Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 969 til 43 993 av totalt 50 176 spørsmål «forrige neste»
hva slags fugl er dette?
Hei.
Vi observerer fuglen som er på bildet ganske ofte der vi bor.
noen ganger alene, men ofte med 1 annen (i år har det faktisk vært 3 stk).
Vi har nå prøvd å få tatt ett bra bilde, men det er ikke lett da den stort sett svever høyt!
vi tror nå det er en hauk eller falk (liten ørn av noe slag??), men klarer ikke finne det ut.
håper noen her kanskje kan gi oss noen svar...?
på forhånd takk
-Roger
R.B. (18.09.2010)
Svar:
Dette er en musvåk. Når dere ser flere sammen, kan det være foreldre og årets ungfugl(er).
Roar Solheim (18.09.2010)
Mosegrønn fugl....
Hei!
Satt i vinduet og så på en grønn fugl i dag.Den ligner ganske mye på gjerdesmett,men den jeg så var sterkt mosegrønn på ryggen,noe lysere grønn på buken og ganske lys under stjerten.Stjerten stod ikke opp som hos gjerdesmetten og sangen høres heller ikke ut som gjerdesmett,men mer tjiittt,tjittt++(vanskelig å beskrive fuglelyder med bokstaver)Men fin sang...men,alikevel ingen sanger,tror jeg.Heller da varsler...En livlig og sosial fugl.Nebbet var som hos insektspisende fugler,slik linerla har. Det kom flere til,og jeg tenkte dette måtte være en søskenflokk.Kan det være gjerdesmett alikevel? Bare at det var unge fugler? Har hørt samme fugl i hele sommer,men ikke sett den.Tror den har hatt rede på bakken eller i tett,lav vegetasjon i kulturlandskap.Jeg bor i skogen,helt i ytterkant av Finnskogen,i Hedmark.Nermeste tettsted er Kirkenær i Grue kommune.Habitat er hagen vår(økologisk) og ellers små beiteområder,kulturlandskap og ellers skog.Ikke gammel skog,men ca. 60 år gammelt plantefelt med mest furu,på andre siden av veien er det mer vanlig skog,med gran,noe furu,noe lauvskog.Det er forøvrig et yrende insekt og fugleliv her,da det ikke blir brukt sprøytevæske i stor omkrets her hvor vi bor.
Håper du har fått nok opplysninger om fuglen.Skal prøve å få tatt et bilde og sende inn,men ikke lett å fotografere fugler,eller dyr generellt...
E.T. (17.09.2010)
Svar:
Det er ikke helt lett å gi sikker artsbestemmelse uten fotografier, men dette høres absolutt ut som en av sangerne i gruppen vi kaller "bladsangere", dvs. løvsanger, gransanger eller bøksanger. Det er i alle fall ikke gjerdesmett - de er tydelig brune i fargen, både unge og gamle. Løvsangere er de mest sannsynlige, for dette er den mest utbredte og tallrike arten i hele Norge (!). Får du tatt et bilde, så vil jeg kunne si dette mer sikkert.
Roar Solheim (17.09.2010)
kongeørn
hva slags vingeform har jaktfalken ?
N.N (14.09.2010)
Svar:
Den har spisse vinger, lik de andre falkeartene.
Roar Solheim (14.09.2010)
Avkom, spurv og skjære
Hva slags avkom får en spurv og en skjære om de parer seg?
N.N (14.09.2010)
Svar:
Det vil de aldri kunne gjøre. Det er nesten like hypotetisk som å spørre hva slags avkom det blir hvis en elefant parrer seg med et menneske (!?).
Roar Solheim (14.09.2010)
jaktfalk
hva slags bytte tar jaktfalken ??
S.F.G. (14.09.2010)
Svar:
Den jakter for det meste fugl, og i stor grad ryper (begge arter). Men den tar også vadefugler og sjøfugler langs kysten.
Roar Solheim (14.09.2010)
hvit ørn
vi skulle ha foredrag om et tema på skolen, og jeg valgte ørner. så jeg lurte på om det finnes hvite ørner altså helt hvite. fra nebb til stjært.
S.B.B. (13.09.2010)
Svar:
Nei, det gjør det ikke. Den med mest hvitt heter hvitbukhavørn og finnes fra India til Indonesia og Australia.
Roar Solheim (13.09.2010)
Musvåge?
Hei, jeg lurer på om du kan si meg hvilken fugl dette er?
Mvh. Heidi Stangeland.
H.S. (13.09.2010)
Svar:
Dette er en fiskeørn.
Roar Solheim (13.09.2010)
Granmeis eller Løvmeis?
Lurer på om dette er Granmeis eller Løvmeis? Og hvordan ser man forskjell på dem?
A.Ø. (12.09.2010)
Svar:
Jeg klarer ikke å si med sikkerhet hvilken dette er. Granmeis og løvmeis har litt forskjell på størrelsen på den sorte strupeflekken, men viktigere er skillene i farge på rygg og vinger (som man ikke ser her). Løvmeisen er grågrønn, mens granmeisen er mer gråblå, med lyse ytterbremmer på armsvingfjærene.
Roar Solheim (13.09.2010)
Hvilken due er dette?
Denne fikk vi besøk av før helga, i Maze, en liten bygd oppå finnmarksvidda.
Vi er litt overrasket over å treffe på duer i Maze, for det er svæææært sjelden at duer lander der.
Det var bare denne ensomme sjelen som trippet utenfor butikken ..
M.L.L. (12.09.2010)
Svar:
Dette er en vanlig bydue, og jeg tror ikke det er en forvillet "brevdue", siden den ikke har noen ringer på beina. De som driver med dueslipp og flyvekonkurranser, har alltid ringer på duene slik at de kan kjennes igjen. Hva som har fått denne til å lande hos dere og å fly til uvante steder, er ikke godt å si.
Roar Solheim (13.09.2010)
Hvordan fuglekasser er det størst behov for?
Hei!
Vi tenkte å henge opp fuglekasser på huset, men lurer på for hvilke fugler vi bør henge opp? Vi har ulike meiser her.
Ellers lurer jeg på hva det skyldes at etter at vi fikk kyllinger i sommer har fått så mye fugler i hagen, alt fra flotte skogsduer til småfugler. Vi bor i Oslo ved grensen til Nordmarka. Skogsduene har jeg strødd solsikkefrø ut til, de er praktfulle. Kan jeg bygge fuglehus til disse også?
H.H. (12.09.2010)
Svar:
Alle hullrugende fuglearter har behov for reirhull i form av kasser, for slike hull er i mangel i skogen pga skogsdrift. I hagen kan du gjerne henge opp meisekasser med 32 mm inngangshull, stærkaser med 4,5 cm inngangshull, og kanskje også uglekasser (ca 10 cm inngangshull) der du bor. Duene lager spinkle kvistreir selv, så de kan du ikke bygge hus til.
Roar Solheim (12.09.2010)
Interessert amatør.
Har den senere tid observert et fugle(par)i hagen (naturtomt)som ivrig fortærer frø (nøttekjerner) fra konglene på et furutre på naboeiendommen.Muligens Sembrafuru eller noe lignende.Jeg har observert at de er borte og henter kongler for så å fly bort til en stor furu ( norsk )i min hage. Jeg trodde kansje at det kunne være en sort hakkespett ut ifra størrelse og at den har ganske langt nebb.Jeg har kansje en litt dårlig beskrivelse men skal prøve så godt jeg kan.Som nevnt har den forholdsvis langt sort nebb,jeg vil grovt beskrive den som grå,sett nedenfra så var halefjærene hvite når den utvidet stjerten.Jeg mener den er sort oppe på hodet og ellers mest gråspraglet.Størrelsen vil nok nærme seg opp mot en skjære men har ikke så lang stjert.Dette blir vel en litt diffus beskrivelse men hvis noen med viten kangi meg tips så setter jeg pris på det.Eventuelle svar kan sendes på mail til:smistadmagnar@hotmail.com eller tlf:45688229
N.N (12.09.2010)
Svar:
Du har sannsynligvis sett en nøttekråke. Det er denne arten som er spesialist på frø fra store kongler.
Roar Solheim (12.09.2010)
Perleugle på Vestlandet?
Jeg har hytte på Frekhaug i Meland kommune. Lørdag kveld, 11. september, hørte jeg en uglelåt som jeg aldri har hørt før. Jeg lyttet til en cd med fuglelyder og fant ut at dette måtte være en perleugle eller haukugle.Men så også at disse ikke skal forekomme på Vestlandet. Kan det likevel være at en har forvillet seg dit=?
L.B.H.(. (12.09.2010)
Svar:
Både haukugle og perleugle kan dukke opp langt utenfor sine vanlige hekkeområder om høsten, og det er derfor ikke umulig at du kan se eller høre en av disse. Haukuglene lager imidlertid ikke mye lyd om høsten, så dermed er det større sannsynlighet for at du har hørt en perleugle. Haukugla er dagaktiv og sitter nesten alltid i toppen av trær, og er derfor lett å oppdage. Perleugla er nattaktiv og gjemmer seg nede i trær og busker, og det er derfor svært sjelden å oppdage den ute i naturen. Men lydene fra den hører du lett.
Roar Solheim (12.09.2010)
struts/emu
Er det andre navn for struts?
N.N (12.09.2010)
Svar:
Nei, ikke meg bekjent. Men i Australia finnes kasuarer, og i Sør-Amerika nanduer og reaer, og alle disse er strutsefugler.
Roar Solheim (12.09.2010)
spesiell drakt på sanger
Hei
Kan du/dere bekrefte eller avkrefte om dette er en løvsanger? Det mørke hodet var spesielt i felt - på Revekaien i Klepp.
A.H. (11.09.2010)
Svar:
Dette er nok en løvsanger, men den er våt i hodet. Derfor ser fjærene mørkere ut enn når de er tørre. Enten har den badet og er våt, eller så har den fått noe i hodefjærene som klistrer sammen fjærene.
Roar Solheim (11.09.2010)
dompap
hvorfor må dompapen være en alteter? det spørsmålet står i boken, men finner ikke svaret.
M. (08.09.2010)
Svar:
Dette kan jeg ikke svare deg på, for jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal tolke spørsmålstillingen. Har spørsmålstilleren ment å spørre om hvilke bygningstrekk hos dompapen som gjør at den er alteter, eller en bakenforliggende årsak til at den MÅ leve som alteter og ikke KAN være noe annet?
Dompapene er først og fremst frøspisere, og det har de utviklet et kraftig finkenebb til. Men i tillegg spiser de en del knopper på trær og busker om våren, nør frø kanskje ikke er så lette å finne. Dette gjør at dompapene ikke alltid er like velkomne i frukthager, hvor de kan forsyne seg av frukttreknoppene i mars-april.Roar Solheim (11.09.2010)
Fant min undulat plutselig død.
Hei. Jeg fant min undulat (jente, 1,5 år) død i dag på toppen av buret. Hun lå med øynene halvveis oppe og var kald. Har nok ligget et par timer. Jeg har i tilegg til denne en hann undulat. Disse har vært kjærester. Jeg har alltid vært flink til å gi mat og drikke. Fuglene mine er aktive da jeg har buret oppe hele tiden. Fuglen har ingen tegn til fysiske skader. Kan du hjelpe meg om hva du tror kan være dødsårsaken? Vet det kan være vanskelig å svare på. Dolly som døde var veldig ung, har når jeg tenker over det vært litt slakk de siste to dagene.
M.A. (11.09.2010)
Svar:
Det er vanskelig å spekulere i dødsårsaker hos slike fugler, uten at man kunen foreta en veterinærmedisinsk obduksjon av fuglen i ettertid. Men fugler og andre kjæledyr som vi holder i hus, kan faktisk bli rammet av en del av de samme velferdssykdommene som vi mennesker. Undulater kan ofte bli veldig fete (selv om det kanskje ikke er synlig utenpå fjærdrakten), og det er ikke umulig at plutselig hjertestans også kan opptre hos slike fugler. Noen individer kan kanskje også ha dårlige nedarvede egenskaper, og være mer utsatt for sykdom eller plutselig død enn andre individer. Små papegøyer som undulater har trolig et naturlig livsløp på 5-10 år (kjenner ikke dette i detalj, dessverre). Du bør nok prøve å finne en ny partner til den gjenlevende undulaten slik at den har selskap av en annen fugl, for undulater er sosiale flokkfugler i naturen.
Roar Solheim (11.09.2010)
Ukjent fugl
Da jeg tilbragte min sårt fortjente sommerferie i Dublin besøkte jeg Phoenix Park med et uhyre rikt dyre- og fugleliv. Det var særlig én fugl som fanget min oppmerksomhet. Men jeg er slett ikke kar om å finne ut hva slags fugl dette er. Jeg la ved noen bilder av den aktuelle fuglen, slik at du kan fortelle meg mer om den.
H.W. (11.09.2010)
Svar:
Dette er en gråhegre. Den er stort sett fiskespiser, og holder seg nær vann, både langs kysten og ved ferskvann. Hegrene hekker i store kvistreir, som regel i trær, og de hekker i kolonier.
Roar Solheim (11.09.2010)
fast soveplass
heisan, hver kveld kommer en kjøttmeis og setter seg på en krok oppunder takskjegget. Fuglen "bruser seg opp" til å få fasong og størrelse som en tennisball, den sitter der hele natten.
har fuglene faste soveplasser? kan vi vente at samme fugl kommer til å sove på samme sted utover vinteren?
K. (31.08.2010)
Svar:
Ja, mange fugler har slike faste soveplasser. Hvis fuglen føler seg trygg på stedet, kan den gjerne komme tilbake dit. Kjøttmeisene gjør dette, og på en slik sitteplass kan en hel dynge av fugleskitt avsløre at dette er en fast soveplass.
Roar Solheim (10.09.2010)
Krikkand
Har de siste tre årene observert et par , går ut fra det er samme paret hvert år. Med realivt få unger i hvert årskull. ( Som lever opp)Senest i dag , 2.sept. så jeg familien. Så for meg at ungene som voksne ville etablere seg der de ble født og vokste opp , og dermed øke bestanden . Men det har ikke skjedd til nå. Det er kanskje naturlig at de søker maker andre steder og blir værende, for derved også unngå innavl ? Skulle så gjerne sett flokken vokste i "mitt" vatn .De forekommer jo ofte i store konsentrasjoner , men altså i dette tilfelle kun et par.
Mvh Per Beverfjord ,Tingvoll
N.N (02.09.2010)
Svar:
Hos gressendene er det hunnene som velger make, og en krikkand hunn har neppe samme make gjennom flere år. Mye av pardannelsen skjer om vinteren, når endene er i vinterområder, og hannene kan komme fra helt andre steder enn hunnene. Dette motvirker innavl. Andunger har stor dødelighet (mange spiser dem), så selv om et andekull kan være stort, er det ikke noen garanti for at det blir flere krikkender på stedet. Kanskje er det heller ikke levevilkår for at den lokale bestanden skal bli større. Mange faktorer spiller inn, og det er svært vanskelig å fastslå hvilke faktorer det er som setter grenser for arters utbredelse og antall.
Roar Solheim (10.09.2010)
Stokkand
Hva er en trussel for stokkand? og hva slags dyr spiser den?
N.N (09.09.2010)
Svar:
Trusler er alltid MOT, ikke FOR. Mange rovfugler kan jakte og spise stokkender. Jeg har selv sett at en kongeørn tok en stokkand i lufta (!). Hubro, havørn og vandrefalk er andre som kan ta stokkender. det samme vil mink og rødrev prøve seg på også. Stokkender kan kollidere med ledninger, bli påkjørt av biler (de er faktisk den andearten aom oftest blir påkjørt), og de kan sulte ihjel i harde vintre.
Roar Solheim (10.09.2010)
Musvåken
Hei, jeg lurer på hvorfor musevåkhunnen er større enn hannen? Er parrene sammen hele livet? Hvordan foregår hekkingen? Grunnen til at jeg spør om dette er at jeg jobber med et biologiprosjekt hvor jeg prøver å finne mest mulig ut av musvåkens atferd. Tusen takk for hjelpen!
C.K. (08.09.2010)
Svar:
Hos alle rovfugler er hunnene større enn hannene. Det finnes flere teorier om hvorfor de har utviklet seg slik, men man er vel ikke egentlig helt sikre på at dette skyldes EN bestemt årsak. Rovfugler som trekker holder ikke sammen om vinteren, og musvåkene bytter nok partnere nokså ofte. Men hvis begge fuglene overlever og har hekket vellykket på ett sted, kan begge vende tilbake til samme reirområde, og da vil de nødvendigvis også hekke sammen neste år.
Roar Solheim (10.09.2010)
Musvåken
Hei, jeg har noen spørsmål om musvåken. Det jeg lurer på er om den har noen naturlige fiender, om den er en "secondary" eller "tertiary consumer", om det er sant at bare ungfugler i sydligere strøk drar videre sydover og i så fall hvorfor? Tusen takk!
C.K. (08.09.2010)
Svar:
Musvåk kan bli tatt av større fugler, som f. eks. hubro og kongeørn. Både voksne og ungfugler trekker sydover om høsten. Hva du egentlig spør om mht "consumer", vet jeg ikke, for dette er ikke betegnelser jeg bruker eller kjenner.
Roar Solheim (10.09.2010)
terne
Nå har terne ungen dratt for ca 14 dager siden. Tror du den overlever ?? Kan den komme tilbake til meg neste år?
H.P. (10.09.2010)
Svar:
Hallo,
Det var morsomt at den har fløyet sin vei på egen hånd. Hvis den klarer trekkveien uten å bli spist eller drept, så er det absolutt mulig at den kan komme tilbake neste vår. Den eneste måten å være helt sikker ville ha vært dersom den hadde blitt ringmerket. Men dersom den kommer tilbake, så KAN en slik fugl huske deg og vise deg mer tillit enn de andre ternene. Vi har flere slike historier om trekkfugler som har kommet tilbake, og har vært ekstra tillitsfulle. Hold derfor øye med ternene neste vår!Roar Solheim (10.09.2010)
Rovfugl, identifisering
Forsøkte å ta bilde av en rovfugl inne på Finnskogen i høst.
Finner ikke ut hva det er. Kan dere hjelpe meg?
J.E. (10.09.2010)
Svar:
Det ser ut til å kunne være en musvåk, men bildet er litt vanskelig mht lys og skygge.
Roar Solheim (10.09.2010)
Syke grønnfinker?
Vi har hatt mye grønnfink på foringsplassen (Trøndelag) i hele sommer. Mange av dem er her fremdeles. Jeg synes de virker påfallende tamme og dorske, men vet ikke om det feiler dem noe, eller om vi bare har skjemt dem bort. De labber usjenert rundt bena våre og går bare inntil husveggen og setter seg til kvelds. Jeg frykter den tidligere omtalte parasitten. Det virker som om alle finkene "våre" spiser, men enkelte bruker lang tid ved drikkekilden og harker litt. Kan hende jeg bare er hypokonder på fuglenes vegne. Hvis noen er syke, skulle vi vel snart finne døde individer? Eller kan de overleve parasittangrep? Fins det eventuelt noe medisin vi kan gi dem, f.eks. i drikkevannet?
N.N (09.09.2010)
Svar:
Trolig er disse fuglene blitt vant til dere. Dersom det skulle dukke opp sykdommer, er det neppe noe spesielt dere kan gjøre, selv om det virker aldri så brutalt å se at fuglene bare dør. Jeg kjenner dessverre ikke biologien til de parasittene dere tenker på. Forsøk å lete på veterinær-sider (?).
Roar Solheim (10.09.2010)