Spør en ornitolog
Her kan du stille spørsmål om ville fugler og få svar fra en ornitolog. Om du laster opp et bilde av en fugl som du vil ha hjelp til å artsbestemme, så er det viktig å skrive hvor og når bildet ble tatt. Husk også å søke etter gamle svar, da vi ikke nødvendigvis gir nye svar til allerede stilte spørsmål.
Still et nytt spørsmålBesvarte spørsmål
Alle / fugleforing / trekkfugler / fuglekasser / sjeldne fugler og identifikasjon / økologi og atferd / sykdom og skader / ringmerker / spor og sportegn / diverse
Viser 49 955 til 49 979 av totalt 50 017 spørsmål «forrige neste»
trekkfugler
Hvilke norske fugler er trekkfugler?
S. (02.06.2005)
Svar:
De aller fleste norske fuglene er mer eller mindre trekkende fugler. Noen ytterst få er helt stasjonære.
Frode Falkenberg (07.06.2005)
Forstyrret i fuglekassa.
Hei.
Jeg hadde hengt opp ei fuglekasse som jeg hadde svarthvitt fluesnappere i. Så veltet kassa delvis og den hang på "halv tolv" noen timer (ikke sikker på hvor lenge). Etter dette (3-4 dager) har jeg kun sett fluesnapperen inne i kassa en eller to ganger. Nå i dag, 3-4 dager etter at dette skjedde, sjekket jeg kassa og det lå kun to egg der. Ble de så forstyrret at de ga opp klekking/ruging? Bør jeg ta ut de to eggene som ligger der? Kan de legge egg igjen?
mvh
Tom Løkka
T.L. (29.05.2005)
Svar:
Det hender at fluesnapperne avbryter hekkingen om noe kjedelig skulle skje i en tidlig fase av egglegginga. Da hender det at de finne seg en ny plass for å lage et nytt reir og legge nye egg - forutsatt at det ikke er for seint på sesongen. De har tross alt ikke allverdens tid før de skal vende snuten sørover igjen i august og september.
Frode Falkenberg (07.06.2005)
dompappegg
hvordan ser dompappeggene ut?
T.R. (30.05.2005)
Svar:
Dompapen har lyseblå egg med svarte og svartbrune flekker. Eggene er omtrent to cm. lange og 1,5 cm. brede.
Frode Falkenberg (06.06.2005)
svaler
kan svalene lette hvis de lander på bakken, eller har de for langt vingespenn?
N.N (30.05.2005)
Svar:
Svalene har ikke problemer med å lette om de lander på bakken. De fleste samler faktisk reirmaterialet sitt (leire) på bakken. Tårnseileren derimot (tidligere kalt tårnsvale) vil ha problemer med å lette om de av en eller annen grunn havner på bakken.
Frode Falkenberg (06.06.2005)
Hvordan skille myrsanger fra rørsanger i felt ?
Hei!
Bor i nærheten av et lte vann som er omkranset av kratt og høy sivskog. Oppdaget en sanger (kun sang, ikke visuelt) som jeg antar er myr- eller rørsanger. Denne fuglen viser seg aldri(!?) over sivet, men flytter seg nede i sivskogen, mens den synger. Jeg synes det er veldig vanskelig å høre forskjell på sangen når jeg sammenlikner med CD'n.
O.J. (29.05.2005)
Svar:
Myrsangeren er mer variert i sangen sin enn rørsangeren. Den imiterer også andre fuglearter. Rørsangeren er tregere, og har en mer statisk sang enn myrsangeren.
Frode Falkenberg (06.06.2005)
rødstrupe
et rødstrupe parr har lagt reir under taket på vårt inngangsparti, ikke vanlig med hensyn til sted og det å være uskjenert. Eller?
Hører ikke noen lyder fra ungene, men de er der.
J. (28.05.2005)
Svar:
Rødstrupa kan legge reiret sitt litt hvorsomhelst, men helst slik at det litt bortgjemt og med en form for tak på det. Ungene bør være stille når foreldrene er borte fra reiret, da de blir lettere oppdaget av rovdyr om de piper i utide.
Frode Falkenberg (06.06.2005)
Svaler og vær
Hei! Jeg lærte som liten at svalene flyr lavt når det blir dårlig vær. Stemmer dette? Og eventuelt hvorfor?
L. (28.05.2005)
Svar:
Det stemmer nok til en viss grad. De jakter etter insekter som gjerne holder seg i luftmassene like over bakken når det er slike værforhold.
Frode Falkenberg (06.06.2005)
Hvordan fugl?
Hvordan fugl er det som det er bilde av,hvis du går inn på fuglevennen og trykker på aktiviteter?Så den på hytta i Råde i vinter,og fant den ikke i fugleboka.På forhånd takk.
K. (29.05.2005)
Svar:
Det er to kjernebitere som er avbildet der.
Frode Falkenberg (29.05.2005)
Ringmerking av fugler.
Hei, hvordan får man lisens til å merke fugler?
Er det noen kurs for slikt, som ikke er så veldig dyre, hvis det koster noe da?
Jeg kunne tenkt meg å prøve ein slik hobby.
G.B.O. (26.05.2005)
Svar:
For å bli ringmerker må du ha deltatt aktivt på ringmerking i en periode. Du må ha merket et visst antall fugler, og vise forståelse for arts- og aldersbestemming. Dessuten må man beherske å behandle fugler i nett og kunne selve merkeprosessen. Videre må du gjennom minst et ringmerkingskurs (som ikke er kostbart). Ta kontakt med ditt fylkeslag av Norsk Ornitologisk Forening for å få mer informasjon om hvor og når du kan delta.
Frode Falkenberg (27.05.2005)
Løvsanger
Hei, er løvsangeren fortsatt norges tallrikeste fugl, eller har den blitt passert av andre?? Hvordan er bestanden på gjerdesmett nå?? Den var vel på kraftig retur for noen år siden??
med vennlig hilsen
H.S. (26.05.2005)
Svar:
Løvsangeren er nok fortsatt vår mest tallrike hekkefugl. Heipiplerka og bokfinken ligger riktignok like bak på de andre medaljeplassene.
Gjerdesmettbestanden varierer fra år til år. Antallet varierer i takt med strenge og kalde vintre, henholdsvis færre og flere individer.Frode Falkenberg (27.05.2005)
Kjernebiter
Såg en kjernebiter i hagen 26.05.05 på Vaksdal mellom Bergen og Voss. Har aldrig sett en slik før. Hvor vanlig er dette på våre kanter på denne årstiden.
A.K. (27.05.2005)
Svar:
Det var en spennende observasjon. Kjernebiteren har aldri før blitt påvist hekkende i Hordaland, men man har mistenkt at Voss kanskje kunne ha noen få par. Som du skriver er årstiden spesiell, og det er derfor jeg nevner hekking. Følg med i løpet av sommeren, så kanskje du ser noen ungfugler. Hadde vært gøy det, og vi tar gjerne i mot en beskjed om det. Vintertid har kjernebiterene blitt vanligere i Hordaland. På Voss har det blitt observert over 15 fugler på en foringsplass, mens det i Bergen de siste åra har vært opptil 40 fugler i løpet av en vinter.
Frode Falkenberg (27.05.2005)
Gråmåke
Hvorfor har gråmåken en rød flekk under nebbet?
M. (25.05.2005)
Svar:
Den røde flekken på måkenes nebb brukes til kommunikasjon mellom foreldrene og ungene. Når de voksne måkene kommer tilbake til reiret med mat står de over ungene og pikker med nebbet mot bakken. Dette utløser en tiggerespons hos ungen, som i sin tur stimulerer foreldrene til å gulpe opp mat foran den. Den røde flekken skal være av stor betydning når det gjelder å utløse tiggeadferd hos ungen.
Frode Falkenberg (25.05.2005)
Lyd
Jeg mener at der skal finnes lydbøker, evt.lyd m.bilde av de mest vanlige fugleartene her i Norge. Gi meg tips om det finnes.
N.N (23.05.2005)
Svar:
Det finnes. Ta kontakt med Norsk Ornitologisk Forening på e-post: nof@birdlife.no.
Frode Falkenberg (23.05.2005)
DU VEIT DEN KATTUGLA I STA?!
Kattugla bor 5 meter fra huset vårt, å vi hadde tengt og sage ned treet, men det kan vi ikkje til kattugle-ongane he flyget. Kattugla he tatt over ett reir fra skjorane...
Ø.F. (22.05.2005)
Svar:
Flott at dere viser uglene respekt og venter med å kutte ned treet til etter hekkinga. Gøy med kattuglereir i i et gammelt skjærerreir. Det er ganske uvanlig i Norge.
Frode Falkenberg (23.05.2005)
Svartmeis
Vi har en fuglekasse som det har kommet svartmeis med unger i.
En morgen var alle fuglungene vekk, og det var ikke tegn på noe spesielt.Disse var da ikke gamle nok så de kunne nok ikke fly selv.
Kan fuglemoren flytte disse ????
M.S.H. (22.05.2005)
Svar:
Trolig har kassa di hatt besøk av uønskete gjester. Svartmeisa klarer ikke å flytte ungene sine. Det kan ha vært et rovdyr (huggorm, ekorn e.l.) som har spist ungene, eller det kan være en annen fugl (f.eks. vendehals) som har kastet de ut. Det er ikke alltid like lett for småfuglene...
Frode Falkenberg (23.05.2005)
Kattugle!
Er det farlig og gå opp på reire deira mens det er dagtid?
Ø..F. (22.05.2005)
Svar:
Det kan være farlig å gå opp i ei kattuglekasse. Kattugla er en av de mer hissige uglene, og angriper ofte. De kan kjøre klørene sine inn i nakken til inntrengeren. En opplevelse de fleste vil være foruten. Når man ringmerker kattugleunger brukers verneutstyr siden de er så aggressive.
Det er strengt tatt ikke lov til å forstyrre fuglene i hekketiden, så jeg anbefaler at du ikke tar turen opp i kassa.Frode Falkenberg (22.05.2005)
fuglekonge
jeg har et hekkende fuglekongepar i hagen og de bor i treet som er rett vedsiden av huset. er det vanelig at de hekker så nært?
H. (09.05.2005)
Svar:
Om terrenget i området er greit for fuglekongen, så tror jeg at den kan finne på å hekke der det måtte passe. Fuglekonger er ikke særlig sky for mennesker. Uansett, en spennende opplevelse. Jeg har fortsatt til gode å finne et fuglekongereir...
Frode Falkenberg (20.05.2005)
Fugl på 6 egg i en vedstabbel
Hei, vi har en fugl som ruger i et rede den har lagd i år. Vi fikk ikke observert den mens den lagde reiret, men det er lagd i år av mose og kvist. Den har 6 små egg (ca 2-3 cm), og ligger helt stille når vi nermer oss. Jeg har tatt bilde av den på bare 15-20 cm avstand, og den er bun, og har en gul flekk som går over begge øynene. Det er ikke mye infomasjon, men jeg finner den ikke i den eneste fugleboken jeg har
T.N. (16.05.2005)
Svar:
Send gjerne bilde av fuglen, så skal vi nok få bestemt krabaten. Har du kanskje foto av reiret også?
Frode Falkenberg (20.05.2005)
rødstrupe
Hei igjen
Nå lurer vi på om hvordan det går med rødstrupen vår som har bygget rede i et skap i garasjen vår. Vi har bare sett denne ene rødstrupen, aldri to sammen, men nå ligger den tilsynelatende der og ruger....helt alene fortsatt. Er dette normalt, er det befruktet egg der ? Skal ikke hanfuglen mate hunnen mens hun ruger ?
Hvis alt går bra, er det en sjanse for at vi får se fuglungene når de øve-flyr, eller er det rett ut av redet og bort ?
Vi titter svært forsiktig inn om småprater litt med den mens den ruger - er det dumt ?
Hilsen fra Juni og mamman
J.P. (19.05.2005)
Svar:
Det er riktig som du sier at rødstrupe hunnen blir matet av hannen. Det står i litteraturen at den blir matet i rugepausene, så jeg antar at den går av da. Men jeg vil tro at hannen stikker innom reiret iblant også. Eggene har det helt sikkert fint. Vær forsiktig med besøkene, siden fuglene kan forlate reiret om det blir for mye forstyrrelser. Det er vanskelig å si hva du får se etter at ungene har hoppet ut av reiret. Muligens vil de oppholde seg i nærheten i en periode.
Frode Falkenberg (20.05.2005)
Fuglekasse
Har hatt blåmeis på fuglebrettet i hele vinter.Jeg satte ut en fuglekasse for blåmeis (inflygingshull 28m/m),men nå har kjøttmeisen erobret kassen og har faktisk lagt 8 egg.Det jeg lurer på er om hullet er for lite til kjøttmeisen?
K. (18.05.2005)
Svar:
Hullet er nok ikke for lite om kjøttmeisa kommer seg inn. Hullrugere vurderer slike ting før de legger eggene, siden det ville ha vært lite lurt å legge egg i ei kasse ungene ikke kommer seg ut fra.
Frode Falkenberg (19.05.2005)
Fugl på døra
Vi har en krans på døra der det er kommet et rede med 6 egg i. Problemet er bare at fuglen blir skremt hver gang vi kommer nærme døra (1-2 m), gjør dette noe? Kan jeg evn. flytte rede lenger bort på veggen, finner den da rede igjen?
N.N (19.05.2005)
Svar:
Et kinkig problem. Jeg tror ikke jeg ville ha flyttet reiret sånn uten videre. Fuglen kan fort forlate reiret om eggene er nylagte. Vet du hvilken art det dreier seg om?
Frode Falkenberg (19.05.2005)
fugler ved ferskvann..!
hei..!
jeg lurte på om det var noen som visste om noen fugler som lever ved ferskvann..? og gjerne har et bilde av den eller noe, og litt fakta...!
jg ville virkelig satt pris på et svar..!!=)
koz og klemzy..!!;)
I. (19.05.2005)
Svar:
Det er mange fugler som lever ved ferskvann. Tilfeldige eksempler kan være gråhegre, krikkand, brunnakke, enkeltbekkasin, strandsnipe og sivsanger. Du kan lese mer om disse artene i artstreet vårt. Skriv inn artsnavnet i søkelinja øverst til høyre på siden.
Frode Falkenberg (19.05.2005)
Havhest
Hei, jeg har en havhest på Giske utenfor Ålesund som har vært uheldig å bli fast i snøre på en juksamaskin. Den var nede på ca 40-50m dyp og var livløs da den kom opp.Den våknet til og virket uskadet men ikke i form.
Nå har jeg hatt den i forvaring i 4 døgn og den viser tegn til stigende form, men klarer fortsatt ikke å fly. Den er litt brun stedvis i fjærdrakta. Jeg har mistange om at det er olje og at det kan være medvirkende til at den ble fast i snøret.Har prøvd å vaske den med hårshampo, men fikk den ikke skikkelig ren. Det eneste jeg får den til å spise er fersk fiskelever, så jeg må ta den med på sjøen og fiske.
Det jeg lurer på er; Hvordan skal jeg få den skikkelig rein, og hva annet kan den få å spise? Er det fare for at den ikke klarer seg i det fri hvis jeg har den i forvaring for lenge?
Kan rester av evt. olje forsvinne av seg selv med tiden hvis den klarer seg selv?
Takker for svar!
K.L.N. (19.05.2005)
Svar:
Du kan bruke oppvaskmiddel (f.eks. Zalo) til å vaske ut olja. Da er det viktig at fuglen blir skylt godt etterpå, og at fjærene får tilpasset seg vann igjen og blir vannavvisende. Oljeflekker kan selvsagt forsvinne over tid, da fjærene slites og skiftes en gang i året. Bakdelen med å gjøre det på den måten er at fuglene kan få i seg oljerester når de pusser fjærene.
Jeg foreslår at du vasker den godt og mater den med lever fram til den virker piggere. Tilby den også vann. Slipp den så løs. Jeg tror fuglen vil finne tilbake til sitt rette jeg ganske fort etter at du har sluppet den løs.Frode Falkenberg (19.05.2005)
Observert 14. mai 05 0800
Jeg har hytte i Tingvoll kommune på Nordmøre.
Her gjorde jeg som amatør med stor M en observasjon av en meget spesiell fugl. Den var så spesiell at den var meget lett å kjenne igjen etter boka. Det var en Kjernebiter. Jeg er absolutt minst 110 % sikker.
Hvor vanlig er den på disse trakter ?
S.D. (18.05.2005)
Svar:
Jeg kjenner ikke helt til hvordan ståa er på Tingvoll, men kjernebiteren har vært i en ekspansjonsfase i flere år nå. Den finnes bl.a. hekkende i Trøndelagsfylkene, så jeg ser ikke bort fra at den forekommer hos deg også. Den er helt sikkert ikke noen vanlig hekkefugl der oppe foreløpig.
Frode Falkenberg (18.05.2005)
Skjære
for noen dager siden klatret jeg opp i et skjærereir som Jeg fant. Det var tydelig bebodd for når jeg nærmet meg reiret begynte skjærene og bråke og skrike noe helt forferdelig. Når jeg så oppi telte jeg egga og det lå 11 egg der. Jeg har aldri sett eller hørt at en skjære har lagt så mange egg! Er dette vanlig?
H.M. (09.05.2005)
Svar:
Skjæra kan legge opptil 11 egg. I "Norges Fugler" (Haftorn 1971) kan man lese at av 150 reir som ble besøkt i Trøndelag var det tre reir med ti eller 11 egg. Med andre ord er det ikke vanlig med så mange egg. Hele 103 av disse reirene hadde sju egg, som er det vanligste antallet de legger.
Frode Falkenberg (18.05.2005)