips?
A. (15.08.2010)
Svar:
Mora har nok gitt opp å lete etter ungene og vil nok sannsynligvis ikke få kontakt med dem hvis de blir sluppet. Men hvis de er flyvedyktig, eller eventuelt når de blir det, så må disse slippes fri slik at de får en sjanse for å klare seg i den frie natur.
Morten Ree (17.08.2010)
Hekking blandt meiser
Har gått litt rundt ved kassene mine i det siste... Når kommer Meisene for sin andre hekkesessong? Har ikke sett noe aktivitet i mine. Dette er i trondheim.
M.K.D. (15.08.2010)
Svar:
De aller fleste meisene har kun ett kull. Hvis de skal ha to kull vil det oftest skje i kasser som står tomme. Kull nummer to vil påbegynnes ganske umiddelbart etter at ungene har flydd ut fra første kullet. Derfor vil dette skje i juni/juli, men kan også forekomme senere.
Morten Ree (17.08.2010)
Tårnseiler
Hei!
Familien vurderer å flytte til en gård. Var på visning idag og det viste seg at tårnseileren har ett reir i det ene fjøset. Hvor mange unger kan de få? Vis en tårnseiler er på bakken og ikke klarer å ta av, skal man da kaste den opp i luften? Hvor stor bør en svale\seilerkasse være? har hørt at noen fikk tårnseiler i en stærkasse.
M.K.D. (15.08.2010)
Svar:
Hvis redet lå inne i selve bygning, oppe en takbjelke eller lignende, så er det sannsynligvis låvesvale. Tårnseiler hekker normalt utendørs inn i takkasser, under takstein og andre hulrom på hus i relativt stor høyde. Tårnseileren kan også hekke i fuglekasser.
Stærkasser er ofte brukt, men kan bli for dype slik at ungene får problemer med å komme seg ut igjen. Derfor er det best å bygge en lavere kasse. Innflygingshullet bør være 5 cm i diameter. Selve kassen kan være 20 cm høy og 30 cm bred. Lag hullet helt ut til en av sidene på frontveggen. Det gir fuglene bedre skjul hvis skjæra skulle prøve seg. Det kan også settes inn en halv delevegg midt i kassen. Tårnseileren kan gjerne hekke i små kolonier og du kan gjerne henge opp en hel rekke med kasser. Husk at tårnseilere ikke bygger eget rede, så derfor kan du legge inn litt tørt gress og noe trespon i kassen.
Tårnseilerne klarer ikke å lette fra bakken. Såfremt de ikke er skadet så kan de hives opp i luften slik at de får nok luft under vingene til å fly.Morten Ree (17.08.2010)
Speiderprosjekt: 10 vanligste fuglearter Skøyenparken
Hei, jeg lurer på hva de 10 vanligste fugleartene i Skøyenparken (Den som ligger rund Nordre Skøyen Hovedgård) heter? Hvis ingen vet svaret lurer jeg på hvor jeg kan finne ut dette?
A. (16.08.2010)
Svar:
Send en forespørsel til NOF Oslo/Akershus, e-post:leder@nofoa.no. Du kan også gå inn på deres hjemmeside (http://nofoa.no/index.php) for å finne fugleinformasjon fra Oslo og Akershus.
Morten Ree (17.08.2010)