Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 43 732 til 43 756 av totalt 50 009 spørsmål «forrige neste»
Spørsmål:
er det noe man kan tilsette brødbiter(f.eks kokosfett) slik at den blir mer næringsrik og mer fristende for fuglene?
hilsen anette
N.N (01.10.2010)
Svar:
Det kjenner jeg ikke til. Da er det bedre å fore med kokosfett i tillegg til brødsmulene.
Roar Solheim (01.10.2010)
Fuglar som flyg i flokk
Hei. Såg en usedvanlig fin flokk fuglar som flaug i formasjon i går, og det gav meg nokre spørsmål eg lurer på:
-Er det alltid èin fugl som leder, og er dette alltid den samme fuglen?
-Har fuglane stort sett den samme posisjonen alltid?
-Vil flokken merke om en fugl dør, eller er det berre dei som flyg nærmast til vanlig (vel og merke om spørsmålet over stemmer)?
Ø.S. (01.10.2010)
Svar:
Nei, i en flokk hvor fuglene f. eks. flyr i plogformasjon, bytter fuglene på å være lederfugl. Dette fordi de som flyr bak, vinner energi ved å fly bak vingetuppen til fuglen foran.
Roar Solheim (01.10.2010)
Hvordan fuglene orienterer seg?
Heei :)
Jeg lurte på hvordan fugler orienterer seg?
Det hadde vært fint om du skrev hvordan de orienterer seg på natta, og hvordan de orienterer seg på dagen :)
N.N (25.09.2010)
Svar:
Dette er netopp besvart i et annet spørsmål - søk på fugletrekk.
Roar Solheim (01.10.2010)
Gransanger
hei, jeg bor på en plass der det er mye natur og fugleliv, men jeg lurer på om gransangeren er dratt til varmere strøk nå for tiden eller er den her i norge fortsatt? jeg bruker å høre gransangeren nesten hver dag!?
A.O. (01.10.2010)
Svar:
Dette kommer veldig an på hvor i Norge du bor. Gransangerne er nok i ferd med å forlate landet, men flere steder langs Sørlandskysten har gransangere vært å høre helt til de siste dagene.
Roar Solheim (01.10.2010)
skjæra - nok en gang
Hei igjen
I svaret til meg sier du at det er laget en film om overnevnte fugl. Hvor kan jeg få tak i den? Forøvrig sitter hann-skjæra i ei buske utenfor mitt hus og enser ikke at jeg går forbi og stopper opp for å lytte:-))
T. (30.09.2010)
Svar:
Vet desverre ikke hvor denne filmen kan finnes. Søk på svensk på ordet "Skata" eller "skatan".
Roar Solheim (01.10.2010)
snegler
kan helt vanlige snegler fra hagen overleve inne?
N.N (30.09.2010)
Svar:
Trolig ikke. Har forsøkt å holde sngler i bur, men det var vanskelig i lengden. Men det går an å prøve.
Roar Solheim (01.10.2010)
=)
hei tenkt og bli ornitolog hva er utdanelse på det går 3 klasse nå agronom hva må jeg gå for og bli ornitolig? sov?
S.L. (30.09.2010)
Svar:
Ornitolog er ikke en fagutdannelsestittel. De fleste som arbeider faglig med fugl, har en hovedfagsutdannelse i zoologi ved ett av landets universiteter. Ornitolog brukes som betegnelse på de fleste som er interessert i fugler, fra amatører til profesjonelle, fagutdannede biologer (zoologer med fugl som arbeidsfelt). Det finnes svært aktive ornitologiske fagmiljøer bl. a. ved Zoologisk Museum i Oslo, ved Universitetet på Ås, og ved Universitetet i Trondheim.
Roar Solheim (01.10.2010)
trekkfugler
hvordan snakker trekkfugler i mørke mens de flyr?
E.S. (30.09.2010)
Svar:
Trekkfugler lager kontaktlyder under trekket, og disse lages på samme måte som fuglene lager lyd når de sitter på bakken.
Roar Solheim (01.10.2010)
Hønen
Hvor mange hull har hønen bak, og hvilket hull er til hva - er der eget hull til der hvor egget kommer ut?
I.R. (30.09.2010)
Svar:
Alle fugl har EN åpning for ekskrementer, urinsyre og kjønnsprodukter (de har dermed lignende struktur som kloakkdyrene nebbdyr og maurpinnsvin). Egglederen munner ut i denne felles åpningen.
Roar Solheim (01.10.2010)
Tiur uten halefjær - Rakkelhane?
Jeg var på jakt etter storfugl i går og skjøt en fugl på 1,2 kilo. Jeg var sikker på at det var tiur med en gang, men den var mindre og når jeg så nærmere på den manglet den alle halefjær + en del fjær nederst på ryggen midt på. Det var som om fjærene hadde begynt å gro ut igjen, men bare 0,5 cm. Er det en halvannetåring som har fått besøk av rev eller gaupe og kommet unna eller er det vanlig blant ungfugl og mangle halefjær helt? Jeg søkte nettet og så bilde av rakkelhane, men disse hadde alle halefjær. Jeg er veldig nysgjerrig og vil sette stor pris på svar. Jeg har flere bilder dersom ønskelig. Vinkeljernet på bildet er 25 cm langt.
T.F. (30.09.2010)
Svar:
Dette er en orrhane, som er i fjærskifte. Grunnen til at hele stjerten er borte, er vanskelig å vite, men den KAN ha mistet dem når et annet dyr har forsøkt å fange den (men mislykkes).
Roar Solheim (01.10.2010)
Lovlig pleie av villfugl
Jeg er klar over at det har vært spurt noen ganger om ville fugler og fangenskap, men prøver min egen vri.
Jeg har fått med meg at det er ulovlig å holde ville fugler i fangenskap. Jeg har intet ønske om å gå ut i skogen og fange meg et kjæledyr fordi det kunne vært morsomt. Men jeg er interessert i om det finnes en lovlig måte å hjelpe, eventuelt ta til seg og selv fostre opp, skadd fugl som allerede er tatt inn under loven i form av dyrebeskyttelse eller liknende, slik man for eksempel oppfordres til å adoptere eierløse hunder og katter.
Ellers lurer jeg på om det finnes noen oversikt over steder som tar vare på/hjelper dyr i Norge, og om det finnes muligheter for at interesserte kan hjelpe litt på frivillig basis.
S.B. (24.07.2010)
Svar:
Det er en egen Forskrift om dette med å holde vilt i fangeskap. Det du spør om kommer inn under såkalt "Kortvarig hold for rehabilitering". Der står det følgende: "Uten samtykke fra Direktoratet for naturforvaltning er det ikke tillatt å fange inn levende vilt. Kortvarig ivaretakelse av sykt eller skadd vilt for rehabilitering er imidlertid tillatt, dersom viltet kan tilbakeføres til sitt naturlige miljø, og at ivaretakelsen skjer i samråd med veterinær. Melding om slik ivaretakelse skal straks gis Statens dyrehelsetilsyn – distriktsveterinæren og kommunen".
Det finnes noen få personer i landet som driver med slike "mottak", men det er kun på privat basis og i lite omfang. Det er ofte litt sjeldne arter av rovfugl og ugler som blir ivaretatt. Men det finnes ingen statlig system som dekker et slikt opplegg og behandling. Det er dermed ofte forbundet med store veterinærutgifter og et stort ansvar. Det er også visse betenkeligheter rundt det å f.eks. reparere vingebrudd hos fugler, spesielt hos rovfugl og ugler som er helt avhengig av å fungere 100 %.Morten Ree (30.09.2010)
Modige skjærer
Ser ofte at skjæra jager rev. I dag var jeg vitne til at en halvvoksen skjæreunge angrep en diger katt. Katten kom luskende inn på fóringsplassen og ga seg til å drikke av fuglefatet. Dette ville ikke skjæreungen ha noe av, den begynte å skjelle og smelle - og gikk til fysisk angrep ved å hakke katten gjentatte ganger i halen. Katten hadde tykk pels og var av det rolige slaget. Den lot seg ikke affisere verken av kjefting eller hakking. Da den omsider spaserte vekk fra foringsplassen, hadde den fremdeles den illsinte skjæreungen i rompa.
N.N (16.06.2010)
Svar:
Skjærene er som kråkefugler flest, de mobber rovdyr og rovfugl, og enkelte ganger blir dristigheten vel stor slik at de blir tatt, andre ganger velger bare mobbeoffret å stikke av snarest mulig. En av grunnene er at kråkefuglene tilkaller hjelp slik at de blir svært mange til slutt, og kan være veldig plagsomme.
Morten Ree (30.09.2010)
Gult nebb
Så en fugl på størrelse med en spurv.
"Knall-Gult" nebb, spraglete kropp i svart, hvit, grå. Videre hadde den et område bak på kroppen som var gult på begge sider (som på Vintererle). (den fløy i en fjellklippe og så ut som den lette etter mat). Hvilke fugl kan dette være? Tror ikke det kan ha vært "Lappspurv" siden Lappspurven har brunt område i nakken, og mangler det gule området på kroppen,
H.B.(. (23.07.2010)
Svar:
Mange av de kjennetegn du nevner minner om bergirisk, også kalt "gulnebbirisk". I fersk høstdrakt er også kroppsidene forholdsvis gulaktige.
Morten Ree (30.09.2010)
Jordnøtter
Noen tips hvor man kan kjøpe jordnøtter i store kvanta?Bruker handle jordnøtter å solsikkefrø på felleskjøpet,men de har bare 3 kg poser med jordntter.Å det gikk rimelig mange poser med nøtter ifjorvinter.Kunna gjerne tenkt meg minst 10kg poser.Solsikkefrø er greiere,der er det vel 25kg poser eller noe sånnt.
J.G. (04.09.2010)
Svar:
Sjekk med Plantasjen!
Morten Ree (30.09.2010)
Galapagosøyene
Hei. Lurer på hva som er spesielt med fuglelivet på Galapagosøyene. Har lest en del om Charles Darwin og hans påstander of funn på dette stedet.
J.B. (09.09.2010)
Svar:
Det spesielle med Galapagos er at av de 58 fugleartene som finnes der, er halvparten såkalte endemiske arter. Det vil si at de finnes kun der i hele verden!
En annen ting som tiltrekker seg mange ornitologer til denne del av verden er at Ecuador i Sør-Amerika med de tilhørende Galapagosøyene, trolig har verdens rikeste fuglefauna med over 1500 observerte arter.Morten Ree (30.09.2010)
spørsmål
noen som har fakta om fuler ved ferskvann.
har oppgave om det
N.N (27.09.2010)
Svar:
Et vann tiltrekker seg ofte mange fuglearter, som søker etter mat på selve vannet, i vannkanten eller i vegetasjonen rundt. Stokkand, krikkand, brunnakke, kvinand, toppand, storlom, smålom, fiskemåke, hettemåke, strandsnipe, gråhegre er noen av de fuglene du kan treffe på ved et ferskvann. I vegetsjonen rundt vannet kan du også se linerle, sivspurv og andre spurvefugler.
Morten Ree (30.09.2010)
Ørn
Hvor gammel er verdens gamleste ørn ??
H.P. (21.09.2010)
Svar:
Ørnene kan bli over 30 år gamle. Alderen kan man finne ut ved å ringmerke fugler som unge i redet, når de da blir funnet døde eller at man kan klare å lese av ringene på annen måte, finner man ut alderen. Jeg vet ikke hva som er "verdensrekorden", men i Norge ble en kongeørn innfanget i en alder av 27 år. Hvis den lever fortsatt er den i dag over 30 år. I USA fant de en død hvithodehavørn (Bald Eagle) som var 31 år gammel. Rekorden for kongeørn er 32 år.
Morten Ree (30.09.2010)
Fuglers utseende
Vi har en oppgave på skolen om fugler. Vi skal blant annet finne ut av hvordan utseende til fuglen kan avsløre hvor den lever. For eksempel hvis den har lange eller korte bein, om det har noe å si for miljøet den lever i.
Så jeg lurer på hvordan utseende kan avsløre hvor de lever?
E.V. (28.09.2010)
Svar:
Se på et lignende spørsmål som ble besvart nå nettopp. Nebbet har en viktig funksjon og kan røpe fuglens liv. Lange bein som du nevner har mange av vadefuglene, likeså trane og hegre som ofte ferdes i våte myrer og i grunne vann. Fugler med lange brede vinger er ofte rovfugler og ugler som jakter etter byttet fra luften. Hønsefuglene som orrfugl, storfugl, rype og jerpe søker næring på bakken og har kraftige føtter, men korte vinger. Finkefuglene har kraftig nebb beregnet på frøspising i skogen. Tårnseileren har nesten ikke føtter, bare noen små skarpe klør, den har derimot meget lange spisse vinger og et stor gap som den fyller opp med insekter da den flyr i stor fart over landskapet. Den lander aldri på bakken, da den ikke klarer å komme seg opp i luften igjen. Den bruker klørne til å klore seg fast i høye hus og bergvegger de få gangene den lander.
Morten Ree (30.09.2010)
Reirbygging i september
Hei. Her hvor jeg bor oppdaget jeg for to uker siden et skjærepar i gang med reirbygging.Da det ble regnvær noen dager, ble det stopp i byggingen. Nå ser jeg at de er i gang igjen. Har aldri sett noe sånt før. Er dette et av naturens pussige innfall eller...? Britt
B.A. (30.09.2010)
Svar:
Mange av de fuglene som gjenbruker et rede år etter år kan drive å bringe reirmaterialet til redet hele året. Skjærene er svært knyttet til sitt rede og nærområdet rundt, og de vil også kunne bruke redet som overnattingsplass. Hvis det du observerte var starten på et nytt rede så har sikkert det gamle blåst ned eller blitt ødelagt, kanskje reirtreet er blitt hugget, da vil skjæreparet starte planlegging for et nytt rede allerede nå. Et skjærereir er et stort prosjekt med flere innganger og tak, så her trengs det tid.
Morten Ree (30.09.2010)
Utseende til fugler
Gi eksempler på hvordan utseende til fugler kan avsløre hvordan de lever.
J. (29.09.2010)
Svar:
Nebbets form sier mye om dette. Fugler med langt nebb, slik som vadere, lever av mark, snegler, krepsdyr og insekter som de finner ved å bore nebbet ned i jord, sand og mellom starr og grus på land og i vann. Spurefugler med spisst og tynnt nebb, slik som f.eks. sangere, de lever av å snappe insekter i luften og larver fra trærne og bakken. Rovfuglene har et kroket, spisst og kraftig nebb som brukes til å rive i stykker byttet. Fugler med skarpe klør, som rovfugler og ugler, bruker disse til å fange byttet med under jakt. Fugler med svømmehud mellom tærne, slik som ender, måker, svaner med flere, bruker disse til å svømme med og søker etter mat på vannet eller i bunnen på grunne vann.
Morten Ree (30.09.2010)
Altfor mange skjærer i boligområde
Hei!
Å bli vekket av fuglekvitring i ferietiden er koselig. Det å bli vekket av skriking og skråling ved femtiden, forårsaket av skjæreunger og deres foreldre er mindre sjarmerende. Jeg lurer på hvorfor det har blitt så mange av dem de siste årene er mitt inntrykk, har de få naturlige fiender? Hva kan vi gjøre med dette? Vet det går over etterhvert, men mange gode feriedager går tapt ved at hele familien blir vekket nærmest midt på natten...
G. (29.07.2010)
Svar:
Skjærene er utbredt alle steder hvor det bor folk, fra byer og bygder til de ytterste øyer og på de øverste fjellgårder. Den er totalt knyttet til folk og bebyggelse og finnes ikke andre steder, slikt sett er den en folkekjær art på godt og vondt. Derfor må vi faktisk bare akseptere at skjærene er en del av et bomiljø. Skjærene blir både elsket og hatet, og er i gammel folketro beskrevet både som en fandens fugl, men også som en lykkefugl. Uansett er skjæra en av våre fineste fugler.
Når skjærene bråker intenst er årsaken som regel et rovdyr eller rovfugl som er på ferde. F.eks. vil det nattestid ofte være en katt som er årsak til skjærenes bråk. Men rev og hauk vil også føre til masse lydytring. Hønsehauken er nok skjæras fiende nr. 1. Skjærene er tallrike på høsten når familien er inntakt. Utover vinteren jager foreldrene fra seg ungene og dødeligheten er stor blant de unge skjærene det første leveåret.
Det er vanskelig å forsøke å skremme skjærene. Forskjellige anretninger av fugleskremsel vil ofte føre til masse nysgjerrighet og mye skrik og skrål. Fruktdyrkere bruker ofte en stor ballong påmalt et par store øyne, andre bruker lekeslanger plassert på terrasser og andre steder for å forsøke å holde skjærene borte. For katteeiere er et godt forslag å holde katten inne nattestid, det hjelper garantert.Morten Ree (30.09.2010)
Hvordan fugler orienterer seg?
Heei :)
Jeg lurte på hvordan fugler orienterer seg?
Det hadde vært fint om du kunne si hvordan de orienterer seg på dagen og hvordan de orienterer seg om natta :)
N.N (25.09.2010)
Svar:
Fugler orienterer seg etter stjernehimmel, etter jordmagnetisme, og etter landskapet. Fugler som lever lenge, lærer trekkrutene å kjenne, og kjenner seg igjen når de kommer til områder hvor de har vært før. Men ennå er mye uavklart om fuglenes navigasjon. Dette forskes det fremdeles mye på.
Roar Solheim (29.09.2010)
Hubro
Hei jeg lurer på hva som ville skjedd med økosystemet der hubroen lever dersom den hadde blitt utryddet? er det ikke sånn at dersom en organisme forsvinner fra et økosystem uavhengig om det er en nøkkelart eller ikke så vil det påvirke de andre organismene på en eller annen måte uensett?
S.E. (25.09.2010)
Svar:
Dette er vanskelig å si sikkert. Som regel påvirkes et økosystem sterkere når nye, fremmede arter kommer inn enn når gamle forsvinner. Som alteter kan hubroen holde andre rovfugler unna et område. Hvis et hubropar forsvinner, kan f. eks. ande uglearter etablere seg i området, kanskje også musvåk. Hubro kan ta voksne rovfugler på reiret (!).
Roar Solheim (29.09.2010)
Foring av trosunger
Hei! Vi kom i skade for å rive ned et trostereir da vi skulle sage ned noen greiner i hagen. Det virket ikke som foreldrene klarte å finne igjen ungene, så vi samlet de sammen og hadde de i en kasse med noe tøy i på verandaen. Vi foret de med meitemark som de spiste med stor apetitt.de var nok i startfasen til å lære å fly, for de begynte å hoppe ut av kassen og bakse rundt allerede neste dag, derfor tok jeg de inn i gangen på natta. På dagen hoppet de rundt etter meg i hagen og relaterte helt tydelig til meg som matmor. Dessverre etter ca tre dager suttet de å besje og begynte å lukke øynene og døde en etter en. Hva gjorde jeg galt? Ble det for mye mat? Tygger/ fordøyer foreldrene maten før de gir den til ungene? Ble det for ensartet kost? Hvor mange mark kan de spise på en dag? Trenger de variasjon av temperaturen, kaldt på natta for at fordøyelsen skal fungere?
I sommer hengte jeg opp fulekasse på en vestvendt låvevegg. Har sett kjøttmeiser i kassa fra tid til annen, men lite aktivitet. Åpnet kassa i går for å se, og der var et reir med 6 kjøttmeisegg. Hvorfor ble reiret forlatt?
N.N (28.09.2010)
Svar:
De spørsmålene du stiller finnes det ikke enkle svar på. Men fugleforeldre tygger ikke insekter og mark før de gir det til ungene - det dyttes ned. Fugleunger trenger å få tilført varme til de blir store nok til å holde kroppstemperatren oppe selv (når de er dekket av fjær). Det er ikke mulig å si hvorfor trostungene du nevner døde. Meiseeggene kan ha blitt forlatt fordi en eller begge foreldrefuglene har omkommet (påkjørt, glassrutekollisjon, drept av katt, hauk eller lignende). Kjhøttmeisene kan også ha blitt fordrevet av fluesnapper, som så ikke har bygget reir i kassa.
Roar Solheim (29.09.2010)
Spørsmål:
Hvilken egenskaper skiller fugler fra andre dyr?
N.N (20.09.2010)
Svar:
Primært at de har fjær. Dernest at de er etterkommerne av dinosaurene (små rovdinosaurer).
Roar Solheim (29.09.2010)