Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 771 til 43 795 av totalt 50 009 spørsmål «forrige neste»
spettmeis
jeg fikk spettmeis i ei kasse i sommer . Bør jeg ta bort det den har murt i åpningen og ta bort reiret?
N.N (29.09.2010)
Svar:
Ja, ta det bort. Det kan komme andre arter neste år. Dersom spettmeisen vil bruke kassa igjen, murer den bare på nytt.
Roar Solheim (29.09.2010)
spørsmål trenger hjelp med å finne informasjon
hvor langt reiser Rødnebbternen, linerle, munk, bokfink, tjeld, vipe, grågås og svarttrost? værsåsnill å hjelp oss med dette:)
F.Ø.M. (27.09.2010)
Svar:
Ta turen innom http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/, så finner du svar på alt dette selv.
Frode Falkenberg (27.09.2010)
Temmincksnipe?
Er det mulig ut fra et dårlig bilde å si sikkert hvilken fugl dette er? Først var det en flokk på ca 20 fugl, deretter kom en flokk til og da var det ca 50 fugler. De vadet, svømte og hoppet oppå steiner, men for det meste gikk de rundt med plan kropp på søk etter føde. Fuglene var lite sky, kom ca 2-3m innpå dem, ville ikke utfordre dem ved å komme enda nærmere og trakk meg unna. Låt omtrent som tirr, tirr, ikke særlig høylydt, men ensformig, mykt, fint å høre på. De laget mye lyd, tror det var mange unger blant dem, mange var små. De største var ca 15cm. Gråbrun oppå, lys under, lys brun med litt spetter på brystet, gulaktige bein (gulgrønn?), nebbet var ganske mørkt, så ut som det var litt gulaktig ved rota. De minste fuglene var mere brun enn gråbrun. Hvite smale kanter på fjærene. Ikke så lett å få øye på disse fuglene, da den gråbrune fargen gikk i ett med fjæresteinene. Området er Troms.
N.N (26.09.2010)
Svar:
Bildet viser en fjæreplytt. Les mer om arten på: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=37
Frode Falkenberg (27.09.2010)
Fugler
nevn 10 fugler sooom trekker sydover om vinteren?
C. (24.09.2010)
Svar:
Da kan jeg jo nevne grågås, vipe, tjeld, heilo, linerle, rødstrupe, munk, løvsanger, bokfink og sivspurv. Men det er veldig mange flere arter enn disse som trekker sørover...
For mange av artene som trekker sørover gjelder det at noen få kan forsøke å overvintre i Norge. Et godt eksempel er rødstrupe. Mange norske hager har besøk av rødstrupe om vinteren, selv om de aller fleste rødstruper har trukket sørover for å overvintre.Magne Myklebust (24.09.2010)
trekkfugler, prosjekt
hvor mange fugler fra norge flyr til afrika om vinteren? vi har et prosjekt
F.Ø.M. (23.09.2010)
Svar:
Det er grovt regnet omkring 70 arter.
Roar Solheim (23.09.2010)
Spørsmål:
edderkopper og skorpioner hører til samme rekke, men hvilken rekke er de i?
N.N (23.09.2010)
Svar:
De tilhører eddekoppdyrene, og er leddyr.
Roar Solheim (23.09.2010)
Hubro
hei jeg har fått i oppgave på skolen å skrive en oppgave om en dyreart i norge som er utdryddningstruet. jeg har valgt å skrive om om hubro, fordi jeg er veldig glad i ugler av en eller annen grunn, kanskje p g a at de har så fantastiske øyne ,og man sier jo gjerne at øynene er "sjelens speil". uansett så ønsker jeg å lære mer om den. i denne oppgaven er jeg nødt til å si noe om hva slags økosystem den lever i, og hva slags rolle den har i økosystemet? jeg har vært på biblioteket å leid noen bøker med meg hjem, men der står ikke noe beskrevet der om disse to forholdene der. hadde satt veldig pris på å få litt hjelp fra en fagperson her. mvh stian
S.E. (23.09.2010)
Svar:
Hubroen har en veldig vid utbredelse, fra treløs kyst til skoglandskap, kulturlandskap og fjellnære skoger. Den må ha åpent til halvåpent landskap å jakte i (den jakter ikke inne i tett skog). Hubroen er en næringsgeneralist, dvs at den jakter på alt mulig, fra mus og brunrotter til store fugler som f. eks. fiskeørn og kongeørnunger (!). Hubroene har mange steder problemer med å finne nok næring til å kunne hekke og få fram unger. De største tetthetene av hubro i Norge finnes på Helgelandskysten. her jakter fuglene fra både havøkosystem og landøkosystem, og har derfor bedre næringsgrunnlag enn i innlandet.
Roar Solheim (23.09.2010)
Svane Avføring
På stranden vår er det mye avføring og jeg lurer på om det er svane avføring? Hvordan ser den ut?
V.E.A. (10.08.2010)
Svar:
Både svaner og gjess lager store ekskrementer som er fingertykke, men jeg tror ikke du vil se forskjell på hvilke arter disse kommer fra. Kanadagjess kan ofte legge fra seg store mengder skitt på plener og strender.
Roar Solheim (23.09.2010)
Fuglelyder
Hei!
Jeg så en fugl som jeg først trodde var furukorsnebb, siden størrelsen passet.
Men lyden var ukjent, først en lav "tikkå-tikkå" etterfulgt av en fløytende "plyy-plyy"
Satt i toppen av en gran, og gjentok lyden. "tikkå-tikkå, plyy-plyy"
Kan korsnebben ha denne lyden? Har hørt på fugle-CD, og får det ikke til å stemme.
E. (20.08.2010)
Svar:
Jeg kjenner ikke lydene så godt til at jeg kan si dette sikkert. H vis du så fuglene så godt at du konstaterte at det var korsnebb, så har du i grunnen bare gran- og furukorsnebb å velge blant. Lignende arter er konglebit og båndkorsnebb. Lydbeskrivelsen "tikkå-tikkå" kan alene minne om lydene fra en enkeltbekkasin, så det er ikke enkelt å artsbestemme fugler bare ut i fra beskrivelse av lydene. Vi oppfatter lyder subjektivt, derfor er dette vanskelig. beklager.
Roar Solheim (23.09.2010)
Ukjent fugl
For ca 3 uker siden så jeg et for meg helt ukjent fuglepar i Aurskog Høland kommune. De var ca på størrelse med en gråspurv, men slankere.Men avgjort en spurvefugl. Han og hun så ganske like ut. Brystet var spettet, men ikke særlig markert. Farvene var gråaktige stort sett, men litt brun/svart her og der i fjærdrakten. Men ingenting var særlig markert. På avstand ville en si det var en ganske ensfarvet fugl.
Men mest merkelig var "sangen". Det var en sang helt uten tone. Ikke noe som lignet fløyt eller småfuglpip. Jeg vil nærmest ai det var en "grynting".
Hva slags fugl kan dette være?
B.L.O...T.2. (17.08.2010)
Svar:
Kan du ha sett gråfluesnappere? Sjekk disse i fugleboka.
Roar Solheim (23.09.2010)
rovfugl
i går så jeg en rovfugl som satt på ett steingjerde på jæren.Jeg gikk rolig mot den for å se hvor nærme jeg kunne komme.Den satt helt rolig og jeg stoppet da jeg hvar ca. 3 meter fra den. Jeg ville ikke forstyrre den så jeg gikk meget irritert at jeg ikke hadde kamera med meg.Da kom jeg på at jeg hadde mobilen i lommen. Jeg gikk rolig tilbake,stoppet 2 meter fra og tok 3 bilder. Jeg har lurt på hvilken rovfugl det hvar. Den hvar mørkebrun over hele ryggen,oppå vingene og oppå halen. I buken var den lys med langsgående brune striper,kun brystet og magen. Halen hvar lys under uten striper.Oppå hodet og nakken hvar den mørkebrun lik rygg og vinger. Den hadde gule ben med svarte klør.Nebbet var svart og rundt øynene og kinn var samme lysfarge som buken. Høyde uten hale sånn ca.23-28 cm.Da den fløy så jeg at vingene var mer lik en falks vinger med en hale som var vifteformet og omtrent like lang som resten av kroppen.
J.Ø.L. (27.08.2010)
Svar:
Ikke helt lett å si. men jeg mistenker at du kanskje kan ha sett en ung myrhauk. Sjekk denne i fugleboka.
Roar Solheim (23.09.2010)
And, hvilken?
Mørk brun, grått, bredt nebb. Stort, hvitt felt mellom rygg og overgump som ikke ble helt dekket av vingene. Forfra, lysere under vingene med et hvitt band langs framsiden av armsvingfjærene og nesten helt ut til vingespissen. Lignet toppand i størrelse og form, men får det ikke til å stemme med det hvite. Observerte den et godt stykke fra land der den dykket etter mat, det var ikke mulig å se om den hadde topp på hodet. Den var alene, og kom ikke nær land. Blandet seg ikke med ærfugl som også var i området. Ungfugl?
Den ble observert i en fjord i Troms.
B.A. (30.08.2010)
Svar:
Kan du ha sett en bergand (hunn)? Sjekk denne i fugleboka.
Roar Solheim (23.09.2010)
Fargesyn hos stokkand og andre ender?
Min datter prøvde mate en stokkand med muffins med grønn konditorfarge. Anden ville ikke ha den! Min samboer påstår at ender ikke har fargesyn og umulig kunne reagere på den kunstige fargen, men heller e-stoffene konditorfargen utsondet. Er det riktig at ender ikke har fargesyn?
L. (30.08.2010)
Svar:
De fleste fugler har fargesyn, og når en ser på de fantastiske fargene som hanner hos de fleste ender har, så er det liten tvil om at de må oppfatte farger. Men om det var fargen eller noe annet som fikk dem til å ikke ville ha muffinsene, se det er det ikke lett å si noe sikkert om. Vi må nok bare observere og konstatere at: Javel, er det slik det er!
Roar Solheim (23.09.2010)
hest med fugle lus
Hei, hesten min har fått ett rart utslett. det er et lite rede i gjørne av boksen hennes med 4 fugleunger som har vært der i hele vinter, så det eneste jeg kan komme på at dette kan være er fugle lus. er det farlig ? og hvordan fjerner jeg det ?
I. (31.08.2010)
Svar:
Jeg har vanskelig for å tro at parasitter fra småfugler lager problemer for en hest, men dette bør du sjekke med en veterinær om. Nå har nok fuglene forlat redet, så da kan du bare fjerne det. Bruk oppvaskhansker dersom du er engstelig for at det kan være skitt eller fuglelopper i reiret.
Roar Solheim (23.09.2010)
Gråhegre
Hei.
Finnes det en oversikt over hekkeområder i Sunnhordland?
De hekker i hvert fall rett ved tomta vår, i Fitjar. Det er en koloni på ca. 15-20 stk., ser ut som det blir flere for hvert år(har observert dem siden 1999).
Her trives de i tretoppene(furu/løvskog), ved svaberg og lune små viker hvor de finner mat.
L.U.H. (02.09.2010)
Svar:
Prøv å få kontakt med lokale ornitologer i Hordaland. Gå inn på NOF hjemmesidene www.birdlife.no, sjekk under organisasjon, og finn lokallag og avdelinger nær deg. De kan best svare på slike lokale saker.
Roar Solheim (23.09.2010)
Ang. faste soveplasser
En grønnfink har fast soveplass nede på bakken i en krok rett bak ytterdøra. Den "går og legger seg" tidlig, litt før det begynner å skumre, så vi prøver å gå så stille som mulig i døra på kveldstid for å forstyrre minst mulig. Tidligere i sommer begynte en annen å gå inn på et soverom der vi hadde verandadør stående på gløtt. Den satte seg til å sove nede i kroken ved senga - tre netter på rad. Tidlig på morgenen begynte den å krafse så sjenerende at vi etter tredje natt så oss nødt til å lukke den døra.
N.N (11.09.2010)
Svar:
Veldig spesiell soveplass, men det er ikke alltid godt å vite hva som får fugler til å synes at en soveplass er trygg og god. Det viktige er at de opplever at de er i skjul for rovfugler, ugler og katter, som kan ta dem om natta. Denne var av det mer spesielle slaget.- Grønnfinkene fant nok nye plasser av seg selv, da de oppdaget at de gamle plassene ikke var tilgjengelige lenger.
Roar Solheim (23.09.2010)
Hvorfor så mye aktivitet ved fuglekassene nå?
Hei! Vi bor i Østfold, og har hatt mange fuglekasser i hagen det siste året. Hekkesesongen er forlengst over, men nå syns vi at vi ser veldig mye aktivitet rundt fuglekassene. Det er særlig kjøttmeisene som er inn og ut hele dagen, men også spettmeis og svart-hvit fluesnapper. Det er nesten så de slåss om kassene innimellom. Gjemmer de mat der inne? Er det isåfall noe særlig poeng - det kan jo komme andre og ta maten når som helst?
T. (13.09.2010)
Svar:
Fuglene lagrer ikke mat i fuglekassene - det er det bare spurveuglene som gjør. De lagrer døde mus og småfugler i stærkasser når det blir frost. Men mange hullrugere overnatter i kassene, og det kan hende de markerer sine "eierforhold" til soveplassene. Noen kan også begynne å sjekke ut mulige hekkeplasser for neste vår allerede nå.
Roar Solheim (23.09.2010)
Ugler og andre fugler i nordmarka (oslo) på vinterstid
Jeg lurer på om du kunne nevne noen av de vanligste fuglene og evnt ugler som finnes i Nordmarka på vinteren. Hvis det er en fugel som har en spesiellt fin sang så er dette også av stor interesse :)
E.H. (15.09.2010)
Svar:
Peleugle og spurveugle er nok de mest alminnelige ugleartene i Nordmarka. I grensene mot mer løvskog finner du også kattugler.
Roar Solheim (23.09.2010)
Heipipelerke?
Tror jeg har sett heipipelerke, alt stemmer, bortsett fra beina. De var lange og høyrøde. Har hann- hunn- eller ungfugler røde bein? (finner ingen bilder som viser det) Utseende forøvrig var svært lik heipipelerke, også området den var i samt adferd stemmer helt med det som står i boka. Den ga fra seg varsellyd og den lyden stemmer med lyd-cd. Dersom det ikke kan ha vært heipipelerke, hvilken kan det da ha vært? Kyst og fjellområde i Troms.
B.A. (20.09.2010)
Svar:
Ikke mulig å si ut i fra ren beskrivelse. Den andre aktuelle arten i Troms nå underv trekktiden kan kanskje være lappiplerke. Men mest sannsynlig er det en heipiplerke du har sett. Individuelle variasjoner, og forskjell i hvordan farger oppfattes under ulike lysforhold, gjør at en ikke kan se bare 100% etter plansjer i fuglebøker.
Roar Solheim (23.09.2010)
hva spiser ekornet?
hei:-)
jeg har fått i lekse å kunne hvite hva forskjellige dyrearter spiser!!
så da lurte jeg på:hva spiser ekornet!?!
I. (21.09.2010)
Svar:
Ekorn er planteetere, og de spiser spesielt mye nøtter og bær. men ekorn kan også spise fugleegg og fugleunger (!). Om vinteren går det mye i frø fra kongler av gran (og furu), og unge bartreskudd.
Roar Solheim (23.09.2010)
en rar fuglelyd
hei, jeg gikk en kveldstur ut i naturen, det var blitt ganske mørkt ute da en rar fugl suste over hodet mitt.
Det hørtes ut som en hyler(rakett). Jeg så den ikke pgr. Mørket, men den var rett over hodet mitt. Lyden den ga fra seg var et raskt hyl.
T.O. (21.09.2010)
Svar:
Ikke mulig å si sikkert hva du kan ha hørt, men mest sannsynlig er det en varsellyd fra en ugle. Spesielt perleuglene har mange jamrende og hylende varsellyder om høsten, og jeg tror helst det er en slik du kan ha hørt.
Roar Solheim (23.09.2010)
tiur
hvor gammel kan en tiur bli??
N.N (21.09.2010)
Svar:
Det vet vi ikke sikkert, for det er få gjenfunn av ringmerkede fugler. De eldste merkede individene ble 3-4 år gamle. En tiur kan bli sjef på en tiurleik som 3-4 åring, og da kan den holde denne posisjonen i 1-3 år, så en tiur kan kanskje på det meste leve i 5-8 (10) år. Flere røyer oppnår trolig høyere alder enn tiurene, for tiurene blir raskere "utslitt" når de må sloss for en posisjon som leder på leikplassen.
Roar Solheim (23.09.2010)
Manisk flaggspett
Vi har stor glede av et rikt fugleliv på hytta, men å dele livet med en hakkespett er ikke akkurat det vi ønsker. Vi har en manisk flaggspett som plutselig har funnet ut at han skal bo i vår hytte og han har laget seg flere hull i kledningen og inn på loftet. Vi oppdaget dette da vi kom på hytta fredag og spikret opp nye biter med kledning over hullene. Lørdag formiddag var vi borte fra hytta i ca 20 minutter og da vi kom tilbake satt han glad og fornøyd og hadde hakket seg gjennom sperringen vår slik at han fikk åpnet hullet sitt igjen. Hvis han kan lage ett hull tvers gjennom en planke på 20 minutter tør jeg ikke tenke på hvilken sveitserost av en hytte vi kan risikere å komme til etter vinteren. Vi har hørt at hakkespetter ikke liker fargen blå, men hele hytta vår er blå, så mulig er flaggspetten fargeblind eller så er det bare tull. Hva kan vi gjøre for å redde veggene våre?
T. (21.09.2010)
Svar:
Denne adferden hos (flagg)spetter er temmelig uforståelig, og spesielt når fuglene hakker mange hull på en og samme vegg. Det var interessant at hytta er blå - da har vi endelig fått en test på at teorien om blåfarge som avskrekkende middel ikke virker - i alle fall ikke her. Det eneste jeg kan foreslå er at dere ganske raskt henger noe gammel bærnot eller lignende (med godt synlige tråder og små masker) opp på denne veggen slik at den er dekket av dette. Heng det gjerne løst og tett (ikke stramt ut som et fiskegarn), og et par cm ut fra veggen. Forhåpentligvis vil dette kunne hindre fuglen i å komme til og hakke på veggen. Hvis dere får gjort dette, og det har den ønskede effekten, så er det veldig fint om dere sender en rapport hit om dette - vi mangler mye kunnskap og praktiske tester til å motvirke slike uheldige sider av spettenes adferd, dessverre. Dere kan hjelpe til! Håper det går bra, lykke til!
Roar Solheim (23.09.2010)
Spørsmål:
har pattedyr og fugler noen felles egenskaper ?
N.N (20.09.2010)
Svar:
Ja, de er varmblodige, har fire hjertekamre, de ser og hører som de fleste pattedyr, og noen fugler har også god luktesans. Fugler har ekstremt godt minne for rom, steder og hvor ting er (meiser og kråkefugler kan huske tusenvis av steder hvor de har lagret mat).
Roar Solheim (21.09.2010)
Ugler
Hvorfor sier ugla uhu?
H.V. (20.09.2010)
Svar:
Hvorfor fuglene lager akkurat den lyden som er typisk for arten, er det ikke lett å gi svar på. Men ugler (som alle andre fugler) gir lyd fra seg for å "si" noe til artsfrender og andre dyr. De forteller ting med stemmen sin, selv om de ikke kan formulere seg i ord og setninger slik vi gjør.
Roar Solheim (21.09.2010)