Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 754 til 43 778 av totalt 50 019 spørsmål «forrige neste»
Gult nebb
Så en fugl på størrelse med en spurv.
"Knall-Gult" nebb, spraglete kropp i svart, hvit, grå. Videre hadde den et område bak på kroppen som var gult på begge sider (som på Vintererle). (den fløy i en fjellklippe og så ut som den lette etter mat). Hvilke fugl kan dette være? Tror ikke det kan ha vært "Lappspurv" siden Lappspurven har brunt område i nakken, og mangler det gule området på kroppen,
H.B.(. (23.07.2010)
Svar:
Mange av de kjennetegn du nevner minner om bergirisk, også kalt "gulnebbirisk". I fersk høstdrakt er også kroppsidene forholdsvis gulaktige.
Morten Ree (30.09.2010)
Jordnøtter
Noen tips hvor man kan kjøpe jordnøtter i store kvanta?Bruker handle jordnøtter å solsikkefrø på felleskjøpet,men de har bare 3 kg poser med jordntter.Å det gikk rimelig mange poser med nøtter ifjorvinter.Kunna gjerne tenkt meg minst 10kg poser.Solsikkefrø er greiere,der er det vel 25kg poser eller noe sånnt.
J.G. (04.09.2010)
Svar:
Sjekk med Plantasjen!
Morten Ree (30.09.2010)
Galapagosøyene
Hei. Lurer på hva som er spesielt med fuglelivet på Galapagosøyene. Har lest en del om Charles Darwin og hans påstander of funn på dette stedet.
J.B. (09.09.2010)
Svar:
Det spesielle med Galapagos er at av de 58 fugleartene som finnes der, er halvparten såkalte endemiske arter. Det vil si at de finnes kun der i hele verden!
En annen ting som tiltrekker seg mange ornitologer til denne del av verden er at Ecuador i Sør-Amerika med de tilhørende Galapagosøyene, trolig har verdens rikeste fuglefauna med over 1500 observerte arter.Morten Ree (30.09.2010)
spørsmål
noen som har fakta om fuler ved ferskvann.
har oppgave om det
N.N (27.09.2010)
Svar:
Et vann tiltrekker seg ofte mange fuglearter, som søker etter mat på selve vannet, i vannkanten eller i vegetasjonen rundt. Stokkand, krikkand, brunnakke, kvinand, toppand, storlom, smålom, fiskemåke, hettemåke, strandsnipe, gråhegre er noen av de fuglene du kan treffe på ved et ferskvann. I vegetsjonen rundt vannet kan du også se linerle, sivspurv og andre spurvefugler.
Morten Ree (30.09.2010)
Ørn
Hvor gammel er verdens gamleste ørn ??
H.P. (21.09.2010)
Svar:
Ørnene kan bli over 30 år gamle. Alderen kan man finne ut ved å ringmerke fugler som unge i redet, når de da blir funnet døde eller at man kan klare å lese av ringene på annen måte, finner man ut alderen. Jeg vet ikke hva som er "verdensrekorden", men i Norge ble en kongeørn innfanget i en alder av 27 år. Hvis den lever fortsatt er den i dag over 30 år. I USA fant de en død hvithodehavørn (Bald Eagle) som var 31 år gammel. Rekorden for kongeørn er 32 år.
Morten Ree (30.09.2010)
Fuglers utseende
Vi har en oppgave på skolen om fugler. Vi skal blant annet finne ut av hvordan utseende til fuglen kan avsløre hvor den lever. For eksempel hvis den har lange eller korte bein, om det har noe å si for miljøet den lever i.
Så jeg lurer på hvordan utseende kan avsløre hvor de lever?
E.V. (28.09.2010)
Svar:
Se på et lignende spørsmål som ble besvart nå nettopp. Nebbet har en viktig funksjon og kan røpe fuglens liv. Lange bein som du nevner har mange av vadefuglene, likeså trane og hegre som ofte ferdes i våte myrer og i grunne vann. Fugler med lange brede vinger er ofte rovfugler og ugler som jakter etter byttet fra luften. Hønsefuglene som orrfugl, storfugl, rype og jerpe søker næring på bakken og har kraftige føtter, men korte vinger. Finkefuglene har kraftig nebb beregnet på frøspising i skogen. Tårnseileren har nesten ikke føtter, bare noen små skarpe klør, den har derimot meget lange spisse vinger og et stor gap som den fyller opp med insekter da den flyr i stor fart over landskapet. Den lander aldri på bakken, da den ikke klarer å komme seg opp i luften igjen. Den bruker klørne til å klore seg fast i høye hus og bergvegger de få gangene den lander.
Morten Ree (30.09.2010)
Reirbygging i september
Hei. Her hvor jeg bor oppdaget jeg for to uker siden et skjærepar i gang med reirbygging.Da det ble regnvær noen dager, ble det stopp i byggingen. Nå ser jeg at de er i gang igjen. Har aldri sett noe sånt før. Er dette et av naturens pussige innfall eller...? Britt
B.A. (30.09.2010)
Svar:
Mange av de fuglene som gjenbruker et rede år etter år kan drive å bringe reirmaterialet til redet hele året. Skjærene er svært knyttet til sitt rede og nærområdet rundt, og de vil også kunne bruke redet som overnattingsplass. Hvis det du observerte var starten på et nytt rede så har sikkert det gamle blåst ned eller blitt ødelagt, kanskje reirtreet er blitt hugget, da vil skjæreparet starte planlegging for et nytt rede allerede nå. Et skjærereir er et stort prosjekt med flere innganger og tak, så her trengs det tid.
Morten Ree (30.09.2010)
Utseende til fugler
Gi eksempler på hvordan utseende til fugler kan avsløre hvordan de lever.
J. (29.09.2010)
Svar:
Nebbets form sier mye om dette. Fugler med langt nebb, slik som vadere, lever av mark, snegler, krepsdyr og insekter som de finner ved å bore nebbet ned i jord, sand og mellom starr og grus på land og i vann. Spurefugler med spisst og tynnt nebb, slik som f.eks. sangere, de lever av å snappe insekter i luften og larver fra trærne og bakken. Rovfuglene har et kroket, spisst og kraftig nebb som brukes til å rive i stykker byttet. Fugler med skarpe klør, som rovfugler og ugler, bruker disse til å fange byttet med under jakt. Fugler med svømmehud mellom tærne, slik som ender, måker, svaner med flere, bruker disse til å svømme med og søker etter mat på vannet eller i bunnen på grunne vann.
Morten Ree (30.09.2010)
Altfor mange skjærer i boligområde
Hei!
Å bli vekket av fuglekvitring i ferietiden er koselig. Det å bli vekket av skriking og skråling ved femtiden, forårsaket av skjæreunger og deres foreldre er mindre sjarmerende. Jeg lurer på hvorfor det har blitt så mange av dem de siste årene er mitt inntrykk, har de få naturlige fiender? Hva kan vi gjøre med dette? Vet det går over etterhvert, men mange gode feriedager går tapt ved at hele familien blir vekket nærmest midt på natten...
G. (29.07.2010)
Svar:
Skjærene er utbredt alle steder hvor det bor folk, fra byer og bygder til de ytterste øyer og på de øverste fjellgårder. Den er totalt knyttet til folk og bebyggelse og finnes ikke andre steder, slikt sett er den en folkekjær art på godt og vondt. Derfor må vi faktisk bare akseptere at skjærene er en del av et bomiljø. Skjærene blir både elsket og hatet, og er i gammel folketro beskrevet både som en fandens fugl, men også som en lykkefugl. Uansett er skjæra en av våre fineste fugler.
Når skjærene bråker intenst er årsaken som regel et rovdyr eller rovfugl som er på ferde. F.eks. vil det nattestid ofte være en katt som er årsak til skjærenes bråk. Men rev og hauk vil også føre til masse lydytring. Hønsehauken er nok skjæras fiende nr. 1. Skjærene er tallrike på høsten når familien er inntakt. Utover vinteren jager foreldrene fra seg ungene og dødeligheten er stor blant de unge skjærene det første leveåret.
Det er vanskelig å forsøke å skremme skjærene. Forskjellige anretninger av fugleskremsel vil ofte føre til masse nysgjerrighet og mye skrik og skrål. Fruktdyrkere bruker ofte en stor ballong påmalt et par store øyne, andre bruker lekeslanger plassert på terrasser og andre steder for å forsøke å holde skjærene borte. For katteeiere er et godt forslag å holde katten inne nattestid, det hjelper garantert.Morten Ree (30.09.2010)
Hvordan fugler orienterer seg?
Heei :)
Jeg lurte på hvordan fugler orienterer seg?
Det hadde vært fint om du kunne si hvordan de orienterer seg på dagen og hvordan de orienterer seg om natta :)
N.N (25.09.2010)
Svar:
Fugler orienterer seg etter stjernehimmel, etter jordmagnetisme, og etter landskapet. Fugler som lever lenge, lærer trekkrutene å kjenne, og kjenner seg igjen når de kommer til områder hvor de har vært før. Men ennå er mye uavklart om fuglenes navigasjon. Dette forskes det fremdeles mye på.
Roar Solheim (29.09.2010)
Hubro
Hei jeg lurer på hva som ville skjedd med økosystemet der hubroen lever dersom den hadde blitt utryddet? er det ikke sånn at dersom en organisme forsvinner fra et økosystem uavhengig om det er en nøkkelart eller ikke så vil det påvirke de andre organismene på en eller annen måte uensett?
S.E. (25.09.2010)
Svar:
Dette er vanskelig å si sikkert. Som regel påvirkes et økosystem sterkere når nye, fremmede arter kommer inn enn når gamle forsvinner. Som alteter kan hubroen holde andre rovfugler unna et område. Hvis et hubropar forsvinner, kan f. eks. ande uglearter etablere seg i området, kanskje også musvåk. Hubro kan ta voksne rovfugler på reiret (!).
Roar Solheim (29.09.2010)
Foring av trosunger
Hei! Vi kom i skade for å rive ned et trostereir da vi skulle sage ned noen greiner i hagen. Det virket ikke som foreldrene klarte å finne igjen ungene, så vi samlet de sammen og hadde de i en kasse med noe tøy i på verandaen. Vi foret de med meitemark som de spiste med stor apetitt.de var nok i startfasen til å lære å fly, for de begynte å hoppe ut av kassen og bakse rundt allerede neste dag, derfor tok jeg de inn i gangen på natta. På dagen hoppet de rundt etter meg i hagen og relaterte helt tydelig til meg som matmor. Dessverre etter ca tre dager suttet de å besje og begynte å lukke øynene og døde en etter en. Hva gjorde jeg galt? Ble det for mye mat? Tygger/ fordøyer foreldrene maten før de gir den til ungene? Ble det for ensartet kost? Hvor mange mark kan de spise på en dag? Trenger de variasjon av temperaturen, kaldt på natta for at fordøyelsen skal fungere?
I sommer hengte jeg opp fulekasse på en vestvendt låvevegg. Har sett kjøttmeiser i kassa fra tid til annen, men lite aktivitet. Åpnet kassa i går for å se, og der var et reir med 6 kjøttmeisegg. Hvorfor ble reiret forlatt?
N.N (28.09.2010)
Svar:
De spørsmålene du stiller finnes det ikke enkle svar på. Men fugleforeldre tygger ikke insekter og mark før de gir det til ungene - det dyttes ned. Fugleunger trenger å få tilført varme til de blir store nok til å holde kroppstemperatren oppe selv (når de er dekket av fjær). Det er ikke mulig å si hvorfor trostungene du nevner døde. Meiseeggene kan ha blitt forlatt fordi en eller begge foreldrefuglene har omkommet (påkjørt, glassrutekollisjon, drept av katt, hauk eller lignende). Kjhøttmeisene kan også ha blitt fordrevet av fluesnapper, som så ikke har bygget reir i kassa.
Roar Solheim (29.09.2010)
Spørsmål:
Hvilken egenskaper skiller fugler fra andre dyr?
N.N (20.09.2010)
Svar:
Primært at de har fjær. Dernest at de er etterkommerne av dinosaurene (små rovdinosaurer).
Roar Solheim (29.09.2010)
Skjæra
I hagen vår har vi 7-10 skjærer som ferdes. Dette er min yndlingsfugl og jeg bruker tid på å betrakte den. Men jeg har ting jeg lurer på: Først og fremst forskjellen på hann og hunnfugl, bortsett fra størrelsen. En annen ting er lydene de gir - observeres at hannen lager "papegøyelyder" og heller lavmeldte skri...? Jeg synes at fasongen på skjæra i flukt ligner veldig på papegøyer!Hvor finner jeg mere stoff om denne usedvanlig vakre fuglen?
T. (24.09.2010)
Svar:
Skjærene har en lavmælt pludring som kan være utrolig variert og flott å lytte til, men du hører den helst når skjærene ikke er klar over at du er i nærheten. Skjærer er like av utseende, og det er ikke mulig å se forskjell på kjønnene. Skjæra kan du lese om i ulike fuglebøker, men jeg kjenner ikke spesiallitteratur om denne fuglen (selv om det sikkert finnes i England). En svensk ornitolog har laget helaftens film om skjære.
Roar Solheim (29.09.2010)
Må en være ornitolog?
Hei Ornitolog.
Jeg stilte et spmål på siden her for noen uker siden.
Jeg ser du har svart på andre spmål men ikke mitt.
Jeg er ikke udannet på fugler å brevet var stilet "grå fugler med kræ-kræ lyd".
Var det derfor det ikke ble tatt seriøst?
MÅ en ordlegge seg som en oritolog på denne siden eller kan en være en vanlig mann som liker fugler?
E.K. (24.09.2010)
Svar:
Her kan alle stille spørsmål. Men vær klar over at spørsmålene besvares av et fåtall fuglefolk på frivillig basis, og derfor kan det være enkelte spørsmål som kan bli liggende ubesvart i lengere tid. Ofte stilles spørsmål som har vært besvart tidligere, og disse har man da en tendens til å hoppe over (fordi svarene ligger i hele spørsmålsbasen og kan finnes der). NOEN stiller desverre også spørsmål som åpenbart virker fleipete, og disse havner langt bak i prioriteringsrekka. Tror ikke ditt spørsmål har blitt lagt til side på grunn av dette, det kan være rent tilfeldig. Jeg har
desverre ikke sett det (jeg er ikke alltid tilgjengelig for å sjekke sidene heller).Roar Solheim (29.09.2010)
Farger på fuglekasser
Jeg har en kamerat som lurer på om farger på fuglekassene betyr noe. Han har kasser som er umalte og de er det fugler i hvert år. En av disse ble malt gul og etter det blir den ikke brukt. Vet dere noe om dette?
Hilsen Odd Moen
O.M. (25.09.2010)
Svar:
Nei, her vet vi ikke så mye. Det sies at blå fuglekasser skal være lite attraktive. Selv har jeg naturfargede, brune, sorte og røde kasser, og alle ser ut til å bli brukt. Det kan være rent tilfeldig at det ikke hekket noe i den gulfargede kassa året etter.
Roar Solheim (29.09.2010)
Fore med insekter?
Jobber i hagen før frosten setter inn, og finner mengder med saftige oldenborrelarver o.a. i jorda. Kan jeg bruke disse som for til fuglene "mine"? Og hvordan skal jeg ev oppbevare dem så fuglene kan få tak i dem? Meitemarkene mine får de ev finne selv, for de vil jeg gjerne beholde;-)
Mvh
Line Bergram Aas
Kristiansand
N.N (25.09.2010)
Svar:
Slike larver kan legges i en boks i fryseren, og så legges ut til fuglene utover høsten og vinteren. Det vil sikkert være kjempepopulært for mange arter!
Roar Solheim (29.09.2010)
mynah fugl
kan jeg få kjøpt mynah fugl her i norge og hvor kan jeg kjøpe det?
N.N (26.09.2010)
Svar:
Spør i en dyrebutikk.
Roar Solheim (29.09.2010)
Storspove elle småspove?
Er det mulig å fastslå ut fra disse opplysningene: større enn tjeld, omtrent på størrelse med fiskemåke, men har en slankere kroppsbygning (har ikke tatt med lengden på nebbet). Den søkte næring sammen med disse fuglene, derfor sammenligningen. Jeg vet at man kan skille dem på nebbuen og hodetegninger, men avstanden var for stor til å bestemme den med sikkerhet. Området er fjære med leirbunn nord i landet. Har observert den flere ganger i samme området inneværende måned, den er alene hver gang.
N.N (26.09.2010)
Svar:
Nei, dette er for lite til å skille mellom disse to artene.
Roar Solheim (29.09.2010)
mystisk fugl
her om dagen, gikk jeg ute i skogen, da jeg hørte en nydelig fugle-kvitring fra toppen av en svart osp. den gikk litt sånn : kvirrevitt-kvirrevitt-kvirrevit-vitt-vitt. lurer på om du kan fortelle meg hva du tror det kan være? p.s jeg elsker fugler!
E.M.P. (27.09.2010)
Svar:
Dette er for vag beskrivelse til at arten kan bestemmes, dessverre.
Roar Solheim (29.09.2010)
Ukjent skogsfugl
Hei,
Jakt på skogsfugl med stående fuglehunder i Ytre Enebakk (Ski kommune) resulterte i stand og felling på en, for oss, ukjent skogsfugl. Den er på størrelse med ei rype (kanskje litt mindre), minner om en orrhøne på vingene. men med en underlig gråtone over ryggen. Svart skjegg på halsen under nebbet. Hodet ligner på ei rype, men føttene ligner på orrfugl.
HAr du ide om hva dette kan være?
B. (27.09.2010)
Svar:
Det høres ut som om du kan ha skutt en jerpe - sjekk denne arten i fugleboka.
Roar Solheim (29.09.2010)
Hva slags fugl kan det være?
Jeg var i fjøren på Hildre i M&R idag, der lå en rød/orange fugl, død, ca 15cm ganske kraftig, jeg såg ikke så mye på den, for jeg skulle hente fotoapparat. da jeg kom ned igjen var fuglen hentet , bare noen fjær igjen, katt eller mink eller noe hadde tatt den. den var rød på hele ryggen litt spettet m. grå/beige. dessverre ingen foto,vet at dette er en meget dårlig beskrivelse, men jeg har aldri sett denne arten før.
K.A.H. (27.09.2010)
Svar:
Kan du ha sett en hærfugl? Sjekk denne i fugleboka. I så fall var det synd at den ikke ble ivaretatt.
Roar Solheim (29.09.2010)
Fugl(unge?) i Enningdal rett ved svenskegrensen
Hei, våre bøker gir ikke svar - kan du se hvilken fugl dette er? Den fløy med dype, seige vingeslag inn i skogen, men ett bilde fikk vi tatt.
M.K. (28.09.2010)
Svar:
Nei, dette bildet er for mørkt og avslører for lite til at jeg kan se hva dette er.
Roar Solheim (29.09.2010)
Spørsmål:
kan fisken høre
N.N (28.09.2010)
Svar:
Ja, fiskene har øresteiner inne i hodet, og de hører. Mange fisker lager også selv lyder!
Roar Solheim (29.09.2010)
Solsikke automat og meiser
Jeg har en solsikkefrø-automat hengende utenfor kjøkkenvinduet. (liten sylinderformet med totalt 6 forinshull). Nå tømmer kjøtt- og blåmeis denne 2-3 ganger om dagen. Spiser de virkelig så mye, eller er de bare veldig mange? Eller hamstrer de?
Vet fra tidligere at plutselig er de borte, og automaten henger urørt full av solsikkefrø. Håper noen kan gi meg svar på dette?
K.G. (28.09.2010)
Svar:
Selv om du ser bare et fåtall meiser om gangen, så kan det totale antallet som besøker forplassen være langt større. Dersom du har spettmeis der, så lagrer de store mengder solsikkefrø. Kjøtt- og blåmeis lagrer ikke, de spiser opp frøene på stedet.
Roar Solheim (29.09.2010)